Vi vil drøfte modellen både med fast og flytende valutakurs. For å være konkret, vil vi tenke på landet som Norge.

Transkript

1 orelesigsotat 3, mars 205 Økoomisk aktivitet i e åpe økoomi Ihold Økoomisk aktivitet i e åpe økoomi... Hadelsbalase og valutakurs... 2 IS-RR-PK-modelle for e åpe økoomi... 4 IS-RR-PK modelle med fast valutakurs... 6 ast valutakurs og eksoge P... 6 ast valutakurs og edoget prisivå... 9 IS-RR-PK modelle med flytede valutakurs og iflasjosmål... 2 lytede valutakurs og edoge P... 5 Litteratur... 9 I dette kapitlet skal vi se på kojuktursvigiger og økoomisk politikk i e åpe økoomi. Vi tar utgagspukt i IS-RR-PK- modelle fra kapittel 9, og utvider dee til e åpe økoomi. Dermed kommer e rekke ye sammeheger med i modelle. or det første blir virkigee av økt ieladsk etterspørsel på aktivitetsivået midre, fordi økt ieladsk etterspørsel også fører til økt import, oe som vil dempe økige i BNP. or det adre kommer valutakurse i som e viktig variabel. Valutakurse påvirkes av retesettige, fordi e høyere rete fører til økt etterspørsel etter ladets valuta, slik at valutakurse styrkes. Sterkere valutakurs iebærer svekket kokurraseeve. Ieladske produseter vil i større grad tape i kokurrase mot uteladske bedrifter, slik at både ettoeksporte og BNP reduseres. Sterkere valutakurs iebærer også at importerte produkter blir billigere, oe som vil føre til lavere prisvekst, dvs. lavere iflasjo. Disse ye virkigee av rete gjeom valutakurse har betydig for setralbakes retesettig. Vi vil drøfte modelle både med fast og flytede valutakurs. or å være kokret, vil vi teke på ladet som Norge. ørst vil vi se på hvorda de ekelte ligiger i modelle blir påvirket av at vi ser på e åpe økoomi. Vi starter med å se på eksport og import. Takk til Asbjør Rødseth for yttige kommetarer til et tidligere utkast. Notatet er uder bearbeidelse, og kommetarer er velkome til steiar.holde@eco.uio.o

2 Hadelsbalase og valutakurs Hadelsbalase eller ettoeksporte er som vist i kapittel 2 lik eksport mius import. Vi ser først på importe. Importe er uteladske produkter som i utgagspuktet er priset i uteladske valuta. Når vi skal måle hadelsbalase i orske kroer, må vi dermed omrege importe til orske kroer. Importe målt i verdi i uteladsk valuta er P Q V, der P er prisivået i utladet ( for oreig) og Q V er importe målt i volum. or å rege om til orske kroer må vi multiplisere med valutakurse E, der E er atall kroer per ehet av uteladsk valuta. or å få beløpet i eheter av produkter produsert i Norge, deler vi også på prise på orske varer, P, slik at vi får P E Q V / P = ε Q V, dvs. importe i volum multiplisert med realvalutakurse. Som evt i kapittel 4 er vår import sterkt avhegig av størrelse på BNP. Vi kjøper svært mye av de varer vi bruker fra utladet, både til produktisats i ieladsk produksjo og til kosum- og ivesterigsvarer. Vi kjøper også e del tjeester fra utladet. Importe vil derfor øke år BNP øker, både fordi vi treger mer produktisats, og fordi vi kjøper mer uteladske kosumvarer år vi blir rikere. Importe blir også påvirket av prisivået på orske produkter sammeliget med uteladske, som vi her måler ved realvalutakurse. Høyere realvalutakurs, dvs. ε øker, iebærer at uteladske produkter blir dyrere i forhold til orske. Dermed reduseres importe. Vi atar dermed at importe er e voksede fuksjo av BNP og avtakede fuksjo av realvalutakurse V (3.) Q = Qε (, ) + Norges eksport er adre lads import, og vil aturligvis bli bestemt av de samme typer mekaismer som vår import. Økt økoomisk aktivitet hos våre hadelspartere vil føre til at de kjøper mer fra Norge, til produktisats, ivesterig og kosum. E bedrig av Norges kokurraseeve, ved at prisivået på orske produkter reduseres i forhold til prisivået på uteladske produkter, ville også føre til økt etterspørsel etter orsk eksport. (3.2) X= X (, ε ) + + Hadelsbalase målt i eheter av orske produkter blir dermed (3.3) NX = X εq V V NX = NX (,, ε) = X (, ε) εq (, ε) +? Mius-teget uder -e i hadelsbalase-fuksjoe idikerer at økt ieladsk BNP fører til at hadelsbalase svekkes, oe som skyldes at importe øker. Høyere BNP hos hadelspartere fører derimot til at hadelsbalase styrkes, fordi økt uteladsk etterspørsel gir økt eksport. Virkige av realvalutakurse er uviss, fordi det er flere motstridede virkiger. E reell depresierig, ε øker, fører til at eksporte øker, samtidig som importe reduseres i volum, dvs. i atall eheter. Begge disse virkigee trekker i retig av e bedrig av hadelsbalase. På de ae side iebærer e reell depresierig at vi må betale mer for uteladske produkter, målt i vår ege valuta og sammeliget med vårt prisivå. 2

