Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1

Transkript

1 Oppgaveverksted 4, ECON 30, H5 Oppgave IS-RR-PK- modelle Ta utgagspukt i følgede modell for e lukket økoomi () = C + I + G (2) C e C = z + c( T) c2( i π ), der 0 < c < og c 2 > 0, (3) I ( e I = z + b ) b2 i π der 0 < b < og b 2 > 0, (4) T T = z + t der 0 < t < E π π = π + β + z (5) (6) i e * i = z + d( π π ) + dz π + ( dβ + d2 ) der er BNP, C er privat kosum, I er private realivesteriger, G er offetlig bruk av varer og tjeester, i er omiell rete, π er iflasjoe, π e er forvetet iflasjo, π * er iflasjosmålet, er potesielt BNP, t er "skattesatse", z T er skatter som er uavhegig av BNP, og T er ettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det offetlige mius overføriger (trygder, subsidier osv) fra det offetlige til private), og er potesielt BNP. z C, z I, z π, z i er parametere som fager opp adre faktorer som påvirker hhv. kosumet, ivesterigee, iflasjoe og retesettige. c, c 2, b, b 2, d, d 2 og β er faste parametere (tall) som beskriver hvorda økoomie virker, dvs. hvorda vestresidevariabele i ligige avheger av høyresidevariablee. Vi atar at disse parametere har kjete verdier. Vi atar at -c (-t)-b > 0. De edogee variable er, C, I, T, π og i. Ligig () (4) ka løses for, gitt ved c ( t) b C T e I e (7) = ( z cz c2( i π ) + z b2( i π ) + G) Vi skal aalysere modelle ved å bruke tre ligiger, som hver represeterer e kurve. IS-kurve, ligig (7), og RR-kurve, ligig (6), er kurver i et (,i) diagram. PK-kurve, ligig (5), er e kurve i et (, π)-diagram. i) Teg opp de tre kurvee i et (,i) diagram og et (,π)-diagram. ii) Gi e økoomisk tolkig av de tre kurvee. iii) Bruk figuree til å fie virkige på BNP, rete og iflasjoe av e økig i ettoskattebeløpet, dvs z T > 0. iv) Sammelig resultatet uder iii) ved hva som ville skjedd dersom rete var eksoge og kostat. Drøft kort hva ditt fu ka si om virkigee av fiaspolitiske istramiger i e pegeuio.

2 Fasit oppgavesemiar 4, ECON 30, H5 Oppgave IS-RR-PK- modelle Ta utgagspukt i følgede modell for e lukket økoomi () = C + I + G (2) C e C = z + c( T) c2( i π ), der 0 < c < og c 2 > 0, (3) I ( e I = z + b ) b2 i π der 0 < b < og b 2 > 0, (4) T T = z + t der 0 < t < E π π = π + β + z (5) (6) i e * i = z + d( π π ) + dz π + ( dβ + d2 ) der er BNP, C er privat kosum, I er private realivesteriger, G er offetlig bruk av varer og tjeester, i er omiell rete, π er iflasjoe, π e er forvetet iflasjo, π * er iflasjosmålet, er potesielt BNP, t er "skattesatse", z T er skatter som er uavhegig av BNP, og T er ettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det offetlige mius overføriger (trygder, subsidier osv) fra det offetlige til private), og er potesielt BNP. z C, z I, z π, z i er parametere som fager opp adre faktorer som påvirker hhv. kosumet, ivesterigee, iflasjoe og retesettige. c, c 2, b, b 2, d, d 2 og β er faste parametere (tall) som beskriver hvorda økoomie virker, dvs. hvorda vestresidevariabele i ligige avheger av høyresidevariablee. Vi atar at disse parametere har kjete verdier. Vi atar at -c (-t)-b > 0. De edogee variable er, C, I, T, π og i. Ligig () (4) ka løses for, gitt ved c ( t) b C T e I e (7) = ( z cz c2( i π ) + z b2( i π ) + G) Vi skal aalysere modelle ved å bruke tre ligiger, som hver represeterer e kurve. IS-kurve, ligig (7), og RR-kurve, ligig (6), er kurver i et (,i) diagram. PK-kurve, ligig (5), er e kurve i et (, π)-diagram. 2

