Årsmelding a b o a. l a. t lok. k a. e t

Transkript

1 Årsmeldig 2006

2 2

3 ÅRSRAPPORT 2006 SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER OG DRIFT I 2006 Høy realløsvekst, lavt reteivå, god vekst iterasjoalt og høye oljeivesteriger bidro til sterk økoomisk vekst i Kapasitetsutyttige i orsk økoomi tiltok og iflasjostakte også til e viss grad. Høye eergipriser var med på å drive iflasjoe opp. Norges Bak hevet si styrigsrete fem gager i 2006, med til samme 1,25 prosetpoeg. E oeludilsvarede oppgag i styrigsrete ble også foretatt av de europeiske setralbake og setralbake i USA. Det var sterk vekst i fiasmarkedet. Ieladsk kreditt økte med hele 15 proset samtidig som vi også fikk e høy iskuddsvekst. Iskuddsdekige i sparebakee holdt seg relativt høy gjeom året og sparebakee oppådde som gruppe gode resultater. Lavap og sterk volumvekst bidro i stor grad til de gode resultatee. I likhet med de siste åree ga sterk kokurrase betydelig fall i bakees retemargier. Fallet i bakees retemargier ble delvis dekket opp med e gustig kostadsutviklig og e økig av adre itekter. ØKONOMISKE FORHOLD Norsk økoomi passerte e kojukturbu i 2003 og har side vært i markert oppgag. Oppgage har i stor grad vært drevet av e ekspasiv pege-og fiaspolitikk, økte oljeivesteriger og god vekst iterasjoalt. Dette har bidratt til høy vekst i husholdigees kosum og boligivesteriger. Etter hvert har de gode vekste i økoomie gitt seg utslag i økt sysselsettig og lavere arbeidsledighet. Etter å ha holdt styrigsrete rekordlav på 1,75 proset i overkat av ett år, startet Norges Bak å heve rete i jui Norges Bak har irettet pegepolitikke i forhold til rete slit dee skal settes opp i små og ikke hyppige skritt, Fra og med jui 2005 og ut 2006 har Norges Bak hevet sigalrete med 0,25 proset 7 gager og dee er å kommet opp i 3,5 proset ved årsskiftet. Det forvetes e ytterligere stigig av Norges Baks sigalrete med 1 1,5 prosetpoeg gjeom Fra et allerede høyt ivå i 2005 steg oljeprise videre i Målt i orske kroer var de gjeomsittlige prise på råolje i 2006 om lag 420 kroer fatet, mot om lag 350 kroer fatet i Høy oljepris stimulerte til økt leteaktivitet og ivesteriger. I 2006 økte ivesterigee i olje og gassvirksomhete med om lag 5 proset fra et svært høyt ivå. Høye oljeivesteriger ga også rigvirkiger til de øvrige økoomie. Sterk vekst i orsk økoomi med høye ivesteriger og e høy oljepris talte for e sterk kroe gjeom året. Vi fikikevel e svekkelse av kroe på forsommere og frem til ut på høste. Forvetiger om e sterkere reteøkig her hjemme e ute har imidlertid bidratt tit kroe har styrket seg oe i siste dev året. Norsk idustri gikk godt i 2006, og det var gode priser på de fleste produktee, også om ma ser på prisee i orske kroer. Store deler av orsk idustri er avhegig av kroekurses leie sett opp mot adre lads valuta og dette vil setralbake måtta hesy til år de skal fastsette hvilket reteivå vi skal ha her i ladet. Norge ka ikke ha e rete som vesetlig avviker fra rete hos våre hadelspartere. Husholdigees økoomiske stillig var god gjeom Høy realløsvekst, blat aet som følge av et stramt arbeidsmarked, mer e oppveide reteoppgage for mage. Husholdigees økoomiske stillig og de lave rete førtil sterk etterspørsel etter bolig både med hesy til å skifte bolig og til å koste på bolige. Sammeliget med 2005 steg boligprisee i gjeomsitt med 15 proset i Sterk etterspørsel etter bolig og høy boligprisvekst stimulertil økte 3 boligivesteriger. Også omsetig og priser på fritidseiedommer økte betydelig. Utviklige på boligmarkedet førte også til sterk vekst i husholdigees gjeld. Gjeldsvekste var ærmere

