UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning - Obligatorisk oppgave 1310, v15

Transkript

1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sesorveiledig - Obligatorisk oppgave 30, v5 Ved sesure tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å bestå eksame, må besvarelse i hvert fall: Ha este riktige svar på to av delspørsmålee på oppgave Oppgave 2: Kue sette opp virkige på BNP og på private ivesteriger ved e reduksjo i ivesterigee, forklare dette resultatet, og vise oe forståelse av hvorda modelle virker, samt ha med oe riktige mometer/resoemeter på oppgave 3. Svakere besvarelse på et eller to av disse puktee ka oppveies hvis helhetsitrykket ut fra reste av besvarelse er klart bedre. Oppgave Veiledig: Her skal du svare kort og kosist (4-5 setiger på i) og ii), og 2-3 setiger på iii)) Oppgave: i) Hva er bruttoasjoalproduktet (BNP) for et lad? ii) BNP per ibygger, prisivåjustert (dvs. kjøpekraftskorrigert), brukes ofte som mål på de materielle velstade i et lad. Hva betyr det at tallet er prisivåjustert (kjøpekraftskorrigert)? Nev kort sterke og svake sider ved dette målet. iii) Hvorda defieres arbeidsledighet i offetlig statistikk? Hva er defiisjoe på arbeidsledighetsrate? Svar: i) Bruttoasjoalproduktet BNP er summe av bruttoproduktet (verdiskapige) i alle ladets bedrifter, i e gitt periode (år eller kvartal). Dette er det samme som verdie av de samlede ieladske produksjoe av ferdige varer og tjeester, verdsatt til markedspriser, i e gitt periode (år eller kvartal). Med ferdige varer og tjeester mees at BNP bare ibefatter varer og tjeester som går til de edelige brukere av varee, såkalte sluttleveriger. E trekker derfor fra de produksjoe som går som produktisats til adre bedrifter ii) Kjøpekraftskorrigerig iebærer at ma justerer for prisivået i ladet, ved å rege ut prisidekser som viser hvor mye de samme varer og tjeester koster i ulike lad, målt i felles valuta (kjøpekraftspariteter, eller Purchasig Power Parity, PPP), og så omrege BNP i de ulike lad ved å bruke disse kjøpekraftsparitetee. Sterke side ved BNP per ibygger i kjøpekraftsparitet: omfatter det meste av de varee og tjeestee som

2 produseres i ladet, og verdsettig tar utgagspukt i markedspriser. Svake sider se side i iii) Som arbeidsledig reges de som var helt ute itektsgivede arbeid, aktivt hadde søkt arbeid de siste fire ukee, og som kue påta seg arbeid ie to uker etter itervjutidspuktet. Arbeidsledighetsrate er atall arbeidsledige delt på arbeidsstyrke (som er lik atall arbeidsledige pluss atall sysselsatte) Oppgave 2 Veiledig: I dee oppgave skal du forklare de økoomiske mekaismee i hver deloppgave, me det er ikke met at du skal bruke tid på å forklare modelle utover det som blir spurt om i oppgave. På spørsmål i) er det viktig at du viser virkige matematisk, i tillegg til at du foreklarer mekaismee med ord. Oppgave Ta utgagspukt i følgede modell for e lukket økoomi () Y = C + I + G (2) C E C = z + c ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c < og c 2 > 0, (3) I ( E I = z + b ) Y b2 i π der 0 < b < og b 2 > 0, (4) T T = z + ty der 0 < t < der Y er BNP, C er privat kosum, I er private realivesteriger, G er offetlig bruk av varer og tjeester, i er omiell rete, π E er forvetet iflasjo, t er "skattesatse", z T er skatter som er uavhegig av BNP, og T er ettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det offetlige mius overføriger (trygder, subsidier osv) fra det offetlige til private). z C og z I er parametere som fager opp adre faktorer som påvirker hhv. kosumet og ivesterigee, c, c 2, b, og b 2 er faste parametere (tall) som beskriver hvorda økoomie virker, dvs. hvorda vestresidevariabele i ligige avheger av høyresidevariablee. Vi atar at disse parametere har kjete verdier. Vi atar at -c (-t)-b > 0. De edogee variable er Y, C, I og T. Likevektsløsige for Y er c ( t) b C T E I E (5) Y = ( z cz c2( i π ) + z b2 ( i π ) + G) (6) i) Hva blir virkige på BNP og private ivesteriger av e eksoge reduksjo i ivesterigee, z I < 0? ii) Hvorda avheger størrelse på virkige på BNP i spørsmål i) av størrelse på skattesatse t? iii) Vi utvider å modelle slik at iflasjoe, π, å også er edoge, og bestemt ved Phillipskurve Y Y = + + z Y E π π β π 2

