Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 09/ Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Administrasjonsutvalget ser behovet for opprettelse av en stilling som utekontakt allerede i 2010, men i budsjettprosessen er etablering av en slik stilling utsatt til Saken tas opp til ny vurdering i forbindelse med budsjett ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: K-sak 39/05 Brev fra Politiet datert Andre saksdok.: Sak 36/09 i hovedutvalget for barn og unge Bakgrunn: Barne og familiedepartementet la i sin stortingsmelding nr. 17 ( ) frem en handlingsplan mot barn- og ungdomskriminalitet. Bedre samordning og koordinering av det forebyggende arbeidet sto sentralt i planen, sammen med en bedre oppfølging av barn og ungdom med alvorlige adferdsproblemer, unge lovovertredere og kriminelle ungdomsgjenger. Oppfølgingen i kommunene skulle skje gjennom samarbeid mellom sentrale og lokale myndigheter. Som et ledd i dette arbeidet utarbeidet KRÅD (kriminalitetsforebyggende råd) og justisdepartementet en modell SLT som skulle være et verktøy for lokale myndigheter til å følge opp de lovpålagte oppgavene. SLT står for Samordning av lokale Rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak. I forbindelse med behandlingen av Alta kommune sin rusplan i 2000 ble det nedsatt en styringsgruppe med ordfører som leder. Styringsgruppen, i samarbeid med politiet, søkte KRÅD om å bli en SLT kommune. Søknaden ble innvilget og kommunen ble tildelt midler til et 3 årlig prosjekt. Kommunestyret behandlet prosjektet våren Den organisatoriske plasseringen for prosjektet ble lagt til oppvekstsektoren. Kommunestyret påla alle sektorer aktivt å bidra til en

2 samordnet og helhetlig innsats for å oppnå best mulig resultat og effektiv utnyttelse av ressursene. SLT koordinator i 100% stilling ble ansatt høsten Det ble valgt en styringsgruppe bestående av ordfører, ass rådmann, lensmann og oppvekstsjef. SLT koordinatoren var sekretær for styringsgruppa. Det ble videre opprettet en tverrsektoriell prosjektgruppe og flere tverrsektorielle arbeidsgrupper for å ivareta SLT arbeidet på en god og helhetlig måte. Slutt/evalueringsrapport for det 3 årlige prosjektet ble fremlagt for kommunestyret i juni 2005 i sak 39/05, saksfremlegg med vedtak vedlegges. Vedtaket innebar kort oppsummert: - SLT arbeidet skal videreføres i samarbeid med lensmannen i Alta - Styringa av det videre SLT arbeidet skal ledes av en gruppe sammensatt av lensmannen i Alta, rådmannen, helse- og sosialsjefen og oppvekstsjefen - Arbeidet skal koordineres av egen koordinator i 20% stilling - Øvrig organisering av arbeidet tilpasses behov. Formannskapet ved ordfører har i høst mottatt brev fra politiet vedrørende tverrfaglig kriminalitetsforebyggende koordinator i Alta kommune, jfr. vedlagte brev fra politiet datert Rådmannen har bedt leder for barn og unge sektoren om en statusrapport og vurdering av tverrfaglig kriminalitetsforebyggende arbeid i Alta kommune: * TVERRFAGLIG KRIMINALITETSFOREBYGGENDE KOORDINATOR. Det vises til brev fra politiet datert der det bes om politisk behandling av innspill knyttet til 100% stilling som koordinator for samarbeid mellom kommunen og politiet. Alta kommune hadde tidligere en ansatt i 100% stilling som SLT koordinator. Denne stillingen ble prøvd ut over 3 år, og stillingen var administrativt forankret i den daværende oppvekstsektoren. Erfaringene fra denne prosjektperioden var blant annet: SLT koordinator hadde uklare oppgaver SLT koordinator lyktes i liten grad å skape handling rettet mot de arenaer barn og unge er på,- eksempelvis skoler Det var vanskelig å måle at stillingen medførte forbedring i samhandling Senere ble SLT arbeidet videreført ved at en ansatt i oppvekstsektoren fikk 20% av sin stilling definert til dette arbeidsfeltet. Erfaringene fra denne organiseringen viste at det var vanskelig å sikre framdrift både fordi stillingen var begrenset og fordi samordning av andre hjelpeinstanser ikke var mulig. I dag har ingen særskilt person ansvar for samhandling og samarbeid på dette området. Samarbeidet med politiet er i den siste perioden 2008/09 og inneværende år gjennomført ved: Politideltakelse på rektormøter

