Veien mot målet. Oppsummering plan for Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009)

Transkript

1 Veie mot målet Oppsummerig pla for 2010 Av Ole Thomasse Grejs Koordiator for Trygge lokalsamfu i Re (september 2009)

2 Iledig Trygge lokalsamfu i Re er forakret i kommuestyre vedtak fra 2006 og har god forakrig i kommueplae. Hovedmålet er å jobbe metodisk etter Safe Commuity modelles 6 kriterier for å bli sertifisert som et Trygt lokalsamfu av WHO. Trygge lokalsamfu er de skadeforebyggede dele av Re kommues folkehelsesatsig (se folkehelsemodell). Dette otatet har to hovedmål: 1) Kort oppsummerig av arbeidet med TLS i Re sett opp mot de 6 kriteriee 2) Si oe om de videre utviklige i 2010 et år som vil preges av være i godkjeigsprosess som TLS kommue. Notatet avsluttes med e oppsummerede matrise som gir oversikt over tiltak/prosjekter og økoomi, samt hva vi øsker å satse på i Folkehelsemodell Re kommue kommuepla Visjo for Re kommues folkehelsearbeid: God helse i Re Helse i pla Trygge lokalsamfu Trygge lokalsamfu / SLT Fysisk/psy kisk Miljørettet helsever Levekår Livsstil prosjekter Beredskap Folkehelse påvirkes fra mage pla. Modelle er met å vise hvorda ærmest alt det jobbes med i Re kommue ka påvirke folks helse. Alle som jobber forebyggede, ete det er å redusere rusbruk, krimialitet, eller jobbe for bedre trafikksikkerhet, bedre psykisk helse, levevaer, kost, mosjo osv - jobber alle mot et felles overordet mål/visjo vi ka kalle God helse i Re. E av satsigee i å styrke folkehelsearbeidet i Re kommue er det ulykkes- og skadeforebyggede arbeidet. I Re har vi valgt Safe Commuity fra Verdes helseorgaisasjo (WHO) som arbeidsmodell og strategi for dette arbeidet. Som modelle viser er Trygge lokalsamfu et prosjekt som skal samarbeide med adre prosjekter og virksomheter i kommue. Samtidig vet vi at ulykker og skader ka skje på alle areaer i samfuet, og derfor ser vi på trygghet og sikkerhet som e overgripede faktor på tvers av areaee. Oppmerksomhete mot trygghet må med adre ord skjerpes alle disse stedee.

3 Målsettiger for Trygge lokalsamfu i Re Hovedmål: Re kommue leverer e søkad som beskriver arbeidsmetoder som fører til at kommue blir godkjet som et Trygt lokalsamfu. Delmål: (Prosessmål) Økt tverrsektorielt samarbeid. Økt kompetase i å bruke kartleggigsverktøy og arbeid med statistikk. God medvirkig og egasjemet fra ibyggere og asatte. Delmål: (Effektmål) Ulykkestallee i trafikke går ed. Ulykkestallee for hjemmeulykker går ed. Atall lovbrudd går ed. Bruk av rusmidler blat ugdom miker. Alle barehager og skoler har trygge fysiske og psykososiale rammer. Kotiuerlig deltakelse i asjoalt og iterasjoalt ettverk av Trygge lokalsamfu. (Kilde: Prosjektbeskrivelse Trygge lokalsamfu i Re ). Som delmålee idikerer skal skadereduksjo oppås gjeom isats på flere areaer samtidig. Her er oe eksempler på hvorda Trygge lokalsamfu i Re har lagt opp til å kvalitetssikre måloppåelse på de ulike areaee: Rus og krimialforebyggede arbeid: For å måle om rusmidler blat ugdom går ed gjeomførte Trygge lokalsamfu e rusudersøkelse på Revetal ugdomsskole i Udersøkelse skal gjetas hvert tredje år (este gag 2010) for å kue måle effekt av det rus og krimialforebyggede arbeidet over tid. I tillegg har politiet tilgjegelig lokalstatistikk i forhold til de krimielle aktivitete i kommue. Trafikksikkerhet: Trafikksikkerhetsplae er revidert satsigsområder for å få ulykkestallee i trafikke ed er pekt ut, og også her er statistikk et viktig grulag. Statistikk fra Politiet, Vegveseet og lokale skadedata ka dokumetere utviklige. Hjemmeulykker: Målet om at ulykkestallee for hjemmeulykker går ed styrkes gjeom e helt fersk lokal skaderapport fra 2009 som møster i hjemmeulykker. Rapporte har som hovedfokus å presetere og tolke lokale persoskadetall for Re kommues befolkig, og ut fra det peke ut satsigsområder og målgrupper for effektivt skadeforebyggede arbeid i Re.

