Søknad Trygge lokalsamfunn

Transkript

1 Re kommune ny og varm Re kommune Tlf: Re gata 2. Postboks 123 Teleks: Revetal Telefaks: Søknad Trygge lokalsamfunn Re kommune søker om godkjenning som et Trygt lokalsamfunn Revetal Sentrum (flyfoto: Runar Halling) Kommunehuset (foto: Per Haug) Trygge lokalsamfunn er den norske tilpasningen til en internasjonal idé et konsept som ligger til grunn for et globalt nettverk: Safe Communities. Trygge lokalsamfunn ble utviklet som systematisert konsept på 1990-tallet, basert på en idé fremmet under en verdenskonferanse om ulykker og ulykkesforebygging i Stockholm i Der ble et charter, Manifesto for Safe Communities vedtatt. Essensen består av prinsipiell forankring i lokale samfunnsstrukturer og praktiske tiltak i folks lokalmiljø: Initiativ og innsats skal springe ut fra lokale behov og strukturer, knyttes til offentlig styring, og tas tak i gjennom bredt samarbeid mellom offentlig, frivillig og privat sektor. Det internasjonale nettverket som omfatter ca 225 lokalsamfunn i alle verdensdeler - arrangerer konferanser og inviterer til erfaringsutveksling.

2 Forord Re kommune har i mange år jobbet systematisk med det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet. I 2005 valgte kommunen å styrke arbeidet gjennom å ta i bruk Trygge lokalsamfunn som arbeidsmodell. Denne søknaden til Verdens helseorganisasjons samarbeidssenter for kommunalt skadeforebyggende arbeid (WHO Collaborating Center on Community Safety Promotion) om å få Re kommune godkjent som et Trygt lokalsamfunn markerer en milepæl i det skadeforebyggende arbeidet. De siste fire årene har mange vært involvert i Trygge lokalsamfunnsarbeidet i Re, og vi ønsker å takke for bidraget de har gitt. Vår første takk går til styringsgruppa, prosjektgruppa for Trygge lokalsamfunn i Re og SLT samarbeidsgruppe. De har vært selve drivkraften i prosessen. Styringsgruppas forankring i administrativ og politisk ledelse har gitt styring og legitimitet i prosjektet, og gjort det lettere å få gjennomslag i den daglige jobbingen. Prosjektgruppa for Trygge lokalsamfunn og SLT samarbeidsgruppa har gjort ord til handling gjennom praktisk gjennomføring/iverksetting av tiltak, som utgjør en stor del av denne søknaden. Uten engasjementet herfra ville søknaden ikke ha sett dagens lys. Vi takker også alle de frivillige som har deltatt i de ulike prosjektene; Pensjonistforeningene i Re, Lions, Eldrerådet, Barne- og ungdomsrådet, FAU på skolene, arbeidsløse fra SOMI, Norges velforbund og flere av Re kommunes velforeninger. En takk går også til de nye temabaserte gruppene som høsten 2009 gjennomførte et viktig og grundig skade- og ulykkesforebyggende kartleggingsarbeid. Også dette representerer en stor del av søknaden, og sammen med erfaringene de siste fire årene utgjør det et viktig grunnlag å basere det videre Trygge lokalsamfunn arbeidet på. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) og styringsgruppa for Trygge lokalsamfunn i Vestfold, samt prosessveileder fra Høgskolen i Vestfold vil vi også takke. FTU og styringsgruppa har veiledet og stilt opp med prosjekt og tiltaksmidler. Høyskolen har stått for faglig veiledning og kvalitetssikring, blant annet en grundig vurdering med tilbakemelding om form og innhold i denne søknaden. Vi takker også nettverket i Trygge lokalsamfunn, særlig de kommunene i Vestfold som også jobber for å bli godkjent. Nettverksmøtene har vært til inspirasjon og viktig hjelp, spesielt samarbeidet om det nye interkommunale skaderegisteret. Skadeforebyggende forum likeså; de har ved flere anledninger stilt sin faglige kompetanse til vår rådighet. Noe som også gjenspeiles i søknaden. Skulle vi navngi alle som her takkes ville det bli for mange i et forord. Vi gjør likevel et unntak. Leder av styringsgruppa i Re, ordfører Thorvald Hillestad er det vanskelig å unngå å si noe ekstra om. I en stram agenda som ordfører, har han alltid tatt seg tid til å fronte nesten alle våre tiltak, ikke bare i media, men også som aktiv deltager i flere av tiltakene. Dette har vært spesielt viktig fordi det er med på å vise den brede forankringen prosjektet har hatt fra bunn til topp i vår kommune. Re, juli 2010 Ole Thomassen Grejs Koordinator folkehelse, Trygge lokalsamfunn og SLT

3 Sammendrag I 2005 vedtok kommunestyret at Re kommune skulle kvalitetssikre det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet gjennom å jobbe for godkjenning som Trygt lokalsamfunn i det internasjonale nettverk Safe Communities. Denne søknaden oppsummerer arbeidet, og fungerer samtidig som et overordnet arbeids-/strategidokument for den videre utviklingen. Fase Prosjektorganisering: Trygge lokalsamfunn, prosjektutvikling og tiltak Det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet i Re er gjennom Trygge lokalsamfunn solid forankret både i kommunenes administrative og politiske ledelse. Styringsgruppa ledes av kommunens ordfører og er sammensatt av kommunens ledergruppe og høyeste lokale politimyndighet, lensmann, samt lederne av kommunens to politiske utvalg: Hovedutvalget for helse, oppvekst og velferd / Hovedutvalget for drift, eiendom og næring. Den praktiske gjennomføringen av prosjektet er organisert gjennom to grupper: Prosjektgruppe for Trygge lokalsamfunn og Samarbeidsgruppe for samordning av lokale kriminalforebyggende tiltak (SLT). Prosjektgruppa for Trygge lokalsamfunn har fokus på ulykker og skader innen alle sektorer, med unntak av rus og kriminalforebygging som ligger til samarbeidsgruppa for SLT. Begge gruppene ledes av koordinator for Trygge lokalsamfunn. Koordinator rapporterer direkte til styringsgruppa. Styringsgruppa fungerer også som kommunens politiråd. Dette er måten Re kommune har organisert arbeidet på siden prosjektstart og fram til i dag. Fase 1 har bestått av prosess, tiltak og metodeutvikling i forhold til Safe Communities 6 arbeidskriterier: Medvirkning/samarbeid, Tverrsektoriell organisering fra styringsgruppenivå til tiltak og prosjektnivå, Kartlegging av ulykker og skader, Evaluering av programmer og effekt (kvalitativ / kvantitativ), og Oppbygging av nytt interkommunalt lokalt skaderegister for måling av effekt, samt en rekke langsiktige og kortsiktige forebyggende tiltak knyttet til flere risikoarenaer/risikogrupper (rus/kriminalitet, trafikksikkerhet, fallulykker (hjemme), trygge lekeplasser med mer). Fase omorganisering/implementering i drift Fase 2 handler om planlagt videreutvikling fra høsten 2009 og ut Selv om prosjekt Trygge lokalsamfunn har iverksatt gode tiltak, kunne implementeringen av det enkelte tiltaket i de respektive virksomhetene vært bedre. I fase 2 ønsker vi et sterkere fokus på implementering i drift i de ulike kommunale virksomhetene. Omorganiseringen i fase 2 tar utgangspunkt i grunnorganiseringen fra fase 1, med styringsgruppe og to arbeidsgrupper, men utvides med undergrupper/temagrupper rettet mot de sentrale risikoarenaene. Det er utarbeidet en internasjonal Site visit check list med utgangspunkt i disse temaene som brukes under godkjenningsbesøk. I august 2009 startet 6 temagrupper kartlegging av det skadeforbyggende arbeidet i Re kommune. Gruppelederne er virksomhetsledere med relevant faglig og organisatorisk tilknytting til hvert av feltene de skal jobbe ut fra: Hjemmeulykker ledes av virksomhetsleder for pleie og omsorg, Fritidsulykker ledes av virksomhetsleder for kultur og idrett, Sikkerhet for barn ledes av virksomhetsleder for barnehage, Arbeidsplasser ledes av avdelingsleder for næring, RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 2

4 Mental helse ledes av virksomhetsleder for Barn og unge, Trafikk ledes av en ingeniør fra kommunal teknikk. Temagruppenes mandat var å kartlegge, eller gi en diagnose, på kommunen. Kartleggingen tok utgangspunkt i følgende problemformulering: Hvilke settinger/situasjoner er forbundet med risiko/ulykker/skader i forholdet til temaene/hovedspørsmålet din gruppe skal kartlegge? Hva har vi av ulykkes- og skadeforebyggende arbeid på det enkelte felt/område fra før i Re kommune? Hva burde vi gripe fatt i? Kartleggingen har gitt gode svar, og sammen med erfaringene fra fase 1 har vi et solid fundament å basere det framtidige skadeforebyggende arbeidet ut fra. Den videre utviklingen av Trygge lokalsamfunn til og med 2013 Trafikksikkerhet, rus og kriminalforebyggende arbeid er bærebjelker i det skadeforebyggende arbeidet i Re kommune, og vil fortsette å være det fremover. I tillegg vil vi, med Trygge lokalsamfunn som metodeverktøy, kontinuerlig kartlegge og søke etter områder hvor skader og ulykker skjer, og sette inn tiltak. Hjemmeulykker er eksempel på et område hvor sandbøtteprosjektet har gitt forståelse og inspirasjon til systematisk oppfølging av fallulykker i hjemmet på sikt. Temagruppenes kartlegging har vist at det er mye bra forebyggende arbeid i Re kommune, samtidig som vi har fått synliggjort og systematisert nye utfordringer. Fremover ser vi for oss at temagruppene skal fungere som utkikspunkt for hvert sitt område. I den sammenheng vil et nytt interkommunalt skaderegister i regi av Trygge lokalsamfunn få en sentral plass som analyseverktøy. Ut fra gjennomgangen i denne søknaden vil kommunen de neste årene peke ut retning i arbeidet ut fra følgende hovedpunkter: Fortsette å styrke fokuset på tverrfaglig samarbeid som sentral faktor i det skadeforebyggende arbeidet. Styrke implementeringen av Trygge lokalsamfunn - metodikken og fokus på skader og ulykker som innsatsområde i den enkelte virksomhet. Styrke fokuset på statistikk og forventet effekt som grunnlag for iverksetting av tiltak. Det nye skaderegistret vil i den sammenheng være et viktig supplement til virksomhetsbasert statistikk som er tilgjengelig fra for eksempel politi og veievesen. Følgende sentrale faktorer skal temagruppene jobbe etter når nye tiltak skal vurderes og implementeres: o o o o Hva sier det statistiske grunnlaget? Hvilke muligheter har vi for å måle effekt av tiltaket kvantitativt (statistikk) eller kvalitativt? Hvordan kan tverrfaglighet styrke tiltaket? Hvilke forskningsbaserte og faglige kriterier bør vurderes som en del av tiltaket for å øke sannsynligheten for ønsket effekt? Dette er viktige spørsmål som alltid bør stilles før man iverksetter tiltak/prosjekter. Alle våre prosjekter/tiltak skal ha klare definerte mål og delmål. Jevnlig evaluering og vurdering i forhold til målene er en forutsetting for å kunne justere, styrke eller fase ut tiltakene. Her kan statistikk være nyttig, men like viktig er kvalitativ underveisevaluering systematiske vurderinger gjennom møter og refleksjon. Kvalitative mål bør i størst mulig grad konkretiseres i planleggingsfasen. Fokus på statistikk, effektmål og forskerbasert tilnærming er viktig, men like viktig er tiltak basert på folkelig forståelse og lokal erfaring. Trygge lokalsamfunn er i utgangspunktet et grasrotbasert (buttom up) konsept, hvor målet er at problemområder defineres og forankres lokalt; tettest mulig på der hvor folk lever sine liv. Trygge lokalsamfunn skal understøtte initiativ som kommer fra grasrota, og fra brukerne selv. Da er det ikke bare statistikk og forskerbasert kompetanse som gir legitimitet, men RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 3