4 13 proset i Likevel er gjelde fortsatt betydelig lavere e husholdigees fiasielle formue. I tillegg sitter husholdigee på boligverdier tre gager større e gjelde. Husholdigees iskudd økte med ca. 8 %, mes iskudd fra foretak, bl.a. som følge av god økoomi og likviditet, økte med om lag 20 %. Sparebakee hadde sterkest iskuddsvekst blat husholdiger, mes de uteladske bakeok mest av iskuddee fra ærigslivet. Bakees fiasierigssituasjo ble dermed lettere e mage hadde fryktet, og iskuddsadele holdt seg relativt godt oppe. Samme med e positiv økoomisk utviklig, førte dette i si tur til e gustig ekster fiasierig for bakee, også fordi de såkalte spreade holdt seg relativt lav for alle baker uasett størrelse. KRAFTIG OPPGANG I AKSJEMARKEDET De positive utviklige på verdes børser forsatte i Særlig sterk var utviklige i Norge og Europa, mes Japa og USA viste e oe flatere utviklig. Hovedidekse på Oslo Børs steg med om lag 32 proset mes utviklige på de europeiske børsee var oe svakere. Norske baker er relativt lite ekspoert i verdipapirmarkedet. Kursoppgage i aksjemarkedet i 2006 var imidlertid så stert det klart bidro til bedrig av bakees resultater. SPAREBANKENES DRIFTSRESULTATER I 2006 Sparebakee ser ut til å oppå gode resultater i Ved utgage av 3. kvartal 2006 utgjorde sparebakees overskudd 10,5 milliarder kroer mot 9.6 milliarder kroer på sammid i fjor. Målt i forhold til gjeomsittlig forvaltigskapital utgjør årets resultat likevel e edgag fra 0,97 proset til 0.90 proset. Dette skyldes i første rekke forsterket kokurrase og pressede margier. Sparebakees regskaper er preget av solid vekst. Vekste er riktigok vesetlig lavere e de totale vekste i bakmarkedet. Dette idikerer at sparebakee fortsatt taper markedsadeler til de uteladske bakee. Utlåsvekste utgjør ved utgage av september 13.4 proset mes iskuddsvekste utgjør 9,4 proset. VÅR BANKS STILLING I 2006 Samarbeidsavtale med DB NOR: Samme med 15 adre sparebaker i Norge, igikk vi høste 2003 e y samarbeidsavtale med DB NOR. Dessverre har det, særlig for de største bakee i samarbeidet, vært vaskelig å tilpasse seg dee samarbeidsavtale på IT-side, oe som igje har ført tit de 3 største bakee, Hedmark, Sør og Sog & Fjordae har trukket seg fra samarbeidsavtale i løpet av I tillegg har Kviherad Sparebak og Sparebake Hardager valgt å gå i i Sparebak1-gruppe mes Hegra Sparebak har valgt å gå i i Terra-gruppe. Selv om disse bakers utgag av samarbeidet ikke skaper oe dramatikk for oss gjeværede baker på kort sikt, har det likevel aturlig ok oppstått e viss usikkerhet med hesy til e fortsettelse av samarbeidet utover åværede avtale. Vi vil for vår del følge utviklige øye og ta vår beslutig i samsvar med de øvrige bakee iefor DSS og Haugaladet. Vår åværede samarbeidsavtale med DB Nor har e varighet frem til utgage av EIENDOMSMEGLING Sparebakmeglere AS Samme med de fem øvrige Haugaladsbakee og Gjesidige Nor Eiedom kjøpte vi opp selskapet Eiedomsrige AS i Haugesud i Med utgagspukt i sammeslutige mellom Gjesidige Nor og DB besluttet styret å edre selskapets av til Sparebakmeglere AS; et aveskifte som ble foretatt i Med bakgru i at Kviherad Sparebak har valgt å gå i i Sparebak1-gruppe reger vi med å gjøre visse edriger i eierstrukture i løpet av

5 Selv om kokurrase på eiedomsmarkedet er stor, og de økoomiske resultatee har vært oe varierede, har vi tro på at vi på oe sikt skal få et forretigsmessig utbytte av vår ivesterig. Det er i det helatt positivt og praktist vi ka tilby våre kuder tjeester på eiedomsside. GODT DRIFTSRESULTAT ØKT VEKST Skudees & Aakra Sparebak har gjeom 2006 hatt e forholdsvis stor iskudds- og utlåsvekst sammeliget med fjoråret. Bakes etto driftsresultat er kroemessig det største i bakes historie, me i forhold til bakes størrelse på ivå med do foregåede år. Driftsresultatet påvirkes av at vi fortsatt har e sterk reduksjo av bakes reteetto. Igag på tidligere tap, kombiert med kostadsreduksjoer og kursgevister, fører likevel til e lite økig av resultatet før skatt. Resultatee gir seg utslag i følgede hovedtall: INNSKUDDSVEKST 11,29% 5,25% INNSKUDDSVEKST FRA EGNE KUNDER 12,48% 6,36% UTLÅNSVEKST 11,50% 7,13% UTLÅNSVEKST INKL.VAL. LÅN 11,01% 7,09% FORV.VEKST 15,05% 8,67% TAP PÅ UTLÅN OG GAR. AV SNITT FORV.KAP + 0,05% - 0,01% RENTENETTO AV SNITT FORV.KAP. 2,14% 2,33% SUM DRIFTSKOSTN. 