4 Trygge lokalsamfu i Re sett i lys av WHOs 6 kriterier 1. E ifrastruktur basert på parterskap og samarbeid, styrt av e tverrsektoriell gruppe som er asvarlig for å fremme sikkerhet i lokalsamfuet Orgaiserig av Trygge lokalsamfu i Re I Re kommue er Trygge lokalsamfu forakret solid både admiistrativt og politisk. Styrigsgruppa ledes av kommues ordfører og er sammesatt av kommues ledergruppe og høyeste lokale politimydighet, lesma, samt to setrale politikere. De praktiske gjeomførige av prosjektet er orgaisert gjeom to grupper: Prosjektgruppe for Trygge lokalsamfu (TLS) og Arbeidsgruppe for samordig av lokale krimialforebyggede tiltak (SLT). Prosjektgruppa for TLS og arbeidsgruppa for SLT ledes av koordiator for Trygge lokalsamfu. Koordiator rapporterer direkte til styrigsgruppa. I tillegg til å fugere som styrigsgruppe for TLS og SLT fugerer styrigsgruppa også som kommues politiråd. Styrigsgruppe og prosjektgruppe/arbeidsgruppe har følgede sammesettig: Styrigsgruppe: Ordfører (leder), rådma, kommualsjef for skole, barehage, og kultur. Kommualsjef for helse, sosial og tekikk. Lesma, to politikere og TLS koordiator. Prosjektgruppe TLS: TLS koordiator (leder), kommuelege, leder miljørettet helsever, miljøverrådgiver, virksomhetsledere fra skole og kultur, leder helsestasjoe, leder rådgivigstjeeste SLT arbeidsgruppe: SLT koordiator (leder), leder helsestasjoe, leder rådgivigstjeeste, sosiallærere fra ugdomsskole, ruskosulet, kirkekotoret, ledere for div rus og krimialforebyggede tiltak 2. Lagsiktige og bærekraftig program som dekker alle aldersgrupper og areaer Trygge lokalsamfu i Re er godt forakret i kommue, og TL-fokus blir å iarbeidet i overordede pladokumeter i kommue. Målet er å få tydelige føriger på hvorda trygghet, skadeforebyggig og brukermedvirkig skal vurderes og igå i alle pladokumeter, i tråd med itesjoee i Helse i pla (Pla- og Bygigslove). Ulykke og skadeforebyggig (Prosjektgruppe TLS har fokus på ulykker og skader). TLS prosjektgruppe har iverksatt, eller vært viktig bidragsyter i følgede skadeforebyggede tiltak:

5 Sadbøtteprosjektet: Bred ivolverig av frivillige foreiger: Lios, pesjoistforeiger utleverig av sadbøtter til alle over 67 år for å forbygge fallulykker utefor eget hjem, oppfølgig av ye 67 åriger årlig. Sikkerhet på lekeplasser: Bare- og ugdomsrådetrådet ivolvert gjeom kartleggig av lekeplasser i kommue. Kommue har igått avtale med Norges velforbud som har ført til: 1) Sikkerhetskurs for alle velforeiger i kommue for å øke deres kompetase i forhold sikkerhet på ege lekeplass. 2) Alle kommues velforeiger er å forsikret økoomisk hvis e ulykke skulle skje på deres lekeplass. Trafikksikkerhetspla : Bred ivolverig for å få ispill til plae flere gredemøter, samt mulighet for å sede i ispill skriftlig alle ispill er ummerert og plassert på kart i plae. Mål om å opprette et tverrfaglig trafikksikkerhetsutvalg uder TLS paraplye. Plae er basert på statistikk fra Vegveseet og peker ut prioriterte tiltak. Holdigsskapede arbeid er e viktig del av satsige. Her er oe eksempler: Trafikksikkerhetspakke til 3 åriger: Vi øsker å starte tidlig med det holdigsskapede arbeidet. Alle 3. åriger med foreldre iviteres til e kveld med uderholdig tilpasset treåriger e gag i året. Kvelde avsluttes med utdelig av trafikksikkerhetspakke, og e ivitasjo til medlemskap i Trygg trafikks trafikksikkerhetsklubb. Nasjoal refleksdag: Fokus på bruk