KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012
|
|
- Sarah Aune
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Re kommune ny og varm Re kommune Tlf: Re gata 2. Postboks 123 Teleks: Revetal Telefaks: SmART oppvekst som del av Trygge lokalsamfunn Trygt lokalsamfunn - nettverk Safe Community KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012
2 Smart oppvekst i Re SmART oppvekst beskrives i prosjektplanen som et unikt prosjekt som involverer alle ansatte i Re kommune som jobber opp mot barn og unge. Foresatte er også ment å trekkes med i arbeidet på en ny måte. Brei satsning hvor metodebruk og opplæring i bruk av metode er selve kjernen til å nå målene prosjektet har satt seg. Det er satt av planlagt tid til opplæring av alle ansatte i alle virksomheter som jobber med barn og unge, samt brei involvering av foreldre, slik at metoden også blir en del av barn og unges fritidsarena. ART- Aggression Replacement Training og AI- Appreciative Inquiry: ART er en metode som trener og styrker barns sosiale kompetanse og AI er en metode eller filosofi, basert på den positive psykologien som brukes i utvikling av organisasjoner. I SmART oppvekst settes disse to metodene sammen og utfyller hverandre til et nytt og helhetlig verktøy. Et verktøy som både ansatte, barna og deres pårørende gjennom prosjektet skal få kunnskap om og kan benytte seg av.
3 Smart oppvekst i Re SmART oppvekst er organisert med egen styringsgruppe (Rådmannens ledergruppa), en arbeidsgruppe/prosjektgruppe (virksomhetsledere i skole, barnehage osv) og med kjernegrupper i barnehagene, skolene, samt egen kjernegruppe for alle andre samarbeidspartnere i forhold til kommunens tjenester til barn og unge
4 Visjon I Re er det positive og robuste barn, unge og voksne Hovedmålsetting Barn og unge møter voksne med felles grunnholdning som ser barn og unges styrker og talenter og hjelper de til å utvikle disse. Effektmål Barn og unge har god sosial kompetanse 3 Målområder Barnehager og skoler 1.1. Høy kompetanse blant voksne om ART og AI 1.2. Barn og unge har ut fra egne forutsetninger god sosial kompetanse 1.3. Ingen mobbing i Re Barn og unge mestrer utdanningsløpet Hjem og Fritid 2.1.Alle foreldre skal ha kunnskap om hva smart er. 2.2 Godt samarbeid og god informasjon rundt barn og unge som deltar i ART- gruppe 2.3 Re har fritidstilbud der de frivillige er gode til å se hvert enkelt barns styrker og tilrettelegger for mestring Hindrer sosial ulikhet i helse Tverrfaglig samarbeid 3.1. Alle som jobber med barn og unge har god kompetanse om ART og AI og er trygge i anvendelsen Alle som møter barn og unge i Re kommune møter dem med positivt fokus gjennom AI tankesettet
5 1) Fokus på Årsaksmønster, langsiktighet, høyrisikogrupper og sårbare grupper 2) kriterie 5: Evaluering må foretas for å vurdere programmer, prosesser og endringer. Design for evaluering av Smart oppvekst i Re: Å gi svar på om prosjektet oppnår målsettingene krever en flersidig vinklet evaluering, samt et tidsperspektiv som går over hele prosjektperiodene. Hvis et mål er ment å nås over tid, bør evalueringen fokusere på prosess. Det er viktig for å fange opp om prosjektet jobber i tråd med det som er planlagt i praksis hvis så er tilfelle øker sannsynligheten for at hovedmål og effektmål på sikt kan oppnås. Hvis motsatt bør prosjektet justeres i tråd med det som er planlagt.
6 Målene som er satt for Smart oppvekst er uklare i den fortstand at det er vanskelig å si når målet er oppfylt. Hvor høy sosial kompetanse må man ha for å si at man har nådd målet? Slike mål er vanskelig og veie, telle. Kvalitativ tilnærming er valgt for å gå i dybden og stiller spørsmål om opplevd utvikling både blant ansatte, foresatte og hos barna selv. Oppleves endring, kan det settes ord på det. Oppleves endringer i ønsket retning vil man antagelig over tid kunne måle effekt på tilgjengelig statistikk: kriminalstatistikk, antall sosialklienter, frafall fra videregående skole, barnefattigdom/fattigdom, utdanningsnivå i kommunen osv. DEL 1: Prosessevaluering: kontekstnær kunnskapsutvikling på metode og læringsmiljø: Ekskludering skjer ofte gjennom fag ikke vært å høre på tror ikke at du får det til Lærerne lager seg ofte stereotyper av elevene også på fag. Sånn og sånn er den og den. I lys av dette skal evalueringen fokusere på hvordan tenkesettet Art og AI fungerer sammen i møte med barn og unge, for eksempel i en skoleklasse.