3 Hvis valutakurse mot euro stiger fra 8 til 9, betyr det at e skjorte til 00 euro stiger i pris målt i kroer fra 800 til 900 kroer. Valigvis atas det at kvatumseffektee ved økt eksport og redusert importvolum etter oe tid er sterkere e priseffekte ved at importe blir dyrere, slik at e reell depresierig etter oe tid fører til at hadelsbalase styrkes. orutsetige om at kvatumseffekte er sterkere e priseffekte kalles gjere Marshall-Lerer-betigelse, dvs. at e reell depresierig fører til at hadelsbalase bedres dersom Marshall-Lerer betigelse er oppfylt. På kort sikt ka virkige være egativ, fordi e svekket valutakurs gjere får raskere virkig gjeom økte importpriser, mes virkige på eksport og importvolum tar legre tid. E slik sammeheg kalles gjere J-effekt, ved at e depresierig av valutae i første omgag fører til at hadelsbalase reduseres (illustrert ved e lite edgag i krumige på J-e), og deretter øker mer. Empiriske studier (Imbs og Méjea, 200) tyder likevel på at både importog eksportetterspørsele er tilstrekkelig priselastiske til at Marshall-Lerer-betigelse er oppfylt, slik at e realappresierig har e egativ virkig på ettoeksporte, og i de videre drøftige vil vi forutsette dette. or å forekle fremstillige matematisk, vil vi i modelldrøftige edefor la de ekelte kompoetee i realvalutakurse, dvs. E, P og P, igå som eksplisitte argumeter i ettoeksportfuksjoe, som dermed blir på forme (3.4) NX = NX(,, E, P, P) Nettoeksporte er e voksede fuksjo av E og P, fordi svakere kroekurs (dvs. økt E) og høyere prisivå i utladet iebærer e reell depresierig, dvs. bedre kokurraseeve. Høyere priser på orske produkter fører derimot til e reell appresierig (svekket kokurraseeve) og dermed redusert ettoeksport. Om valutamarkedet atar vi at det er mage ivestorer som fritt ka velge hvilke valuta de vil plassere sie peger i, og at disse ivestoree velger de valuta som gir høyst forvetet avkastig. Ved fast valutakurs atar vi at udekket reteparitet holder, slik at reteivået i Norge, i, er lik reteivået i utladet, i, pluss forvetet devaluerigsrate E e /E, der E e er forvetet edrig i valutakurse. Som e tilærmig har vi da at (3.5) i = i + E E e Hvis forvetet valutakurs er kostat, dvs. E e = 0, iebærer (3.5) at reteivået i Norge er lik reteivået i utladet. Derimot blir reteivået i Norge høyere e i utladet hvis markedet forveter e devaluerig, og reteforskjelle blir lik forvetet devaluerigsrate, som gitt ved (3.5). Ved flytede valutakurs vil vi bruke e geerell fuksjosform for valutakurse, som dermed blir på forme (3.6) e E= EE (,, ii ) + + 3

4 Hvis markedet forveter at kroe skal svekkes, fører det til midre etterspørsel etter kroer, slik at kroe svekkes umiddelbart, dvs. e økig i E e fører til at E øker. Høyere rete på kroer fører til økt etterspørsel etter kroer slik at kroe styrkes, mes høyere rete i utladet har motsatt effekt, slik at kroe svekkes. IS-RR-PK-modelle for e åpe økoomi Vi vil å utvide IS-RR-PK-modelle som vi så på i kapittel 9 og 0 til e åpe økoomi. Vi vil se på modelle i to variater, med fast og med flytede valutakurs. or begge valutakursregimer vil vi studere to variater av modelle, e variat der prise på orske varer P forutsettes eksoget og kostat, og e variat der P er edoge, og avheger av BNP gjeom e Phillipskurve-sammeheg. Begge variater må sees på som kort sikt. Varemarkedet i økoomie består av de fire ligigee fra Keyes-modelle fra kapittel 5, utvidet til e åpe økoomi med ettoeksporte. Med fast valutakurs og eksoge pris på orske varer er modelle faktisk idetisk med Keyes-modelle for e åpe økoomi som vi så på i kapittel 6, bortsett fra at vi her bruker geerell form på fuksjoee for kosum-, ivesterig- og ettoeksporte. or å forekle fremstillige setter vi kosum- og ivesterigs- og ettoeksportfuksjoee direkte i i realligige, slik at likevekte i varemarkedet er gitt ved ligige (3.7) T E C E I = C(( t) z, i π, z ) + I(, i π, z ) + G+ NX(,, E, P, P) Ligig (3.8) represeterer IS-kurve i modelle. Nedefor vil vi bruke partiell deriverte til fuksjoee, idikert med fotskrift, slik at f.eks. C er de deriverte av kosumfuksjoe mhp dispoibel itekt, gjere kalt de margiale kosumtilbøylighete. Et plussteg uder e variabel idikerer dermed at de partiell deriverte er større e ull, slik at C >0 betyr at privat kosum øker dersom privat dispoibel itekt øker. or å sikre at modelle er stabil forutsetter vi at (-t)c I NX > 0, som sikrer at evere i multiplikatore edefor er større e ull. Dette tilsvarer forutsetige i kapittel 6 om at c (-t) b + a > 0. Nedefor vil vi se på virkige av sjokk i økoomie, dvs. e edrig i e eller flere parametere og eksogee variabler sammeliget med e referasebae der edrige ikke skjer. Alle edriger i edogee variabler defieres i forhold til referasebae. Hvis vi f.eks. fier at e eksoge økig i privat kosum, z C > 0, fører til at prise på orske varer øker med proset, dvs. P = 0,0, skal dette derfor tolkes som prisvekst utover e evetuell prisvekst i referasebae. Hvis prisvekste er 2 proset i referasebae, vil prise på orske varer øke med 3 proset i forhold til året før, der prosetpoeg skyldes økige i privat kosum og 2 prosetpoeg allerede lå i referasebae. Dette er samme måte som vi omtaler edriger i BNP, fordi også her ser vi bort i fra uderliggede lagsiktig vekst i BNP for å fokusere på kojuktursvigigee. I e åpe økoomi må vi ta hesy til husholdigee kjøper både orske og uteladsk produserte goder. Kosumprisee blir dermed et gjeomsitt av prise på orske produkter og prise på uteladske produkter, dvs. prise på importe. Prisvekste på kosumvarer, π C, 4