3 Der Y er potesielt BNP og z π er e parameter som fager opp evetuelle adre kostadssjokk. Parametere β > 0 viser hvor mye iflasjoe øker år BNP-gapet, (Y-Y )/Y, øker. Ladet vi ser på har et iflasjosmål for pegepolitikke, og vi atar at setralbakes retesettig ka beskrives ved følgede reteregel i E * Y Y (7) i = z + d ( π π ) + dz π + ( d β + d2 ) Y Her er z i, d, og d 2 parametere som beskriver setralbakes retesettig, og som alle er større e ull. Gi e kort forklarig på hva reteregele sier, og e begruelse for hvorfor dette ka være e foruftig regel. iv) Teg opp e figur som viser ligig (5) og (7) i et diagram med Y på horisotalakse og i på vertikalakse. Gi e økoomisk begruelse for helige på de to kurvee. v) Bruk figure til å vise kosekvesee av e reduksjo i ivesterigee, z I < 0, på BNP og reteivået. Vis også hva virkige på BNP ville blitt hvis rete ikke ble edret. Forklar de økoomiske mekaismee som virker i modelle. Nev kort hva som ka bli virkigee på privat kosum og private ivesteriger. vi) Vis i e figur og forklar med ord hva som skjer med iflasjoe. Svar: Fra (5) får vi at virkige på BNP blir (8) I Y = z < 0 c ( t) b BNP reduseres. Reduserte ivesteriger fører til redusert samlet etterspørsel, slik at BNP faller. Lavere produksjo gir reduserte itekter til husholdigee, slik at de reduserer sitt kosum, dvs. samlet etterspørsel og BNP reduseres. Redusert BNP fører også til ytterligere reduksjo i ivesteriger, fordi bedriftee i midre grad øsker å øke si produksjoskapasitet. Dee virkige kalles multiplikatoreffekt. Effekte blir dempet ved at oe av itektsreduksjoe iebærer reduserte skatter, oe som demper edgage i dispoibel itekt og dermed demper edgage i kosumet. Virkige på private ivesteriger fier vi ved først å ta (3) på tilvekstform, (9) I = z I + b Y < 0 Ivesterigee reduseres ved de direkte egative virkige av z I <0, som blir forsterket ved at BNP reduseres som fører til ytterligere reduksjo i ivesterigee. Vi setter i for Y fra (8) i (9) og får 3

4 (0) I I = z + b z c ( t) b b = + < c ( t) b I z 0 Privat sparig er privat dispoibel itekt mius privat kosum, dvs S = Y T- C, slik at S= Y- T- C. Fra (4) har vi at T = t Y og fra (2) har vi at C = c ( Y- T) = c (-t) Y. Dermed får vi at S = Y t Y - c (-t) Y = (-t)(-c ) Y. ii) Størrelse på virkige på BNP avheger av størrelse på multiplikatore, dvs. brøke i (8). Større skattesats t iebærer at evere blir større, slik at brøke og dermed multiplikatore blir midre. Økoomisk ituisjo: større skattesats iebærer at state tar e større del av edrige i itekt før skatt, slik at edrige i dispoibel itekt blir midre. Dermed blir virkige på kosumet også midre, slik at virkige på BNP blir midre. iii) Reteregele sier at setralbakes styrigsrete er høyere, jo høyere iflasjoe er, og jo høyere BNP-gapet er, dvs. jo større kapasitetsutyttelse er. Ved fleksibelt iflasjosmål har setralbake to hovedmål, som er lav iflasjo (ær iflasjosmålet) og stabil produksjo, dvs. produksjo ær potesielt ivå. Hvis iflasjoe er høyere e målet, eller BNP er høyere e potesielt ivå, vil setralbake heve rete for å få ed iflasjoe og/eller for å dempe BNP. Side høyere rete fører til redusert iflasjo (ikke i dee modelle, der iflasjoe er eksoge) og redusert BNP (gjeom redusert kosum og reduserte ivesteriger), vil reteregele dermed bidra til at setralbake år sie mål. iv) Skisse. Se side 7-8, 3-6 I Rete, i IS 2 IS RR i i 2 Y 3 Y 2 Y Produksjo, Y 4

