UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON 1310, h15

Transkript

1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sesorveiledig ECON 30, h5 Ved sesure tillegges oppgave vekt /6, oppgave 2 vekt 2/3, og oppgave 3 vekt /6. For å få godkjet besvarelse, må de i hvert fall: Oppgave : Ha este riktige svar på tre av delspørsmålee Oppgave 2: i) I hovedsak riktig; ii) Kue sette opp virkige på BNP og på privat sparig ved økt z C, forklare disse resultatee, og vise oe forståelse av hvorda modelle virker, samt Oppgave 3: ha med oe riktige mometer og resoemeter. Svakere besvarelse på et eller to av disse puktee ka oppveies hvis helhetsitrykket ut fra reste av besvarelse er klart bedre. Oppgave Veiledig: Svaree skal være korte og kosise, med maksimalt 2-3 setiger på hvert spørsmål. Oppgave: i) Hvorda defieres bruttoproduktet til e bedrift? ii) Hva er forskjelle på BNP, bruttoasjoalitekte og dispoibel itekt for et lad?(forklarige på BNP ka være svært kort) iii) Hva er forskjelle på kosum og realivesterig? iv) Hva er de to hovedforskjellee på lå og egekapital? v) Hvorfor førte fiaskrise til e betydelig svekkelse av de offetlige budsjettbalase i mage lad? Svar: i) Bruttoproduktet til e bedrift er verdie av produksjoe målt til markedspris, mius produktisatse (dvs. de varer og tjeester bedrifte kjøper fra adre bedrifter og som brukes opp i produksjoe), i e gitt periode, gjere et år eller et kvartal. ii) Bruttoproduktasjoalproduktet (BNP) er summe av bruttoproduktet (verdiskapige) i alle ladets bedrifter i periode. BNP er dermed de itekte som stammer fra produksjoe i ladet. Bruttoasjoalitekte (BNI) er summe av BNP og etto formuesitekter og lø fra utladet. De dispoible itekte til et lad er BNI mius kapitalslit og pluss etto løpede overføriger fra utladet.

2 iii) Kosum er kjøp av varer og tjeester for å dekke behov vi har å, som mat, klær trasporttjeester, osv. Bruttoivesterig er kjøp av y realkapital som maskier, fabrikker, veier, osv. iv) Ved et lå får lågiver betalt i form av e avtalt rete, samtidig som lågiver ormalt ikke har oe rett til å bestemme over prosjektet som blir låefiasiert. Egekapital gir betalig i form av e adel av overskuddet på prosjektet/selskapet, og iebærer dermed delig av risiko. Eiere av egekapital vil valigvis også være med på å bestemme over selskapet. v) Fiaskrise førte til e sterk edgag i økoomie i mage lad. Dette medførte e kraftig svekkelse av offetlige fiaser, fordi edgage i økoomie førte til lavere skatteitekter, og i oe grad fordi krise ble møtt med støttetiltak og ekspasiv fiaspolitikk. Oppgave 2 Veiledig: I dee oppgave skal du forklare de økoomiske mekaismee i hver deloppgave, me det er ikke met at du skal bruke tid på å forklare modelle utover det som blir spurt om i oppgave. Oppgave Ta utgagspukt i følgede modell for e lukket økoomi () Y = C + I + G (2) C e C z c( Y T) c2( i ), der 0 < c < og c 2 > 0, (3) I ( e I z by ) b2 i der 0 < b < og b 2 > 0, (4) T T z ty der 0 < t < der Y er BNP, C er privat kosum, I er private realivesteriger, G er offetlig bruk av varer og tjeester, i er omiell rete, π e er forvetet iflasjo, t er "skattesatse", z T er skatter som er uavhegig av BNP, og T er ettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det offetlige mius overføriger (trygder, subsidier osv) fra det offetlige til private). z C og z I er parametere som fager opp adre faktorer som påvirker hhv. kosumet og ivesterigee, c, c 2, b, og b 2 er faste parametere (tall) som beskriver hvorda økoomie virker, dvs. hvorda vestresidevariabele i ligige avheger av høyresidevariablee. Vi atar at disse parametere har kjete verdier. Vi atar at -c (-t)-b > 0. De edogee variable er Y, C, I og T. Likevektsløsige for Y er C T e I e Y z cz c2( i ) z b2 ( i ) G c ( t) b (5) i) Se på ivesterigsfuksjoe, ligig (3). Hva er de økoomiske mekaismee som gjør at økt BNP fører til økte ivesteriger, og at økt realrete fører til reduserte ivesteriger? ii) Hva blir virkige på BNP av e eksoge økig i private ivesteriger, Δz I > 0? Vis virkige matematisk og forklar de økoomiske mekaismer. iii) Hva blir virkige på privat sparig av økige i z I, dvs. Δz I > 0? Vis virkige matematisk og forklar de økoomiske mekaismer. 2