av refleks blat aet kommual utdelig av refleks på de asjoale dage for refleksutdelig. Si ifra! På Re videregåede skole arrageres hvert år Si ifra! Si ifra! har som mål å bevisstgjøre uge jeter som sitter på til å tørre å si i fra! Lokal skaderapport 2009: På basis av lokale skadetall for Re kommue hetet fra Sykehuset i vestfold er det pekt ut oe kokrete satsigsområder i tillegg til de evte tiltakee det skal jobbes med framover: 1) Eldre og hjemmeulykker, med spesielt fokus på fallskader: Dette må ses som videreutviklig av Sadbøtteprosjektet evt ovefor. Vi øsker å å utvide fra strøsad ute, til forebyggede arbeid i hjemmet. 2) Videreutvikle kvalitete på de lokale skaderegistrerige: Tallee i skaderapport er hetet fra sykehuset i Vestfold. Legevakt og fastleger er ikke med, me målet er å også få disse til å registrere skader. Det er å iverksatt et samarbeid mellom flere kommuer i Vestfold for å jobbe fram e felles mal. Rus og krimialforebyggede arbeid: (SLT arbeidsgruppe har fokus på de rus og krimialforebyggede dele av Trygge lokalsamfus arbeidet). SLT er e samordigsmodell som fokusere på økt samarbeid mellom de ulike rus og krimialforebyggede tiltakee/programmee. SLT arbeidsgruppe er derfor sammesatt av de ulike ledere og aktører fra de ulike forebyggede program/tiltak i Re. SLT arbeidsgruppe har iverksatt følgede rus og krimialforebyggede tiltak i Re: SLT tverrfaglige samarbeidsmøter (Politiet, helsetjeeste, sosiallærere, ruskosulet, kirkekotoret, flyktigkotoret, div prosjektledere) Foreldre/elevmøter om rus om overgage fra bareskole til ugdomsskole (Foreldrebrosjyre og fagfolder er laget som oppfølgig av rusudersøkelse) Bedre plaleggig, færre farer (Øke mulighete for uformell kotroll i plaleggigsprosesser ved utbyggig av boligstrøk og byutviklig) Rusudersøkelse Revetal ugdomsskole 2007: (Økt treffsikkerhet med økt bruk av forskerbasert kuskap): Oppfølgig med foreldrebrosjyre, fagbrosjyre

6 Rusudersøkelse 2007 (hvert 3 år). For å måle effekt av det samlede krimialforebyggede arbeidet ble det laget e rusudersøkelse på ugdomsskole i Re i Udersøkelse peker ut flere satsigsområder for å styrke det rus og krimialforebyggede arbeidet i kommue. 1) fokus på foreldrerolle. 2) Økt treffsikkerhet i det rus- og krimialforebyggede arbeid gjeom økt fokus på forskerbaserte suksesskriterier. Som oppfølgig av dette er det utarbeidet to lokale brosjyrer: 1) Brosjyre med fokus på viktighete av foreldrerolle 2) Fagbrosjyre med forskerbaserte suksesskriterier. Adre rus- og krimialforebyggede prosjekter/tiltak i regi av Re kommue: Ruspolitisk hadligspla ( ): I ruspolitisk hadligspla pekes det retig i det rusforebyggede arbeidet i kommue. Førigee fra rusudersøkelse, samt tiltakee som er oppsummert edefor er forakret i ruspla: Uge og rus, Aktiv i Re (AiRe), Prosjekt 16-23, Etter skoletid, Livsmestrigsprosjektet, Boveilederprosjektet. Forute at politiet er e viktig SLT aktør, med represetater både i styrigsgruppe for SLT og SLT arbeidsgruppe, har politiet som virksomhet fokus på flere elemeter i det rus og krimialforebyggede arbeidet. Gjegager prosjektet, U-18 eves som spesielt viktig i forebyggede sammeheg. 