1,43% 1,46% DRIFTSRESULTAT ETTER TAP 1,21% 1,20% DRIFTSRES. ETTER SKATT 0,89% 0,85% EGENKAPITALDEKN. 16,37% 16,60% ØKONOMISK OVERSIKT i mill kr Iskudd Utlå Forvaltigskap Spareb. Fod Tap i % 0,07 0,01 0,21 0,29 0,08 0,09 0,07 0,15 0,01 +0,05 Driftsres. ap % 1,43 1,37 1,43 1,44 1,04 1,12 1,20 1,19 1,20 1,21 KARMØYFISKAREN - vår hoørpris ble i 2006 tildelt orsk-amerikaere Kaare Ness. Kaare Ness har bodd i USA i hele sitt vokse liv me har helide holdt god kotakt med miljøet på Karmøy og har i de aledig bidratt med både ærigslivsivesteriger og ikke mist med tilskudd til kulturelle formål. Iefor sistevte kategori var Kaare Ness hovedpersoe bak miesmerket som ble reist i forbidelse med omkome Karmøybuer på havet i USA, Karmøy Fisherme Memorial. Kaare Ness er også iitiativtaker til å få tak over smeltehytte på Vigses på Karmøy. «Karmøyfiskare», ble utdelt for 15. gag og tidligere prisviere har i rekkefølge vært Leif Ove Adses, Lasse Pederse, Marit Syøve Vea, Aleksader Hauge, Skudefestivale, Johaes Solstad, Tiey Rasmusse, Oddvar Adreasse, Skudeeshav Skole og Fritidspark, Sommer-gospel i Skudeeshav, Åkreham Trålbøteri AS, Ole Jakob Vorraa, Karmøy 5 Gospelfestival og Skudeeshav Hadelstadsforeig. Foto: Thommas Likes

6 UTVIKLING VED BANKENS KONTORER I Frakes strategidokumet heter det bl.a.: Skudees & Aakra Sparebak skal fremstå som e selvstedig lokalbak med eget styre. Bake skal søke å være det beste bakalterativet for kudee både på kort og lag sikt, og søke å befeste si posisjo gjeom relasjobyggig til kudee. Dette betyr kokurrasedyktighet på service, kvalitet, pris og tekologi, og kostadseffektiv bruv bakes produkter og tjeester. Bakes skal være preget av ekelhet og likhet i forhold til kuder og marked, og ha e høy etisk stadard i all si virksomhet. Bakes hovedmarkedsområde skal være Karmøy Kommue, me det er også aktuelt å kyttil seg kuder fra adre deler av ladet dersom disse kuder har e form for tilkytig til vårt hovedmarkedsområde. Ige kjeer markedet bedre e e lokal bak og styret er opptatt av å hest mulig kuskaper om lokalmarkedet og de kuder som opererer iefor området. Bake skal yte kudee e aktiv, kvalitativ og effektiv betjeig, og bake er av de formeig at det som er viktig for kudee er å ha e leveradør av fiasielljeester hvor beslutigslijee er korte og tilgjegelighete er god. Bakes hovedkotor ligger i Åkreham. Bake har avdeligskotorer i Vedavåge, Kopervik og i Skudeeshav og vil i løpet av 2007 også opprette avdeligskotor på Avaldses. Bake vil da være etablert på setrale steder i hele kommue. Samtlige av våre etablerte kotorer har i 2006 hatt god tilslutig fra våre kuder og er i fortsatt vekst. Samlet aktivitetskapital på våre avdeligskotorer utgjør ca. 51 % av bakes samlede aktivitetskapital. (Aktivitetskapital = sum iskudd/utlå) Tall for avdeligskotoret i Vedavåge: % vis vekst INNSKUDD 299,2 280,8 6.7 UTLÅN * 376,4 356,0 5,7 ANTALL KUNDER Tall for avdeligskotoret i Skudeeshav: % vis vekst INNSKUDD 313, ,4 UTLÅN * 471,6 442,9 6,5 ANTALL KUNDER Tall fra avdeligskotoret i Kopervik: (området Kopervik/Karmsud Bro) %vis vekst INNSKUDD 462,5 356,9 29,6 UTLÅN * 529,7 459,2 15,4 ANTALL KUNDER Tall for hovedkotoret i Åkreham: % vis vekst INNSKUDD 965,5 879,0 9,8 UTLÅN * 1355,4 1188,5 14,0 ANTALL KUNDER