5 lokal kompetanse i form av praktisk erfaring, forståelse og nærhet til egne og lokale utfordringer står fram som en bærebjelke. RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 4

6 Innhold Prosess, og bred tilnærming i det ulykkes- og skadeforebyggende arbeidet... 7 Generelt om ulykker og skader... 7 Kommunene har mye av ansvaret for forebyggende arbeid... 9 Skade og ulykkesforebyggende arbeid en del av Re kommunes folkehelsearbeid... 9 Fakta om Re Re kommune planlegger for en årlig befolkningsvekst fra 2008 fram til Målsettinger for Trygge lokalsamfunn i Re Hovedmål for TL i Re kommune: Prosess og bred tilnærming sett i lys av 6 arbeidskriterier Kriterie 1. En infrastruktur basert på partnerskap og samarbeid, styrt av en tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for å fremme sikkerhet i lokalsamfunnet Organisering av Trygge lokalsamfunn i Re Fase Prosjektorganisering: Trygge lokalsamfunn, prosjektutvikling og tiltak Ansvar og arbeidsoppgaver SLT arena for samarbeid mellom etablerte tiltak/prosjekter Trygge lokalsamfunns prosjektorganisering: Styrker og svakheter ved organiseringen i fase Fase omorganisering/implementering i drift Tiltak og prosjekter basert på lokalskadestatistikk Kriterie 2. Langsiktige og bærekraftige programmer som dekker alle aldersgrupper og arenaer Hvordan vil Re kommune sikre langsiktighet og varighet i det ulykkes og skadeforebyggende arbeidet? Miljørettet helseverns ulykkesforebyggende arbeid Prosjekt Trygge lokalsamfunn som arbeidsmodell Hvordan sikre at Trygge lokalsamfunn arbeidet omfatter begge kjønn, alle aldere, miljøer/situasjoner der skader skjer? Tiltak under Trygge lokalsamfunn og SLT TL prosjektgruppe - ulykkes og skadeforebyggende tiltak/prosjekter Sandbøtteprosjektet Måloppnåelse: Sikkerhet på velforeningenes lekeplasser i Re kommune Måloppnåelse: Trafikksikkerhetsplan Måloppnåelse: Lokal personskaderapport Re kommune Måloppnåelse: Tiltak/prosjekter i det rus og kriminalforebyggende arbeidet Bedre planlegging, færre farer Måloppnåelse: Foreldre/elevmøter om rus i barne- og ungdomsskolen (Unge og rus på ungdomskolen) Måloppnåelse: Rusundersøkelse Revetal ungdomsskole Måloppnåelse: Ruspolitisk handlingsplan ( ): Andre tiltak Fase 2 - Kartlegging av risikoområder Temagruppe Trafikk: Is the programme considering transport safety? Settinger/situasjoner som er forbundet med risiko for trafikkulykker i Re Hva gjøres av trafikksikkerhetsarbeid i Re kommune? Innspill til trafikksikkerhetsplanen gjennom folkemøter Konklusjon og veien videre Temagruppe Hjemmeulykker: Is the programme considering home safety? Fallulykker: Konklusjon og veien videre RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 5

7 Temagruppe Fritidsulykker: Is the program considering leisure and safety? Idrett: Jakt Friluftsliv Konklusjon og veien videre Temagruppe Sikkerhet for barn: Is the program considering Childrens safety? Konklusjon og veien videre Temagruppe Arbeidsulykker: Is the program considering safety in workplace? Landbruket i Re Settinger/situasjoner forbundet med risiko/ulykker/skader i landbruket i Re? Hva gjøres av ulykkes og skadeforebyggende arbeid innenfor landbruket i Re? Konklusjon og veien videre Kriterie 3. Programmene må inneholde særskilte aktiviteter rettet mot spesifikke høyrisikogrupper og sårbare grupper Tiltak og programmer etter risikogrupper: Temagruppe Mental helse: Is the program considering mental health? Vold Rus og russkader Konklusjon og veien videre Kriterie 4. Ulykkesmønster og årsaksmønster må dokumenteres Hvilke grupper i Re skader seg mest? Hvilke type skader er mest vanlig? Hvordan skjer skadene? Hva bør iverksettes i forhold til barn og eldre i Re? Interkommunalt samarbeid om oppbygging av lokal skaderegistrering Kriterie 5. Evaluering må foretas for å vurdere programmer, prosessene og endringer Fra sandbøtter til skadeforebyggende tiltak innendørs Kombinasjonsmodell mellom helsetjenesten og frivillige, i Re? Kriterie 6. Deltagelse i nasjonale og internasjonale netteverk av Trygge lokalsamfunn Den videre utviklingen av Trygge lokalsamfunn fram til og med Kildeliste/referanser Tabeller og figurer Tabell 1. Årlig antall legebehandlede ulykkesskader i Norge... 8 Ulykkestype... 8 Årlige antall legebehandlede ulykkesskader i Norge... 8 Settinger/situasjoner forbundet med risiko/ulykker/skader knyttet til voldsbruk i Re? Antall voldssaker i Re i tidsrommet (Kilde politiet) Mellom ble det registrert 140 ulykker med personskade i Re kommune Trafikanter skadd eller drept fordelt på aldersgrupper og skadegrad Re kommune Følgende oversikt viser hvilke riskveier og fylkesveier i Re som har hatt 10 eller flere ulykker i perioden På oversiktskart under er ulykkene i tidsrommet plottet inn. Kilde: STRAKSregisteret (Statensvegvesen) Mellom var forgjengere og syklister involvert i 12 ulykker i Re. Disse er jevnt fordelt på riksvei, fylkesvei og kommunal- eller privat vei Eksempler på hvilke anbefalinger kommunen har gitt overfor Statens vegvesen om enklere tiltak på riksveier og fylkesveier: Eksempler kostnadskrevende tiltak på riks- og fylkesveier som kommunen foreslår overfor Statens vegvesen: RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 6

8 Bakgrunn Trygge lokalsamfunn i Re Prosess, og bred tilnærming i det ulykkes- og skadeforebyggende arbeidet Re kommune har i flere sammenhenger blitt oppfordret av eksterne samarbeidspartnere til å arbeide for å bli godkjent som et Trygt lokalsamfunn. Første gangen var i forbindelse med et beredskapsbesøk i kommunen. Bakgrunnen har vært at det i Re arbeides meget bra tverrsektorielt og innfor mange områder med forebyggende arbeid. Ved å gå inn i arbeidet med å bli godkjent som et Trygt lokalsamfunn vil kommunen være sikret ekstern støtte både med kompetanse og økonomi. Dette muliggjør mer ressurser til arbeidet og en kvalitetssikring av de forskjellige tiltak som igangsettes. I 2004 ble Re kommune invitert til og samarbeid med andre kommuner i Vestfold om godkjenning. Representanter fra arbeidsgruppen Trygge lokalsamfunn i Vestfold ønsket å møte Re kommunes ordfører og rådmann med ledergruppe høsten Møtet ble fulgt opp med en invitasjon til deltagelse på Safe Communities internasjonale konferanse i Bergen i juni I kjølevannet av dette vedtok kommunestyret høsten 2005 at Re kommunen skulle jobbe for godkjenning som Trygt lokalsamfunn i det internasjonale nettverket av Safe Communities. Styringsgruppe ble etablert, og det ble ansatt prosjektleder i mars 2006 som skulle koordinere arbeidet frem mot godkjenning. Re kommune har siden vedtaket i kommunestyret jobbet systematisk i tråd med de 6 gjeldende kriterier for godkjenning. Denne søknaden oppsummerer arbeidet. Vi har valgt å utvikle en omfattende søknad, slik at dokumentet også skal fungere som overordnet arbeids- /strategidokument for det videre arbeid med å forebygge skader og ulykker i vår kommune. Arbeid med søknaden har i seg selv vært nyttig for utviklingen, og ført oss inn i prosesser som blant annet har gitt konkrete organisatoriske endringer. Styrker og svakheter i vår gamle organisasjons- og arbeidsmodell har blitt tydeliggjort - bildet har på en måte blitt mer markert og konkret i forhold til hvor vi står akkurat nå, og derav gjort det letter å peke retning for den videre utviklingen. Søknaden innledes med en generell presentasjon av ulykker og skader i Norge, samt en beskrivelse av Re som kommune. Den generelle beskrivelsen er satt sammen av info fra Skadeforebyggende forums blad Sikkert!, rapport Trygg eldre fra 2010, Re kommunes kommuneplan, samt regjeringens helt ferske nasjonale strategidokument for å forebygge ulykker som medfører personskader i Norge ( Ulykker i Norge Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade ). Sistnevnte strategi vektlegger lokal utvikling, og slik sett må denne søknaden også sees i tråd med regjeringens mål for det skade og ulykkesforebyggende arbeidet i Norge. Generelt om ulykker og skader For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken i Norge. 28 prosent av alle dødsfall hos norske barn fra 1-17 år skyldes ulykker ( Ulykker i Norge. 2009: 8). Personskader ved ulykker er blant de største helseproblemene både nasjonalt og internasjonalt. Legger man de WHObaserte helseparameterne til grunn; tapte liv, tapte leveår og liggedøgn i sykehus, kommer RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 7

9 personskadeulykker på andre plass. Skader er plassert etter hjerte- og karsykdommer, men foran kreftsykdommer (Inggard Lereim viseam.dir UUS/prof.dr.med i Sikkert nr : 3). Tabell 1. Årlig antall legebehandlede ulykkesskader i Norge Tabell 1 Ulykkestype Arbeidsulykker Trafikkulykker Hjemmeulykker Sport-, idretts- og mosjonsulykker Gate-, ikke trafikkulykker Utdanningsulykker Friluft-, hav-, sjøulykker Barnehage-, lekeplassulykker Årlige antall legebehandlede ulykkesskader i Norge Tabell: ( Ulykker i Norge Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade : 10) Et oversiktbilde basert på skaderegisteret ved folkehelseinstituttet, som vist i tabell 1, anslår at omtrent personer hvert år blir behandlet av lege for en ulykkesskade. I tabellen er fordelingen på de forskjellige ulykkestyper vist av disse får varige mèn, hvorav halvparten får ulik grad av funksjonshemming personer blir uførepensjonert og ca 1800 dør etter en ulykke hvert år. Tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser at i 2008 ble registrert døgnopphold ved norske sykehus der hovedårsaken til innleggelse var skader og ulykker. Dette er en økning i antall utskrivninger på sammenlignet med år Barn og ungdommer i alderen år er de som totalt sett skader seg oftest. I aldersgruppen har menn omtrent dobbelt så høy skadefrekvens som kvinner. Menn skader seg generelt mer enn kvinner opp til års alderen, mens eldre kvinner har høyere skadefrekvens enn menn. ( Ulykker i Norge. 2009: 10) Blant eldre over 65 år er fall årsaken til nesten 90 % av alle dødsulykker. 10 % av alle kirurgiske senger i Norge er til enhver tid belagt med mennesker som har skader etter ulykker (Sikkert nr : 7). Til tross for at de over 65 år utgjør 15 % av den totale befolkningen i Norge, er 60 % av alle som dør som følge av skade eller ulykker i denne aldersgruppen. Av dem igjen er rundt 80 % over 80 år. Rundt 80 % av alle skader og ulykker blant eldre skyldes fall, og de fleste skjer i og rundt hjemmet (Skadeforebyggende forum. Trygg eldre : 2010: 5) Ulykker og skader har også en økonomisk side. Transportøkonomisk Institutt har regnet på hva skader i hjem, skole, idrett og fritid koster samfunnet. Totalpris på alle registrerte skader i 2002 er i størrelsesorden 170 milliarder kroner. Om hver tiende skade hadde vært forebygget, hadde vi spart 17 milliarder årlig (Sikkert nr : 2). Mange vil hevde at ulykkes- og skadeforebyggende arbeid ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet i forhold til konsekvensene for den enkelte og samfunnet. Det forhold de fleste av oss har til ulykker preges av at én eller to ganger i året utsettes noen vi kjenner for en ulykke som fører til en skade. Stort sett går det bra. Den som har skadd seg blir frisk igjen, og så glemmer vi det hele. Men ser vi på det totale omfanget, på ulykker som epidemi, blir bildet helt annerledes. I ulykker ødelegges RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 8

