Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge

Transkript

1 Rapport GPS prosjekt - Ryggeheime sykehjem, Rygge Bruk av GPS på sykehjem Elisabeth Refses/ Siv Skaldstad

2 Tidspla:1/3 10 1/ Orgaiserig: Styrigsgruppe: Åse Nilsse, Ove Keeth Kvige, Elisabeth Breistei, Agu Palmer Prosjektarbeidsgruppe: Elisabeth Refses, Siv Skaldstad 1.0 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Bakgrue for at vi søkte om frie dler til å prøve ut GPS på sykehjem er at vi har hatt, og har oe pasiet som utfordrer oss på hvorfor de må være på sykehjem. Det er pasieter som ikke har oe selvisikt i ege helsesituasjo. De føler seg helt friske, har et godt verbalt språk, er fysisk spreke, me har e lagtkomme demes. Disse pasietee er utfordrede for oss som persoell, og vi har flere gager blitt svar skyldige ifht deres argumetasjo om deres tilstad. Både validerig, reises, avledig og jattig har vært metoder vi har brukt som arbeidsmetode, me vi opplevde allikevel at dette ikke var ok. Vi holdt de tilbake i istitusjoe mot deres vilje. Rømte de - hetet vi de i igje med makt. Ige av pasiete hadde vedtak på at de kue holdes tilbake mot deres vilje. Pasiete hadde stor utferdstrag og ved flere alediger opplevde vi at de øsket å gå alee, ikke samme med oe pleiere. Vi forsøkte allikevel å bli med år de øsket å gå ut. Dette edte ofte med verbal utagerig. E ubehagelig situasjo både for pasiete og for persoalet. Etter flere slike episoder begyte vi å diskutere hvorda vi skulle hådtere dee type pasieter som ikke slår seg til ro og er fysisk og verbalt aggressive. Persoalgruppa var hele tide bevisst på at det vi gjorde, som for eksempel tilbakeholdelse, ikke er lov. Me vi så ige adre løsiger på hvorda vi skulle hådtere dette, på det tidspukt. Det ble mage diskusjoer både med avdeligslege, sykepleier og ehetsleder på sykehjemmet. Hva skal vi gjøre? Hva ville vi gjort hvis dette var mor eller far? Er det fare for liv og helse hvis pasiete går alee? Hvem si frykt er det vi beskytter? Hva er det verste som ka skje? Disse og mage flere spørsmål er bakgrue for vår ytekig. 1.1 Pårørede Pårørede sytes det var e vaskelig situasjo år de opplevde at pasiete motsatte seg å være på sykehjemmet. De hadde problemer med å besøke pasietee. De fikk mage aklager og trusler mot seg fra pasiete på hvorfor de var blitt plassert her, og hvorfor de ikke kue 1

3 reise hjem. Det var mye verbal og til tider også fysisk utagerig mot persoalet, me også mot pårørede til pasiete. Etter ca ett år med mye frustrasjo og mage situasjoer kjete pleiegruppa at de jobbe vi sto i var krevede og etisk utfordrede. Det var da idee om at kaskje GPS kue være e løsig for vår avdelig. Avdeligslege øsket dette som et prosjekt, og vi bestemte oss for å søke på frie dler fra fylkesmae i Østfold for utprøvig av GPS på sykehjem. Da vi fikk tilslag måtte vi sette oss samme for å prøve å forstå regelverket rudt bruk av GPS på istitusjo, samt lage oe prosedyrer for hvorda vi øsker at GPS skal brukes. 1.2 Avdelige Avdelige er e avdelig med 16 pasieter som er delt i to med 8 pasieter på hver del. De ee dele er e forsterket ehet og har pasieter med adferdsproblematikk og psykiatri kombiert med demes. De adre dele er lett til moderat demes. Fra åpige i febr 2008 har døree på avdelige vært låst med økkelkort. Dvs. at pasieter og pårørede ikke har kuet bevege seg fritt ut og i fra avdelige ute å kotakte persoalet. Pasietee på dee avdelige er oppegåede og fysisk spreke. Dele med adferdsproblematikk har mye uro med både verbal og til tider fysisk utagerig. 1.3 GPS på sykehjem: Både styrigsgruppa og prosjektgruppa har tekt og jobbet mye for å komme fram til hvorda vi ka bruke GPS på sykehjem. GPS er defiert som ett overvåkigs verktøy og regelverket rudt bruke av ett slikt verktøy på sykehjem er tydelig og fastlåst. Vi leste hørigsuttalelser fra helsedirektoratet, og vi sakket med jurister hos fylkesma. Det var eighet om at GPS som sporigsverktøy på sykehjem ikke var abefalt. Allikevel hadde vi fått peger av fylkesma til å prøve ut dette. Lasse Fratze fra helsedirektoratet kom med e uttalelse om dette, og prosjektgruppa bestemte seg for å følge has abefaliger. Lasse Fraze fra helsedirektoratet skiver: Helsedirektoratet har i utgagspuktet ige ivediger om at GPS prøves ut som et av de prosjekter som dere gir frie dler til. MEN: det forutsettes at dette skjer iefor gjeldede rett. Lovverket omtaler bruk av tekologiske hjelpedler (slik som GPS) i svært lite grad. Helsedirektoratet har pågåede et arbeid med å utvikle e asjoal veileder for bruk av varsligs- og sporigstekologi. Arbeidet kyttet til tolkig av dages lovverk er utfordrede. 2

