Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON september 2015

Transkript

1 Rete og pegepolitikk 8. forelesig ECON september

2 Norge: lav og stabil iflasjo det operative målet for pegepolitikke, ær 2,5 proset i årlig rate. Iflasjosmålet er fleksibelt, dvs. at setralbake skal forsøke o å stabilisere både iflasjoe og o produksjoe, dvs. BNP, og sysselsettige. Også fleksibelt iflasjosmål i Sverige, Storbritaia US, New Zealad, ustralia, Brasil, mv. 2

3 Disposisjo se bredt på virkigee av edrig i styrigsrete drøfte de tre hovedkaalee: etterspørselskaale, valutakurskaale og forvetigskaale. virkigee av pegepolitikk i Keyes-modell => IS-ligig utvide modelle med Phillipskurve, hvorda BNP påvirker iflasjoe. o =>IS-PK-modell Hvorda vil setralbake reagere ved sjokk i økoomie? Fleksibelt iflasjosmål gir okså fast reaksjosmøster i retesettige: => reteregel IS-RR-PK - modell 3

4 Hvorda virker Norges Baks styrigsrete? 4

5 Pegemarkedet Baker foretar mage trasaksjoer hver dag. Valigvis ikke balase mellom iskudd og uttak, lle baker ka ha koto i Norges Bak, og ka plassere eller låe peger der. Iskudd opp til e viss kvote forretes med Norges Baks styrigsrete (foliorete), mes iskudd utover dette forretes til reserverete, som er 1 prosetpoeg lavere e styrigsrete. Ka låe ubegreset i løpet av dage, me D-låsrete på lå over atte (1 pp over styrigsrete) Bakee bruker mest pegemarkedet, NIBOR-markedet, for «Norwegia Iterbak Offer Rate» (rete for utlå). Ulike løpetider 1 dag - 12 md. Rete avtales på forhåd Økt styrigsrete => økt pegemarkedsrete 5

6 Etterspørselskaale Høyere utlåsreter betyr at det blir dyrere å låe peger => reduksjo i forbruk, boligkjøp, ivesteriger mer løsomt å spare. samlede etterspørsele etter produkter fra bedriftee avtar. Produksjo og sysselsettig reduseres og arbeidsledighete øker. løsvekste reduseres. => redusert vekst i bedriftees kostader => lavere prisvekst ka føre til at bedriftee reduserer sie prismargier Dermed blir prisvekste lavere, dvs. iflasjo ed. ka ta lag tid før full effekt, gjere 1 3 år. Rask effekt på reter, virkig på forbruk og ivesteriger, og særlig på løs- og prisvekste, tar legre tid 6

7 Valutakurskaale Bedrifter/privatpersoer ka velge hvilke valuta de vil plassere i/ låe i. Økt rete på orske kroer => mer løsomt å ha orske kroer. Dermed øker etterspørsele etter orske kroer. Det fører til at prise på kroe stiger, dvs. at kroekurse styrkes. importprisee reduseres for gitt europris treger vi færre kroer importerte varer utgjør e betydelig del av kosumprisidekse, slik at lavere importpriser føre til lavere iflasjo i Norge. Sterkere kroekurs fører til at utledigee må betale mer i si valuta for å kjøpe orske produkter, dvs. at orske produkter blir dyrere for dem. Dermed vil orsk eksport bli redusert. Dette vil føre til lavere produksjo og sysselsettig = > redusert samlet etterspørsel vil også bidra til lavere iflasjo, som beskrevet ovefor i tilkytig til etterspørselskaale. 7

8 Forvetigskaale Virkig gjeom forvetigee til de som bestemmer løiger og priser. Når fagforeiger og arbeidsgivere forhadler om løstillegg, vil resultatet avhege av hvor høy de tror iflasjoe vil bli i løpet av året. Dersom de tror at iflasjoe vil bli høy, blir det ødvedig med høy løsvekst for å opprettholde kjøpekrafte (ugå at reallø reduseres) Ka bli eige om små tillegg dersom de tror at iflasjoe blir lav Dermed ka e retehevig bidra til at løsforhadlere blir eige om e lavere løsvekst e det de ellers ville blitt. o ka ha effekt i motsatt retig hvis høyere rete gir økte løskrav Bedriftee vil også fastsette prisee sie ut fra hva de tror Lavere forvetet iflasjo vil også iebære at forvetet realrete, dvs. omiell rete mius forvetet iflasjo, øker. 8

9 IS-kurve utgagspukt i Keyes-modelle fra kapittel 5. etterspørselskaale, ikke valutakurskaale og forvetigskaale, (9.1) Y = C + I + G C e (9.2) C z c1( Y T) c2( i ), der 0 < c 1 < 1 og c 2 > 0, (9.3) I ( e I z by ) 1 b2 i der 0 < b 1 < 1 og b 2 > 0, (9.4) T T z ty der 0 < t < 1 Edogee: Y, C, I og T. Likevektsløsige for Y 1 C T e I e Y z c1z c2( i ) z b2 ( i ) G 1 c (1 t) b (IS-ligige) 1 1 9

10 1 C T e I e Y z c1z c2( i ) z b2 ( i ) G 1 c (1 t) b (IS-ligige) 1 1 E økig i det omielle reteivået, Δi > 0, c b c b 1 c (1 t) b 1 c (1 t) b 1 c (1 t) b Y i i i

11 Figur 9.2 IS-kurve Rete, i IS-kurve i 1 i 2 Y 1 Y 2 De kombiasjoer av Y og i som gir likevekt i varemarkedet, ligig (9.5). 11

12 Hvorda vil edriger i eksogee variablee påvirke IS-kurve? 1 Y z c z ( c b ) z G skift C T e I c1(1 t) b1 Figur 9.3 Skifte i IS-kurve. Rete, i IS 0 IS 1 i Y 1 Y 2 12