3 (6) iv) Vi utvider å modelle slik at iflasjoe, π, og omiell rete, i, også igår som edogee variabler. Iflasjoe er bestemt ved e Phillipskurve e Y Y z Y der Y er potesielt BNP og z π er e parameter som fager opp evetuelle adre kostadssjokk. Parametere β > 0 viser hvor mye iflasjoe øker år BNP-gapet, (Y-Y )/Y, øker. Ladet vi ser på har et iflasjosmål for pegepolitikke, og vi atar at setralbakes retesettig ka beskrives ved følgede reteregel i e * Y Y (7) i z d dz d d2 Y Her er z i, d, og d 2 parametere som beskriver setralbakes retesettig, og som alle er større e ull. Forklar kort hvorda parametere d ka tolkes. v) Teg opp e figur som viser ligig (5) og (7) i et diagram med Y på horisotalakse og i på vertikalakse. Forklar helige på de to kurvee. Bruk figure til å vise kosekvesee av de eksogee økige i private ivesteriger, Δz I > 0, på BNP og reteivået. vi) Vis i e figur og forklar med ord hva som skjer med iflasjoe. vii) Hva blir virkige at e eksoge reduksjo i iflasjoe, z π < 0, på BNP, rete og iflasjoe? Bruk figurer og forklar de økoomiske mekaismee. ( I dee deloppgave holder vi z I kostat, dvs. ige eksoge økig i private ivesteriger.) Svar: i) Ivesterigsfuksjoe viser hva som bestemmer ivesterigsetterspørsele i økoomie. Økt BNP fører til at bedriftee øsker økt realkapitalbeholdig for å kue øke produksjoskapasitete, slik at realivesterigee øker. Økt BNP gir også økte itekter til bedriftee, som gjør det lettere å fiasiere økte ivesteriger. Ved ivesteriger kommer utgiftee gjere før itektee, og dermed fører e økig i realrete til at ivesterigee blir midre løsomme. Adre faktorer som ka føre til økte ivesteriger, fages opp ved e økig i z I. ii) Vi tar (5) på tilvekstform, der vi tar med økige i z I, mes alle adre eksogee variabler og parametre holdes kostat. Da får vi (8) I Y z 0 c ( t) b BNP økes med ΔY, og økige i Y er lik de eksogee edrige i z I, multiplisert med brøke /(-c (-t)-b ) (multiplikatore). Økoomiske mekaismer: Eksoge økig i private ivesteriger gir økt samlet etterspørsel slik at BNP øker. Det fører til økte itekter til husholdigee, slik at deres kosum øker. Dette vil igje føre til økt BNP, og dermed økt kosum, osv. Dermed får vi e multiplikatoreffekt. Multiplikatoreffekte blir dempet ved at økt itekt også iebærer økt skatt, slik at 3

4 økige i dispoibel itekt dempes, oe som igje fører til at økige i kosumet forsterkes. Multiplikatoreffekte blir forsterket ved at økt BNP fører til ytterligere økig i ivesteriger, som igje fører til økt samlet etterspørsel og dermed til ytterligere økig i BNP, osv. Privat sparig er S P = Y T C. Det er eklest å først ta dette uttrykket på edrigsform, og forekle det, før vi setter i for edrige i BNP. Fra (2) og (3) på edrigsform har vi at T = t Y og C = c ( Y- T) = c (-t) Y Vi får ΔS P = ΔY ΔT ΔC = ΔY tδy c (-t)δy = ( t c (-t))δy = ( c )(-t)δy Vi setter i for ΔY fra første del av svaret, og får P ( c )( t) I S ( c )( t) Y z 0 c( t) b a Økige I BNP fører til at privat sparig øker. iii) Parametere d viser hvilke vekt ledelse i setralbake legger på iflasjoe skal være lik målet. Jo større d er, jo viktigere er det for setralbake at iflasjoe blir lik målet, og jo mer vil bake heve rete hvis iflasjoe er høyere e målet. Stor d gir bratt RR-kurve. iv) IS-kurve er ligig (5) og RR-kurve er ligig (7) Rete, i IS-kurve RR (Reteregel) i Y BNP, Y IS-kurve er fallede i diagrammet side økt rete fører til lavere BNP. Økoomisk mekaisme: Økt rete fører til reduksjo i privat kosum og i private ivesteriger, 4

5 slik at samlet etterspørsel reduseres og BNP faller. Nedgage i BNP blir forsterket ved de valige multiplikatoreffekte, der redusert BNP gir redusert dispoibel itekt for husholdigee og dermed redusert kosum, som igje fører til redusert BNP, samt at redusert BNP fører til reduserte ivesteriger som igje fører til redusert BNP. Nedgage blir dempet ved at redusert BNP fører til redusert skattebetalig, som demper reduksjoe i dispoibel itekt, og dermed demper reduksjoe i kosumet. c2 b2 Matematisk uttrykk for helige på IS: Y i 0 (er ikke c( t) b ødvedig) RR-kurve er stigede side økt BNP fører til at setralbake setter e høyere rete. Rete heves av to årsaker, dels fordi økt BNP iebærer økt BNP-gap, slik at setralbake må heve rete for å motvirke dette, og dels fordi økt BNP gir økt løsvekst og dermed økt iflasjo fordi ledighete reduseres, og setralbake hever rete for å motvirke økige i iflasjo. Matematisk uttrykk for helige på RR: i d d ødvedig) Y 2 0 (er ikke Y E økig i z C fører til at IS-kurve skifter mot høyre. Størrelse på det horisotale skiftet er gitt ved C Y z 0 c ( t) b Rete, i IS IS 2 RR (Rete-regel) i 2 i A C B Y Y 2 Y 3 BNP, Y Her har vi atatt at BNP i utgagspuktet er lik potesielt BNP, Y. Økt privat kosum gir økt BNP som forklart på spørsmål ii), slik at IS-kurve skifter til høyre. 5