5 vil dermed være et veiet gjeomsitt av prisvekst på orske varer, π, og prisvekst på import. Vi bruker θ som symbol på adele orske produkter, slik at (-θ) blir importadele. Prisvekste på import atar vi er summe av depresierigsrate (E-E - )/E -, der E - er valutakurse i forrige periode, iflasjoe i utladet, π, og et kostadssjokk z π. Vekstrate i kosumprisee blir dermed (3.8) E E = + ( ) + + z E C π θπ θ π π Hvis E øker med ΔE, dvs ladets valuta depresieres, vil dette føre til at kosumprisvekste øker med (3.9) Δπ C = (-θ)δe/e -. I de variate av modelle der prise på orske produkter er edoge, atar vi som evt at vekste i prise er gitt ved Phillipskurve: (3.0) = + + z E π π β π, De økoomiske mekaisme bak Phillipskurve er, som vist i kapittel 7, at høyere BNP-gap iebærer økt sysselsettig og dermed lavere arbeidsledighet, oe som fører til høyere løsvekst fordi arbeidstakere får e sterkere posisjo i løsdaelse. Høyere løsvekst gir økte kostader for bedriftee, slik at de øker sie priser. Parametere β viser hvor mye iflasjoe øker dersom BNP-gapet øker. Hvis BNP øker med Δ, fier vi økige i iflasjoe ved å bruke (3.) på tilvekstform. Da får vi at økige i iflasjoe blir π = β (3.) Vi er iteressert i et uttrykk for prise på orske varer. Vi bruker da at iflasjoe er defiert som π = (P-P - )/P -. Dette uttrykket ka løses for P: (3.2) P = (+π)p - Hvis BNP øker med, slik at iflasjoe øker med Δπ = βδ/, vil det føre til at prisivået øker med ΔP, som gitt ved (bruker (3.3) på tilvekstform, og deretter (3.2)): P= πp = β. (3.3) P Økt BNP fører til at prise på orske varer øker. Det vil iebære e realappresierig, dvs svekket kokurraseeve, slik at ettoeksporte reduseres, i tråd med at NX P < 0. 5

