UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Eksamensoppgave 1310, v15

Transkript

1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamesoppgave 1310, v15 Ved sesure tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å bestå eksame, må besvarelse i hvert fall: Ha este riktige svar på fire av delspørsmålee på oppgave 1 Oppgave 2: Kue sette opp virkige på BNP og på de offetlige budsjettbalase ved e reduksjo i B, forklare disse resultatee, og vise oe forståelse av hvorda modelle virker, samt ha med oe riktige mometer/resoemeter på oppgave 3. Svakere besvarelse på et eller to av disse puktee ka oppveies hvis helhetsitrykket ut fra reste av besvarelse er klart bedre. Oppgave 1 Veiledig: Svaree skal begrues kort og kosist, med 2-3 setiger på hvert spørsmål. Oppgave: i) Vil e reduksjo i rete påvirke privat kosum, og i så fall hvorda? ii) Vil e reduksjo i forvetet fremtidig itekt påvirke privat kosum, og i så fall hvorda? iii) Vil økt ieladsk etterspørsel som fører til økt BNP i Norge påvirke importe til Norge, og i så fall hvorda? iv) Vil økt ieladsk etterspørsel som fører til økt BNP i Norge påvirke orsk eksport, og i så fall hvorda? v) Vil et fall i importprisee påvirke vekste i kosumprisidekse, og i så fall hvorda? vi) Vil lavere arbeidsledighet påvirke løsvekste, og i så fall hvorda? vii) Hvorda måles et offetlig sykehus sitt bidrag til bruttoasjoalproduktet i Norge? Svar: i) Økt rete fører valigvis til lavere privat kosum, fordi avkastige på å spare blir større. (To effekter: substitusjoseffekt, høyere avkastig på å spare, som taler for redusert kosum, og itektseffekt, som går i motsatt retig for de som sparer. Me vi atar at substitusjoseffekte er sterkest) ii) Redusert forvetet fremtidig itekt fører til redusert privat kosum. Vi atar at husholdige øsker e jev kosumbae over livsløpet, og med lavere forvetet fremtidig itekt må fremtid kosum ed. Da vil kosumete velge å spare mer eller låe midre å, for å kue dempe reduksjoe i fremtidig kosum. 1

2 iii) Økt ieladsk etterspørsel som fører til økt BNP vil føre til økt import til Norge, både til produktisats, og til økt kosum og ivesterig, både privat og offetlig iv) Vi atar at eksporte på kort sikt bestemmes av kokurraseeve og uteladsk etterspørsel, slik at økt ieladsk etterspørsel ikke har oe betydig for eksporte. Etter hvert ka økt ieladsk etterspørsel gi høyere ieladsk prisivå og dermed svekket kokurraseeve, som vil gi lavere eksport. v) Pris på importvarer er e del av kosumprise, slik at lavere importpriser fører til redusert vekst i kosumprisidekse. vi) Lavere arbeidsledighet fører til høyere løsvekst, fordi arbeidstakeres forhadligsstyrke styrkes år ledighete reduseres, og fordi bedriftee er mer villige til å gi løsøkig ved lav ledighet, fordi dermed blir det lettere å rekruttere arbeidskraft. vii) Offetlig tjeesteytig igår i BNP til selvkost, dvs. kostadee ved å drive sykehuset. Oppgave 2 Veiledig: I dee oppgave skal du forklare de økoomiske mekaismee i hver deloppgave, me det er ikke met at du skal bruke tid på å forklare modelle utover det som blir spurt om i oppgave. På spørsmål i) er det viktig at du viser virkige matematisk, i tillegg til at du foreklarer mekaismee med ord. Oppgave Ta utgagspukt i følgede modell for e lukket økoomi (1) Y = C + I + G (2) C E C z c1( Y T) c2( i ), der 0 < c 1 < 1 og c 2 > 0, (3) I ( E I z by ) 1 b2 i der 0 < b 1 < 1 og b 2 > 0, (4) T T z ty der 0 < t < 1 der Y er BNP, C er privat kosum, I er private realivesteriger, G er offetlig bruk av varer og tjeester, i er omiell rete, π E er forvetet iflasjo, t er "skattesatse", z T er skatter som er uavhegig av BNP, og T er ettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det offetlige mius overføriger (trygder, subsidier osv) fra det offetlige til private). z C og z I er parametere som fager opp adre faktorer som påvirker hhv. kosumet og ivesterigee, c 1, c 2, b 1, og b 2 er faste parametere (tall) som beskriver hvorda økoomie virker, dvs. hvorda vestresidevariabele i ligige avheger av høyresidevariablee. Vi atar at disse parametere har kjete verdier. Vi atar at 1-c 1 (1-t)-b 1 > 0. De edogee variable er Y, C, I og T. Likevektsløsige for Y er 1 1 c (1 t) b C T E I E (5) Y z c1z c2( i ) z b2 ( i ) G 2