6 Økige i BNP fører til at setralbake hever rete til i 2, for å motvirke økige i BNP, både for å dempe økige i BNP-gapet og for å forhidre at økt BNP-gap fører til høyere iflasjo. BNP blir lik Y 2 (pukt C). Hvis setralbake hadde holdt rete kostat, ville BNP økt mer, til Y 3. v) Figure edefor viser Phillipskurve, som viser hvorda iflasjoe avheger av BNP. Vi ser at år BNP øker, fører det til høyere iflasjo. De økoomiske mekaisme er at økt BNP gir høyere sysselsettig og dermed lavere arbeidsledighet, slik at løsvekste øker. Når bedriftes løskostader øker, vil bedriftee øke prisee mer e de ellers ville gjort, dvs. at iflasjoe øker. Iflasjo, π Phillipskurve π 2 π e Y Y 2 BNP, Y Når BNP stiger fra Y til Y 2, stiger iflasjoe fra π e til π 2. vi) E reduksjo i z π, z π < 0, fører til at RR-kurve skifter ed med i = d z π og PK-kurve skifter ed med π = z π. IS-kurve ligger fast. Se figur 6

7 E reduksjo i z π, z π < 0: RR- og PK-kurve skifter ed Rete, i IS RR RR2 i i 3 A B Iflasjo, π BNP, Y PK PK 2 π π 2 A B Y Y 2 BNP, Y E eksoge reduksjo i iflasjoe fører til at setralbake seker rete til i 3. Lavere rete fører til at BNP øker til Y 2. For iflasjoe er det to motstridede virkiger, fordi de eksogee reduksjoe blir motvirket av at økt BNP fører til høyere sysselsettig som gir lavere løsvekst og dermed økt iflasjo. De eksogee reduksjoe er sterkest, fordi setralbake valigvis ikke vil la både BNP og iflasjoe øke, og dermed vet vi at setralbake ikke vil seke rete så mye at iflasjoe øker. Økoomie går fra pukt A til B. 7

8 Oppgave 3 Veiledig: I dee oppgave skal du ikke bruke e matematisk modell, me forklare med ord hvilke effekter som ka virke i økoomie ved det som spørres om i oppgave. Oppgave: De orske kroe svekket seg betydelig gjeom 203 og 204. Hva er virkigee av e kroesvekkelse på orsk økoomi? Svar: E svekkelse av kroe vil påvirke økoomie på e rekke måter. Kokurraseeve for orske bedrifter blir bedret. Eksportprisee er ofte satt i uteladsk valuta, og år kroe depresierer, vil bedriftee få høyere pris i kroer for sie produkter. Dermed stiger løsomhete i eksportbedriftee. På kort sikt blir geviste dempet av Selv om bedriftee gjere har sikret store deler av valutaitektee -2 år fremover, og dermed ikke taper på kort sikt, vil e mer lagvarig depresierig vil gi høyere løsomhet i eksportbedriftee. Produksjoe i Norge vil bli billigere sammeliget med produksjoe i utladet, og sysselsettig og ivesteriger i Norge vil øke. Det vil igje ha e positiv virkig på reste av økoomie. For orske husholdiger og bedrifter som har låt peger i uteladsk valuta, vil e depresierig av kroe iebære at de uteladske gjelde blir stiger målt i orske kroer, og dette tapet ka bli stort. Depresierig av kroe vil også føre til at importe fra utladet blir dyrere fordi e å må betale flere kroer for å komme opp i det valutabeløpet som selgere krever. Norske bedrifter og husholdiger vil dermed kjøpe midre uteladske produkter slik at importe reduseres målt i volum. Når uteladske produkter blir dyrere, samtidig som ma kjøper færre av dem, blir totalvirkige på importe målt i kroer uviss. Me side eksporte øker, atar ma valigvis at hadelsbalase (ettoeksporte) bedres. Når importe blir dyrere, betyr det at iflasjoe også blir høyere e de ellers ville vært, side importerte varer utgjør e viktig del av kosumprisidekse. Høyere iflasjo vil valigvis føre til at setralbake setter høyere rete for å få iflasjoe ed mot iflasjosmålet. Høyere rete vil dempe økoomie gjeom å gjøre det dyrere å låe, slik at forbruk og ivesteriger reduseres. Høyere iflasjo ka også føre til at løsvekste øker, fordi arbeidstakere treger større løsøkig for å opprettholde kjøpekrafte år iflasjoe øker. På legre sikt vil høyere løs- og prisvekst i stor grad oppveie virkige av depresierige. 8