7 NYTT AVDELINGSKONTOR PÅ AVALDSNES I LØPET AV Bakes styre har besluttet å opprette ytt avdeligskotor på Avaldses i løpet av Det er igått leieavtale i lokalee som Karmøy Taxi (Taxihuset) i dag dispoerer og som tidligere har vært beyttet av Poste på Avaldses. Avdeligskotoret vil bli opprettet som et fullservicekotor med kassetjeeste miibak verdipapiroppbevarig etc. Bake tar sikte på å være i drift med si virksomhet i løpet av sommere Bakgrue for opprettelse av avdeligskotoret på Avaldses skyldes at bake allerede har e betydelig kudemasse fra dette området på Karmøy. Et ytt avdeligskotor vil gi eksisterede kuder større ærhet og bedre service, samtidig som bake har stor tro på at e yetablerig vil gi økt kudegrulag. Som avdeligsleder på kotoret har bake asatt Erlig Gloppe. Erlig Gloppe er opprielig Torvastadbu og er i dag avdeligsleder ved kotoret vårt i Kopervik. Bake reger med at avdeligskotoret vil få e bemaig på rudt 4 årsverk fra oppstart. Det er igått leieavtale med Keeth Pederse - eier av lokalee som tidligere har vært beyttet av Poste på Avaldses. Foto: Thommas Likes FORVALTNINGSKAPITALEN PASSERTE 3 MILLIARDER I Forvaltigskapitale har i 2006 økt med 407 mill. kroer til 3.110,8 mill. kroer. Prosetvis gir dette e vekst på hele % mot 8,67 % året før. Det sier oe om bakes utviklig og forvaltigsvekst gjeom tidee at det skulla 121 år før bake passerte 1 milliard i forvaltig. Det tok ye 6 år før bake passerte 2 milliarder, og ku ye 3 år for å passere 3 milliarder i forvaltigskapital. INNSKUDDSUTVIKLINGEN Iskuddsdekige fra ege kuder har holdt seg gjeom 2006 og ligger fortsatt på rudt 76 proset av samlet utlå. Vår bak har e bedre iskuddsdekig e sparebakee geerelt idet iskuddsdekige på ladsbasis ser ut til å bli liggede på ca. 63 proset.. Iskuddsvekste fra ege kuder er veldig tilfredsstillede i det dee er økt med 12,5 proset i 2006 mot 6 proset året før. INNSKUDDSFORDELING. Iskuddsmasses sammesetig: (eksklusive midler via meglermarkedet.) edr. i tuse kr edr.i% BEDRIFTS/LANDBRUKSKTO PERSONKONTO SERVICEKONTO SENIORKONTO SPAREKONTO PLASSERINGSKONTO BSU FORENINGSKONTO SKATTETREKK-KONTO INNSKUDD MED FASTRENTE IPA PERSONKONTO UNGD PENSJONSSPARING I BANK INNSKUDDSPENSJON (OTP) SUM ,48

8 Av iskuddsformee ser vi at samtlige av disse har hatt e økig. De såkalte kortsiktige iskuddee har økt med ca. 15 proset, mes de lagsiktige/høyest forretede iskuddee har økt med ca. 12 % i løpet av året. Iskudd med fastrete er e type iskuddskoti som har vært i bruk i få år. Rete fastsettes på dee iskuddsforme for 3 måeder om gage. Iskuddsforme er blitt e populær spareform og dee har økt med ca. 11 proset i løpet av året. For bake represeterer dette stabile iskudd med e praktisk bidigperiode både for oss og for kude. Iskuddsforme BSU-Boligsparig for ugdom er fortsatt e meget beyttet iskuddsordig og vi opprettet 326 ye avtaler i år 2006 mot 277 ye avtaler i Årlige sparebeløp på BSU, som gir fradrag i skatte, er kr ,- og maksimal iskuddsramme er kr ,- pr. perso. I tillegg gir slik sparig gode retebetigelser både på iskudd og ved førstegagsopptav boliglå. Iskuddsforme PENSJONSSPARING I BANK har å vært i drift i litt over to år. I kortrekk går ordige ut på at alle persoer over 18 år ka sparil si pesjostilværelse på e trygg og sikker måte direkte i bake. Ibetalt beløp bides i 5 år fra første iskudd og ieståede på koto vil til ehver tid bli forretet til bakes beste iskuddsrete. Ved årsskiftet var det ieståede ærmere 21 mill. kroer på dee ye iskuddsforme. TJENESTEPENSJON FOR ALLE FRA Med grulag i de ye PENSJONSREFORMEN vedtok Stortiget i 2005 at det skulle iføres obligatorisk tjeestepesjo OTP i løpet av Dette iebar at alle arbeidsgivere måtte opprette e pesjosordig for sie asatte ie utløpet av 2006 og at ordige skulle ha spare- og kostadsmessig virkig fra 1. juli Det har vært gjeomført et omfattede arbeid i vår bak for å få kartlagt hvilke alterative spareordiger vi vil kuilby våre ærigslivskuder iefor obligatorisk tjeestepesjo i løpet av Samme med bl.a. Haugesud Sparebak og Flekkefjord Sparebak