7 Evalueringen skal bidra med kunnskapsutvikling som kan brukes inn i den videre utviklingen av prosjektet. En av kodene som må knekkes de neste årene er å finne hva som må gjøres for å bygge læringsmiljøer - miljøer som nettopp bygger opp under sosial kompetanse, mestring osv. Hvordan skal det sosiale læringsmiljø og det faglige utvikle seg sammen? Intervju av målgruppene, samt de som faktisk bruker metodene. Hvordan var det før, og hvordan er det nå? Hva skjer på skolene og i barnehagene - hvor prøves dette ut? Hvor eksperimenteres det? Hva skjer i forhold til læringsmiljøet knyttet til inkluderingsmekanismer når man tar metodene/tankesettet i bruk? Intervju av lærere/førskolelærere som har tatt i bruk ART/AI. Observasjon av en klasse i arbeid mens metoden er i bruk. Fokusgruppeintervju med barn som har vært, eller er en del av ART grupper. Intervjue foreldre som har opplevd noe positivt med barna sine
8 DEL 2: Kvalitativ prosessevaluering: Kunnskapsutvikling på tverrsektoriell samarbeid, organisering og struktur Spørsmål: Hvordan er strukturen bygget opp rundt prosjektet? Hvordan arbeides det tverrfaglig? Hvordan samhandler man rundt barn og unge nå hva er nytt i måten å samhandle på? Hvordan lærer fagpersoner av hverandre? Fokusgruppeintervju med utvalgte hovedaktører i kommunen for og identifiser hva som skjer. Hva har skjedd/skjer nå sammenlignet med før? Fokusgruppeintervju av utvalgte kjernegrupper i skolene (lærere og ansatt som jobber tett opp mot barn), Virksomhet Barn og unge, styrenettverk i barnhagene (virksomhetsledernivå i barnhagene. Intervju av Art-trenere, gruppeart og klasse- og avdelingsart, familieart.
9 Med utgangspunkt i de forskjellige intervjuene (del 1 og del 2) skal følgende hovedspørsmål belyses: 1. Gjennomføres prosjektet i tråd med målene? 2. I hvilken grad har det vært et kunnskapsløft blant ansatte, foresatte i metodebruk? 3. I hvor stor grad brukes metodene i praksis, og hvordan opplever ansatte bruken av metodene? 4. I hvor stor grad opplever ansatte/foresatte at prosjektet har oppnådd atferdsendringer hos barna det gjelder i skole, barnehage osv? 5. Hvilke erfaringer og historier kan utvalgte barn og unge som har vært, eller er en del av ART grupper fortelle oss?
10 Fra Trygge lokalsamfunn ståsted ønsker vi at fokus på barn og unge vil ha psykologisk- rus og kriminalforebyggende effekt, samt bedre forståelsen av tverrsektoriell samarbeid og organisering: Delmål: (Prosessmål) Økt tverrsektorielt samarbeid. Økt kompetanse i å bruke kartleggingsverktøy og arbeid med statistikk. God medvirkning og engasjement fra innbyggere og ansatte. Delmål: (Effektmål) Ulykkestallene i trafikken går ned. Ulykkestallene for hjemmeulykker går ned. Antall lovbrudd går ned. Bruk av rusmidler blant ungdom minker. Alle barnehager og skoler har trygge fysiske og psykososiale rammer. Kontinuerlig deltakelse i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn.
11 85 sertifiserte trenere. Pr år kjøres det 30 grupper med art over for barna. Fra de er 5 år til ut 10 klasse får ca 15 % til en hver tid 30 timer ART kurs. Ca 75 % av 5 åringene i barnehagene får ART kurs. Alle skoler og alle barnehager kjører kurs.