6 IS-RR-PK modelle med fast valutakurs Ved fast valutakurs er valutakurse gitt ved valutakursmålet, dvs. E. Videre atar vi at valutakursmålet er troverdig, slik at rete er lik reteivået i utladet, i = i. Vi vil aalysere modelle i et (,i)-diagram, med e IS-kurve og e kurve for rete. I variate der prise på ieladsk produksjo er edoge, vil vi også bruke et (, π)-diagram med Phillipskurve. or ordes skyld gjetar vi ligige for IS-kurve T E C E I (3.4) = C(( t) z, i π, z ) + I(, i π, z ) + G+ NX(,, E, P, P) ast valutakurs og eksoge P Vi fier helige på IS-kurve ved å ta (3.5) på tilvekstform, der vi ser på hvorda e eksoge økig i rete, i > 0, påvirker BNP. Vi får = C( t) + Cr + i I + Ir + i NX C t I NX = Cr + Ir i Cr + Ir = i< 0 C ( t) I NX (3.5) ( ( ) ) ( ) Multiplikatore (brøke) i (3.6) er midre e ull side begge leddee i tellere, C r og I r, er midre e ull, mes evere som evt over er større e ull. Det betyr at økt rete fører til at BNP reduseres. Økt rete har e direkte egativ virkig på samlet etterspørsel fordi det fører til at privat kosum og private ivesteriger reduseres, oe som iebærer at BNP går ed. Nedgage i BNP forsterkes ved at redusert BNP gir redusert kosum og redusert ivesterig, dvs. de valige multiplikatoreffekte, selv om dee dempes oe ved at redusert itekt gir redusert skatt, slik at reduksjoe i dispoibel itekt blir midre. I e åpe økoomi er det også e y effekt i motsatt retig: redusert BNP fører til redusert import og dermed økt ettoeksport, fordi oe av reduksjoe i etterspørsele rammer uteladske bedrifter. Vi ser at evere i multiplikatore i (3.6) har fått et ekstra ledd, - NX, som er større e ull side det er et miusteg fora de partiell deriverte NX som jo er midre e ull. Dee effekte er ofte omtalt som importlekkasje, og det iebærer at evere blir større og multiplikatore dermed blir midre. Høyere rete fører fortsatt til at BNP går ed, me virkige er dermed midre e i e lukket økoomi. Det betyr at e gitt økig i rete har midre virkig på BNP i e åpe økoomi med fast valutakurs e i e lukket økoomi, slik at IS-kurve dermed er brattere i e åpe økoomi med fast valutakurs e de er i e lukket økoomi. Som aalysert for e lukket økoomi i tidligere kapitler vil vi se på ulike typer sjokk som ka itreffe i økoomie. Vi atar at i referasebae, dvs. ute sjokket, er iflasjoe lik iflasjosmålet, og BNP er lik potesielt BNP. Vi vil se på et etterspørselssjokk, dvs. e edrig i samlet etterspørsel sammeliget med referasebae, som fører til et skifte i ISkurve. Hvis f.eks. husholdigee blir mer optimistiske om fremtide, og dermed øsker å 6

7 øke sitt kosum, vil vi fage det opp i vår modell ved e økig i kostatleddet i kosumfuksjoe, dvs. at z C > 0. Vi fier virkige på BNP ved å ta (3.5) på tilvekstform og løse for. Vi får Cz (3.6) C C = z > 0 C ( t) I NX Side både teller og ever er større e ull, er brøke (multiplikatore) også større e ull. Det betyr at BNP øker, > 0, oe som iebærer at IS-kurve skifter mot høyre, som vist i figur 3.. Størrelse på det horisotale skiftet er gitt ved uttrykket for i (3.7). Vi ser av figure at år IS-kurve skifter mot høyre og rete er kostat, fører dette til e økig i BNP. Vi får dermed at e eksoge økig i privat kosum fører til økt BNP, og at økige forsterkes ved de samme multiplikatoreffekte som ble drøftet over, selv om det også her skjer e dempig ved at e del av de økte etterspørsele rettes mot utladet. Tilsvarede vil IS-kurve også skifte mot høyre slik at BNP øker, hvis det skjer e eksoge reduksjo i skattee, z T < 0 e eksoge økig i forvetet iflasjo, π E > 0, slik at forvetet realrete reduseres e eksoge økig i ivesterigee, z I > 0 e eksoge økig i offetlig bruk av varer og tjeester, G > 0 e eksoge økig i BNP hos hadelspartere, > 0 e eksoge økig i valutakurse (devaluerig), E > 0 e eksoge økig i prisivået hos hadelspartere, P > 0. Dette iebærer at med fast valutakurs er fiaspolitikk i utgagspuktet er et effektivt istrumet for å påvirke samlet etterspørsel og dermed BNP. Selv om de direkte virkige av fiaspolitikke er midre i e åpe økoomi pga importlekkasje, blir virkige på BNP ikke motvirket av edriger i styrigsrete, slik som de blir ved et iflasjosmål. Pegepolitikke er derimot budet opp gjeom de faste valutakurse, slik at rete ikke ka brukes. Merk også at de to ederste eksogee edrigee på liste ovefor, devaluerig og økt prisivå hos hadelspartere, også vil påvirke kosumprisee, som illustrert ved ligig (3.8) ovefor. E devaluerig vil derfor føre til økt BNP fordi ettoeksporte øker år kokurraseeve bedres, me samtidig vil e svakere valutakurs fører til at importprisee stiger, oe som også fører til at kosumprisee stiger. Side ieladsk reteivå må være lik reteivået i utladet ved fast valutakurs, vil e økig i reteivået i utladet også føre til at ieladsk reteivå stiger. Som vist i figur 3.2 fører dette til at BNP reduseres. Hvis valutakursmålet mister troverdighet, dvs. at markedet meer at det er e risiko for at kroe devalueres, vil reteivået i Norge bli høyere e reteivået i utladet. Dette vil ha samme virkig som om reteivået i utladet stiger. 7