besluttet vi å slutte oss til e løsig utarbeidet av oe større distriktssparebaker i ært samarbeid med dataselskapet EDB- Busiess Parter. Dee løsige iebærer at vi hådterer ordige i ege bøker, dvs. at arbeidsgiver og asatte får opprettet sie respektive koti i vår bak. Dette vil igje kue bety e styrkig av iskuddsdekige i bake på oe sikt. Bake har lagt ed mye ressurser for å få til et så godt resultat ut av iførige av OTP som mulig. Utallige iformasjosmøter er avholdt og det har vært arbeidet systematisk og jevt hele høste og frem mot årsskiftet. Pr. årsskiftet har vi fått tilslutig fra 85 bedrifter som har valgt å etablere Iskuddspesjosordig gjeom vår bak. I atalsatte utgjør disse bedriftee 491 persoer. Oppspart kroebeløp utgjør kr ,-. Eda gjestår e dev våre kuder som ikke har iverksatt ordige og ca. 100 bedrifter bør derfor være et realistisk mål å oppå for bake. AKSJER/ FONDS OG FORSIKRINGSSALG Ved årsskiftet hadde våre kuder ca. 176 mill. kroer ieståede i ulike aksje- og obligasjosfod mot 148 mill. kroer ved forrige årsskifte. Året 2006 har i likhet med året før vært et godt år for aksjemarkedet og våre kuder har hatt e god avkastig av sie plasseriger i ulike aksjefod. Det som også kjeeteger dette markedet etter hvert er at ivestoree i lagt større grad e tidligere beytter seg av iløsig/ gevistsikrig, samtidig som stadig flere igår måedlige spareavtaler. Dersom aksjemarkedet å skulle utvikle seg positivt gjeom 2007, er det gru til å trt stadig flere kuder vil fie aksje- og fodssparig mer attraktivt. Utviklige og svigigee i dette markedet de siste åree viser likevet aksje- og fodsparig er forbudet med e oe høyere risiko e tradisjoell baksparig. Vi selger våre aksjefod gjeom Skagefodee og DB Nor Kapitalforvaltig. 8

9 Også iefor FORSIKRINGSSALG oppådde vi budsjetterte resultater gjeom året. På forsikrigsside har vi å fått iarbeidet e ordig med hevisigssalg fra oss til Gjesidige Forsikrig i Kopervik. Vi har i løpet av 2005 reforhadlet vår samarbeidsavtale med Gjesidige Forsikrig og dee avtale trådde i kraft fra årsskiftet. Ved slutte av året 2002 overtok vi, i likhet med de øvrige bakee på Haugaladet, Gjesidige Nor s spareog kapitalforsikrigsprodukter i vårt markedsområde. Gjeom etablerige av DB Nor vedlikeholdes dee portefølje å gjeom selskapet VITAL. I samarbeid med Haugesud, Ete og Sauda Sparebak har vi tilkyttet oss forsikrigsrådgiver Ja Velde som ivaretar og bearbeider dee forsikrigsportefølge på vege av bakee. BETALINGSFORMIDLING. Frakes strategidokumet heter det: Det skal settes fokus på salg/bruv automatisertjeester til beste for bake og bakes kuder, for der igjeom å få frigjort itere ressurser til kudepleie og salg. Et overordet mål er også å ivaretakes egeart. Kudees løsigag er fudametet i kuderelasjoer, således blir dette et primært område å overvåke og å ivareta i forhold til kudee. Styret ser ige gru til å edre strategie om at Skudees & Aakra Sparebak skal være e gebyrfri bak for bakes kuder iefor betaligsformidlig. Bakes strategidokumet fastslår at vi skal ivareta vår egeart og vi har i så måte bare positive erfariger med å bli sett på som e aerledes bak iefor betaligsformidlige. Bake skal likevel legge vekt på å utvikle moderilbud som ettbak og ligede iefor betaligsformidlige da slikjeester også oppfattes som e utvidelse av service ovefor oe kudegrupper. Det vil likevel være viktig for oss å være opptatt av ærhet og direkte kudebehadlig og ikke bare hevise kude til bakautomater og ettbaktjeester. BETALING VIA INTERNETT Iterett er blitt e viktig distribusjoskaal for bakee og ye ettbaktjeester utvikles stadig vekk. Dersom kude har Iterett, og det begyer etter hvert å bli mage av disse, ka ha å få utført sie baktjeester på e svært ekel måte uavhegig av bakes åpigstider. Via Iterett ka kude betale regiger, overføre