12 Eksempler forebyggende folkehelsearbeid Re kommune: Tverrfaglige TL /SLT grupper: Mental helse: Rusundersøkelser, Livsmestringstiltak: SmART oppvekst, 16 23, Unge og rus. Foreldre/elevmøter om rus i skolen, Kjærlighet og grenser start Trafikk: Trafikksikkerhetsplan (holdningsskapende og fysiske tiltak. Planen er under rullering), Tarkus, refleksutdeling, Si i fra! Sikkerhet for barn: Sikkerhet på lekeplasser, sikkerhetskurs. Kråd: Bedre plan færre farer Hjemmeulykker: lokal skaderegistrering, skaderapport, Sandbøtteprosjektet Fritidsulykker Arbeidsplasser: - Disse to gruppene planlegges oppstart i løpet av våren 2012 (planlegges samarbeid med jordbruket i Re) Tverrfaglig frisklivsgruppe - frisklivstiltak: Frisklivsresept. Mulig utvikling til Frisklivsentral: Motivasjonssamtale for endring av livsstil, røykeslutt, bra mat kurs. Aktive barn (barneskole/ungdomskole for overvektige barn - motivere til mer fysisk aktivitet. Tverrfaglig helse, miljø og trivsel gruppe - Helse i plan: (Kommunal planlegging tar hensyn til helseaspektet. KRÅD er invitert til å ha innlegg om bedre plan færre farer på et møte med kommunens planleggere.
13 Det skadeforebyggende arbeidet strukturert ut fra de 6 kriteriene: 1. En infrastruktur basert på partnerskap og samarbeid, styrt av en tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for å fremme sikkerhet i lokalsamfunnet Styringsgruppe: Rådmann, Ordfører, kommunalsjefer, lensmann, to politikere og TL koordinat Prosjektgruppe: Kommunelegen, leder miljørettet helsevern, miljøvernrådgiver, virksomhetsledere fra skole, kultur, helsetjenesten (helsesøster), leder rådgivningstjenesten, TL koordinator 2. Langsiktige og bærekraftig program som dekker alle aldersgrupper og arenaer Trafikksikkerhetsplan (holdningsskapende og fysiske tiltak), rusundersøkelse (hvert 3 år), lokal skaderapport, foreldre/elevmøter om rus i skolen, Prosjekt 16 23, Unge og rus, Kjærlighet og grenser, SmART oppvekst 3. Programmene må inneholde særskilte aktiviteter rettet mot spesifikke høyrisikogrupper og sårbare grupper Trafikksikkerhetsplan , rusundersøkelse, lokal skaderapport, Prosjekt 16-23, Unge og rus, dialogmøter om rus i skolen, Kjærlighet og grenser, SmART oppvekst 4. Ulykkesmønster og årsaksmønster må kunne dokumenteres Rusundersøkelse, trafikksikkerhetsplan ( ), oppbygging av lokal skaderegistrering, sandbøtteprosjektet. 5. Evaluering må foretas for å vurdere programmer, prosessene og endringer Underveisevaluering: Eks, halvårsrapporter, rusundersøkelse og lokalt skaderegister som verktøy for måling av effekt, evaluering 16-23, evaluering Smart oppvekst
Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012
Re kommune ny og varm Re kommune Tlf: 87 89 90 94 Re gata 2. Postboks 123 Teleks: 87 89 90 93 3164 Revetal Telefaks: 87 64 56 13 Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» Trygt lokalsamfunn - nettverk
DetaljerEt utviklingsarbeid i Re kommune ved virksomhetsleder Elisabeth S. Paulsen,
Et utviklingsarbeid i Re kommune ved virksomhetsleder Elisabeth S. Paulsen, Hvis du søker jobb i Barn og unge i Re kommune ville dette være det første spørsmålet du fikk på intervjuet: Kan du fortelle
DetaljerUNG STYRKE - styrkebasert tilnærming. Program for folkehelse
UNG STYRKE - styrkebasert tilnærming Program for folkehelse 2017-2027 - og h va skjer fram over Fra høsten 2017 fortsetter vi bl.a. med Etablering av prosjektorganisasjon, roller, ansvar, økonomi osv.
DetaljerGjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.