10 menneskers evne til arbeid og til å forsørge seg selv. Noen ulykker tar en forsørgers liv, andre fører til varige skader som gir betydelig dårligere livskvalitet enn det man kunne hatt. Nesten enhver ulykkesskade kunne ha vært forebygget ikke sjelden var det bare omtanke og enkle midler som skulle til. Ofte får skader, til og med dødsulykker, skje bare fordi noen ikke tar seg tid til å identifisere og velge en sikker løsning. Når skaden skjer må gjerne både skadelidte, sosialt nettverk og samfunnet betale dyrt for det (Sikkert nr : 7). Forebygging av ulykkesskader bør derfor være en sentral del av arbeidet for bedre folkehelse (Sikkert nr : 7). Kommunene har mye av ansvaret for forebyggende arbeid Kommunene har som lovpålagt oppgave å kartlegge og medvirke til å fremme helse, forebygge sykdom og skade og iverksette avbøtende tiltak. Arbeidsgivere skal sikre forholdene på arbeidsplassen slik at de ansatte ikke rammes av ulykker. Foreldre vil gjerne legge til rette for at barn skal ha sikkerhet. Ingen ønsker at noen skal rammes av ulykker eller død. Ansvaret for en del av brannsikkerheten og andre områder ligger hos kommunen. Sikkerheten i skoletida er i hovedsak et kommunalt ansvar, enten fordi kommunen er eier og driver av skolene og barnehagene, eller fordi den skal føre tilsyn. Langs kommunale veier er kommunene ansvarlig for sikkerheten. Politiet, som er en statlig etat, følger opp sikkerheten på alles vegne (Sikkert nr : 7). Skade og ulykkesforebyggende arbeid en del av Re kommunes folkehelsearbeid Det ulykkes og skadeforebyggende arbeidet i Re har god forankring i kommuneplanen, og ses som en del av kommunens folkehelsearbeid. Følgende modell visualiserer arbeidet som en sentral del av helheten. Visjon for Re kommunes folkehelsearbeid: God helse i Re Helse i plan/trygge lokalsamfunn Miljørettet helsevern Fysisk/psykisk helsearbeid Levekår Trygge lokalsamfunn / SLT Livsstil prosjekter Beredskap RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 9

11 Folkehelse påvirkes av mange faktorer. Modellen er ment å vise hvordan nærmest alt det jobbes med i Re kommune kan påvirke folks helse. Alle som jobber forebyggende, enten det er å redusere rusbruk, kriminalitet, eller jobbe for bedre trafikksikkerhet, bedre psykisk helse, levevaner, kost, mosjon osv - jobber alle mot et felles overordnet mål/visjon som vi har valgt å kalle God helse i Re. Som modellen viser er Trygge lokalsamfunn et prosjekt som skal samarbeide med andre prosjekter og virksomheter i kommunen. Samtidig vet vi at ulykker og skader kan skje på alle arenaer i samfunnet, og derfor ser vi på trygghet og sikkerhet som en overgripende faktor på tvers av arenaene og organisatorisk inndeling. Oppmerksomheten mot trygghet må med andre ord skjerpes alle disse stedene. Fakta om Re Re kommune består av de tidligere kommunene Ramnes og Våle, og oppsto som ny kommune 1. januar Dette var den første frivillige kommunesammenslåingen i Norge på flere 10-år. Re har en liten kyststripe i nordøst, men regnes likevel som en av de indre kommunene i Vestfold. Kommunen er delt i 5 kirkesogn; Ramnes, Fon, Vivestad, Undrumsdal og Våle. Kommunen har et flatinnhold på ca 224 km2. Av det totale arealet er ca 80 km2 dyrket mark og ca. 122 km2 produktiv skog. Re er dermed en av kommunene i landet med størst dyrket areal. De største sammenhengende skogarealene ligger vest og nord i bygda. Terrenget i Re er lett kupert med lave skogkledde åser, som veksler med daler og sletteland. Kommunens kystlinje og skogområder gir muligheter til å dyrke friluftsliv både sommer og vinter. Kommunen er kjent for å ha gode tjenestetilbud til barn, unge og eldre. Kulturlivet er også rikt med en rekke frivillige lag og foreninger, som jobber aktivt for å gi et bredt fritidstilbud til innbyggere i alle aldre. Re hører til et felles arbeidsmarked, 12-kommuneregionen, som har et utstrakt interkommunalt samarbeid. Re har en egendekning av arbeidsplasser på ca 66 %. Den største konsentrasjonen av arbeidsplasser finner vi på Revetal, sentrum i Re, med potensial til å bli første innlandsbyen i Vestfold. (Kommuneplan : 6) I overkant av 50 % av innbyggerne i Re bor i boligfelt. Resten bor på gårdsbruk og i spredt beliggende eneboliger. Andelen som bor i boligfelt er svakt økende. (Kommuneplan : 13) Re kommune planlegger for en årlig befolkningsvekst fra 2008 fram til Framskrivingen viser at Re vil ha et innbyggertall på pr. 1. januar Befolkningsprognosen tilsier en nedgang i aldersgruppen 80+, mens vi får en liten økning på antall personer 90+. Aldersgruppen år vil imidlertid øke markant. Dette er viktig å ha med seg i den videre planleggingen, da forskning viser at den største økningen av tjenestemottakere av kommunale omsorgstjenester er personer under 67 år. Omsorgstjenesten vil være den mest arbeidskraftsintensive sektoren i de kommende årene. Vi konkluderte med at store ressurser kan komme til å knyttes til pleie etter skader og ulykker blant eldre. Jo flere eldre, jo større skadepotensial. Kan vi i forkant demme opp for dette gjennom forebygging, vil kommunen kunne spare mye resurser og menneskelig lidelse. En nylig gjennomført brukerundersøkelse viser at innbyggerne i stor grad er fornøyd med de kommunale tjenestene. Kommunen har tilnærmet full barnehagedekning, god kapasitet på flere av skolene og godt utbygde pleie- og omsorgstjenester (Kommuneplan : 10-11). RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 10

12 Målsettinger for Trygge lokalsamfunn i Re En av kommuneplanens overordnet målsettinger lyder: o Re kommune skal sammen med nærmiljøene og den enkelte innbygger bidra til en best mulig utvikling for alle. I økonomiplanen følges dette opp med følgende målsetting: o All ny ressursinnsats skal vurderes i forhold til det forebyggende perspektiv. Arbeidet med Trygge lokalsamfunn må ses i lys av kommuneplanen og økonomiplanens overordnende målsettinger i forhold til forebygging, og er forankret i kommuneplanen med følgende ordlyd: o Re kommune skal arbeide for godkjennelse som Trygt lokalsamfunn i tråd med krav fra WHO Collaborating Center on Community Safety Promotion på Karolinska institutet. Kommuneplanen har et eget kapitel kalt: Samfunnssikkerhet og beredskap. Her legges føringer for beredskap og rutiner for å beskytte befolkning og materielle verdier mot krise, samt rutiner for å håndtere og begrense skadevirkning og skadeomfang viss krisesituasjoner oppstår. Trygge lokalsamfunn er et av arbeidsverktøyene i denne sammenheng. I lys av kommuneplanens føringer har Trygge lokalsamfunn i Re valgt følgende mål for prosjektet: Hovedmål for TL i Re kommune: Re kommune leverer en søknad som beskriver arbeidsmetoder som fører til at kommunen blir godkjent som et Trygt lokalsamfunn. Delmål: (Prosessmål) Økt tverrsektorielt samarbeid. Økt kompetanse i å bruke kartleggingsverktøy og arbeid med statistikk. God medvirkning og engasjement fra innbyggere og ansatte. Delmål: (Effektmål) Ulykkestallene i trafikken går ned. Ulykkestallene for hjemmeulykker går ned. Antall lovbrudd går ned. Bruk av rusmidler blant ungdom minker. Alle barnehager og skoler har trygge fysiske og psykososiale rammer. Kontinuerlig deltakelse i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn. (Prosjektbeskrivelse Trygge lokalsamfunn i Re ). Som delmålene indikerer skal skadereduksjon oppnås gjennom innsats på flere arenaer samtidig. I de følgende kapitelene følger en beskrivelse av organiseringen av arbeidet. RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 11

13 Prosess og bred tilnærming sett i lys av 6 arbeidskriterier Kriterie 1. En infrastruktur basert på partnerskap og samarbeid, styrt av en tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for å fremme sikkerhet i lokalsamfunnet Organisering av Trygge lokalsamfunn i Re Folkehelse/ulykkes/skadeforebyggende prosjekter/tiltak iverksatt uavhengig av/eller i samarbeid med TL/SLT Kommunestyret Prosjektfase 1 Tverrsektoriell styringsgruppe: Ordfører ledere av hovedutvalgene, Rådmannens ledergruppe, politi. Styringsgruppa er ansvarlig for å fremme sikkerheten i Re kommune Prosjektleder/koordinator Referansegruppe: FTU/Høyskolen Kommuneoverlege Fase Ulike forebyggende prosjekter/tiltak basert på lokalkunnskap og statistikk, iverksatt av SLT/TL, eller av virksomheter i kommunen, uavhengig eller i samarbeid med TL/SLT Teknikk, skole, barnehage, kultur, politiet. Barn og unge SLT tverrfaglig samarbeidsgruppe (Rus og krim.f.tiltak) (TL) Trygge lokalsamfunn tverrfaglig prosjektgruppe (Ulykkes-og skade.f.tiltak) Folkehelse tverrfaglig arbeidsgrupper SLT/TL SLT/TL SLT SLT SLT TL TL TL FH FH Fase 2: Omorganisering kartlegging av skader og ulykker på 6 felt gjennom 6 tverrsektorielle adhocgrupper (temagrupper). Gruppenes rapportering danner grunnlag for den videre utviklingen organiseringsmessig og tiltaksmessig Fase 2 Trafikk Hjemmeulykker Fritidsulykker Sikkerhet for barn Arbeidsplasser Mental helse Tiltak? Tiltak? Tiltak? Tiltak? Tiltak? Tiltak? Tiltak? Tiltak? Tiltak? Tiltak? Tiltak? Tiltak? RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 12