peger fra koto til koto, legge i regiger på forfallsdato, sjekke saldo på sie respektive koti osv. NettBake er sikker og ekel å bruke. Det er ige tvil om at stadig flere av våre kuder foretrekker å betale sie regiger m.v. via NettBake. Gjeom samarbeidet med DB NOR på ettbaktjeester gjør vi regig med at vi skal ligge helt i tet år det gjelder de utviklig iefor ettbaktjeester som vi ser vil komme. Bakes Iterett-adresse: Av samlet giromegde på 852 tuse giroer i året betales pr. dato ca. 82 proset av dee megde ved at kude selv order dette via automatiskjeester; e økig fra ca. 76 proset året før. I dette bildet hører også det forhold at atall mauelt behadlede giro, til tross for e geerell vekst, har e tallmessig edgag også i 2006 i likhet med året før. Atall mauelt behadlede giro utgjør ved årsskiftet ca 30 proset av atall ettbaktrasaksjoer. Vi har å over 6 tuse kuder som beytter vår ettbaktjeeste. Det har vært e målsetig å øke de automatiskjeestee ute å gå veie om gebyrleggig av oe av våre betaligstjeester ovefor våre kuder. Med de utviklige vi registrerer i økige av automattjeester, ser det ut tit vi vil lykkes med å å våre mål iefor betaligsformidlige. 9

10 MINIBANKBRUK/ KORTBRUK I 2006 Betaligstermialer er valig i de fleste butikker og dette fører tit uttak i miibaker avtar. Det ble uttatt 196 mill. kroer i våre miibaker i 2006 mot 201 mill. kroer i Dette er ok e utviklig som kommer til å fortsette. Vår baks kortbase består å av PERSON OG MINIBANKKORT, e økig på ca. 6 proset fra året før. Betaligskort med VISA-tilgag foretrekkes av kude og atall miibakkort reduseres. Kudee øsker og prioriterer økt tilgjegelighet selv om årsavgifte er oe høyere på deype kort. UTLÅNSVIRKSOMHETEN Ved utgage av 2006 utgjorde samlede utlå 2.654,7mill. kroer, e økig på 273,7 mill. kroer eller 11,50 % mot e økig på 7,13 % året før. Pr. yttår hadde imidlertid våre kuder opptatt valutalå med til samme 78,3 mill. kroer mot 81,1 mill. kroer året før. Valutalå blir garatert av bake og må følgelig medtas uder bakes egekapitalberegiger som om dette var lå direkte opptatt hos oss. Samlet utlåsvekst iklusive valutalå utgjør e vekst på årsbasis for vårt vedkommede på 11,01 proset mot 7,09 proset året før. FORDELING AV BANKENS UTLÅN I REGNSKAPSÅRET UTLÅN Beløp i hele i % ikl. val.lå JORDBRUK,SKOGBRUK OG FISKE ,42% 4,29% INDUSTRI/BYGG OG ANLEGG ,96% 2,87% VAREHANDEL,HOTELL OG RESTAURANT ,85% 1,79% LØNNSTAKERE ,24% 80,94% TRANSPORT O.L ,19% 6,34% FINANS,EIENDOMSDRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJ.YTING ,51 % 1,97% ANDRE ,83 % 1,78% SUM ,00% 100,00% Kredittrisiko: Sammesetige av bakes utlå mellom løstakergruppe og foretakee har edret seg oe gjeom Løstakergruppes adev samlede lå ligger å på ca. 81 proset av samlede utlå, mes samlede lå til foretak er økt fra 18 til 19 proset. Vekste i utlå til foretakee er økt med ca. 15 proset, mes løstakergruppe er økt med ca. 10 proset gjeom året. Samlet utlåsvekst for bake utgjør 11 proset. Utlåsvekste på ladsbasis ser ut til å utgjøre ca. 13 proset og også her ser det ut for at foretakee har hatt e oe høyere vekst e løstakergruppe. I regskapet for 2006 er det blitt itektsført 1,5 mill. kroer på tidligere avsetiger relatert til utlå og garatier mot et bokført tap året før på 257 tuse kroer. Dettilsier e pluss på 0,05 proset av gjeomsittlig forvaltigskapital mot e mius på 0,01 proset året før. Ny utlåsforskrift er tatt i bruk fra Edrige av uspesifisertapsavsetiger til edskrivig på grupper av utlå etter y forskrift, har medført at bake har redusert tapsavsetigee med ,- til , ,- er tilført sparebakes fod mes ,-er avsatt til utsatt skatt. 10 Vår utlåsmasse har svært god risikospredig. Det er ige ærigssektorer som utgjør oe stor gruppe på utlåsside. Risikospredige belyses videre med at Skudees & Aakra Sparebak ikke har oe ekeltegasjemeter som i størrelse ligger over 10 proset av bakes asvarlige kapital. Gjeomsittlig