RELASJON, RESSURSER OG ROBUSTHET Det er de samme tingene som driver oss om vi jobber med barn, unge eller voksne. Alene, i grupper eller i systemer. Vi fremmer de gode mellommenneskelige relasjonene og
DetaljerMestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING
Mestring og mening Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold MESTRING og MENING MESTRING og MENING Om programmet Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig
DetaljerOm arbeidet i Trygge lokalsamfunn regi og struktur
Om arbeidet i Trygge lokalsamfunn regi og struktur En modell for tverrfaglig strukturert samarbeid i kommunen og med frivillige lag og organisasjoner. Ulykker er dødsårsak nr. 1 i aldersgruppen 1-44 år
DetaljerSøknad Trygge lokalsamfunn
Re kommune ny og varm Re kommune Tlf: 87 89 90 94 Re gata 2. Postboks 123 Teleks: 87 89 90 93 3164 Revetal Telefaks: 87 64 56 13 Søknad Trygge lokalsamfunn Re kommune søker om godkjenning som et Trygt
DetaljerLæringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet
Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere
DetaljerTrøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid
Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid Professor Monica Lillefjell, NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Senter for helsefremmende forskning,
DetaljerSaksframlegg LØTEN KOMMUNE
Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerProgram for folkehelsearbeid i kommunene
Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 Samling for kommuner og samarbeidsparter Steinkjer 20. mars - Trondheim 22. mars Kommuner som søkte i 2017 Nye kommuner 2018 Hovedmål for programmet i
DetaljerHarstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler
Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling
DetaljerOppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:
Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lysejordet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerSpydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging.
Spydeberg - Trygt lokalsamfunn Årsrapport 2008 Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Foto: GAHj ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2008 1. Kommunens navn: Spydeberg
DetaljerUng i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST
Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune 2018-2021 UTKAST Innhold 1. Innledning 2. Status ungdomssatsing 3. Visjon og mål 3.1. Visjon 3.2. Formålet med ungdomsstrategien 3.3. Hovedmål 4.
DetaljerProgram for folkehelsearbeid i kommunene 07. nov 2018
-Ein tydeleg medspelar Program for folkehelsearbeid i kommunene 07. nov 2018 Rigmor Hustad Holen, seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet «Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing
DetaljerFolkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
DetaljerTrygge lokalsamfunn. Årsrapport for 2009.
Trygge lokalsamfunn. Årsrapport for 2009. (Vises til foreslått mal fra Trygge lokalsamfunn/ Skadeforebyggende forum.) Ad pkt 1: Kommunens navn: Rakkestad kommune. Ad pkt 2: Lokal kontaktperson for Trygge
DetaljerOPPVEKST- OG KULTUR Oppvekst- og kulturetaten TILLEGGSNOTAT. 1.0 Tidligere behandling av saken
OPPVEKST- OG KULTUR Oppvekst- og kulturetaten TILLEGGSNOTAT Til: Hovedutvalg for oppvekst- og kultur, Kommunestyret Fra: Rådmann Dato: HOK 07.11.2013, kommunestyret 20.11.2013 Saksbehandler: Hildegunn
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk
DetaljerErfaringer fra Meldal kommune Innlegg på plankonferanse Petter Lindseth, rådmann.
Helhetlig planlegging og styring i -i et folkehelseperspektiv. Erfaringer fra Meldal kommune Innlegg på plankonferanse 20.10.2015 Petter Lindseth, rådmann. Nye strategier for kommunen - hva så? Tema: Hvordan
DetaljerHvordan kan vi sammen skape miljøer der engasjement, livsglede og håp preger hverdagen?
Hvordan kan vi sammen skape miljøer der engasjement, livsglede og håp preger hverdagen? Hvordan bør vi opptre for å forløse hverandres store potensialer? KS Kommunekonferanse 9. 10. februar 2017 i Tønsberg
DetaljerDato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal
Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette
DetaljerTemaplan barn og unge. Tjenestekomiteen 18. april 2017
Temaplan barn og unge Tjenestekomiteen 18. april 2017 Bakgrunn Kommuneplanen samfunnsdel barn og unge er et satsingsområde. Her står det blant annet: Barn og unge i Gausdal har en god og trygg start på
DetaljerFelles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune
Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerDen gode skole - en skole for framtida
Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Tilbakemelding fra lærerne på Sigdal ungdomsskole. Strykninger er grånet og endringer/tilføyelser
Detaljer5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
DetaljerPLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Barn og unge er fremtiden den skapes nå! Foto: Trine Sirnes
PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST 2019-2030 Foto: Trine Sirnes Barn og unge er fremtiden den skapes nå! Vedtatt av Bystyret 22. juni 2018 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål... 3 3. Planens struktur...