3 (6) i) Hva blir virkige på BNP og de offetlige budsjettbalase av e eksoge reduksjo i offetlig bruk av varer og tjeester, ΔG < 0? ii) Hvorda avheger størrelse på virkige på BNP i spørsmål i) av størrelse på koeffisiete b 1? iii) Noe økoomer har hevdet at e lav løsadel ka føre til at samlet etterspørsel blir for lav, og at dette fører til et lavt BNP. Hva er begruelse for e slik effekt, og er de ikludert i modelle her? iv) Vi utvider å modelle slik at iflasjoe, π, og omiell rete, i, også igår som edogee variabler. Iflasjoe er bestemt ved e Phillipskurve E Y Y z Y der Y er potesielt BNP og z π er e parameter som fager opp evetuelle adre kostadssjokk. Parametere β > 0 viser hvor mye iflasjoe øker år BNP-gapet, (Y-Y )/Y, øker. Ladet vi ser på har et iflasjosmål for pegepolitikke, og vi atar at setralbakes retesettig ka beskrives ved følgede reteregel i E * Y Y (7) i z d1 d1z d1 d2 Y Her er z i, d 1, og d 2 parametere som beskriver setralbakes retesettig, og som alle er større e ull. v) Teg opp e figur som viser ligig (5) og (7) i et diagram med Y på horisotalakse og i på vertikalakse. Hvorfor er IS-kurve (5) fallede og reteregele (7) stigede? vi) Ata at IS-kurve er svært bratt. Hvilke eller hvilke økoomiske mekaismer ka føre til dette? Bruk figure til å vise kosekvesee av e reduksjo i offetlig bruk av varer og tjeester, ΔG < 0, på BNP og reteivået. vii) Vis i e figur og forklar med ord hva som skjer med iflasjoe. Svar: i) Vi tar (5) på tilvekstform, der vi tar med reduksjoe i G, mes alle adre eksogee variabler og parametre holdes kostat. Da får vi (8) 1 Y G 0 1 c (1 t) b BNP reduseres med ΔY, og reduksjoe i Y er lik de eksogee edrige i G, multiplisert med brøke 1/(1-c 1 (1-t)-b 1 ) (multiplikatore). Økoomiske mekaismer: Eksoge reduksjo i offetlig bruk av varer og tjeester gir redusert samlet etterspørsel slik at BNP reduseres. Redusert BNP gir redusert itekt til husholdigee, slik at deres kosum reduseres. Dette vil igje føre til redusert BNP, og dermed redusert kosum, osv. Dermed får vi e multiplikatoreffekt. 3