8 igur 3. Positivt etterspørselssjokk, ved fast valutakurs og eksoget prisivå Rete, i IS IS 2 i A B 2 BNP, igurtekst. Et positivt etterspørselssjokk fører til at IS-kurve skifter mot høyre, fra IS til IS 2. Rete er gitt fra utladet og kostat lik i, slik at BNP øker fra til 2, dvs at økoomie går fra pukt A til B. igur 3.2 Økt rete i utladet, ved fast valutakurs og eksoget prisivå Rete, i IS i 2 B i A 2 BNP, 8

9 igurtekst. Økt reteivå i utladet fører til at ieladsk rete også stiger. Høyere rete fører til lavere kosum og lavere ivesteriger, slik at BNP reduseres. ast valutakurs og edoget prisivå Vi ser så på virkigee med edoge P, der vi også tar hesy til at økige i BNP gjeom Phillipskurve slår ut i høyere prisvekst, dvs. at π øker. Som ovefor fier vi helige i IS-ligige ved å ta ligige for IS-kurve på tilvekstform, med e reteøkig, i > 0. Vi får Cr + Ir (3.7) = i< 0 β P C( t) I NX NX P Sammeliget med (3.7), som gjaldt for P eksoge, er det å kommet et ytterligere ledd i β P evere, - NX P, som er større e ull side det står et miusteg fora et uttrykk som er midre e ull. Dermed blir evere større og multiplikatore midre, dvs. at e økig i rete får e midre virkig på BNP år P er edoge. Dette leddet fager opp at økt BNP gir høyere ieladsk prisivå, P øker, fordi iflasjoe øker, og dette fører til redusert ettoeksport fordi realvalutakurse ε reduseres, dvs e realappresierig. Redusert ettoeksport demper multiplikatoreffekte. Side e gitt økig i rete gir midre økig i BNP, blir ISkurve brattere med edoge rete e de er med eksoge. Edrig i eksogee variabler og parametere vil føre til at IS-kurve skifter, akkurat som ved eksoge P. Vi vil illustrere dette ved e eksoge økig i privat kosum, Δz C > 0. Dette gir et skifte i IS-kurve som er gitt ved CZ (3.8) C C = z > 0 β P C( t) I NX NX P Side > 0, betyr det at IS-kurve skifter til høyre. Sammeliget med virkigee med β P eksoge P, har vi også her fått et ekstra ledd i evere, - NX P, som fører til at evere blir større og som dermed demper virkige på BNP. De økoomiske effekte er at økt BNP gir høyere ieladsk prisivå, oe som igje fører til redusert ettoeksport slik at økige i BNP dempes. igur 3.3 viser virkigee på BNP, rete og prisvekst på orske varer. Vi ser økige i prisvekst på orske varer fra π E til π 2 fører til at IS-kurve skifter midre mot høyre med edoge P (IS 3 ) e med eksoge P (IS 2 ), oe som demper økige i BNP. Økoomie beveger seg fra pukt A til pukt C. 9

10 igur 3.3 Positivt etterspørselssjokk ved fast valutakurs og edoge prisivå Rete, i IS IS 3 IS 2 i A C B BNP, PK π 3 π E A C 3 2 BNP, igurtekst. Økoomie starter i pukt A, der BNP er lik og iflasjoe lik iflasjosmålet π * som igje er lik forvetet iflasjo π E. Så fører et positivt etterspørselssjokk til at IS-kurve skifter mot høyre, fra IS til IS 2. Rete er gitt fra utladet og kostat lik i, og hvis prise på ieladsk produksjo hadde vært kostat, ville BNP økt til 2 (pukt B). Me økige i prise på ieladsk produksjo fører til svekket kokurraseeve slik at ettoeksporte reduseres. Dette demper skiftet i IS-kurve, som bare skifter til IS 2, slik at BNP blir lik 3 og prisvekste på ieladsk produksjo blir π 3. 0