DetaljerUNG STYRKE Styrkebasert tilnærming i oppvekstsektoren
UNG STYRKE Styrkebasert tilnærming i oppvekstsektoren Det hele begynte med Noen kjente utfordringer Blant annet behov for å styrke det systematiske og langsiktige helsefremmende arbeidet med barn og unges
DetaljerSLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.
SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen
DetaljerEvaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune
Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok
DetaljerHandlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.
Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark
DetaljerDen gode skole - en skole for framtida
Sigdal kommune o Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette utviklingsmål for skolene
DetaljerKommunenes arbeid med statistikk, analyse og planarbeid
Kommunenes arbeid med statistikk, analyse og planarbeid Grete Evensen Øvrum Folkehelsekoordinator/planarbeider, Andebu kommune 1 KUNNSKAPSDOKUMENTET PLANSTRATEGI PLANPROGRAM BAKGRUNN for arbeidet med Kommuneplanens
DetaljerUNG I OPPLAND. Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid. Ungdomsstrategi side 1
UNG I OPPLAND Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune 2018 2021 Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid Ungdomsstrategi 2018 2021 side 1 Even Aleksander Hagen Fylkesordfører side 2 Ung i Oppland GODT
DetaljerABSOLUTT-programmet. Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet
ABSOLUTT-programmet Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities KS inviterer
DetaljerSLT HANDLINGSPLAN
SLT HANDLINGSPLAN 2017-2018 1. INNLEDNING SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk for å unngå kriminalitet
DetaljerSTAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig.
AUGUST 2019 HOLEMODELLEN Mitt liv Min vei SLIK JOBBER VI Ansatte i Hole kommune jobber systematisk etter Holemodellen for at barn og unge skal få den støtten og hjelpen de har behov for. Hvert barn skal
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget
SAKSFREMLEGG Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279 Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget 21.05.2019 TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ 2018-2019 Rådmannens forslag til vedtak
Detaljer84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning
84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen
DetaljerProsjektperioden. I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant.
Prosjektperioden I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant. Tenk at det er drift dere skal komme frem til i prosjektperioden.
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerRAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID
1 RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID SKIEN KOMMUNE 2 FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet
DetaljerVI FÅR DET TIL NÅR ALLE JOBBER SAMMEN TVERRFAGLIG PROSJEKT
VI FÅR DET TIL NÅR ALLE JOBBER SAMMEN TVERRFAGLIG PROSJEKT SLT- og folkehelsekoordinator Annica Øygard Sola 26.11.15 NITTEDAL Innbyggertall: 22 706 Unge under 23 år: 7 364 Areal: Nabokommuner: Kjøretid
DetaljerKompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010
Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt
DetaljerOPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig
OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR 2018-2022 for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig Innhold 1 Forord...2 2 Lyngen kommunes visjon...3 2.1 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...3 3 Tidligere års satsingsområder...4
DetaljerTertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».
BERGEN KOMMUNE TERTNES SKOLE Grønskjeret 5 5114 Tertnes Telefon 530 37000 Telefon SFO 530 37006/7 tertnes.skole@bergen.kommune.no Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved Tertnes skole 1. Innledning
DetaljerIK HIND. Virksomhetsplan
IK HIND Virksomhetsplan 2015-2019 IK HIND www.hind.no Visste du at HIND er et norrønt uttrykk for hunnhjort? Hjorten er kjent for blant annet gode spenst- og sprintegenskaper. Innledning Friidretten, i
DetaljerVisjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten
(HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å
DetaljerFolkehelsekoordinator 50 % fast stilling
Kommune: Vågan År: 2019 Lønn koordinator Kr. 511.000,- (50 % stilling) Folkehelsekoordinator 50 % fast stilling Resultatområde Tema Tiltak Beskrivelse 1) Forankring av folkehelsearbeidet 2) Samarbeid 3)
DetaljerPROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009
PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009 Til: Oppvekstrådgiver Fra: Rektor Tidsrom: 1.1.2009-31.12.2009 Bakgrunn: Lynghaug skole opprettet 1.1.09 en 1. årig prosjektstilling som elevveileder ved skolen.