3 Hver skole har fått egen kontaktperson i politiet som brukes for å drøfte bekymringer Det er gjort avtaler om at politiet kommer til skolene o For å vise at politiet er nær oss o For å bistå i opplæring på skolene Grete Rugland brukes i stor grad som kontaktperson for å drøfte bekymringsfulle hendelser og barn Politiet konkluderer i sitt brev med at bakgrunnen for at man ikke lyktes var knyttet til stillingens organisatoriske plassering og manglende politisk kontaktnett. Denne konklusjonen er mulig, men det er nok behov for en betydelig bredere vurdering for å vite om det er den organisatoriske plassering som er avgjørende. Barn og unge sektoren la i juni fram sak for Hovedutvalg for barn og unge der det ble bedt om at det ble etablert en utekontakttjeneste i Alta. Sakens begrunnelse er knyttet til at kommunen bør ha et systematisk arbeid rettet mot barn og unge både de som er i sentrumsområdet, men også i de ulike bydelene. I budsjettprosessen for budsjett 2010 er etablering av en slik stilling utsatt til Hovedutvalget gjorde slikt vedtak i sak 36/09: 1. Hovedutvalg for barn og unge vedtar at det må etableres en utekontakt i Alta kommune som en del av barn og unge sektoren. 2. Stillingens organisasjonsmessige plassering vurderes nærmere med vekt på å sikre samhandling mellom ulike ungdomstiltak så som Ungdommens hus, Team sentrum i Barn og unge tjenesten og KomInn. 3. Hovedutvalg for barn og unge ber om at sektoren ved tildeling av rammer for 2010 styrkes med kr i lønnskostnader og kr i driftskostnader til sammen kr for å dekke kostnadene ved denne økning i bemanningen. Sakens bakgrunn var et forsøksprosjekt mellom Alta kommune v/barn og ungesektoren og Høgskolen i Finnmark. Dette forsøket er beskrevet i følgende rapporter: Hjelp vi har en utekontakt. Rapport fra en virkelighetsnær praksis uten en etablert tjeneste i ryggen Dagens unge hva vet vi om dem? En kartlegging av ungdomsmiljøet i Alta Begrunnelser og vurdering av behov for forsterket innsats rettet mot ungdom: Alta er etablert som by, og på godt og ondt utvikles byen med ulike trekk for ungdomsmiljø. En stor del ungdom er knyttet til idrett og de frivillige organisasjonene. Vi har stor gruppe ungdom med tilhørighet til Ungdommens hus. Her vises det årsmelding fra sektoren der arbeid og aktiviteter knyttet til Ungdommens hus er beskrevet. En del ungdom er knyttet til KomInn der Alta kommune er inne med et økonomisk bidrag for å sikre driften av dette stedet. Utover etablerte tilbud ved Ungdommens hus og ved KomInn yter også Alta kommune driftstilskudd til fritids- og ungdomsformål. Disse tilbudene er etablert i nærmiljøene, og det ytes blant annet tilskudd til ungdomsklubber i Rafsbotn og i Talvik. Det er videre gitt tilskudd til fritidstilbud til flere skolekretser der foresatte står med ansvar for slike tilbud.

4 Gjennom studentenes prosjekt har vi fått beskrevet ungdom i de sentrumsnære områdene. Mange av disse oppsøker de nye samlingsplassene fordi de har ærend der og finner byens sentrum som attraktive for sine formål. Det er altså ikke slik at all ungdom som er på sentrum er ungdom som ikke har rotfeste eller ting å ta seg til. Mange av ungdommene som er på sentrum har klare formål med sin tid på kjøpesentrene og på kafeene. Men vi finner også ungdom som ikke har tilstrekkelig forankring og som gjerne mangler viktige voksne i sine liv. For disse ungdommene vil en oppsøker eller en utekontakt tjeneste være svært viktig. Gjennom oppsøkende og forebyggende arbeid kan vi bidra til å gi ungdom tilbud som innebærer at de mestrer egne liv og bruker sin tid og fritid til ting som gagner de i livet. Etablering av en utekontakt tjeneste vil inngå i kommunens lavterskel tilbud til risikoutsatt ungdom og kan inngå i kommunens forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Tjenesten vil i tillegg inngå i et lavterskel tilbud til barn og unge som sliter med den psykiske helsa. Utekontakten/oppsøker(e) kan ha slike oppgaver: 1. Å bidra inn mot ungdomsskolene på ulike vis; a. i forhold til rusforebyggende prosjekter (unge og rus eller annet), b. tilgjengelighet på skolene, c. delta på tidlig innsats d. delta i annet forebyggende sosialpedagogisk arbeid 2. Jobbe oppsøkende i sentrumsområdet a. Kontinuerlige registreringer, kartlegginger og observasjoner. b. Tett samarbeid med Kom.inn c. Tett samarbeid med Huset d. Kontaktetablering, viderehenvisninger e. Være synlig og tilgjengelig på sentrum 3. Øvrig arbeid a. Koordinere ressursgruppe for ungdom b. Foreldreveiledning, c. Delta i ansvarsgrupper, d. Drive grupper med ulike temaer til utsatt ungdom e. Tilby aktiviteter til utsatt ungdom f. Ungjobb? g. Flip-over metoden h. Bidra til å styrke oppvekstmiljøet - politisk påvirkning i. Identifisere risikofaktorer i miljøet Fra min posisjon som sektorleder kan det være hensiktsmessig å vurdere politiets innspill om en SLT koordinator i sammenheng med behovet for en koordinator for utekontakt. Dimensjonering av en slik utekontakttjeneste er selvsagt vanskelig. I rapporten foreslås det at det etableres 2 stillinger til formålet, men det vurderes som formålstjenlig og fornuftig å gradvis bygge opp tilbudet samt også bruke noen av de eksisterende ressursene. Det tilrås derfor at det etableres en stilling som utekontakt fra og med budsjettåret Behov for ytterligere bemanning må sikres gjennom omdisponering av eksisterende ressurser. Her må det vurderes hvordan de samlede ressursene i team sentrum innrettes på en helhetlig måte til beste for ungdom på alle arenaer: hjemme, på skolen og på fritida. Økonomiske konsekvenser:

5 Hovedutvalg for barn og unge har bedt om at sektoren ved tildeling av rammer for 2010 styrkes med kr i lønnskostnader og kr i driftskostnader til sammen kr for å dekke kostnadene til en stilling som utekontakt. I budsjettprosessen for budsjett 2010 er etablering av en stilling som utekontakt utsatt til Vurdering: Rådmannen ser behovet for opprettelse av en stilling som utekontakt allerede i 2010, men i budsjettprosessen er etablering av en slik stilling utsatt til &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&&