14 Fase Prosjektorganisering: Trygge lokalsamfunn, prosjektutvikling og tiltak I Re kommune er Trygge lokalsamfunn forankret solid både i kommunenes administrative og politiske ledelse. Styringsgruppa ledes av kommunens ordfører og er sammensatt av kommunens ledergruppe og høyeste lokale politimyndighet, lensmann, samt lederne av kommunens to politiske utvalg: Hovedutvalget for helse, oppvekst og velferd / Hovedutvalget for drift, eiendom og næring. Den praktiske gjennomføringen av prosjektet er organisert gjennom to grupper: Prosjektgruppe for Trygge lokalsamfunn og Samarbeidsgruppe for samordning av lokale kriminalforebyggende tiltak (SLT). Prosjektgruppa for Trygge lokalsamfunn har fokus på ulykker og skader innen alle sektorer med unntak av rus og kriminalforebygging som ligger til samarbeidsgruppa for SLT. Begge gruppene ledes av koordinator for Trygge lokalsamfunn. Koordinator rapporterer direkte til styringsgruppa. I tillegg til å fungere som styringsgruppe for Trygge lokalsamfunn og SLT fungerer styringsgruppa også som kommunens politiråd. Styringsgruppe og prosjektgruppe/samarbeidsgruppe har følgende sammensetting: Styringsgruppe: Ordfører (leder), rådmann, kommunalsjef for skole, barnehage, og kultur. Kommunalsjef for helse, sosial og teknikk. Lensmann, to politikere (ledere av de to politiske hovedutvalgene). Trygge lokalsamfunn/slt koordinator er sekretær. Prosjektgruppe for ulykker og skader (Trygge lokalsamfunn): Koordinator (leder), kommunelegen, leder miljørettet helsevern, miljøvernrådgiver, virksomhetsledere fra skole og kultur, leder helsestasjonen, leder rådgivningstjenesten. SLT samarbeidsgruppe for forebyggende rus/krim: SLT koordinator (leder), leder helsestasjonen, leder rådgivningstjenesten, sosiallærerne fra ungdomsskolen, ruskonsulent, kirkekontoret, ledere for div rus og kriminalforebyggende tiltak. Regional styringsgruppe: Fylkeskommunen, gjennom fylkestrafikksikkerhetsutvalg (FTU), er en viktig part i prosjektet. FTU har det regionale ansvaret, og det er etablert en regional styringsgruppe som bidrar med faglig veiledning gjennom Høyskolen i Vestfold, samt økonomisk støtte etter søknad. FTU arrangerer også konferanser, og inviterer jevnlig til nettverksmøter mellom kommunene som jobber for å bli et Trygt lokalsamfunn. Ansvar og arbeidsoppgaver Styringsgruppe (styringsnivå): Styringsgruppas oppgaver er å etablere de overordnete rammene for prosjektet: Drøfting av virksomheten, utarbeidelse av mål og evaluering. Aktuelle saker som skal til politisk behandling, drøftes i styringsgruppen. Det er en helt sentral oppgave for styringsgruppa å innarbeide denne virksomheten i det lokale planverket. Styringsgruppa møtes fire ganger i året for å ivareta den overordnede oppgaven. Trygge lokalsamfunn/slt koordinator er saksbehandler og sekretær for gruppa. Det sikrer en smidig flyt av informasjon mellom de ulike nivåene i Trygge lokalsamfunnsarbeidet. Trygge lokalsamfunn prosjektgruppe / SLT samarbeidsgruppe: På dette nivået er oppgaven praktisk koordinering av prioriterte tiltak. Deltagerne er sentralt plassert i sine respektive virksomheter/avdelinger, slik at de kan rapportere til gruppene om status og problem i sin sektor. At medlemmene har en sentral plassering, er også viktig for å kunne fatte beslutninger og sette inn RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 13

15 resurser innenfor gitte rammer. De må også ha nødvendig faglig oversikt og mulighet for å samarbeide direkte med personene som arbeider nær borgerne. Aktuelle personer i gruppene kan være barnevernsleder, ledende helsesøster, leder i rektorkollegiet, ungdomskonsulent, leder for forebyggende polititjeneste, ulike prosjektledere for forebyggende tiltak osv. Sammen med koordinator for prosjektet utgjør disse Trygge lokalsamfunn prosjektgruppe og SLT samarbeidsgruppe. Koordinator er saksbehandler og sekretær. Prosjektgruppa for Trygge lokalsamfunn møtes anslagsvis 6-8 ganger i året. SLT gruppa møtes ca 4 ganger i året, eller etter behov. Den praktiske koordineringen av prioriterte tiltak drøftes, samt aktuelle problemområder og tiltak på tvers av sektorgrensene. Hver sektor kommer med innspill om særskilte problemområder. Trygge lokalsamfunn/slt gruppene anbefaler hva hver sektor skal iverksette av kortsiktige og langsiktige tiltak for å få en best mulig koordinert og dekkende innsats. Informasjonsutveksling er en sentral del av virksomheten. De to gruppene har et særskilt ansvar som pådriver og premissleverandør overfor styringsgruppa, for at den bedre skal kunne fatte nødvendige beslutninger (SLT samordningsmodell 2005). Ivaretakelse av smidighet. For å ivareta smidighet i arbeidet har gruppemedlemmene ansvaret for å følge opp enkelttiltak innen hvert arbeidsområde. I samråd med de andre i gruppene og den enkelte enhet arbeidet skal gjenføres ut fra, får de ansvaret for å vurdere hvordan tiltaket skal organiseres. Hva er det behov for? Må det opprettes en arbeidsgruppe, eller er det noe helt annet som skal til? Dette vurderes fortløpende, og skulle noe vise seg ikke å fungere etter hensikten, er det viktig å snu og heller velge andre fremgangsmåter. Velges det å opprette prosjekt/tiltaksgruppe, legges den ned så fort prosjektet/tiltaket er gjennomført. Vi ønsker på denne måten å tilstrebe en mer fleksibel arbeidsform. Det er behovet som skal styre prioriteringer og tiltak. Dvs. at det kan oppstå flere ulike arbeidsformer innen hvert område. SLT arena for samarbeid mellom etablerte tiltak/prosjekter SLT samarbeidsgruppe jobber ut fra de samme prinsippene som Trygge lokalsamfunn prosjektgruppe, men skiller seg fra Trygge lokalsamfunn ved at SLT i utgangspunktet er en nasjonal satsning. SLT er initiert av politiet for å effektivisere det kriminalforebyggende arbeidet gjennom bedre organisering, og da spesielt gjennom å samordne det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet (SLT). I lys av dette har SLT samarbeidsgruppe i større grad enn prosjektgruppen for Trygge lokalsamfunn jobbet ut fra det etablerte nettet av rus og kriminalforebyggende tiltak/prosjekter i kommunen. SLT samarbeidsgruppe kan beskrives som en arena hvor alle de ulike prosjekt/tiltak møtes for å utveksle erfaringer, samt identifisere aktuelle samarbeidslinker. I sum mener vi dette har bidratt til å øke kvaliteten og effekten av tiltakene, samt skapt en kollektiv følelse av å jobbe mot samme mål. En annen årsak til at SLT i større grad en Trygge lokalsamfunn har arbeidet i forhold til det etablerte, ligger i det faktum at man innenfor det rus og krimforebyggende feltet i langt større grad har et synlig og godt utbygd nett med tiltak og prosjekter. Det har med andre ord ikke vært samme behovet for å iverksette nye tiltak som innenfor skader og ulykker. Trygge lokalsamfunns prosjektorganisering: En kombinasjon mellom SLT- samordningsmodell og arbeidsmodellen for Trygge lokalsamfunn Prosjektorganiseringen i fase 1 er basert på Det kriminalforebyggende råd (Kråd) sin modell for bedre organisering av det kriminalforebyggende arbeidet i Norge: Revidert SLT samordningsmodell fra Modellen er grundig evaluert og er bygget på positive erfaringer med praktisk bruk av modellen i mange kommuner, blant annet i Danmark. I lys av dette ble modellen innført som et ledd i å styrke Re kommunes rus og kriminalforebyggende arbeid i RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 14

16 Da Trygge lokalsamfunn (2005) ble initiert som modell for kommunens skadeforebyggende arbeidet, ble det besluttet å slå sammen de to satsningene. Trygge lokalsamfunn favner bredere enn SLT og det ble fastsatt at det rus- og kriminalforebyggende arbeidet skulle bli en av satsningsområdene innunder Trygge lokalsamfunn. Det ble også besluttet å videreføre organiseringen i tråd med SLT samordningsmodell som grunnorganisering, men i kombinasjon med Trygge lokalsamfunns arbeidsmodell. Selv om det rus og kriminalforebyggende arbeidet fra før har hatt et godt fotfeste i Re kommune, og som følge av SLT fått et kvalitetsløft spesielt i forhold tverrfaglighet og samarbeid sektorer i mellom, har Trygge lokalsamfunn løftet og styrket arbeidet ytterligere, både organisatorisk og faglig, ved å tilføre de seks arbeidskriteriene. I tråd med kriteriene er det nå et mye sterkere fokus på effektevaluering og dokumentasjon. I hvilken grad treffer tiltak/prosjekter målgruppen? - et sentralt spørsmål vi bærer med oss hele veien. Forskerbaserte kriterier står mer sentralt i arbeidet både i forhold til teorigrunnlag og evalueringskriterier enn før Trygge lokalsamfunn ble introdusert som metode. Dette er elementer som ikke er fraværende i SLT modellen, men det er et sterkere fokus på dette i Trygge lokalsamfunn. Det ligger mye kraft i å skulle sertifiser sitt arbeid ved å måles på om det man jobber med er i tråd med fastsatte kriterier, slik målet med denne søknad er. Dette har i seg selv gjort at fokuset på kriteriene holdes sterkere opp som retningsgivende i prosjektet. Til sammenligning har SLT ingen sertifiseringsordning. I tillegg til de 6 kriteriene, er det ulykkes og skadeforebyggende elementet løftet mye sterkere fram som faktor når vi jobber rus og kriminalforebyggende enn tidligere. Dette er som sagt vurdert så viktig at SLT- satsingen er utpekt som en av de viktige bærebjelkene i kommunes skadeforebyggende arbeid. Alt dette kommer vi mer utdypende tilbake til når vi senere redegjør for Trygge lokalsamfunn og SLT prosjekter/tiltak under de ulike kriteriene. Her presenterer vi også den forskerbaserte tilnærmingen en tilnærming som er med på å øke kvaliteten på valgene som er tatt underveis. Styrker og svakheter ved organiseringen i fase 1 Den organisatoriske kombinasjonen mellom SLT samordningsmodell og Trygge lokalsamfunns kriterier for godkjenning har, som akkurat nevnt, ført til økt fokus og kvalitet i forhold til tverrfaglighet. Helt fra styringsnivå til prosjektgruppenivå og utførings/tiltaksnivå har alt arbeidet blitt organisert i lys av tverrfaglighet. Prosjekt/arbeidsgrupper og tiltak er i alle sammenhenger satt sammen tverrfaglig, og samlet har dette medvirket til bedre samarbeidet mellom de ulike virksomhetene. Fokus på dokumentasjon og effekt er også styrket. En side som også bør nevnes er medvirknings og involveringsaspektet. Senere i søknaden skal vi se hvordan frivillige og interesseorganisasjoner er trukket med både på idesiden og uførersiden i arbeidet for å sikre eldre mot fallskader. Et prosjekt kalt Sandbøtteprosjektet står fram som et meget vellykket prosjekt i så måte et tiltak som er ment å gi læringseffekt i forhold til andre tiltak og prosjekter, når det gjelder medvirkning og involvering. Også arbeidet med kommunes trafikksikkerhetsplan er et godt eksempel på involvering av kommunens innbyggere Svak på implementering i drift, og samarbeid med næringslivet Det er likevel to faktorer ved organiseringen som fremstår svakt. Selv om tiltakene/prosjektene har fungert veldig bra, har vi ikke klart å få til god nok forankring i drift, og vi har ikke fått til samme innvolveringen av næringslivet som vi har fått til med frivillige organisasjoner. Dette gjelder i hovedsak nye tiltak organisert av Trygge lokalsamfunn. Eierskapet til selve gjennomføringen har i for stor grad blitt knyttet opp til prosjektet i seg selv tiltak som iverksettes på utsiden av andre kommunale oppgaver. Dette henger dels sammen med at prosjektet har vært i en læringsfase tilnærming av en ny arbeidsform (de 6 kriterier), og dels at vi ikke har vært flinke nok til å koble tiltakene til relevant virksomhet. Et framskritt ser vi imidlertid gjennom utviklingen av kommunens lokale skaderegistreringsregister, hvor det i skrivende stund er etablert rutiner for registrering av skader hos kommunens fastleger, samt på legevakten og tannhelsetjenesten. RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 15