11 I dee aalyse har vi så lagt holdt forvetet iflasjo kostat. Me hvis det er e relativt lagvarig boom i økoomie, og dermed e lagvarig periode med høyere iflasjo, vil dette også kue føre til at iflasjosforvetigee øker, dvs. økt π E. Dette vil igje føre til at forvetet realrete, i π E reduseres, og vi ser av (3.5) at dette vil føre til økt kosum og økt realivesterig. Økt kosum- og realivesterig vil føre til at IS-kurve skifter mer mot høyre, som vil forsterke boome og dermed også føre til økt ieladsk iflasjo. Dette er de såkalte Walters-effekte, oppkalt etter de britiske statsmiister på 980-tallet Margareth Thatchers økoomiske rådgiver Sir Ala Walters, om at i e pegeuio, eller fast valutakurs, som for dette formål er det samme, vil e etterspørselsdrevet oppgag i økoomie få e selvforsterkede effekt ved at økt iflasjo gir økte iflasjosforvetiger og dermed lavere forvetet realrete. Erfarigee fra kraftige, etterspørselsdreve oppgagskojuktur ekelte lad i eurosoe, som Irlad og Spaia, midt på 2000-tallet ka tyde på at Walters-effekte ka være sterk. Merk at virkige av svekket kokurraseeve ved at P øker har e ae utviklig over tid e virkige av e edrig i iflasjosforvetigee π E. Så lege høy etterspørsel iebærer at >, tilsier Phillipskurve at ieladsk prisivå stiger og kokurraseeve svekkes. Dee egative virkige på etterspørsele vil akkumuleres over tid, og dermed bli stadig sterkere. Når høykojukture før eller seere tar slutt og økoomie går i i e lavkojuktur, vil kokurraseeve være betydelig svakere e før, og det vil forsterke edgage. E lavkojuktur med lav iflasjo vil imidlertid føre til at kokurraseeve sakte bedres slik at ma etter hvert kommer tilbake mot utgagspuktet. Høy etterspørsel og økt iflasjo vil som evt trolig føre til at forvetet iflasjo stiger, slik at forvetet realrete faller, oe som vil forsterke de etterspørselsdreve oppgage fordi kosum og ivesterig øker. Me side høyere iflasjo og svekket kokurraseeve uder høykojukture må kompeseres med e lavkojuktur med lavere iflasjo og forbedret kokurraseeve på et seere tidspukt, vil forvetet iflasjo før eller seere falle. Det vil iebære at forvetet realrete stiger, oe som vil forsterke edgage i økoomie. Kombiasjoe av svak kokurraseeve og høy realrete ka føre til sterk edgag i etterspørsele og dermed bidra til e lagvarig lavkojuktur. Også dette har klare likhetstrekk med situasjoe i Irlad, Spaia og adre eurolad i åree etter fiaskrise, dvs. fra 2008 og i oe grad fortsatt år dette skrives vitere 205.

12 IS-RR-PK modelle med flytede valutakurs og iflasjosmål Vi ser først på modelle uder forutsetig om at prise på orske varer, P, er eksoge, slik at også prisvekste på orske varer, π, er eksoge. Vi tar likevel hesy til at e edrig i valutakurse slår ut i edrig i importprisee og dermed i vekste i kosumprisee. Også å vi vil aalysere modelle i ett diagram med to ligiger, IS-kurve og reteregele, og to variabler, BNP og rete. Vi starter med å se på IS-kurve. IS-kurve viser likevekte i varemarkedet, og de er fortsatt gitt ved ligige T E C E I (3.9) = C(( t) z, i π, z ) + I(, i π, z ) + G+ NX(,, E, P, P) or oversiktes skyld gjetar vi også ligige for omiell valutakurs (3.20) E= EE (,, ii ) E + + Økt forvetet valutakurs, dvs E E øker, fører til at E øker, eller med ord: hvis markedet forveter e depresierig av kroe, vil det føre til redusert etterspørsel etter kroer slik at kroe faktisk depresieres. Økt kroerete øker etterspørsele etter kroer, slik at kroe styrkes, mes økt uteladsk rete reduserer etterspørsele etter kroer slik at kroe svekkes. Vi fier som før helige på IS-kurve ved å se på virkige av e eksoge økig i rete, i > 0, og får Cr + Ir + NX EEi (3.2) = i< 0 C ( t) I NX Alle leddee i tellere i (3.23) er egative (dvs. midre e ull), mes evere er positiv, slik at brøke samlet er egativ. Redusert rete fører til redusert privat kosum og redusert private ivesteriger, og dette forsterkes gjeom multiplikatoreffekte. Effekte blir dempet i e åpe økoomi, akkurat som ved fast valutakurs, fordi oe av reduksjoe i etterspørsele rettes mot utladet, oe som vises ved at evere i multiplikatore i (3.23) er blitt større pga det ekstra leddet NX. Me samtidig kommer det e y forsterkede effekt, som vist ved det siste leddet i tellere, NX E E i. Dette leddet er midre e ull slik som de to adre leddee i tellere, og fører dermed til at tellere er større i tallverdi. Leddet fager opp at e høyere rete fører til at ladets valuta styrkes, slik at kostadsivået overfor utladet øker og ettoeksporte og derved også BNP svekkes. Det betyr at e økig i rete har e sterkere virkig på BNP ved flytede kurs e ved fast, oe som igje betyr at IS-kurve er slakere e ved e fast valutakurs. Derimot ka vi ikke vite om IS-kurve er brattere eller slakere e i e lukket økoomi, fordi både teller og ever er større i tallverdi. Akkurat som i e lukket økoomi, eller ved fast valutakurs, vil e edrig i eksogee variabler eller parametere i (3.20) føre til at IS-kurve skifter. Som eksempel vil vi igje se på e eksoge økig i privat kosum z C > 0. Ved å ta (3.20) på tilvekstform og løse for Δ får vi 2