11 utlåsbeløp på de 5 største egasjemetee i bakes låeportefølge utgjør 22,1 mill. kroer. Ser e videre på risikospredige utgjør gjeomsittsbeløp på de 20 største egasjemetee et beløp på 11,5 mill. kroer, mes dette reduseres til 8 mill. kroer år vi tar utgagspukt i de 40 største egasjemetee i bake. Selv om det ikke vil væril å ugå at ekelte låtakere/ærigsdrivede ka få økoomiske problemer i tide som kommer har vi geerelt sett ikke økt vår kredittrisiko gjeom Bake har et risikoklassifiserigssystem for oppfølgig av både persokuder og ærigslivskuder. Dette viser kudees økoomiske situasjo og bakes sikkerhet. De største kudees økoomiske utviklig blir gjeomgått hvert kvartal og styret og kotrollkomité får disse rapporter til gjeomsy og kotroll. Løpede gjeomgag av bakes restaselister, viser at kudee med få utak, betjeer sie lå som forutsatt. Styret har foretatt de avskriviger på utlå, garatier og plasseriger som etter god forretigsskikk kreves. Med det kredittvolum bake råder over, og de brasjer låee er kyttet til, fier styret det riktig å foreta avsetiger slik det går frem av regskapet. Styret er av de meig at vår utlåsmasse har god risikospredig, og påpeker at e stor adev våre utlå er plassert i 1.prioritetslå i fast eiedom. Risikoe for tap på utlå ases å være moderat, forutsatt at det ikke skulle skje vesetlige reteøkiger i tide som kommer. Risikoe for tap på bakes garatiasvar vurderes som moderat, idet de aller fleste garatiee er sikret med god patesikkerhet; e patesikkerhet som også ivaretar e evetuell kursøkig på våre kuders opptav valutalå. VERDIPAPIRER Aksjer: Bake si beholdig av aksjer/grufodsbevis i 2006 er bokført med e beholdig på 18,3 mill. kroer mot 16,4 mill. kroer året før. Vi har i 2006 bokført e etto kursgevist på 5,1 mill. kroer på vår aksjebeholdig mot 1,6 mill. kroer året før. I forbidelse med at Karmsud Fiskemel AS ble solgt til Austevollselskapet Welco ASA fikk vi e aksjegevist på vår ivesterig på over 2,2 mill. kroer. Det vil være viktig for fiskerimiljøet på Karmøy at det ye selskapet, i hehold til opptrukke vekststrategi, driver selskapet videre i åværede form. Det er mage sparebaker som har vært veldig aktive i aksjemarkedet gjeom mage år og flere av disse har vært sterk påvirket av svigigee i aksjemarkedet gjeom åree. Vi har alltid valgt e forsiktig ivesterigspolitikk i aksjemarkedet og har ige plaer om å edre dee vesetlig i tide som kommer. Obligasjoer: Bakes beholdig av obligasjoer utgjorde ved årsskiftet 117,5 mill. kroer mot 97 mill. kroer året før. Av obligasjosbeholdige hadde vi pr. yttår 60,4 mill. kroer av samlet beholdig plassert i statsobligasjoer, og styret ka ikke se at det i obligasjosbeholdige fies oe risiko for tap. Vår markedsverdi på samlet obligasjosbeholdig ligger 3,4 mill. kroer høyere e bokført verdi ved årsskiftet. Risikoe for størrap på vår aksje- og obligasjosbeholdig vurderes som svært moderat. FINANSIELL RISIKO OG RISIKOSTYRING. Bake er ekspoert for fiasiell risiko i form av kredittrisiko, reterisiko, valutarisiko, markedsrisiko og likviditetsrisiko. Bake styrer og følger opp disse risikoee gjeom regelmessig rapporterig til styret, årlig budsjetterig og gjeom bakes iterkotrollopplegg. Ovefor har vi beskrevet bakes kredittrisiko som de viktigste risikoekspoerig i bake. Av adre risiki av betydig tar vi med likviditetsrisiko, reterisiko og markedsrisiko. Likviditetsrisiko: Bakes utlåsportefølje har lag løpetid, mes iskuddee ikke har oppsigelsestid. Dette iebærer likviditetsrisiko. Da iskuddee er fordelt på svært mage uavhegige 11 iskytere, er risikoe lite for at e stor dev iskuddee skal bli tatt ut samtidig. Bake reger derfor iskuddee