3. Programmee må ieholde særskilte aktiviteter rettet mot spesifikke høyrisikogrupper og sårbare grupper Gruppe bar Sikkerhet på lekeplasser - befarig av lekeplasser, med tiltakspla Forsikrigsordig for kommuale og frivillige orgaisasjoer som eier lekeplasser Refleksaksjo Etter skoletid (Grø omsorg) Trafikksikkerhetspakke til 3 åriger Gruppe ugdom Rusudersøkelse A i Re Prosjekt Livsmestrigstiltak Uge og rus (tiltak) Gruppe eldre Sadbøtteprosjekt Videreutvikle skadeforbyggede arbeid i hjemmet Flere grupper trafikksikkerhetspla ( ), Lokal skaderegistrerig Systematisk bearbeidig av setrale helsedata (Kommuehelseprofiler) Trafikksikkerhetspla : Som evt i kriterie 2 iholder trafikksikkerhetsplae både holdigsskapede og fysiske tiltak. Flere av tiltakee er rettet mot høyrisikogrupper. Rusudersøkelse har i seg selv fokus på uge, og overgage mellom skole og vokseliv i et rusforebyggede perspektiv. Skaderapporte hadde i utgagspuktet fokus på bredde, me ut fra tolkige av tallmaterialet har eldre kommet spesielt i fokus, me også bar som risikogruppe er pekt

7 ut. A i Re, Prosjekt 16-23, livsmestrigstiltak, Uge og rus og dialogmøter om rus i skole har alle bar og uge i fokus. 4. Ulykkesmøster og årsaksmøster må kue dokumeteres Rusudersøkelse, trafikksikkerhetspla, oppbyggig av lokal skaderegistrerig, samt statistikk fra politiet er viktig dokumetasjo år det gjelder ulykkesmøster og årsaksmøster. Det viktige er at dokumetasjoe utvikles fortløpede, og blir fulgt opp med ferske tall etter e fastlagt pla. Rusudersøkelse vil for eksempel bli fulgt opp med ye udersøkelser hvert 3 år. 5. Evaluerig må foretas for å vurdere programmer, prosessee og edriger De samme dokumetasjoe som legges til gru i kriteri 4 legges også til gru som et viktig materiale og evaluere det skadeforebyggede arbeidet etter, spesielt i forhold til effekt. I tillegg kommer uderveisevaluerig i form av halvårsrapporter, referater og evaluerigsmøter i det ekelte tiltaket. Dette er oe som skjer hele veie, og er viktig for utviklige av tiltakee. Ekelte av programmee/tiltakee blir også evaluert av ekstere aktører. A i Re er som evt et eksempel på det. Prosjekt er også uder evaluerig både av ekstere (NOVA) og itert i regi av Trygge lokalsamfu. De itere evaluerige er ylig ferdig. Se Rapport: Evaluerig av Prosjekt i Re kommue 2009 (Grejs:2009). Eksempel på adre former for evaluerig fier vi i forhold til Sadbøtteprosjektet. Tiltaksgruppa har, i tillegg til å ha pla og idemøter/evaluerigsmøter med styrigsgruppa og prosjektgruppa, også plalagt og evaluert utviklige av tiltaket samme med de frivillige aktøree som har deltatt i tiltaket. Vår erfariger er at dette har ført til utvidelse av tiltaket på iitiativ fra de frivillige. Sadbøtteprosjektet er i så måte et prosjekt som i stor del har vært basert på frivillighet og hvor vi ser e bred mobiliserig og tillitsbyggig i lokalsamfuet som åper opp for videreførig. 6. Deltakelse i asjoale og iterasjoale ettverk av Trygge lokalsamfu Nettverksmøter i Vestfold, asjoale samliger, besøk fra Islad. Re kommue har også blitt ivitert til å presetere sitt arbeid med TLS på koferaser i adre kommuer (Hamar høste 2008). I sum hadler dette om kotiuerlig kotakt mellom flere av kommuee i etteverket for ideutvekslig og erfarig. Vi plalegger å delta på Nordisk koferase, Karlstad, oktober De videre utviklige av Trygge lokalsamfu E viktig utfordrig videre blir å følge opp tiltakee i et lærigsperspektiv. Når vi gjeomfører evalueriger, udersøkelser eller jobber fram statistikk, får vi y kuskap som igje må iteraliseres i det ekelte tiltaket, eller at det iverksettes ye tiltak spesifikt mot e målgruppe, e situasjo osv.

