Sensorveiledning ECON 1410: Internasjonal Økonomi; vår a) NORD har absolutt fortrinn i produksjonen av begge varer siden A < a og

Transkript

1 1 Sesorveiledig ECO 1410: Itersjol Økoomi; vår 2004 ) ORD hr solutt fortri i produksjoe v egge vrer side < og < ; det rukes færre timer per ehet produsert v hver vre i ORD e i SØR. Komprtive fortri er kyttet til ltertivkostd eller reltiv utrkipris. ltertivkostde for mskier i ORD (Y) gir hvor mye mt () som må fller ort om produksjoe v mskier øker med e ehet. Her er dee ltertivkostde gitt ved 2, som sier t i ORD må produksjoe v mt reduseres med to eheter om vi øker produksjoe v mskier med é ehet. I SØR er ltertivkostde for y-vre gitt ved 3, hvilket forteller oss t SØR hr et komprtivt fortri i produksjoe v mt, side ltertivkostde for mt dermed er lvest i SØR: egruelse: Om SØR øker produksjoe v mt med e ehet (på ekostig v 1 3 mskier, mes ORD reduserer produksjoe v mt med é ehet slik t det lir 1 2 flere mskier, vil smlet mtproduksjo i verde være uedret, mes mskitiludet er økt med flere mskier. (år ORD reduserer produksjoe v mt med e ehet, vil det li frigjort timer som k vedes i produksjoe v mskier, der hver time fremriger 1 mskier. Smlet økig v dee rellokerige er dermed mskier som overstiger hv det koster (i eheter v redusert mskiproduksjo) ved å øke mtproduksjoe i SØR med e ehet. SØR hr et komprtivt fortri i produksjoe v mt.)

2 2 ) Her ruker vi smme opplegg som i ok, og vi ør forvete t kdidte forklrer hvord reltivt tilud v mskier (RT) vrierer med reltiv mskipris. Som i læreok, der dette forklres fr de motiver reidere hr og som styrer deres vlg mht. hvor de vil joe, er det lett å påvise følgede (dette settes opp oe mer kompkt her e hv vi k forvete t studetee gjør): Hvis yy x 0 0, Y 0, x 600, y 0 Y 250, x 600; 0 y Y 250, x 0, y 0 Hvis, vil det re li produsert mskier i egge ld.) Vi k d illustrere reltivt tilud (RT). yy x Uder utrki vil reltiv mskipris i ORD (SØR) være ( ).

3 3 c) Hvis etterspørsele re vheger v reltiv mskipris, og slik t reltiv etterspørsel etter mskier (RE) er lvere jo høyere er, og i tillegg hr et slikt ivå t ldee vil spesilisere seg fullt ut år det åpes for hdel, d hr vi følgede situsjo: * RT RE yy x Vi hr d e likevektspris * som ligger mellom de to utrkiprisee, og som er slik t ORD re produserer mskier i et tll 250, mes SØR re produserer mt i kvtum 600. ORD eksporterer mskier og importerer mt, mes SØR hr (selvsgt) motstt hdelsmøster. Ved å ruke lle ressursee på å produsere mskier i ORD, vil det være mulig å høste e gevist ved å ytte mskier mot mt. ORD k velge å ruke é time på å produsere mt selv (hvilket gir 1 eheter mt) eller produsere mskier som yttes mot mt produsert i SØR. Dee time vil d produsere

4 4 1 mskier som k yttes til mt på verdesmrkedet til ytteforholdet *. Dee ltertive vedelse v e time gir derfor * eheter mt som overstiger de mtmegde ORD kue h produsert på ege håd. Side vi per forutsetig hr, følger det selvsgt t * * 1 ; hvilket eviser t ORD tjeer på itersjolt vreytte. (Tilsvrede k vi vise t SØR også tjeer på et slikt vreytte.) d) Dersom det skjer e tekologisk fremgg i SØR ved t syker fr 6 til 4, mes syker fr 18 til 6, vil komprtive fortri edres. å er 1,5 2, og ORD hr ikke leger komprtivt fortri i mskiproduksjoe, me å i mt. Edrige k illustreres i e figur. * RE RT RT Y 3 2 yy x

5 5 Likevektsprise på verdesmrkedet vil syke; vi får økt reltiv produksjo v mskier. Vi ser t før de tekologiske edrige, vr mtproduksjoe i verde lik 600 og mskiproduksjoe lik 250. Etter edrige ser vi t de tilsvrede kvt er 500 og 600. Hdelsmøsteret skifter. Hvorvidt vi får full spesiliserig etter tekologisk edrig, vheger l.. v etterspørselsfuksjoe. e) dre forklriger på komprtive fortri er HOS-teorie som kytter komprtive fortri til reltiv ressurs- eller fktorrikelighet. Et ld hr komprtivt fortri i produksjoe v vrer som ruker ldets reltivt rikelige produksjosfktor itesivt i produksjoe. Her forvetes det t kdidte presiserer og egruer. De k også ruke teorei for rsjespesifikke produksjosfktorer, me dette er ige forklrig, ku ttte fortri. Itertemporle komprtive fortri (komprtive fortri i produksjo v kosum for fremtide) kyttet til reltivt gode ivesterigsprosjekter. f) Iførig v toll i e lite åpe økoomi gir kosumtp og produksjostp. Hvilke vridiger oppstår? Disse ør egrues og illustreres (se fig 8.9 i Krugm & Ostfeld). Gruer til toll k være: eskytte grupper som tper på hdel (et lds reltivt kppe fktor i HOS; eiere v de produksjosfktor som er spesifikk i importkokurrerede sektorer) Oppfostrigsrgumetet K eve optiml toll for et stort ld

6 6 eskytte reidsplsser eredsskpshesy