12 som e dev de lagsiktige fudige. Bake har alltid hatt e god iskuddsdekig sett i forhold til sparebakveseet for øvrig. Iskuddsdekige er på ca. 76 proset ved årsskiftet og har holdt seg på dette ivå gjeom Styret har også i sitt strategiarbeid satt sterk fokus på bakes fiasierigsstruktur med formål å holde bakes likviditetsrisiko på et fortsatt lavt ivå. Styremøtee setter fortløpede fokus på likviditetsutviklige med oppfølgig av vedtatte måltall fastsatt i eget dokumet strategi for likviditetsstyrig. Vi iheter likviditet fra markedet i størrelsesorde mill. kroer. Vi følger daglig opp bakes likviditetsbehov og bakes lå i pegemarkedet blir spredd på forskjellige løpetider. Et hovedtrekk i bakes ye strategi for likviditetsstyrig, er at bake fiasierer seg lagt mere lagsiktig e tidligere. Som e ekstra likviditetstrygghet økte vi i 2005 ramme for kommitertrekkrettigheter. Det har gjeom hele året vært god tilgjeglighet på likviditet i markedet og prisfastsettelse på slike likviditetslå har falt gjeom året. Bake har også e gustig likviditetssituasjo idet vi har få store iskudd- og utlåskuder som ka påvirke bakes likviditet dersom de skullrekke ut sie midler. Bake har også e god egekapital som sikrer mot e slik risiko. Reterisiko: Reterisiko i forbidelse med utlå og iskudd forbides i første rekke med fastretelå og fastreteiskudd. Bake har for tide bare et ubetydelig beløp i fastretelå. På iskuddsside har vi ige iskudd som har e retebidig på mer e fra 3 til 6 måeder. Reteedriger i markedet vil derfor bare i lite grad påvirke bakes driftsresultat, idet vi for de altoverveiede dev både iskuddsog utlåsmasse står fritt til å tilpasse oss reteivået i markedet. Reterisikoe på bakes iskudd og utlå asees derfor å være lite. Bake har også e reterisiko på bakes obligasjosbeholdig. Vi igikk i 2005 e reteswap på e statsobligasjo pålydede 20 mill. kroer med forfall i Vår retesikrig av dee obligasjoe har medført at durasjoe er redusert fra 2,8 mill.kroer til 1,1 mill. kroer ved utgage av ieværede år. Markedsrisiko: Oppstillig over bakes obligasjosbeholdig de siste 10 år viser at markedsverdi i hele periode har vært høyere e bokført verdi. Dette ka være et momet i vurderige av reterisiko. Dessute må det tas med i vurderige at våre obligasjoer er klassifisert som holdil forfall-obligasjoer. Det vil si at vi ikke kjøper obligasjoer for å ta kortsiktige kursgevister, me kjøper obligasjoer for å oppfyllil å lovpålagte likviditetskrav. Når det gjelder hadel med verdipapirer legger styret vekt på at bake skal ha e lav risikoprofil. Det er fastsatt retigslijer hvor dette er hesytatt. Styret har ikke fastsatt retigslijer kyttet til retefølsomhete dersom rete skulle stige med 1 prosetpoeg. Styret følger imidlertid utviklige kvartalsvis og foretar kurssikriger år dette abefales fra vår samarbeidsparter DB Nor. Det vises i dee sammeheg til hva som er aført uder avsittet om reterisiko. ADMINISTRASJONSUTGIFTER M.V. Samlede lø og sosiale kostader viser e økig på 648 tuse kroer i forhold til fjorårets regskap. Samlede kostader beløper seg til 21,0 mill. kroer og utgjorde 0,72% av sitt forvaltigskapital, mot 0,78% året før. Store ombyggigs- og reoverigskostader: Det har vært gjeomført to store ombyggigs og reoverigsprosjekter i Bakes hovedkotor i Åkreham er totalt ombygget i 1. og 2. etasje. Det er skiftet utvedige viduer i hele bygget og bake har i de aledig fått helt y katie med utvedig terrasse som ka brukes av de asatte på sommertid. I Skudeeshav har vi foretatt e total reoverig av gamle Telegrafbygget ; - et bygg vi overtok i 12 forbidelse med kjøpet av Fokus Bak i Skudeeshav i Telegrafbygget står på samme eiedom som åværede hovedbygg, hvor vi driver dages bakvirksomhet. Bygget er opprielig oppført i 1907 og var tilholdssted for de gag Skudeæs Privatbak, som seere fikk Telegrafe som leietaker. Bygget