13 Phillipskurve Y Y Y e z β > 0 Phillipskurve viser hvorda iflasjoe avheger av forvetet iflasjo π e, produksjosgapet (Y-Y )/Y, og adre kostadssjokk z π. Iflasjo, π Phillipskurve π E Y 13

14 IS-PK-Modell: 1 1 c (1 t) b C T e I e IS-kurve: Y z c1z c2( i ) z b2 ( i ) G 1 1 Phillipskurve: Y Y Y e z To edogee variabler, Y og π 14

15 Pegepolitikk ved iflasjosmål todelt målsettig for setralbake Fleksibelt iflasjosmål: lav og stabil iflasjo lik iflasjosmålet, dvs. π = π * stabilt BNP lik potesielt BNP, dvs. Y = Y. Hvorda vil setralbake reagere på sjokk i økoomie? Etterspørselssjokk, skifte i IS-kurve. skift 1 Y z 1 c (1 t) b 1 1 C 15

16 Rete, i IS 1 i 1 PK π * = π e Y 16

17 Rete, i IS 1 i 1 PK π * = π e Y 17

18 Rete, i IS 1 IS 2 i 3 D i 2 C i 1 B Y 2 Y 1 PK π 2 π 1 π * = π e C B 18 Y Y 2 Y 1

19 Setralbaker foretrekker ormalt gradvis edrig i styrigsrete o Ka være usikker på virkige av e edrig styrigsrete. (usikker på størrelse på multiplikatore) o For å ugå at e stor reteedrig må reverseres, foretrekker heve rete i små steg. reteivået har stor betydig for fiasiell stabilitet gjeom virkige på ivestorer, låtakere og verdipapirpriser. o Hvis rete heves raskt og mye, vil boliglå og adre lå bli mye dyrere å betale for låtakere, oe som ka skape problemer for dem. Side vi har e statisk modell, ute tidsdimesjo, er det ikke mulig å studere virkigee av mage små edriger i styrigsrete i modelle. 19

20 Reteregele tar at setralbake følger et fast hadligsmøster i si retesettig, som ka represeteres ved følgede ligig. i * (9.5) Y Y Y 1 2, i z d d E atferdsfuksjo for setralbake, E ekel reteregel ka være e god beskrivelse av valig hadligsmøster for e setralbak som fører pegepolitikk uder usikkerhet 20

21 IS-RR-PK- modelle Omskriver modelle slik at vi ka aalysere ett diagram først, og deretter sette løsige vi har fuet i i det adre diagrammet. Setter i for iflasjoe ved å bruke Phillipskurve i reteregele i * i z d1 d2 i e * i z d1 z d 2 e * d1 i z d1 z d1 d2 Y Y Y Y Y Y Y Y Y Y Y Y 21

22 IS-RR-PK-modelle består av tre ligiger i tre edogee variabler, Y, i og π. IS-kurve: Y avheger av rete i, og eksogee størrelser (variabler, param.) (9.5) 1 C T e I e Y z c1z c2( i ) z b2 ( i ) G 1 c (1 t) b 1 1 RR-kurve: setralbakes retesettig: i avheger av Y og eksogee stør. e Y Y Y i * (9.14) i z d d 1 1z d d 1 2 Phillipskurve: iflasjoe avheger av Y og av eksogee størrelser (9.8) Y Y z Y e Ta ligigee på edrigsform, og fi hvilke() kurve(r) som skifter Løsige for Y og i ved skjærigspuktet mellom IS- og RR-kurve. Setter løsige for Y i i Phillipskurve, og fier løsige for π. 22

23 Rete, i IS 1 RR 1 i 1 PK π * = π e Y 23

24 Økt optimisme gir økt kosum og økte ivesteriger Edrige i Y for gitt rete, dvs. det horisotale skiftet i IS-kurve, vil være gitt ved 1 1 c (1 t) b skift C I (9.15) Y z z

25 Rete, i IS 1 RR 1 i 1 PK π * = π e Y 25

26 Rete, i IS 1 RR 1 i 1 PK π * = π e Y 26

27 Kostadssjokk: setralbake må velge mellom økt iflasjo eller redusert BNP Iflasjo, π PK 2 PK 1 π 2 π e =π* C B Y 2 Y Kostadssjokket fører til at Phillipskurve skifter opp fra PK 1 til PK 2. 27

28 Rete, i IS 1 RR 1 i 1 PK π * = π e Y 28

29 Rete, i IS 1 RR 1 i 1 PK π * = π e Y 29

30 Retemøte på torsdag hva gjør Norges Bak? 30

31 Jui 2015: Seket rete til 1 proset, varslet ytterligere reduksjo Hva har skjedd side da? Hvorda virker det på rete? rbeidsledighete har steget mer e vetet, til 4,5 pst (KU) Regioalt ettverk melder svak vekst Prisstigige på 2,9 pst i sitt siste 3 md, oe mer e NB vetet Valutakurse har svekket seg mer e 7 pst side jui, mer e vetet Oljeprise har falt mer e vetet Boligprisee har steget mer e vetet 31

32 Rete, i IS 1 RR 1 RR 2 Figur 9.14 Økt potesielt BNP: RR- og PK-kurve skifter mot høyre i 1 i 3 B Iflasjo, π PK 1 PK 2 π * = π e π 2 B 32 Y 1 Y 2 Y 2

33 Rete, i IS 1 IS 2 RR 1 RR 2 Figur 9.15 Økt potesielt BNP der vi atar at også IS-kurve skifter mot høyre i 3 i 1 D C Iflasjo, π PK 1 PK 2 π * = π e π 3 D C Y 1 Y 3 Y 2 33