Globalisering og ny regionalisme

Transkript

1 Parterforum 1. November 2013 Globaliserig og y regioalisme Kosekveser for Norge og orsk offetlig sektor Kjell A. Eliasse Ceter for Europea ad Asia Studies Norwegia Busiess School - BI Kjell A Eliasse, BI Norwegia Busiess School

2 Økoomiske og politiske styrigsivåer Globale Regioale Nasjoale Subasjoale Kjell A Eliasse, BI Norwegia Busiess School

3 Defiisjo: Globaliserig E tekologisk og ideologisk drevet prosess hvor geografiske avstader har blitt stadig mer irrelevate for sosiokulturelle, politiske og økoomiske relasjoer Forskjellige ettverk (sosiale, hadel, tjeester etc.) blir greseløse og verdesomspeede Kommer til sye gjeom fremvekste av iterregioale ettverk og ulike systemer for samhadel og utvekslig Kjell A Eliasse, BI Norwegia Busiess School

4 Digitaliserig y global økoomi Digitaliserig har lagt grulaget for e y global økoomi De ye økoomie er virkelig global Favoriserer ideer, iformasjo, relasjoer etc. Treger e stor digital kudebase Iformasjo este ubegreset og este gratis og tilgjegelig este over alt Kytter samme ulike ettverks-økoomier E-hadle i sterk vekst kuder mer prissesitive Kjell A Eliasse, BI Norwegia Busiess School

5 Liberaliserig Globalt WTO Regioalt regioale orgaisasjoer for eksempel EU, ASEAN, EFTA, NAFTA Kotiuerlig prosess side 2. verdeskrig I dag med tilslutig fra bort imot alle lad Skaper raskere økoomisk vekst Kjell A Eliasse, BI Norwegia Busiess School

6 Kjeeteg ved globaliserig Er hevet over territoriale greser, by, lad eller asjoalstat Er i stadig og rask edrig Deltakere utgjør et voksede atall og med økt magfold Økt kompleksitet og usikkerhet Kjell A Eliasse, BI Norwegia Busiess School

7 Aspekter ved dages globaliserig Avregulerig Ny tekologi Globaliserig av fiassektore Privatiserig Fremvekste av globale selskaper Kjell A Eliasse, BI Norwegia Busiess School

8 Politisk Globaliserig (Fra 1945 til i dag) Fremvekste av de eo-liberale ideologi førte til utspredt liberaliserig, avregulerig og privatiserig Iter-regioaliserig oppstår som et supplemet til de globale liberaliserig Flere-ivå styrig fører til spredig av de politiske makt Økoomisk Kotiuerlig utviklig i retig mer liberaliserig av hadel og økoomi Betydelig tekologiske fremskritt og økt allme tilgjegelighet - spesielt ie telekommuikasjo og iformasjostekologi Kjell A Eliasse, BI Norwegia Busiess School

9 Migrasjo Globaliserig (Fra 1945 til i dag) Økt migrerig blat faglært arbeidskraft Økig i atall iterasjoale asylsøkere og flyktiger Kulturelt Miljø Global utbredelse av ye former for kulturell mottakelse og overførig (TV, radio, etc.) Økt uteladsk eierskap og kotroll i tradisjoelle asjoale sektorer som media og kultur Problemer som global oppvarmig og tyere ozolag Forsøk på å etablere iterasjoale miljølover, regelverk og regimer Kjell A Eliasse, BI Norwegia Busiess School

10 Mulige kosekveser av globaliserige Flere iterasjoale selskaper Liberaliserig av de globale idustri Økt globaliserig av eksteraliteter Nasjoalstate tar regige Globaliseriges begresiger Miljø og globaliserig Kjell A Eliasse, BI Norwegia Busiess School

11 Regioaliserig og Frihadelsavtaler Regioalt, iterregioalt, bilateralt og multilateralt samarbeid i rask vekst, alt fra EU til bilaterale, utvidede frihadelsavtaler (FTA) Halvparte av all verdes hadel iefor regioale frihadelsavtaler Bilaterale og iterregioale frihadelsavtaler ka igås mellom to eller flere lad, eller regioer. Gir fordeler ku til medlemmer. Det iebærer forskjellsbehadlig, me må godkjees av WTO. Styrker regioal kokurrasekraft og bidrar til regioal beskyttelse i et globalt fritt marked Kjell A Eliasse, BI Norwegia Busiess School

12 Fra global styrig til regioaliserig Hvorfor økt vekt på regioaliserig og iterregioal og bilateralt samarbeide? Lite progresjo i WTO, mislykket Doha-rude (stått stille side 2001) Kyoto sporet er mislykket Politiske og økoomiske gruer for økig i bilaterale avtaler gir ofte store fordeler for medlemmee. Atallet FTAs har eksplodert i de seere åree Mage meget omfattede este som et «idre marked» Iter regioale avtaler som ASEAN EU og lad til regio som USA EU er i ferd med å bli forhadlet. Kjell A Eliasse, BI Norwegia Busiess School

13 Kosekveser for Norge Ikke fullt-ut itegrert på regioalt ivå Utelatt fra mage iterregioale frihadelsavtaler Problemer med å følge EU i ye bilaterale avtaler (eks. USA-EU) Skaper problemer og begresiger for orsk ærigsliv Kjell A Eliasse, BI Norwegia Busiess School

14 Norsk forvaltig (regjerig) Midre iflytelse over ierikspolitikke Vaskelig å maøvrere i et komplisert ladskap av frihadelsavtaler Norsk offetlig sektor må ta kosekvesee av globaliserige Står svakere som forhadligspart med større økoomier (eks Kia) Kjell A Eliasse, BI Norwegia Busiess School

15 Koklusjo Globaliserige i kostat utviklig Miljøutfordriger skaper begresiger Dysfuksjoelle globale istitusjoer Regioalisme og frihadelsavtaler e respos Norge er delvis plassert på utside Utfordrig for orsk ærigsliv De offetlige sektor tar kostade av eksteraliteter Kjell A Eliasse, BI Norwegia Busiess School