17 Basert på disse erfaringene går det skadeforebyggende arbeidet i Re nå styrket inn i en ny fase, hvor vi har valgt å omorganisere arbeidet for å styrke implementeringen av arbeidet. Fase omorganisering/implementering i drift Organisasjonskartet viser to faser i utviklingen. Fase 1. er knyttet til organiseringen vi har redegjort for, og er måten vi har organisert arbeidet på siden prosjektstart og fram til i dag. Fase 2 handler om planlagt videreutvikling fra høsten 2009 og ut En fase hvor prosjektet skal over i drift og implementeres i de ulike kommunale virksomhetene. Fase 2 tar utgangspunkt i opprettholdelse av grunnorganiseringen fra fase 1 med styringsgruppe og to arbeidsgrupper, men utvides med tematiserte undergrupper/arbeidsgrupper rettet mot spesifikke arenaer arenaer som ut fra forskning og erfaring har vist å være ekstra belastet i forhold til ulykker og skader. Utgangspunktet for denne utviklingen henger sammen med ideer kommunen fikk etter et møte med WHO Collaborating Center on Community Safety Promotion i Stockholm våren Kommunen fikk en Site visit check list som blir brukt under godkjenningsbesøk i kommunene. Her er det 7 ulike hovedområder og hvert område har flere underspørsmål. Temaer og spørsmål er basert på bred erfaring med hvor skader oftest skjer, og dermed et godt utgangspunkt for å stille en diagnose. Disse spørsmålene har dannet grunnskisse for fase 2 og de tematiserte undergruppene. I august 2009 ble det iverksatt 6 adhocgrupper (undergrupper). En gruppe med utgangspunkt i hvert av hovedspørsmåenel: Trafikk, Hjemmeulykker, Fritidsulykker, Sikkerhet for barn, Arbeidsplasser, Mental helse. Gruppenes mandat var å kartlegge, eller gi en diagnose, på kommunen ut fra disse spørsmål. Kartleggingen tok utgangspunkt i følgende problemformulering: Hvilke settinger/situasjoner er forbundet med risiko/ulykker/skader i forholdet til temaene/hovedspørsmålet din gruppe skal kartlegge? Hva har vi av ulykkes og skadeforebyggende arbeid på det enkelte felt/område fra før i Re kommune? Hva burde vi gripe fatt i? Hva finnes av statistikk på det enkelte feltet, og hvilke bilder gir aktuell statistikk av situasjonen på det aktuelle feltet? Deretter ble gruppene bedt om følgende: Beskriv så konkret som mulig hvilke settinger/situasjoner innen hvert felt som er forbundet med risiko/ulykker/skader. Hvordan jobbes det skadeforebyggende innen det enkelte felt/område? Hva gjøres? Hvorfor gjøres det? Hvem gjøres tiltaket/innsatsen for (målgruppe)? Hvem står bak tiltak/innsats? Beskriv både på kort og lang sikt I utgangspunktet ble gruppene etablert på adhocbasis, og skulle legges ned etter avlagt rapportering fra den enkelte gruppen. Kartleggingsrapportene var ment å skulle gi styringsgruppa et grunnlag å vurdere hvilke satsningsområder som har størst behov for tiltak. Vi ser imidlertid nå et behov for å opprettholde gruppene, av følgende grunn: Behov for faste team som overvåker og følger opp tiltak og prosjekter innen utvalgte områder som er belastet med skader og ulykker. RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 16

18 Fase 2 har fokus på implementering av det ulykkes og skadeforebyggende arbeidet i drift. Vi tror at de 6 gruppene er et godt utgangspunkt for implementeringsarbeidet. Alle gruppelederne er, i tråd med organiseringen i fase 1, valgt ut fra deres posisjon både faglig og organisatorisk. Gruppelederne vi valgte er fem virksomhetsledere med relevant faglig og organisatorisk tilknytting til hvert av feltene de skal jobbe ut fra: Hjemmeulykker ledes av virksomhetsleder for pleie og omsorg, Fritidsulykker ledes av virksomhetsleder for kultur og idrett, Sikkerhet for barn ledes av virksomhetsleder for barnehage, Arbeidsplasser ledes av avdelingsleder for næring, Mental helse ledes av virksomhetsleder for Barn og unge, Trafikk ledes av en ingeniør fra kommunal teknikk. Gruppelederne rapporterer til prosjektgruppa for Trygge lokalsamfunn, og opptas som faste medlemmer i prosjektgruppa. Gruppelederne velger selv medlemmer til sine team. Tiltak og prosjekter basert på lokalskadestatistikk. I de neste kapitlene redegjør vi for prosjekter og tiltak som er iverksatt i løpet av fase 1. I og med at fase 2 handler om framtiden kan vi ennå ikke si noen om iverksatte tiltak, men ut i fra temagruppenes rapporter har vi fått en tydeligere og bredere oversikt av det etablerte skadeforebyggende arbeidet på områder som prosjektet i fase 1 ennå ikke har belyst. Det gjør at vi kan peke ut noen nye innfalsvinkler og aktuelle satsningsområder for det videre arbeidet. Hvilke tiltak og satsningsområder som er aktuelle er også avhengig av lokal skadestatistikk. Re kommune har bearbeidet tall på lokale skader fra sykehuset i Vestfold for 2006/2007. Resultatene finnes i Rapport: Personskaderapport for Re kommune (2009). Tallene viser skadetype, men ikke skademekanismer. Ut fra skadetype har vi likevel tolket at mange av skadene er fallulykker, spesielt blant eldre. Dette har gitt oss noen signaler om satsningsområder i forhold til hjemmeulykker og eldre, men tallene er ikke gode nok til å si noe om andre skader på andre områder. Skaderapporten konkluderer derfor med at registrering av lokale skader må utvikles til også å registrere skademekanisme; hvor og hvordan oppsto skaden? For å følge rapportens anbefaling har Re kommune inngått samarbeid med tre kommuner om utvikling av lokal skadedata: Re, Nøtterøy og Andebu. Fra blir alle skader (med registrering av skademekanisme) registrert hos de tre kommunenes fastleger, samt legevakta og tannhelsetjenesten. Mot slutten av 2010 vil vi kunne få resultater av denne registreringen, og vi vil da kunne se de lokale dataene i sammenheng med tema gruppenes kartlegging og resultatene herfra. Til sammen vil dette ha stor betydning for gruppenes arbeid og fokus videre. Kan hende vi må opprette nye grupper eller omdefinere bestående? Arbeidsoppgaver for prosjektleder/koordinator. Koordinators oppgaver er nært knyttet til organisasjonsnivåene: styring, prosjektgruppe/samarbeidsgruppe og utføring. Koordinatoren har en pådriver og inspiratorrolle inn i prosjektet. Han/hun skal ta initiativ og inspirerer til at samarbeidet fungerer godt på alle nivå og til at hver enkelt tar sin del av ansvaret. Koordinatoren skal som oftest ikke selv drive eller være med i ledelsen av enkelttiltaket, men bidra til at tiltakene fungerer etter hensikten ved å inspirere, og være behjelpelig med ressurstilførsel både økonomisk og faglig. Koordinators rolle/ansvar kan summeres i følgende punkter: Legge til rette for informasjonsutveksling RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 17

19 Systematisere og koordinere de forskjellige tiltakene Skape prosess om prioriteringer Initiere nye sektorovergripende tiltak Samle og systematiser konkret erfaring Evaluere og formidle resultatene Jobbe fram grunnlag for behandling og beslutning i styringsgruppen og eventuelt i kommunestyret og/ eller politiske utvalg som det angår. Samarbeid med andre instanser. I tillegg til koordinering av offentlige etaters forebyggende arbeider er samarbeid med frivillige organisasjoner og næringslivet en viktig side i Trygge lokalsamfunnsarbeidet. Deres arbeid må sees som et ledd i den samlede Trygge lokalsamfunnstilnærmingen. Næringslivet er et mulig offer for kriminalitet og, næringslivet, spesielt handelsstanden, kan være aktuell å trekke inn i situasjonelle tiltak, enten punkttiltak eller tiltak som blir mer eller mindre permanente (SLT samordningsmodell 2005) Dette gjelder også tiltak og prosjekter som iverksettes uavhengig av Trygge lokalsamfunn/slt, eller i samarbeid med Trygge lokalsamfunn/slt. Denne søknaden har som intensjon å trekke fram det totale bilde av det skadeforebyggende arbeidet i Re, både det som er iverksatt gjennom Trygge lokalsamfunn/slt og det som iverksettes av den enkelte virksomhet, uavhengig av dets tilknytting til Prosjekt Trygge lokalsamfunn. RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 18

20 Kriterie 2. Langsiktige og bærekraftige programmer som dekker alle aldersgrupper og arenaer Hvordan vil Re kommune sikre langsiktighet og varighet i det ulykkes og skadeforebyggende arbeidet? For å sikre langsiktighet har vi valgt en flersidig vinkling. For det første er det ulykkes og skadeforebyggende arbeidet forankret i kommunehelseloven, og kommuneloven krever at kommunen har oversikt over positive og negative faktorer som kan innvirke på befolkningens helse, bl.a. ulykkesrisiko og årsakssammenhenger. Denne søknaden bidrar til dokumentasjon, og peker ut viktige satsingsområder. Miljørettet helseverns ulykkesforebyggende arbeid. Miljørettet helsevern og kommuneoverlegen har en betydningsfull tilsynsrolle i forhold til at kommunens virksomheter overholder kommunehelseloven. Ulykkesforebyggende arbeid er en sentral del av arbeidet innen kommunens miljørettet helsevern. Avdelingen behandler godkjenningssøknader for barnehager og skoler og behandler meldinger om etablering av en rekke forskjellige virksomheter som er meldepliktige etter helseforskriftene. Avdelingen utfører også tilsyn med virksomheter i samarbeid med kommunelegen, og kommer med uttalelser til reguleringsplaner og lignende. I forbindelse med saksbehandling og tilsynsaktiviteter vurderes både rutiner og fysisk utforming ved virksomheter, som for eksempel: Rutiner for forebygging av ulykker, dvs. kontrollrunder, bruk av sjekklister for ute og inne området (inngjerding, giftige vekster, snublefare, fallfare osv.) Bruk av sikkerhetsutstyr (skåldesperre, vindussperre, trappegrinder, veltesikring osv.) Tilrettelegging av adkomst og parkering slik at det er adskilt fra lekeområder Rutiner for risikokartlegging/-vurdering Rutiner for kontroll og vedlikehold av legeplassutstyr Førstehjelpsutstyret og rutiner for kontroll og vedlikehold av dette Rutiner for førstehjelpsopplæring Basseng: krav om at ansvarlig med livredningskompetanse alltid skal være tilstede ved bading Miljørettet helsevern gir både skriftlig og muntlig informasjon om ulykkesforebyggende arbeid til virksomhetsansvarlige. Helseforskriftene har bestemmelser om ulykkesforebyggende arbeid, og også om internkontroll. Det innebærer at virksomhetene skal nedfelle sine rutiner skriftlig og at gjennomførte handlinger skal kunne dokumenteres. Dersom miljørettet helsevernavdelingen/kommunelegen avdekker forhold som innebærer at sikkerhetsmessige forhold ikke blir tilfredsstillende ivaretatt, kan kommunelegen gi pålegg om retting. Prosjekt Trygge lokalsamfunn som arbeidsmodell. Miljørettet helsevern har som vi ser en viktig tilsynsrolle i forhold til overholdelse av det lovpålagte skade- og ulykkes forebyggende arbeidet og er et resultat av et langsiktig arbeid bygget over mange år. I lys av dette må prosjekt Trygge lokalsamfunn ikke ses som en konkurrent til det etablerte, men som en veldokumentert arbeidsmodell som kan være med på å styrke arbeidet generelt, samt heve treffsikkerheten i det skadeforebyggende arbeidet. Med det menes at Trygge lokalsamfunn sikter høyere enn det å være i tråd med det lovpålagte. RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 19