DetaljerMelding til utvalg for kultur og oppvekst /10
SANDNES KOMMUNE RÅDMANNEN Melding til utvalg for kultur og oppvekst 18.01.10 28/10 Arkivsak : Arkivkode : Saksbehandler : Hege Egaas Røen MOBBING I SANDNESSKOLEN Utvalgte skoler i Sandnes ble høsten 2009,
DetaljerHandlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017
Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag! SFO er et fritidstilbud til alle skoleelever i Sande kommune på 1.-4.trinn og barn med spesielle
DetaljerVedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal
Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal.03.01 Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 01-016 gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode sko Utviklingsmål
DetaljerProsjektplan: Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse
Prosjektplan: Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Handlingsplan for Alstahaug kommune Prosjektplan: Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Alstahaug kommune 1 av 6 Innholdsfortegnelse
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
Detaljer«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»
«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» I Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål: (Meld. St. 34. God helse felles ansvar) 1.
DetaljerOrdsky fra dialogkonferanse med elevrådene
Ordsky fra dialogkonferanse med elevrådene HØRINGSUTKAST TIL HELHETLIG OPPVEKSTSTRATEGI 2017-2027 KORTVERSJON 1. Barnekonvensjonen kommer tydelig fram i alle overordnede plandokumenter, i vedtak og omsettes
DetaljerET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE
Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et
DetaljerHvordan bruke Ungdata i planlegging av kommunens forebyggende arbeid?
Hvordan bruke Ungdata i planlegging av kommunens forebyggende arbeid? Identifisering av problemområder Det er nødvendig å skaffe oversikt over problemområdene i kommunen, og over hvem som besitter hvilken
DetaljerSkadeforebyggende forum ønsker velkommen til nettverksmøte
Skadeforebyggende forum ønsker velkommen til nettverksmøte Her vil anerkjente fagpersoner dele kunnskap og erfaring, og peke på forebyggingstiltak og utviklingsmuligheter. Du vil også møte skadeforebyggere
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerRETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A
RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A INNHOLD 1. Praktisk informasjon Innledning Skolemiljø fire viktige bestemmelser Arbeidsmåter
DetaljerStrategi for kvalitet i oppvekst 2025
Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Kompetanse for fremtiden Trygghet skaper utvikling! Denne strategien er et mål- og verdidokument som skal sikre at barn og unge i Asker får en best mulig oppvekst.
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-
DetaljerKompetanse i Program for folkehelsearbeid Oppland fylke Oppstartsamling
Kompetanse i Program for folkehelsearbeid Oppland fylke Oppstartsamling 04.09.2018 Jorid Avdem Høgskolen i Innlandet Folkehelsearbeid - et omfattende felt, ulike nivå Lovverk, eks. Folkehelseloven Fylkeskommunale
DetaljerPsykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning
Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning 09.02.2016 Læringsmiljøet er på mange områder bedre i Drammen enn i landet for øvrig og holdt opp mot et knippe
DetaljerRelasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?
Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt
Detaljer4. Utviklingsplan
4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og
DetaljerFra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt
Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt 29.03.2012 3.2. Hovedmål og hovedutfordringer fram mot 2016. 3.2.1. Et trygt og godt lokalsamfunn Arbeid og aktivitet til alle Meningsfulle fritidsarenaer Holdninger
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerLarvik Trygge lokalsamfunn - årsrapport 2010.
Larvik Trygge lokalsamfunn - årsrapport 2010. 1. Kommunens navn: Larvik kommune 2. Kontaktperson for Trygge lokalsamfunn i kommunen: Rådgiver: Bjørn Evensen. Kontaktinformasjon: bjørn.evensen@larvik.kommune.no
DetaljerRAPPORT DEL 2 OVERGANGER
RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Hovedutvalg Folk Formannskapet
Arkivsak. Nr.: 2016/938-2 Saksbehandler: Randi Tessem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 18.10.2016 Formannskapet 19.10.2016 MOT i Inderøy kommune Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen
DetaljerKommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 2016
Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 2016 Halden kommune Innhold 1 Innledning... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 4 3 Utredningsbehov... 4 4 Mål og hensikter med planen... 5 5 Planprosessen...