8 Kaskje også oe tiltak må legges ed til fordel for adre og bedre tiltak. Dette er viktig, og blir e av hovedoppgavee for Trygge lokalsamfu som ehet i Re kommue. Det este blir å øke kvalitete på det statistiske materialet. Spesielt gjelder det skaderegistrerig. I skaderapporte for Re kommue hadde vi ku tilgag på tallmateriell som viste skadediagose, alder, kjø og årstid. Også skademekaisme og hvor skade skjer blir viktig å tydeliggjøre. Som evt ovefor er det i skrivede stud iverksatt et samarbeid mellom flere av kommue i Vestfold for å bygge opp oe felles rudt registrerig av skader. Det er blat aet laget et skadeskjema som har med skademekaisme. Skadeskjema skal fylles ut på legevakt, fastleger, og tahelsetjeeste. Dette er eå ikke gjort i Re, me vil bli prioritert i løpet av høste Søkad og kartleggigsarbeid Hovedmålet for TLS i Re var å jobbe i tråd med TLS modelle over tid, slik at vi i desember 2009 skulle sede søkad til WHO om godkjeig. Selve søkade påbegyes i ovember. Som e del av søkeprosesse er det iverksatt et kartleggigigsarbeid av det skadeforebyggede arbeidet i kommue. Etter møte med WHO i Stockholm fikk vi e Site visit check list som WHO bruker som sjekkliste uder godkjeigsbesøk i kommuee. Her er det 7 ulike hovedområder med spørsmål om sikkerhet. Hvert område har flere uderspørsmål. For å kue svare på spørsmålee har TLS i Re iverksatt 6 adhocgrupper som skal kartlegge, eller gi e diagose på kommue ut fra WHO sie spørsmål. Gruppees arbeid skal være ferdig i slutte av oktober 2009, og bli et viktig materiale for selve søkade. Adhocgruppee legges deretter ed, og gruppeledere blir ut fra sie fokusområder ivitert som faste deltager i TLS arbeidet. Fu herfra vil også peke ut ye satsigsområder i kommue. På gru av ekstra arbeidet med adhocgruppee vil tidspuktet for å levere søkad til WHO forskyves til 1. april For e mer samlet oversikt har vi edefor oppsummert TLS sitt arbeidet i følgede matrise: Tiltak/akti vitet Prosjekt Trygge lokalsamfu (TLS) TILTAK/P ROSJEKT ER I REGI AV TLS : Sikkerhet på lekeplasser Mål Re kommue søker godkjeelse som et Trygt lokalsamfu av WHO Forebygge skader og ulykker på velforeigees lekeplasser i Re kommue Aktører/Asv ar Re kommue: Skole, barehage, rus, krim, trafikk m.m. Høyskole, veiveseet, politiet, Kråd Kommue (TLS), FTU, Bare- og ugdomsrådet, Norges velforbud, Økoomi Tidspla Målgruppe Målforakrig I arbe ides i Løsmid ler fra 2005: ,- 2006: ,- 2007: ,- 2008: ,- 2009: ,- Prosjekt midler fra 2007: kr : Arbeide etter TLS metode som fører til søkad sedes 1. april Start 2007: Itesjo : Oppretth olde Sårbare grupper som er utsatt for skader og ulykker: Trafikk, hjemmeulykk er, krimialitet og rusmidler osv. Bar og uge som bruker velforeige es lekeplasser Kommuestyre t, kommueplae Kommueplae Øko omi pla e Øko omi plae Merkade r Ulykkes og skadefore byggede dele av folkehelse arbeidet i Re kommue Skade-og ulykkesforebygge de tiltak.