13 Cz (3.23) C C = z > 0 C ( t) I NX Vi får at > 0, slik at IS-kurve skifter mot høyre, og størrelse på skiftet er gitt ved uttrykket for i (3.23). E eksoge økig i privat kosum fører til at BNP øker, og økige blir forsterket ved at økt BNP fører til både økt kosum og økte ivesteriger, selv om virkige også blir oe dempet ved at e del av etterspørselsøkige rettes mot utladet. Som evt atar vi at iflasjosmålet iebærer at setralbake har et fast hadligsmøster for si retesettig, slik at de ka modelleres ved e reteregel. I tråd med praksis i lad med iflasjosmål atar vi at målsettige er kyttet til vekste i kosumprisee. Reteregele blir da i C * (3.24) ( π π ) i = z + d + d 2 Vi setter i for π C i reteregele ved å bruke (3.9) E i EE (,, ii ) E π * i = z + d θπ + ( θ) + π + z π d2 E + (3.25) i EE (,, ii ) E = z + d + z d d E π * ( θπ + ( θ)( π ) π ) + ( θ) + 2 E Side rete også påvirker valutakurse, slik at vi har rete på begge sider av likhetsteget, har vi ikke fått et eksplisitt uttrykk for rete. Dette er imidlertid helt tilsvarede situasjoe for IS-kurve, der vi heller ikke har oe eksplisitt uttrykk for. Reteregele i (3.25) gir likevel e RR-kurve i et (,i)-diagram, akkurat som i e lukket økoomi. Vi fier helige på RR-kurve ved å ta ligige på tilvekstform, der vi ser på virkigee på rete, i, av e økig i, lik Δ > 0, og løse for edrige i rete, Δi. d2 (3.26) i = > 0 E i d( θ ) E Brøke i (3.26) er større e ull, fordi både teller og ever er større e ull. Vi vet at evere er større e ull fordi begge ledd er positive, side det står et miusteg fora siste ledd, samtidig som E i < 0. (3.26) iebærer dermed at økt BNP fører til at setralbake hever rete, akkurat som i e lukket økoomi. RR-kurve er dermed stigede. Merk at virkige av økt BNP på rete blir dempet ved at økt rete fører til lavere vekst i kosumprisee, fordi kroekurse styrkes og dette demper importprisee. Modelle aalyseres som evt i e figur med IS- og RR-kurve. igur 3.4 viser virkigee av e eksoge økig i privat kosum, Δz C > 0, som fører til at IS-kurve skifter mot høyre som vist over. Vi ser at økige i BNP fører til at setralbake hever rete i 3

14 tråd med reteregele, oe som demper økige i BNP. Vi har her ikke teget i diagrammet med Phillipskurve, fordi vi foreløpig har forutsatt at ieladsk prisivå er eksoget. Derimot vil reteøkige føre til e styrkig av ladets valuta, slik at importprisee faller, oe som igje gir lavere vekst i kosumprisee. Ved å sette i reteedrige i (3.8) får vi at (3.27) Δπ C = (-θ)δe/e - = (-θ)e i Δi/E - < 0. igur 3.4 Økt etterspørsel ved flytede kurs og eksoget ieladsk prisivå Rete, i IS IS 2 RR (Rete-regel) i 2 i A C B 2 3 BNP, igurtekst. Et positivt etterspørselssjokk skifter IS-kurve mot høyre. Ved uedret rete ville økoomie gått fra pukt A til B, og BNP økt fra til 3. Økige i BNP fører imidlertid til at setralbake hever rete til i 2, i tråd med reteregele. Ny likevekt blir i pukt C, og BNP blir lik 2. Vi ka også bruke modelle til å se på edriger i de eksogee variablee eller parametere i Reteregele, (3.25), som fører til at RR-kurve skifter. Et uteladsk kostadssjokk, Δz π > 0, fører til at RR-kurve skifter opp med d( θ ) π (3.28) i = z > 0 Ei d( θ ) E 4

15 lytede valutakurs og edoge P Vi ser så på virkigee med edoge P, dvs at vi også tar hesy til at økige i BNP gjeom Phillipskurve slår ut i høyere prisvekst på orske produkter, dvs. at π øker. Vi fier som før helige i IS-kurve ved å ta ligige for de på tilvekstform, med e reteøkig, i > 0. Vi får Cr + Ir + NX EEi (3.29) = i< 0 β P C( t) I NX NX P Sammeliget med situasjoe med eksoge P, vist i (3.2), er det å kommet et ytterligere β P ledd i evere, - NX P, som er større e ull side det står et miusteg fora et uttrykk som er midre e ull. Dermed blir evere større og multiplikatore midre, dvs. at e økig i rete får e midre virkig på BNP år P er edoge. Dette leddet fager opp at økt BNP gir høyere ieladsk prisivå, P øker, fordi iflasjoe øker, og dette fører til redusert ettoeksport fordi realvalutakurse ε reduseres, dvs e realappresierig. Redusert ettoeksport demper multiplikatoreffekte. Side e gitt økig i rete gir midre økig i BNP, blir IS-kurve brattere med edoge P e år P er eksoge. Vi ka derimot ikke vite om IS-kurve er brattere eller slakere e i e lukket økoomi, fordi både tellere og evere er større i tallverdi i e åpe økoomi e i e lukket. Tellere er større i tallverdi fordi økt rete gir sterkere valutakurs og dermed svekket kokurraseeve, mes evere er større fordi reduksjoe i BNP blir dempet ved at etterspørsele mot utladet reduseres, og fordi lavere pris på ieladsk produksjo tilsier bedre kokurraseeve, slik at totaleffekte på kokurraseeve er uviss. or å fie reteregele med edoge P, setter vi i for π C og Phillipskurve ved å bruke (3.9) og (3.) i (3.24), og får E i E π π * EE (,, ii ) E i = z + d θπ + θβ + θ z + ( θ ) ( π + z ) π ( ) + d θ + d2 E (3.30) E i E π * EE (,, ii ) E = z + d( θπ + ( θ ) π + z π ) + d( θ ) + ( d2 + dθβ ) E Reteregele i (3.30) gir e RR-kurve i et (,i)-diagram, og vi fier helige ved å ta ligige på tilvekstform, der vi ser på virkigee på rete, i, av e økig i, Δ > 0, og løse for et uttrykk for Δi: d2 + dθβ (3.3) i = > 0 E i d( θ ) E 5