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet
DetaljerFolkehelse i planleggingen
Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan
DetaljerMøteinnkalling. Sakliste MARKER KOMMUNE. Utvalg: Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: Grimsby barnehage Dato: Tid: Kl.
MARKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: Grimsby barnehage Dato: 06.12.2016 Tid: Kl. 18:30 Forfall meldes på tlf 69810500 eller epost til post@marker.kommune.no, som
DetaljerStrategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)
Strategisk plan 2018-2025 Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan) 1 Forord 2 Innholdsfortegnelse Forord..2 1. Formål..4 2. Gyldighet.4 3. Mandat og prosess..4 4. Planstruktur..4 5. Hovedmål
DetaljerEt Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune
Et Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune Øykommune 4 lokalsamfunn - Havøysund størst 1241 innbyggere/ 240 < 20 år 4 skoler 1 med fastlandsforbindelse 1 barnehage (41 barn) Fiskeriindustrien er
DetaljerSaksfremlegg. Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth
Saksfremlegg Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth Innstilling: 1. Sørum kommune inngår avtale med Akershus fylkeskommune
DetaljerSEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG
SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne
DetaljerProgram for folkehelsearbeid i Dønna Sunnhet i hver innbygger. Tor Henning Jørgensen Rådmann Christine Dahl Folkehelsekoordinator
Program for folkehelsearbeid i Dønna Sunnhet i hver innbygger Tor Henning Jørgensen Rådmann Christine Dahl Folkehelsekoordinator Dønna Dønna kommune Innbyggere: 1 387 Antall skoler: 3 Antall elever: 167
DetaljerUngdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no
Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets
DetaljerPlan for sosial kompetanse
2017-2018 Plan for sosial kompetanse Stangeland skole Sandnes kommune 20.08.2017 SOSIAL KOMPETANSE Med sosial kompetanse mener vi: De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon menneskene trenger
DetaljerUteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.
UTESEKSJONEN 2017 MÅLGRUPPE Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. OVERORDNET MÅL Uteseksjonens overordnede målsetting er tidlig identifisering av negativ
DetaljerStrategi for god psykisk helse ( )
Strategi for god psykisk helse (2017-2022) Lagt fram 25.8.17 - fokus på livskvalitet Mange av virkemidlene for å fremme livskvalitet finnes i andre sektorer enn helse De sektorene som har virkemidler,
DetaljerStrategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO
Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 Kvalitetsdokument for SFO Formålet med kvalitetsdokumentet Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid
DetaljerPlan for evaluering. Samling Steinkjer 1 november
Plan for evaluering Samling Steinkjer 1 november - 2018 Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid Beskriver 7 steg for innhenting og omsetting av beste tilgjengelig kunnskap til målrettede tiltak gjennom:
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Berg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Berg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerElevens læring i sentrum
Elevens læring i sentrum Digital skolehverdag 1 Innhold Innledning 3 Hvorfor læringsbrett..4 Trivsel.5 Tilpasset opplæring...6 Resultat..7 Læringsbrettet er personlig og lånes ut av Rana kommune på lik
DetaljerI Gjesdal står vi sammen om
I Gjesdal står vi sammen om 1. Bakgrunn: Gjesdal kommune har ca. 9600 innbyggere. I Gjesdal har vi sett viktigheten av tverrfaglig samarbeid og forebyggende arbeidet, og gjennom satsingen GOD OPPVEKST
DetaljerJeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer
Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer om programmet Strategi for god psykisk helse (2017-2022)
DetaljerSYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE
SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling
DetaljerHovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god
12/1742-87 140 Gruppe 2 Sekretær: Egon Ringseth DEL 1: Livskvalitet og attraktivitet Livskvalitet Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv.
DetaljerHelse i alt vi gjør!
Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester
Detaljer0-24 fra visjon til virkelighet
Foto: Grethe Lindseth 0-24 fra visjon til virkelighet Nettverkssamling i skole- og barnehagenettverkene i Trøndelag Stjørdal 27. september 2017 Margrethe Taule fmstmta@fylkesmannen.no Hva er 0-24-samarbeidet?
Detaljer