9 Trafikksikk erhetspla Eks på tiltak i regi av TLS: Trafikksikk erhetspakke til treåriger, Nasjoal refleksdag, Si ifra! Styrke trafikksikkerhe ts arbeidet i kommuee. Redusere persoskader som følge av trafikk Velforeige e i Re Kommue (TLS, TNT), Rambøll, FTU, States veivese, Trygg trafikk, folkemøter for å få ipill til plae - aktører fra de ulike ærområdee. 2008: TFpla kr : TFpakketreåriger: kr : Refleksdag : kr Trafikk og rus koferase 2008: kr fokuset på sikkerhet på lekeplass er Itesjo : følge opp TFplae med tiltak Ulike målgrupper: Me spesielt fokus på bar og uge. Uge er de gruppe som er mest utsatt for ulykker i trafikke (moped, uge bilfører osv). Kommueplae Skade og ulykkesfor ebyggede Lokal skaderappo rt 2009 Samarbeids prosjekt mellom Re, Adebu, Nøtterøy: Felles skaderegistr erig Sadbøttepr osjektet. Øke treffsikkerhete i det skadeforebygg ede arbeidet. Hvor, hvorda skjer skadee. Iverksette tiltak på basis av statistikk. Oppfølgig av skaderapport: Forbedre lokal skaderegistreri g. Fatleger, legevakt registrer (skadeskjema) Redusere fallskader på glatta utefor private hjem Kommue (TLS), kommuelege, Vestfold setral sykehus, Trygg trafikk States vegvese (FTU) Kommuee (TLS), kommuelege, fastleger, legevakt States vegvese (FTU) Kommue (TLS), FTU, Eldreforeig er, pesjoistfore igee, 2007: kr : kr kr er ivilg som fellesmidl er mellom kommue e.betale s ut etter behov kr Tall fra Peker retig i det skadefore byggede arbeidet. Start høste 07. Utkjørig av bøtter 07, 08, 09 Ulike areaer, me spesielt sikkerhet for eldre hjemme (fallskader). Statistikk vil peke ut målgruppe Alle eldre over 67 år i Re kommue. Kommuepla Kommuepla Kommueplae Øko omi pla Øko omi plae Målig av effekt, samt kartlegge hvor og hvorda skader skjer. Målig av effekt, samt kartlegge hvor og hvorda skader skjer. Skade, og ulykkesfor ebyggede tiltak. Ca 850 bøtter er kjørt ut av

10 SLT arbeidsgrup pe: Tverrfaglig e samarbeids møter Rusudersø kelse Revetal ugdomssk ole 2007 Foreldre/ele vmøter om rus i skole Bedre plaleggig, færre farer Prosjekt (Evaluerig ) Redusere skader og ulykker forbudet med rus. Øke treffsikkerhete i SLT arbeidet med økt bruk av forskerbasert kuskap Styrke foreldrerolle. Overgage fra bareskole til ugdomsskole, og til videregåede. Krimforebygge de: Øke mulighete for uformell kotroll i plaleggigspr osesser i forbidelse med utbyggig av boligstrøk og byutviklig Øke mulighete for skole, jobb, karriere for bar og uge som står i fare for å får et fattigdomsprob Lios. Politi, helsetjeeste, sosiallærere, ruskosulet, kirkekotoret, flyktigkoto ret, div prosjektledere Kommue (SLT), ugdomsskol e, ruskosulet. Kommual helsetjeeste Kommue (SLT), Politiet, helsetjeeste, sosiallærere, ruskosulet Kommue (SLT), plaleggere, kommuelege Kommue (SLT), Virksomhete Bar og uge i Re, Ugdomsskole, Re videregåede, Søkt om midler til ekelt tiltak kr Ikke søkt midler Ikke søkt midler FTU til evaluerig i Regi av TLS: 2009: kr ,- Itesjo : opprettho lde tilbudet videre Start Itesjo : Oppretth olde SLT videre. Tall for Itesjo : følge opp