4 Multiplikatoreffekte blir dempet ved at redusert itekt også iebærer redusert skatt, slik at dispoibel itekt reduseres midre, oe som igje fører til at edgage i kosumet blir midre. Multiplikatoreffekte blir forsterket ved at redusert BNP fører til reduserte ivesteriger, som igje fører til redusert samlet etterspørsel og dermed til ytterligere edgag i BNP, osv. De offetlige budsjettbalase på tilvekstform er B = T - G. Vi setter i for T ved å bruke (4) på tilvekstform og får t B T G ty G G G 1 c (1 t) b (9) t 1 c (1 t) b 1 c1 (1 t) b c1 (1 t) b1 G t 1 c (1 t) b (1 c )(1 t) b 1 c (1 t) b 1 c (1 t) b G Reduksjoe i G har to motstridede virkiger på budsjettbalase. De direkte effekte av redusert G er at budsjettbalase bedres, mes samtidig fører edgage i BNP til at skatteitektee faller. Ute ytterligere forutsetiger om størrelse på parametere ka ma ikke si hvilke vei det går. Me det er virker mest rimelig at (1- c 1 )(1-t) > b 1, slik at totaleffekte er positiv, dvs. at budsjettbalase styrkes. ii) Jo større b 1 er, desto midre er evere i (6), og desto større er multiplikatore. Det betyr at edgage i BNP blir større, jo større b 1. De økoomiske mekaisme er at stor b 1 iebærer at ivesterigee faller mye år BNP reduseres, oe som forsterker edgage i BNP. iii) Hypotese om at e lav løsadel fører til lav samlet etterspørsel blir gjere begruet med at løstakere har høyere kosumtilbøylighet e kapitaleiere, slik at privat kosum er større, jo større del av privat dispoibel itekt som går til løstakere. Dee effekte er ikke ikludert i modelle her: Vi ser at privat kosum avheger av størrelse på privat dispoibel itekt Y-T, og ikke av hvem som mottar dee. iv) Modell utvides slik at iflasjoe blir edoge v) Figure edefor viser IS-kurve (ligig (5)) og reteregele - RRkurve (ligig (7)) G 4

5 Rete, i IS-kurve RR (Reteregel) i 1 Y 1 BNP, Y IS-kurve viser de kombiasjoer av Y og i som gir likevekt i varemarkedet, dvs. at samlet etterspørsel (høyre side i ligige) er lik samlet tilbud, Y. Vi fier helige på IS-kurve ved å se på virkige av e økig i rete, i > 0, på BNP. (5) på tilvekstform gir c2 b2 (10) Y i 0 1 c (1 t) b Side økt rete fører til lavere BNP får vi at IS-kurve er fallede i diagrammet. Økt rete fører til reduksjo i privat kosum og i private ivesteriger, slik at samlet etterspørsel reduseres og BNP faller. Nedgage i BNP blir forsterket ved de valige multiplikatoreffekte, der redusert BNP gir redusert dispoibel itekt for husholdigee og dermed redusert kosum, som igje fører til redusert BNP, samt at redusert BNP fører til reduserte ivesteriger som igje fører til redusert BNP. Nedgage blir dempet ved at redusert BNP fører til redusert skattebetalig, som demper reduksjoe i dispoibel itekt, og dermed demper reduksjoe i kosumet. Vi fier helige på RR-kurve ved å se på virkige av e økig i BNP, Y > 0, på rete. (7) på tilvekstform gir Y Y (11) i d d Side økt BNP fører til økt rete får vi at retekurve er stigede. Rete heves av to årsaker, dels fordi økt BNP iebærer økt BNP-gap, slik at setralbake må heve rete for å motvirke dette, og dels fordi økt BNP gir økt løsvekst og dermed økt iflasjo fordi ledighete reduseres, og setralbake hever rete for å motvirke økige i iflasjo. 5

6 vi) Bratt IS-kurve betyr at e edgag i rete har lite virkig på BNP. Det vil være tilfelle hvis c 2 +b 2 er små, eller hvis 1 c 1 (1-t) b 1 er stor, dvs. hvis rete har lite virkig på privat kosum og private ivesteriger, og hvis multiplikatore er lite. E reduksjo i G fører til at IS-kurve skifter mot vestre, og størrelse på det horisotale skiftet er lik Y gitt i ligig (8) Figur Redusert G gir redusert BNP og lavere reteivå. Rete, i IS 2 IS 1 RR (Rete-regel) i 1 A i 2 B Y 2 Y 1 BNP, Y Redusert G gir et egativt etterspørselssjokk som skifter IS-kurve mot vestre. Reduksjoe i BNP fører til at setralbake seker rete til i 2, i tråd med reteregele. Ny likevekt blir i pukt C, BNP blir lik Y 2. vii) Figure edefor viser Phillipskurve, som viser hvorda iflasjoe avheger av BNP. Når BNP faller fra Y 1 til Y 2, reduseres iflasjoe fra π 1 til π 2. 6