21 Gjennom valg av Trygge lokalsamfunn som arbeidsmodell signaliseres det at det nettopp er det kommunen ønsker det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet skal løftes høyer enn hva kommunehelseloven krever. Dette er imidlertid ikke gjort over natten, og krever langsiktig oppbygging gjennom organisering og forankring i kommunale planer og arbeid. Men vi er på god vei: Arbeidet er godt forankret i kommunen gjennom Trygge lokalsamfunn. Forrige kapitel viste opprettholdelse av organiseringen fra fase 1, samt en utvidelse i temabaserte grupper for å få til bedre implementering av Trygge lokalsamfunnsmodellen. Trygge lokalsamfunn er også innarbeidet i kommunens overordnede plandokumenter. Målet er å gi tydelige føringer på hvordan trygghet, skadeforebygging skal vurderes og inngå i alle plandokumenter, i tråd med intensjonene i Helse i plan (Miljøverndepartementet 2009). Søknad om godkjenning av det skadeforebyggende arbeidet skal også behandles og godkjennes av kommunestyret i Re. Kommunestyrevedtaket, sammen med de andre faktorene vi tidligere har nevnt, sikrer at uviklingen som beskrives i denne søknaden vil ha høy prioritet i det kommunale arbeidet i årene fremover. Hvordan sikre at Trygge lokalsamfunn arbeidet omfatter begge kjønn, alle aldere, miljøer/situasjoner der skader skjer? Foruten det som reguleres gjennom kommunehelseloven, HMS-regler og etablerte sikkerhetssystemer og rutiner innen den enkelte virksomhet i kommune, sørger prosjekt Trygge lokalsamfunn, i tillegg til det etablerte, for å holde fokus på skadeforebygging på flere arenaer samtidig. De aldersgrupper, miljøer/situasjoner som er definert som ekstra utsatt for skade i Re, er basert på en rekke faktorer: Erfaring med risikogrupper og risikosituasjoner/arenaer: De 6 temagruppene er basert på erfaringer fra bl. a. WHO i forhold til risikogrupper og arenaer/situasjoner som ofte er forbundet med fare for skader og ulykker. Innen Trygge lokalsamfunn står læring sentralt, at man lærer av tidligere erfaringer, for eksempel gjennom nasjonale og internasjonale netteverk. I et slikt perspektiv er gruppene og temaene et godt utgangspunkt. Ut fra lokal egenart er vi imidlertid åpne for at noen av feltene ikke er like aktuelle for Re kommunen. Det vil gruppenes videre arbeid vise over tid. Men ut fra et universelt perspektiv; at alle situasjoner, arenaer osv skal være med, sett opp mot at vi i dette univers skal definer og prioritere ekstra sårbare målgrupper, mener vi at temagruppene et godt utgangspunkt for det videre arbeidet i forhold til å definere sårbare grupper og risikoutsatte arenaer i Re kommune. Det bør legges til at enkelte av fokusområdene gruppene skal jobbe ut fra allerede er godt etablert i Re. Trafikksikkerhet, rus og kriminalforebygging er to eksempler på nasjonale/regional, og lokale satsningsområder som det over mange år er jobbet mye med. Prioritering ut fra en kombinasjon av lokal kunnskap og lokalstatistikk: Innsatsområder og målgrupper på de ulike feltene er i ulik grad også basert på lokalkunnskap og lokal statistikk. Noen ganger utelukkende ut fra lokal kvalitativ kunnskap (for eksempel kvalitativ evaluering og dybdeintervjuer) om situasjoner som oppstår, andre ganger i kombinasjon med kvantitative måleparametre. Dette varierer fra tilfelle til tilfelle. Enkelte virksomheter har sin egen statistikk. Politiet har egen statistikk hvor blant annet vold er en indikator på skade. Vegvesenet har statistikk i forhold til ulykker i trafikken, også på kommunenivå. I tillegg har Trygge lokalsamfunn som prosjekt laget både en rus undersøkelse og personskaderapport. Som vi senere skal se har begge vært med på å definere innhold og målgrupper i flere av tiltakene som er iverksatt i løpet av prosjektfase 1. RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 20

22 Programmer/tiltak basert på gode resultater i andre kommuner, nasjonalt og internasjonalt: Noen tiltak/programmer er iverksatt som følge av nasjonale/regionale satsninger. Disse kan ofte vise til gode effekter, og/eller god forankring i faglighet, både nasjonalt og globalt, gjerne støttet økonomisk gjennom initierende innstans. Både Trygge lokalsamfunn og SLT som konsepter er begge initiert på basis av gode resultater nasjonalt og internasjonalt, og støttes også økonomisk fra Fylkestrafikksikkerhetsutvalget. Slike program/prosjekter har som oftest definerte målgrupper, og en modell for hvordan man jobber for å nå den definerte målgruppen. SLT har sin modell for det kriminalforebyggende arbeid, med et spesielt fokus på unge som målgruppe. I så måte er Trygge lokalsamfunn et av unntakene, i og med at det legges opp til å nå universelt ut til alle, for deretter utfordre til lokal prioritering av målgrupper og risikobilde i egen kommune, med de 6 kriteriene som arbeidsverktøy. Nytt lokalt skaderegister i utgangspunkt for økt treffsikkerhet og måling av effekt: I fase 1 har kommunens lokale personskaderapport tatt utgangspunktet i alle innbyggere i Re, og ut fra skadefrekvens er målgrupper utpekt. Fokus på eldre og hjemmeulykker er et eksempel. Svakheter ved datagrunnlaget har, som vi var inne på før, også tydeliggjort behovet for et bedre registreringssystem hvor også skademekanisme er med. Registeret er som tidigere nevnt iverksatt fra , noe som tilsier at det vil ta noe tid før vi får data herfra som kan brukes for å definere andre målgrupper. Vi har imidlertid faglig grunn til å tro at data herfra vil styrke vår konklusjon på eldre og hjemmeulykker, og at vi i tillegg vil få økt kvaliteten på data i slik grad at vi får en dypere forståelse av hvordan og hvilke skader som skjer i hjemmene. I tillegg vil nye arenaer for det skadeforebyggende arbeidet bli synliggjort. For fase 2 blir registeret et stort og viktig løft for presise data på hvor og hvordan skader skjer i Re. Samlet har dette vært utgangspunktet for våre valg på målgrupper, og tiltak. En blanding av det etablerte i kombinasjon med fornying gjennom Trygge lokalsamfunn som ny arbeidsmetode og derigjennom nye tiltak i regi av prosjekt Trygge lokalsamfunn. Eksemplene på tiltak vi nå skal redegjøre for er derfor reflektert ut fra dette. Noe er iverksatt av Trygge lokalsamfunn prosjektgruppe og SLT gruppa. Andre tiltak er iverksatt av ulike virksomheter som følge av lovpålagte tiltak og eget HMS arbeid. På grunn av ulik bakgrunnsgrunnlag har vi valgt å dele presentasjonen av tiltakene i tre: En for tiltak iverksatt av Trygge lokalsamfunn prosjektgruppe, en for SLT arbeidsgruppe, og en for de 6 temagruppenes helt ferske utredningsarbeid av det eksisterende ulykkes og skadeforebyggende arbeid i kommunen. Tiltak under Trygge lokalsamfunn og SLT Både kortsiktige og langsiktige tiltak, samt programmer som er iverksatt av TL/SLT tar utgangspunkt i delmålene for prosjektet (prosess og effektmål), som var følgende: Delmål: (Prosessmål) Økt tverrsektorielt samarbeid. Økt kompetanse i å bruke kartleggingsverktøy og arbeid med statistikk. God medvirkning og engasjement fra innbyggere og ansatte. Delmål: (Effektmål) Ulykkestallene i trafikken går ned. Ulykkestallene for hjemmeulykker går ned. Antall lovbrudd går ned. Bruk av rusmidler blant ungdom minker. RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 21

23 Alle barnehager og skoler har trygge fysiske og psykososiale rammer. Kontinuerlig deltakelse i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn. Prosessmålene har på ulike måter og i ulik grad vært en rettesnor i forhold til alle tiltakene. Med det mener vi; hvordan tiltak/program iverksettes dvs. arbeidsgrupper er satt sammen tverrsektorielt. Medvirkning og engasjement fra innbyggere og ansatte har vært et mål. Tilgjengelig statistikk /tallmateriale er tatt i bruk, og prosjektet har også selv laget undersøkelser for å få fram kvantitative data på enkelte av områdene. Bruk av tilgjengelig statistikk, samt lokal egenutvikling av statistikk, er direkte koblet til effektmålene for prosjektet. Hvis vi skal kunne måle effekt av tiltak må vi kunne beskrive status både før og etter intervensjonen. I tråd med Trygge lokalsamfunn er det derfor viktig å bygge opp systemer som gjør det mulig å måle effektresultater av tiltak og prosjekter. Som delmålene indikerer skal skadereduksjon oppnås gjennom innsats på flere arenaer samtidig. Her er noen eksempler på hvordan Trygge lokalsamfunn i Re har lagt opp til å kvalitetssikre måloppnåelse på de ulike arenaene: Rus og kriminalforebyggende arbeid: For å måle om rusmidler blant ungdom går ned gjennomførte Trygge lokalsamfunn en rusundersøkelse på Revetal ungdomsskole i Undersøkelsen skal gjentas hvert tredje år (neste gang 2010) for å kunne måle effekt av det rus og kriminalforebyggende arbeidet over tid. I tillegg har politiet tilgjengelig lokal statistikk i forhold til den kriminelle aktiviteten i kommunen. Trafikksikkerhet: Trafikksikkerhetsplanen er revidert, satsingsområder for å få ulykkestallene i trafikken ned er pekt ut. Statistikk fra politiet, vegvesenet og lokale skadedata kan dokumentere utviklingen. Hjemmeulykker: Målet om at ulykkestallene for hjemmeulykker går ned styrkes gjennom personskaderapport fra 2009 som viste et grovt mønster i hjemmeulykker. Rapporten har som hovedfokus å presentere og tolke lokale personskadetall for Re kommunes befolkning, og ut fra det peke ut satsningsområder og målgrupper for effektivt skadeforebyggende arbeid i Re. Det vi nå har beskrevet handler om hvordan det jobbes ut fra Trygge lokalsamfunn hvor kriterier og metodebruk har stått sentralt. Målet i fase 2 er som vi beskrev i forrige kapitel å implementere arbeidsformen bredere ut i de ulike virksomhetene. Arbeidsformen skal over tid innarbeides i alt det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet i kommunen. Det betyr at vi i denne søknaden beskriver det forebyggende arbeidet ut fra to vinklinger: 1) Det skadeforebyggende arbeid i regi av prosjekt Trygge lokalsamfunn. 2) Det etablerte skadeforebyggende arbeidet. Tiltak, rutiner som ennå ikke har blitt en del av Trygge lokalsamfunnsmodellen. TL prosjektgruppe - ulykkes og skadeforebyggende tiltak/prosjekter TLS prosjektgruppe har iverksatt, eller vært viktig bidragsyter i følgende skadeforebyggende tiltak/prosjekter: Sandbøtteprosjektet Fakta: Prosjekt/tiltaksstart: Høst 2007 Prosjekttype: Utlevering av sandbøtter og sikkerhetsbrosjyre for hjemmeulykker Målgruppe: Eldre over 67 år. RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 22