med y udersøk else hvert 3 år. Startet Itesjo : Oppretth olde foreldre møter om rus Startet Itesjo : Økt fokus på krimfore byggig i plaprose sser Startet Itesjo : Prosjektl edelsøs ker asettelse Alle som berøres av kosekveser av rus og krimialitet. Me spesielt fokus på skole - bar og uge i faresoee Bar og uge, samt foreldre som rolle modeller Bar og uge, samt foreldre som rolle modeller Bar og uge som er i fare for å få et fattigdomspro blem i vokse alder Kommueplae, ruspolitisk hadligspla Kommuepla, ruspolitisk hadligspla Kommuepla, ruspolitisk hadligspla Pla for utbyggig av Revetal setrum Re kommues fattigdomssatsi g Øko omi plae foreige Rus- og krimialfo rebygged e arbeid (skadefore byggede i forhold til trafikkulyk ker, vold osv) Rus- og krimialfo rebygged e arbeid (skadefore byggede i forhold til trafikkulyk ker, vold osv) Rus- og krimialfo rebygged e arbeid (skadefore byggede i forhold til trafikkulyk ker, vold osv) Krimialfo rebygged e. Rus- og krimialfo rebygged e

11 TLS koferaser PLAN FOR TLS HØSTEN VÅR/HØS T Levere søkad til WHO 1. april Kommue godkjees i løpet av 2010 lem i vokse alder Erfarigsdeli g/kuskapsløf t Søkade vil vise et oversiktsbilde/ diagose av det ulykkes og skadeforebygg ede arbeid, samt peke retig i forhold til forakrig og videre utviklig av TLS i Re. P.P. tjeeste kommue/fylk e. Oppfølgigstje este Samarbeidspar tere i TLS/SLT ettverket Re kommue: Skole, barehage, rus, krim, trafikk m.m. høyskole, veiveseet, politiet, helsetjeeste Kartleggigsar beid: 6 adhoc grupper TLS koferase 2006: kr TLS koferase 2008: kr Det vil bli søkt om midler til arbeidet med adhocgrup pee på et seere tidspukt, samt til ulike tiltak som følge av kartleggi gsarbeidet. av prosjekte ts mestrigs etrepre ør Fortsatt deltagels e på kurs og kofera ser. Følge opp målee i søkad, samt de retigsli jer som kreves av oss som medlem av Safe Commu ity Samarbeidspa rtere i TLS/SLT ettverket Målgrupper som søkad peker ut som målgrupper for TLS i Re. TLS prosjektets kriterium Kommuestyret/ kommuepla/ø koomipla. Skadefore byggede/r us- og krimialfo rebygged e Ulykkesog skadeforeb ygge de Midler TLS i Re plalegger å søke på tilgjegelige midler øremerket Trygge lokalsamfuskoseptet gjeom Vestfold fylkeskommue v/ fylkestrafikksikkerhetsutvalget. Det vil bli søkt midler til følgede tiltak: Høste 2009: Tileggsmidler evaluerig Prosjekt i Re 2009 (søkad sedes oktober/ovember 2009) Nasjoal refleksdag 15. oktober 2009 (søkad sedes oktober/ovember 2009) Kartleggigsarbeid adhocgrupper august-oktober (2009 (søkad sedes oktober/ovember 2009) Deltagelse Iterasjoal koferase Karlstad i okt (søkad sedes oktober/ovember 2009) Skadeskjema til fast legee i kommue 2010: Nye tiltak som følge av søkad og kartleggigsarbeidet i 2009 (søkad sedes april/jui 2010) Løsmidler for 2010 (søkad sedes jauar/februar 2010) Nasjoal refleksdag 15. oktober 2010 (søkad sedes jauar/februar 2010) Baras trafikkdag oktober/ovember 2010 (søkad sedes jauar/februar 2010) Deltagelse Iterasjoal koferase Reykjavik våre 09. (søkad sedes jauar/februar 2010)