5 Ny likevekt i (Y 2, i 2 ). BNP reduseres, me edgage i BNP blir dempet ved at setralbake seker rete til i 2. Hvis setralbake ikke hadde seket rete, ville BNP blitt redusert til Y 3. Reduksjoe i ivesterigee fører til e reduksjo i samlet etterspørsel slik at BNP reduseres. De økoomiske mekaismee er som beskrevet i pukt i) ovefor. Det ye i forhold til svaret der, er at vi å atar at setralbake seker rete for å dempe edgage i BNP, og for å dempe reduksjoe i iflasjoe. Lavere rete demper edgage i ivesterigee, og det har også e positiv virkig på privat kosum. Dermed faller samlet etterspørsel midre e ved kostat rete, slik at BNP reduseres midre. Privat kosum blir påvirket av reduksjoe i BNP, som gir e reduksjo i dispoibel itekt, Y-T, som bidrar til redusert privat kosum. Lavere rete virker i motsatt retig, ved å stimulere til økt kosum. Totalvirkige på kosumet er uviss. Virkige på kosumet ka vises matematisk (me dette er ikke ødvedig slik spørsmålsstillige er formulert): La Y = Y 2 Y < 0 være edrige i BNP, og i = i 2 i < 0 edrige i rete. Edrige i privat kosum blir da C = c (-t) Yc 2 i. Lavere BNP taler for lavere privat kosum, mes lavere rete taler for høyere privat kosum, så totalvirkige blir uviss. Private ivesteriger: her er det e eksoge edgag, i tillegg til at lavere BNP taler for reduserte ivesteriger, mes lavere rete taler for økte ivesteriger. Matematisk: Edrige i private ivesteriger blir I = z I + b Y-c 2 i. Det virker mest rimelig at ivesterigee reduseres, me i teorie er det ok også mulig at ivesterigee øker, hvis reteedgage har veldig sterk virkig på ivesterigee og lite virkig på kosumet, og motsatt for virkige av redusert BNP (dvs. at b 2 og c er «store», mes c 2 og b er ær ull). vi) Vi fier virkige på iflasjoe fra Phillipskurve, se figur 2. Når BNP reduseres, faller iflasjoe. De økoomiske mekaisme bak Phillipskurvesammehege er at lavere BNP fører til redusert sysselsettig og dermed høyere arbeidsledighet. Høyere arbeidsledighet fører til lavere løsvekst, fordi arbeidstakere står svakere i løsforhadligee, og fordi bedriftee er midre villige til å heve løigee år ledighete er høy. Lavere løsvekst iebærer midre vekst i bedriftees kostader, slik at de hever prisee midre. 5

6 Figur 2 Redusert BNP gir lavere iflasjo Iflasjo, π Phillipskurve π π 2 Y 2 Y BNP, Y Figurtekst: Når BNP reduseres fra Y til Y 2, faller iflasjoe fra π til π 2. Oppgave 3 Veiledig: I dee oppgave skal du ikke bruke e matematisk modell, me forklare med ord hvilke effekter som ka virke i økoomie ved det som spørres om i oppgave. Oppgave: Ata at mydighetee i et lad kutter i offetlige utgifter ved å redusere ivået på arbeidsledighetstrygde. Hvorda vil det påvirke arbeidsledighete på kort og lag sikt? Svar: På kort sikt er virkige på samlet etterspørsel viktigst. Lavere arbeidsledighetstrygd fører til lavere itekter for arbeidsledige persoer, dvs. lavere privat dispoibel itekt, slik at privat kosum reduseres. Dette svarer til at z C reduseres i Keyesmodelle. Lavere privat kosum fører til redusert samlet etterspørsel, slik at BNP faller. Nedgage blir forsterket ved de valige multiplikatorvirkigee: redusert BNP gir ytterligere edgag i privat dispoibel itekt, slik at privat kosum faller ytterligere, oe som igje fører til redusert BNP. Redusert BNP fører også til reduserte ivesteriger, som igje fører til at BNP går ed, osv. Multiplikator- 6

7 virkige blir dempet i e åpe økoomi ved at importe reduseres, dvs. at oe av edgage i samlet etterspørsel rammer uteladske bedrifter. Redusert ledighetstrygd fører også til at de økoomiske isetivee (motivasjoe) til å fie e jobb blir styrket, oe som igje fører til redusert løspress. Løskurve skifter ed i diagrammet, se figur 2, slik at likevektsledighete reduseres. (bør ha e kort forklarig på løskurve og priskurve., se Figur: 2 Redusert ledighetstrygd gir midre løspress, som igje fører til lavere likevektsledighet W/P A/(+µ) Priskurve Løskurve u 2 u u Figurtekst: Redusert løspress iebærer at løskurve skifter ed. Da reduseres likevektsledighete. Over tid vil arbeidsledighete gå mot likevektsledighete, slik at lavere likevektsledighet over tid vil føre til at arbeidsledighete reduseres. E viktig mekaisme som bidrar til dette, er at år arbeidsledighete er høyere e likevektsledighete, vil løsvekste bli lav, oe som igje gir lav iflasjo. Når iflasjoe er lav og arbeidsledighete høy, vil setralbake seke rete for å stimulere økoomie. Lavere rete gir økt privat kosum og økte private ivesteriger, slik at samlet etterspørsel øker, og BNP øker. Da vil sysselsettige øke og ledighete reduseres mot det ye og lavere likevektsivået. Nedgage i ledighete ka imidlertid bli forhidret dersom hysterese-mekaismer fører til at de høye arbeidsledighete blir vedvarede, f.eks. at høy ledighet fører til høy lagtidsledighet, og de lagtidsledige over tid mister kotakte med arbeidsmarkedet, slik at likevektsledighete øker. 7