24 Prosessmål: TL Metodeutvikling og døråpner for skadeforebyggende tiltak i folks hjem, samt styrke kontakten mellom eldre, kommunen og frivillige foreninger gjennom medvirkning. Effektmål: Få ned antall skader blant eldre over 67 år forårsaket av fall i og rundt egen bolig/hjem. Måloppnåelse: Prosessmål: Kontakten har blitt bedre mellom frivillige som har deltatt i prosjektet og kommunen, samt styrket kontakten mot eldre i målgruppen. Effektmål: Venter på skadedata fra nytt lokalskaderegister. Sandbøtteprosjektet beskrives av de involverte som en suksess. Over 900 eldre har fått tilkjørt en sandbøtte med strøsand til ha på trappen. Prosjektet har skapt et stort lokalt engasjement. Frivillig fra Lions, kommunens pensjonistforeninger og Eldrerådet har vært spesielt engasjert gjennom utkjøring av strøsand tre år på rad ( ). Arbeidsløse gjennom SOMI har også vært viktige. De har sørget for å holde orden på bøtter og sand, men også de har kjørt strøsand ut ved behov. En arbeidsgruppe på fire personer fra virksomheten Barn og Unge, helsetjenesten, TNT (Teknikk og næringstjenester) og SOMI (arbeidstreningstiltak for arbeidsløse) i kommunen har administrert og holdt tiltaket gående. Sandbøtteprosjektet er i utgangspunktet ment som en døråpner for hjemmeulykker. Kommunen ønsker gjennom samarbeid og frivillig innsats å opparbeide tillitt hos de eldre, slik at det vil lette arbeidet når vi i framtiden skal initiere skadeforebyggende tiltak i hjemmene deres. I skaderapport konkluderes det følgende prosessuell effekt: 1) Samarbeidet mellom kommune og frivillige har ført til en langt billigere prosjektgjennomføring enn om kommunen skulle stått for gjennomføring alene. Det er ingen tvil om at det ligger mange arbeidstimer bak selve gjennomføringen, og mye resurser er spart som følge av foreningenes frivillige innsats. 2) Tiltaket har gitt en anledning for foreningene til å styrke kontakten mellom de eldre. I forbindelse med etterfylling av sandbøtter utnyttet en av pensjonistforeningene muligheten til å informere om tilbudet foreningen har. 3) Tiltaket har vært såpass meningsfylt at foreningene tok initiativ høsten 2008 til å etterfylle de om lag 700 bøttene de kjørte ut i En ny runde er omfattende og det lå ikke i planen fra kommunens side at vi skulle følge opp med etterfylling. Sandbøtteprosjektet står på denne måten fram som et godt eksempel på medvirkning. Et eksempel som viser at samarbeidet mellom Re kommune og foreninger bør dyrkes videre til beste for dem selv, for brukerne og for kommunen. Prosjektet kan på nåværende tidspunkt ikke vise til kvalitativ effekt, men forventer at det nye skaderegisteret vil bli et viktig verktøy i den videre utviklingen av fallforebyggende arbeid for eldre. Sikkerhet på velforeningenes lekeplasser i Re kommune. Fakta: Prosjekt/tiltaksstart: Høst 2007 Prosjekttype: Sikre lekeplasser. Målgruppe: Kommunens velforeninger, og barn og unge som bruker lekeplassene. RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 23

25 Prosessmål: TL Metodeutvikling. Forbedre samarbeid mellom velforeningene og kommunen ved medvirkning. Effektmål: Unngå alvorlige ulykker og skader ved lek på velforeningenes lekeplasser. Måloppnåelse: Prosessmål: Det var utfordrende å oppnå kontakt og engasjement fra velforeningene i dette tiltaket, men vi opplevde stort engasjement fra Barne- og ungdomsrådet. Effektmål: Venter på skadedata fra nytt lokalskaderegister, men ingen alvorlige skader er rapportert. For å øke sikkerheten på velforeningenes lekeplasser har Trygge lokalsamfunn tatt initiativ til kontakt med kommunens velforeninger og Norges Velforbund (NVF) for få til et samarbeid om sikkerheten på lekeplassene eid av kommunens velforeninger. Barne- og ungdomsrådet har vært involvert og gjorde i 2007 en storstilt kartlegging av lekeplassene i kommune. Tiltaket har hatt som mål å plassere ansvarsforhold, samt øke kompetansen blant ansvarshavende velforeninger i forhold til hvordan man ivaretar sikkerheten på foreningenes lekeplasser. I den sammenheng har kommunen inngått avtale med NVF som har ført til følgende: Kollektiv innmeldelse av kommunens velforeninger i NVF. Kommunen betaler det årlige kollektive beløpet. Kommunen sikrer med dette at alle velforeningene er økonomisk forsikret hvis et krav om erstatning skulle komme i kjølevannet av en ulykke på deres lekeplass. Tilgang på NVFs kompetanse i forhold til sikkerhet på lekeplasser og lekeutstyr. NVF har egne sikkerhetskurs for sine medlemmer, som har som mål å gjøre velforeningene selv i stand til å vurdere sikkerheten på lekeplasser/lekeutstyr ut fra internkontrollsystem. Re kommune tok initiativ til et slikt kurs i samarbeid med NVF, våren I alt har kommunen ca 25 velforeninger, alle ble invitert. Ca halvparten takket ja til kurset. De som takket nei, var i stor grad velforeninger som ikke hadde lekeplasser tilknyttet sin forening. Kommunen iverksetter nye kurs etter behov. Trafikksikkerhetsplan Fakta: Prosjekt/tiltaksstart: Høst 2007 Prosjekttype: Trafikksikkerhetsarbeid Målgruppe: Alle som ferdes i trafikken, men spesielt fokus på eldre, barn og unge. Prosessmål: TL Metodeutvikling. Forankring i tverrfaglighet og innspill fra innbyggere. Fast etablert tverrfaglig arbeidsgruppe. Effektmål: Ulykkestallene i trafikken går ned. Måloppnåelse: Prosessmål: Tverrfaglig prosjektgruppe sammensatt av kommunelegen, Teknikk og næringstjenester, Rektor Solerød oppvekstsenter, konsulentfirma Rambøll AS og koordinator for Trygge lokalsamfunn. Gjennomføring av selve planen ble meget vellykket. Målet om å opprette en fast tverrfaglig arbeidsgruppe under Trygge lokalsamfunn er ennå ikke nådd, men vil bli opprettet i løpet av Prosessinvolvering av kommunens innbyggere for å få innspill til planen har vært god, med mange verdifulle innspill. RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 24

26 Effektmål: I forhold til trafikkulykker forholder vi oss til vegvesenets statistikk. Under overskriften Temagruppe Trafikk er den viktigste statistikken fra Re presentert knyttet til temagruppe Trafikk. Dette er et sammendrag av Trafikksikkerhetsplanen og prioriterte tiltak. Trygge lokalsamfunn i Re har iverksatt følgende årlige holdnigsskapende trafikksikkerhetstiltak som en del av planen: Trafikksikkerhetspakke til 3 åringer: Kommunen ønsker å starte tidlig med det holdningsskapende arbeidet. Alle 3. åringer med foreldre inviteres til en kveld med underholdning tilpasset treåringer en gang i året med tema Trafikksikkerhet for 3-åringer. Kvelden avsluttes med utdeling av trafikksikkerhetspakke, og en invitasjon til medlemskap i Trygg trafikks trafikksikkerhetsklubb. Nasjonal refleksdag 16. oktober hvert år: Nasjonal refleksdag har fokus på bruk av refleks blant annet kommunal utdeling av refleks på den nasjonale dagen for refleksutdeling hvert år. Si ifra! På Re videregående skole arrangeres hvert år Si ifra! Si ifra! er i regi av Fylkestrafikksikkerhetsutvalget som en del av den regionale Trygge lokalsamfunnssatsningen. Et holdningsskapende tiltaket rettet mot unge bilfører i forhold til fart og rus. Dødsårsak nr 1 blant unge er trafikkdøden. Dette skjer ofte som følge av for høy fart, mange ganger også i påvirket tilstand. Si ifra! har som mål å bevisstgjøre unge jenter som sitter på til å tørre å si i fra! Prosjektet er evaluert og kan vise til gode resultater (les mer under overskriften: Temagruppe Trafikk). Lokal personskaderapport Re kommune 2009 Fakta: Prosjekt/tiltaksstart: 2008 Prosjekttype: Innhenting av lokale personskadedata for Re kommune fra sykehuset i Vestfold, bearbeiding av data, presentasjon i rapport med råd om videre utvikling av kommunens skadeforebyggende arbeid. Målgruppe: Alle innbyggere i Re kommune Prosessmål: TL Metodeutvikling i lokal skaderegistrering. Økt kompetanse i å bruke kartleggingsverktøy og arbeid med statistikk. Effektmål: Ulykkestallene går ned: Ut fra lokale data, peke ut målgrupper. Måloppnåelse: Prosessmål: Arbeidet med innsamling av data, samt tolkning av data, har gitt god erfaring i arbeidet med kvantitative data. Det har ført oss til å ta beslutningen om å øke kvaliteten på data gjennom oppbygging av et eget lokalt skaderegister i samarbeid med kommunens legekontorer, legevakten og tannhelsetjenesten. Dette representerer en klar styrking av grunnlaget for framtidige skaderapporter. Effektmål: Basert på rapportens lokale tall, har vi identifisert at eldre og hjemmeulykker, med spesielt fokus på fallskader, er et hovedmål for det skadeforebyggende arbeidet i Re kommune. Vi ønsker nå å utvide fra strøsand ute, til fallforebyggende arbeid i hjemmet. RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 25

27 Under overskrift: Ulykkesmønster og årsaksmønster må dokumenteres presenteres de viktigste resultatene fra skaderapporten. Tiltak/prosjekter i det rus og kriminalforebyggende arbeidet SLT tverrfaglige samarbeidsmøter SLT er først og fremst en samordningsmodell som fokuserer på økt samarbeid mellom de ulike rus og kriminalforebyggende tiltakene/programmene, samt fremme forskning. SLT arbeidsgruppe er sammensatt av lederne og aktører fra de ulike forebyggende program/tiltak i Re (se mer under overskrift: Organisering av Trygge lokalsamfunn i Re ). SLT arbeidsgruppe har iverksatt, eller medvirket i, følgende rus og kriminalforebyggende tiltak i Re kommune: Bedre planlegging, færre farer Fakta: Prosjekt/tiltaksstart: 2006 Prosjekttype: Kriminalforbyggende. Målgruppe: Kommunal planlegging Prosessmål: Re kommunes planleggere skal holde fokus på kriminalforebyggende elementer i planprosesser. Brosjyren Bedre plan færre farer fra Kråd har en sjekkliste hvor det kriminalforebyggende aspektet settes i fokus. Denne skal brukes aktivt av kommunens planleggere, og forankes i overordnede plandokumenter. Effektmål: Redusere muligheten for kriminell aktivitet gjennom kriminalforebyggende fokus i planlegging. Måloppnåelse: Prosessmål: KRÅDs sjekkliste er tatt i brukt. Spesielt i forbindelse med planarbeidet av Revetal sentrum. Effektmål: Langsiktighet. Utbygging av Revetal skal skje over flere år. Om dette vil ha effekt i forhold til redusert kriminalitet kan først måles etter hvert som utbyggingen tar form. Foreldre/elevmøter om rus i barne- og ungdomsskolen (Unge og rus på ungdomskolen) Fakta: Prosjekt/tiltaksstart: 2005 Prosjekttype: Holdningsskapende rusforebyggende foreldre/elevmøter i skolen Målgruppe: Foreldre/forsatte og elever i 7. trinnet på barneskolene, og 8-9 trinnet på ungdomsskolen Prosessmål: TL Metodeutvikling. Tverrfaglig samarbeid mellom kommunale virksomheter som jobber med rus og kriminalforebygging. Involvering og medvirkning fra foreldre/foresatte og ungdom som sentral faktor. Effektmål: Bruk av rusmidler blant ungdom går ned. RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 26