3 i) Teg opp de tre kurvee i et (,i) diagram og et (,π)-diagram. ii) Gi e økoomisk tolkig av de tre kurvee. iii) Bruk figuree til å fie virkige på BNP, rete og iflasjoe av e økig i ettoskattee, dvs z T > 0. Svar i) Rete, i IS-kurve RR (Reteregel) i BNP, Setralbakes reteregel iebærer at rete blir e voksede fuksjo av BNP, som vist ved kurve merket RR. Stigigstallet for RR-kurve er lik βd + d 2, og kurve er brattere, jo større disse parametere er. Likevekte i økoomie blir i skjærigspuktet mellom IS-kurve og RR-kurve. 3

4 Iflasjo, π Phillipskurve π π E BNP, ii) IS-kurve viser de kombiasjoer av og i som gir likevekt i varemarkedet, dvs. at samlet etterspørsel (høyre side i ligige) er lik samlet tilbud,. Side økt rete fører til lavere BNP får vi at IS-kurve er fallede i diagrammet. Økt rete fører til reduksjo i privat kosum og i private ivesteriger, slik at samlet etterspørsel reduseres og BNP faller. Nedgage i BNP blir forsterket ved de valige multiplikatoreffekte, der redusert BNP gir redusert dispoibel itekt for husholdigee og dermed redusert kosum, som igje fører til redusert BNP, samt at redusert BNP fører til reduserte ivesteriger som igje fører til redusert BNP. Nedgage blir dempet ved at redusert BNP fører til redusert skattebetalig, som demper reduksjoe i dispoibel itekt, og dermed demper reduksjoe i kosumet. RR-kurve viser setralbakes retesettig ved et iflasjosmål, som vi atar følger et fast hadligsmøster. Retekurve er stigede, dvs. at økt BNP gir høyere rete. Rete heves av to årsaker, dels fordi økt BNP iebærer økt BNP-gap, slik at setralbake må heve rete for å motvirke dette, og dels fordi økt BNP gir økt løsvekst og dermed økt 4

5 iflasjo fordi ledighete reduseres, og setralbake hever rete for å motvirke økige i iflasjo. Phillipskurve viser hvorda iflasjoe avheger av størrelse på BNP. PK-kurve er stigede, dvs at økt BNP fører til økt iflasjo. De økoomiske mekaisme er at økt BNP iebærer økt sysselsettig og dermed lavere arbeidsledighet, som fører til høyere løsvekst. Høyere løsvekst iebærer økte kostader for bedriftee, slik at prisvekste stiger. iii) Vi fier virkige på IS-kurve av e økig i z T, z T > 0, ved å ta ligig (7) på tilvekstform c c ( t) b T = < z 0 BNP reduseres, dvs. vi får et horisotalt skifte mot vestre i IS-kurve, se figur. Vi får at BNP reduseres, oe som fører til at setralbake seker rete. Retereduksjoe demper edgage i BNP. Lavere BNP fører til at iflasjoe faller. 5

6 Figur Økt z T gir lavere BNP og lavere reteivå. Rete, i IS 2 IS RR (Rete-regel) i i 2 B C A 3 2 BNP, Økt ettoskatt gir et egativt etterspørselssjokk som skifter IS-kurve mot vestre. Ved uedret rete ville økoomie gått fra pukt A til B, og BNP falt fra til 3. Nedgage i BNP fører til at setralbake seker rete til i 2, i tråd med reteregele. Ny likevekt blir i pukt C, BNP blir lik 2. 6

7 Figur Redusert BNP gir lavere iflasjo Iflasjo, π Phillipskurve π π 2 2 BNP, Figurtekst: Når BNP reduseres fra til 2, faller iflasjoe fra π til π 2. iv) Dersom reta var eksoge og kostat ville vi edt opp i 3. Dette ville gitt et ytterligere fall i iflasjoe. Dette viser hvorda lad-spesifikke sjokk i e pegeuio ka få større kosekveser e de ville ha fått dersom ladet ikke var i e pegeuio. 7