16 Brøke i (3.3) er større e ull, fordi både teller og ever er større e ull (merk at de derivert E i <0, slik at dette leddet er større e ull side det står et miusteg fora). Økt BNP fører dermed til at setralbake hever rete, slik at RR-kurve er stigede. Sammeliget med situasjoe der P er eksoge, har vi å et ekstra ledd i tellere, som dermed er blitt større. Økt BNP fører til at høyere prisvekst på ieladsk produksjo, og setralbake vil dermed heve rete mer for å dempe dee økige i iflasjoe. RRkurve er dermed brattere med edoge P e år P er eksoge. igur 3.5 IS- og RR-kurve er brattere med edoge P Rete, i IS (P edoge) RR (P edoge) RR (P eksoge) i 2 i IS (P eksoge) 2 3 BNP, igurtekst. Både IS- og RR-kurvee er brattere år prise på ieladsk produksjo er edoge. IS-kurve er brattere fordi virkige av e retereduksjo på BNP blir dempet ved økt BNP fører til høyere prisivå og svekket kokurraseeve. RR-kurve blir brattere fordi økt BNP gir økt iflasjo, slik at setralbake hever rete mer. Derimot er RR-kurve slakere i e åpe økoomi e i e lukket, selv med edoge P. Det er to årsaker til dette. or det første har e økig i BNP midre effekt på kosumprisvekste i e åpe økoomi e i e lukket, fordi ieladsk produksjo utgjør bare e del av kosumprisidekse. or det adre har e reteøkig e ekstra effekt på iflasjoe i e åpe økoomi, fordi de også bidrar til sterkere valutakurs og dermed lavere importpriser. Vi vil igje se på virkigee av økt ieladsk etterspørsel, ved e eksoge økig i privat kosum z C > 0. (3.20) på tilvekstform gir oss størrelse på skiftet i IS-kurve: 6

17 Cz (3.32) C C = z > 0 β P C( t) I NX NX P Vi får at > 0, slik at IS-kurve skifter mot høyre. Økt privat kosum fører til økt BNP, og økige blir forsterket gjeom de valige multiplikatoreffekte. Sammeligig med (3.27) viser at med edoget prisivå blir det et ekstra ledd i evere, -NX βp - /, som er større e ull, slik at evere blir større og multiplikatore blir midre. De økoomiske mekaisme er at økt BNP fører til økte priser på ieladsk produksjo, slik at kokurraseeve svekkes. Dermed reduseres ettoeksporte, slik at økige i BNP dempes. Vi ser i figur 3.6 at økige i BNP fører til at setralbake hever rete i tråd med reteregele, oe som demper økige i BNP. Økige i BNP fører til e økig i prisvekste på orske produkter, selv om også dette blir dempet ved setralbakes retehevig. Økige i styrigsrete vil føre til økt etterspørsel etter kroer, slik at de appresierer. Side prise på orske produkter øker, vil realappresierige bli større e de omielle appresierige. Nettoeksporte vil reduseres, på gru av realappresierige og fordi BNP øker. 7

18 igur 3.6 Positivt etterspørselssjokk ved flytede valutakurs og edoget prisivå Rete, i IS IS 2 RR i 2 i A C B BNP, PK π 3 π 2 π E 3 2 BNP, igurtekst. Økoomie starter i pukt A, der BNP er lik og prisvekste på orske varer lik iflasjosmålet π * som igje er lik forvetet iflasjo π E. Så fører et positivt etterspørselssjokk til at IS-kurve skifter mot høyre, fra IS til IS 2. Hvis setralbake hadde holdt rete kostat, ville BNP økt til 2 (pukt B) og prisvekste på orske produkter ville økt til π 2. Me setralbake hever rete for å dempe økige i BNP og motvirke økt iflasjo, og dette fører til at BNP bare øker til 3 (pukt C). Prisvekste på orske produkter blir π 3. 8

19 Litteratur Imbs, J. og I Méjea (200). Trade elasticities. A fial report for the Europea Commissio. Europea Ecoomy Ecoomic Papers 432, December 9