7 Iflasjo, π Phillipskurve π 1 π 2 Y 2 Y 1 BNP, Y Redusert BNP iebærer lavere sysselsettig og dermed høyere arbeidsledighet. Ved høyere arbeidsledighet blir arbeidstakeres forhadligsposisjo dårligere, og bedriftee blir midre villige til å øke løigee fordi det uasett er lettere å rekruttere arbeidskraft. Dermed faller løsvekste, slik at bedriftes produksjoskostader stiger saktere, oe som igje fører til at prisvekste reduseres. 7

8 Oppgave 3 Veiledig: I dee oppgave skal du ikke bruke e matematisk modell, me forklare med ord hvilke effekter som ka virke i økoomie ved det som spørres om i oppgave. Oppgave: Forklar kort hva som er forskjelle på automatisk stabiliserig og aktiv stabiliserigspolitikk Drøft om mydighetee bør bruke fiaspolitikke med sikte på å stabilisere aktivitetsivået i økoomie, dersom - eksporte reduseres i et lad med iflasjosmål - privat kosum faller i et lad som er med i e pegeuio Svar: Automatisk stabiliserig er de stabiliserigseffekt som følger av det eksisterede regelverk for skatter og offetlige utgifter. I vår modell er dette faget opp ved at ettoskattebeløpet T er e voksede fuksjo av Y. Aktiv eller diskresjoær stabiliserigspolitikk er beslutiger om edriger i kjøp av varer og tjeester eller i skatte- og trygderegler som tar sikte på å stabilisere aktivitetsivået i økoomie ytterligere, som i vår modell skjer gjeom edriger i G, z T eller t. 1 Det er valigvis foruftig å la de automatiske stabilisatoree få virke, fordi hvis ma ikke gjør det, me istedefor strammer i i edgagstider, vil dette forsterke kojukturedgage. I begge tilfellee vil det derfor ormalt være lurt å ikke kutte i trygder eller øke skatte- og avgiftssatser, til tross for at edgage i økoomie fører til lavere skatteitekter og dermed svekket budsjettbalase. Hvis eksporte reduseres, vil BNP falle, fordi lavere eksport gir e reduksjo i samlet etterspørsel. I et lad med iflasjosmål vil setralbake redusere rete dersom økoomie svekkes og BNP faller. Lavere rete demper edgage i økoomie, fordi det blir billigere å låe slik at privat kosum og private ivesteriger stimuleres. Lavere rete fører ormalt også til at ladets valuta svekkes, slik at kokurraseeve bedres og edgage i eksporte dempes. Reduksjoe i rete gjør at det blir midre behov for å bruke aktiv fiaspolitikk for å stimulere økoomie. I lad med iflasjosmål er det først og fremst pegepolitikke som skal stå for stabiliserigspolitikke. Mer ekspasiv fiaspolitikk ka føre til at setralbake seker rete midre. Redusert eksport fører til svekket hadelsbalase, og aktiv fiaspolitikk vil forsterke svekkelse av hadelsbalase fordi importe øker. I et lad med pegeuio vil reteivået bli bestemt for uioe som helhet, og dermed vil rete i lite grad bli påvirket av et fall i privat kosum i ett lad. Dermed vil edgage i privat kosum føre til lavere BNP, og edgage blir forsterket ved de valige multiplikatorvirkiger. I e slik situasjo ka det være foruftig å bruke aktiv fiaspolitikk gjeom økt offetlig bruk av varer og tjeester eller reduserte 1 Det er ikke et skarpt skille mellom automatisk stabiliserig og aktiv stabiliserigspolitikk. F.eks. er økt bruk av arbeidsmarkedstiltak ved e lavkojuktur i e slags mellomstillig, ved at det er aktivt i de forstad at det krever ye vedtak, me likevel gjere ka være e este fast del av politikke, som brukes i alle lavkojukturer. Slike tiltak blir av og til kalt semi-automatiske stabilisatorer. 8

9 skatte- og avgiftssatser for å stimulere økoomie. Side lavere privat kosum fører til redusert import vil hadelsbalase svekkes, slik at det ikke er oe ytterligere bekymrig dersom ekspasiv fiaspolitikk motvirker edgage i BNP, oe som isolert sett gir økt import (dvs demper edgage i importe). Hvis privat kosum faller i hele pegeuioe, vil rete settes ed oe som stimulerer privat kosum og private ivesteriger. Da ka det være midre aktuelt å drive aktiv fiaspolitikk for å dempe edgage i økoomie. 9