28 Måloppnåelse: Prosessmål: Tverrfaglig samarbeid fungerer veldig godt. Politiet, kommunens ruskonsulent, SLT koordinator samarbeider om arrangementene. I tillegg stiller helsesøster, og i enkelte tilfeller representant fra barnevernet. De ulike fagenhetene presenterer fra sitt ståsted i forhold til ungdom og rus. Når det gjelder medvirkning deles foreldre og elever i grupper hvor de diskuterer det som er blitt presentert av fagpersonene knyttet til foreldrerolle og samarbeid mellom foreldre i forhold til felles innetider, overnatting, kjøring og henting etter fest, alkoholfrie soner, natteravn osv. Vi opplever at temaene engasjerer og foreldrene ser dette som nyttig læring i forhold til hvordan de skal møte ungdomstiden og overgangen fra barneskole til ungdomsskole og videre til videregående. Effektmål: Venter på ny rusundersøkelse i 2010 som sammenligningsgrunnlag med rusundersøkelsen i Rusundersøkelse Revetal ungdomsskole 2007 Fakta: Prosjekt/tiltaksstart: 2007 Prosjekttype: Undersøkelse av ungdoms bruk av rusmidler på kommunens ungdomsskole (Revetal ungdomsskole). Målgruppe: Lærere, elever og foreldre i ungdomskolen, samt alle som jobber rus og kriminalforebyggende mot ungdom. Prosessmål: TL Metodeutvikling. Tverrfaglig samarbeid mellom kommunale virksomheter som jobber med rus og kriminalforebygging. Involvering og medvirkning fra foreldre/foresatte. Effektmål: Bruk av rusmidler blant ungdom går ned. Se mer om rusundersøkelsen under overskrift: Temagruppe Mental helse. Måloppnåelse: Prosessmål: For å måle effekt av det samlede kriminalforebyggende arbeidet ble det laget en rusundersøkelse på ungdomsskolen i Re i Undersøkelsen peker ut flere satsningsområder for å styrke det rus og kriminalforebyggende arbeidet i kommunen. 1) Fokus på foreldrerollen. 2) Økt treffsikkerhet i det rus- og kriminalforebyggende arbeid gjennom økt fokus på forskerbaserte suksesskriterier. Dette er fulgt opp med to lokale brosjyrer: 1) Brosjyre med fokus på viktigheten av foreldrerollen 2) Fagbrosjyre med forskerbaserte suksesskriterier. Begge brukes aktivt i det rusforebyggende arbeidet. Foreldrebrosjyren brukes på foreldremøtene, og fagbrosjyren som oppslagshefte i forhold til faglige spørsmål om rus av virksomhetene. Tverrfaglighet er et av suksesskriteriene. RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 27

29 Effektmål: Venter på ny rusundersøkelse i 2010 som sammenligningsgrunnlag med rusundersøkelsen i Ruspolitisk handlingsplan ( ): Re har egen ruspolitisk handlingsplan som tydeliggjør retningen i det rusforebyggende arbeidet i kommunen. Føringene fra rusundersøkelsen og kommunens rusforebyggende tiltak er forankret i planen. Andre tiltak De nevnte tiltakene er alle tiltak der Trygge lokalsamfunn har vært direkte involvert, og ut fra det har det vært et spesifikt mål å jobbe i tråd med SLT modellen og Trygge lokalsamfunns 6 kriterier. Nedenfor oppsummerer vi andre tiltak/prosjekter iverksatt av kommunale virksomheter som jobber rus og krimforebyggende. Ansvarlige prosjektledere og virksomhetsledere er de samme som er med i SLT samarbeidsgruppe. Koblingen til Trygge lokalsamfunn er mer eller mindre indirekte. Alle er med på å dele erfaringer på SLT-møtene, alle har fått resultatene fra rusundersøkelsen, samt blitt introdusert til fagbrosjyren`s i suksesskriterier. På sikt er hovedmålet å innarbeide Trygge lokalsamfunns arbeidsmodell også her. Følgende prosjekter/tiltak går under denne kategorien: Aktiv i Re (AiRe) AiRe ledes av kulturtjenesten og er et spesielt lovende tilbud til barn og ungdom med atferdsavvik - et tilrettelagt helhetlig tilbud i forhold til barnehage, skole, hjem og fritid. AiRe er evaluert av NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), og evalueringen konkluderer med at tiltaket har gode forutsetninger for å kunne styrke barns sosiale kompetanse, og at dette på sikt vil kunne forebygge større atferdsproblemer blant barn og unge. Man mener også at AiRe på noe lengre sikt burde kunne være en modell for hvordan man driver forebyggende barne- og ungdoms arbeid også i andre kommuner. Prosjektets tre medarbeidere gjennomgår opplæring i Aggression Replacement Training (ART) og benytter seg av denne metoden i det daglige arbeidet. Flere av elementene i modellen er helt i tråd med grunnlaget som er fremhevet i brosjyren SLT har utarbeidet. Prosjekt ledes av virksomheten Barn og unge og har som mål å fange opp de som faller, eller står i fare for å falle, på utsiden av skole- og arbeidsliv er evaluert i regi av Trygge lokalsamfunn. Prosjektet framstår som en suksess. Flere i målgruppen er hjulpet i gang med både skoleplass og jobb. De positive resultatene har ført til videreføring av prosjektet i drift, samt utvidelse ved ansettelse av en ekstra person, slik at ennå flere med behov kan hjelpes. Etter skoletid Etter skoletid (Grønn omsorg) ledes av virksomheten Barn og unge og gir tilbud til barn og unge fra 1. til 7. trinnet som sliter litt uten at de nødvendigvis omfattes av andre tiltak i regi av kommunen eller andre. Etter skoletid tilbyr barna aktiviteter i forhold til dyr, matlaging og mye annet på Kirkevold Gård i Ramnes. Etter skoletid fikk i 2007 Det nytter prisen av Sosial og helse direktoratet og KS (Kommunenes sentralforbund). Boveilederprosjektet Boveilederprosjektet ledes av NAV og er et nytt prosjekt som følger opp utsatte personer i forhold til bolig og fritid, med base i Gule huset. Her har også og AiRe lokaler, samt den frivillige organisasjonen Mental helse i Re. Mental helse har møter og sosialt samvær for sine medlemmer her. RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 28

30 SOMI SOMI ledes av NAV og driver arbeidstreningstiltak for unge arbeidsløse. SOMI tar på seg mindre flytteoppdrag, snømåkning og vedlikeholdsoppgaver/opprydning. Et av tiltakene som SOMI deltar i, er Sandbøtteprosjektet. Kommunens ruskonsulent Ruskonsulent ligger under NAV og følger opp rusavhengige individuelt, og jobber tett med flere av tiltakene i kommunen, spesielt mot skolen. Ruskonsulent er med å arrangere foreldremøtene om rus i barneskolen. Kirken Også Kirken er aktiv i det forebyggende arbeidet. Foruten at kirken knytter ulike kontakter med ungdom både i skolen og på ungdomsklubben, har de blant annet organisert et tilbud om leksehjelp til trengende på barneskolene og ungdomsskolen i Re. Tilbudet er ment å forebygge gjennom økt selvfølelse. Politiet Foruten at politiet er en viktig SLT aktør, med representanter både i styringsgruppe for Trygge lokalsamfunn/slt og SLT arbeidsgruppe, har politiet som virksomhet fokus på flere elementer i det rus- og kriminalforebyggende arbeidet. Vi har allerede nevnt politiets deltagelse på foreldremøter i skolen om rus. Gjenganger prosjektet er et av de viktige tiltakene fra politiets side tiltak som har gitt effekt på politiets statistikk. Politiet holder et ekstra våkent øye med gjengangerne blant kriminelle. De står for en stor del av kriminaliteten og blir hektet inn så fort de prøver på noe kriminelt. I tillegg bør U-18 nevnes. Gjennom U -18 er politiet opptatt av raske konsekvenser for unge lovbrytere under 18 år. Kort saksbehandlingstid er da viktig. Til bilde hører også frivillighet, foreldre og familiers innsats i hverdagen. Har man en tøff oppvekst kan en voksenperson som bryr seg ha stor betydning for en ungdoms videre utvikling. Likeså det å bli fanget opp av en forening med godt miljø og fokus på en spesifikk interesse som fanger den unge. God innsats her er det som mange ganger kan gjøre hele forskjelle. Re kommune har i så måte et rikt foreningsliv å tilby de unge. Fase 2 - Kartlegging av risikoområder Vi er nå klar for Fase 2 og definisjon av risikogrupper/arenaer i denne fasen tar utgangspunkt i erfaringer fra fase 1. Erfaringer lokalt vurderes opp mot utredningene de 6 temagruppene har gjennomført i forhold til den nevnte sjekklisten og de risikogrupper/risikoarenaer det her pekes på. Vi skal nå presentere utdrag av fem av gruppenes rapporter, og innleder med trafikksikkerhet. Den 6 gruppa, temagruppe Mental helse har vi lagt til kriterie 3. Kriterie 3 har fokus på de mest sårbare i vårt samfunn. Mental helse har fokus på psykiske problemer, rus, vold osv en sårbarhet som i ytterste konsekvens kan føre til selvmord. Temagruppe Trafikk: Is the programme considering transport safety? Gruppeleder: Renate Sigurdsen I 2007 iverksatte en bred sammensatt arbeidsgruppe arbeidet med ny revidert trafikksikkerhetsplan for perioden Renate Sigurdsen var en sentral person i dette arbeidet, og hun har brukt dagens plan som grunnlag for utarbeidelse av rapporten vi her gir et sammendrag av. RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 29

31 Sammendraget gir en oversikt over ulykkessituasjonen i kommunen, og hvilke ulykkesforebyggende arbeid og tiltak som er gjennomført, samt hva som ønskes gjort på kort og lang sikt. Settinger/situasjoner som er forbundet med risiko for trafikkulykker i Re Når en ulykke skjer skyldes det svikt i en eller flere av følgende elementer; trafikant, kjøretøy eller veisystemet. Forskning viser at over 90 % av ulykkene skyldes menneskelige feil, det vil si svikt hos trafikanten, som dermed er den klart viktigste ulykkesårsaken. Mellom ble det registrert 140 ulykker med personskade i Re kommune. E18 RV FV Kommunal/ Privat vei Antall skadde Sum Som tabellen viser er det langs riksveiene det skjer flest ulykker. RV 35 (Bispeveien) kommer dårligst ut, hele 34 av de 58 ulykkene har skjedd her. Av disse er 3 dødsulykker (alle med bil), i 3 av ulykkene er syklist innblandet (alle tre med lettere skader). Trafikanter skadd eller drept fordelt på aldersgrupper og skadegrad Re kommune Drept : 9 Meget alvorlig skadd : 1 Alvorlig skadd : 28 Lettere skadd : 191 Stolpediagrammet viser at aldersgruppen år er hardest rammet av ulykker med personskade. Men også aldersgruppen år har høy ulykkesforekomst. Følgende tabell for viser drepte og hardt skadde trafikkanter. RE KOMMUNE SØKNAD FOR OPPTAGELSE I WHO NETTVERK SAFE COMMUNITY SIDE 30