4 Helsedirektoratet har tidligere uttalt at bruk av GPS overfor persoer som ikke har samtykkekompetase og som motsetter seg bruk av GPS ikke ka hjemles som tiltak etter pasietrettighetsloves kap. 4A. Bruk av GPS overfor persoer som har samtykkekompetase og som ikke motsetter seg slik bruk, burde ikke by på større juridiske problemer, så lege det sikres at vedkommede har samtykkekompetase. Lasse Frazes svar gav oss e åpig til å prøve ut GPS på sykehjem. Vi hadde kjøpt e o-sat safetracker GPS. Dee ble abefalt av Nasjoalt kompetaseseter, både fordi de var billig, og at de er lett i bruk. Ae iformasjo: se vedlegg Samtykkekompetase Samtykkekompetase hadler om pasietes ever til å ta selvstedige valg og å forstå kosekvese av de valgee ma tar. Pasieter med demes har samtykke på mage områder som for eksempel: hva ha skal hå på seg, hvilket pålegg ha øsker og ligede. På områder hvor pasiete ka være til fare for seg selv eller adre har ha ikke samtykkekompetase. Dette ka for eksempel gjelde bosted. I samråd med lege har samtykkekompetase fått e bred tolkig i dette prosjektet Samtykkekompetase er i dee sammeheg defiert som: Hvis pasiete ikke motsetter seg bruk av GPS og helseteamet fier det forsvarlig at pasiete beveger seg ute på ege håd, har ha/hu samtykkekompetase på dette området. Ut fra dette ka pasieter med ulike demeslidelser bevege seg fritt med GPS hvis helseteamet fier det forsvarlig. Persoalet vil fie pasiete raskt igje hvis ha ikke kommer tilbake på ege håd. Vi har valgt å kalle GPS et hjelpeddel og ikke et overvåkigsverktøy. GPS skal brukes som et hjelpeddel for å fie pasiete fortere tilbake hvis ha/hu er ute å går på egehåd og ikke fier vege hjem. 1.5 Adres erfariger - låste dører? For å høre hvorda adre har hådtert bruk av GPS på sykehjem tok vi kotakt med Catika Guldberg sykehjem i Oslo for å høre hvorda de bruker GPS i pleie av persoer med demes. På Catika Guldberg opplever de at stadig flere pasieter er fysisk spreke år de kommer i på sykehjemmet, og flere har ett behov for å komme seg ut og bevege seg. Dette er også vår 3

5 erfarig fra Rygge. Vi opplever ofte at pasieter øsker å gå ut, og flere har et øske om å få bevege seg utefor sykehjemmets område og helst ute oss pleiere. Sykehjemmet har hatt låste dører fra sykehjemmet ble åpet i 2008, og pasietee har hatt e meget begreset bevegelsesfrihet. Flere av pasietee har blitt holdt tilbake mot deres vilje, og vi har flere gager opplevd at pasietee står ved døre og vil ut. Besøket i Oslo på Catika Guldberg gjorde at vi så sykehjemmet med adre øye. På Catika Guldberg var det ige låste dører og pasiete fikk bevege seg fritt mellom avdeliger så vel ute som ie. Catika Guldberg ligger på St. Hashauge dt i et trafikkert kryss og et stort sykehusområde. Vårt sykehjem ligger ladlig til ute oe store trafikkerte veier. Vi måtte spørre oss selv: Hva er vi redde for? Prosjektgruppa teker at det å få bevege seg fritt i trygge, frie omgivelser er e meeskerett. Lovverket er tydelig på at bruk av bevegelseshemmede tiltak mot pasieter, slik e låst dør er, er ulovlig. Resultatet av besøket i Oslo og refleksjo over ege praksis, var at vi bestemte at døree på avdelige skulle åpes. Prosjektet hadde e udervisigsdag for persoalet i praktisk bruk av GPS. På dee dage reflekterte vi samme omkrig tema låste dører på sykehjem. Persoalet på avdelige var åpe, og kom med flere ispill ifht låste/åpe dører. Spørsmålet vi reflekterte over var: Skal vår (pleieres) redsel for å ste kotroll bli styrede for hvilke rettigheter og hv - ilke frihet våre pasieter får? Hvilke rett har vi til å stege meesker ie mot deres vilje? Resultatet ble at vi låste opp døree. Døree er fortsatt lukket på vår avdelige det meste av tide, me pasietee møter ikke e låst dør, og de ka få bevege seg utefor avdelige hvis de øsker det. 1.6 Skepsis blat persoalet Vi opplevde oe skepsis i persoalgruppa. Dette hadlet mye om usikkerhet og om å ste kotrolle. Spørsmål som kom var for eksempel: Hvorda skal vi hådtere at alle pasietee skal begye å vadre rudt, da må vi være flere på jobb:? Hva hvis oe skjer mes vi er på jobb, hvem har asvaret? Relevate spørsmål som prosjektet og persoalet på avdelige har jobbet mye med. Skepsise har roet seg etter hvert som vi opplevde at det er ett fåtall av pasietee som går leger e ut av døre før de sur og går i igje. Våre erfariger er at de fleste pasieter på 4

6 sykehjem øsker å være der de føler seg trygge. GPS brukes på de pasietee som vi vet øsker å bevege seg leger. 2.0 EFFEKTMÅL 2.1 Livskvalitet: Vi opplever at år pasietee ka bevege seg fritt ut og i og rudt på sykehjemmet, bedres deres livskvalitet. Vi har opplevd at flere pasieter setter pris på å få bevege seg utefor deres skjermede område. Ekelte av pasietee ka bli urolig av mye stimuli. Dette må vi i persoalgruppa være klar over og ta hesy til. De som blir urolige av for mye stimuli blir skjermet på eget rom. 2.2 Etisk refleksjo i persoalgruppa Det har vært e diskusjo om hvem GPS eger seg for på avdelige. Det eger seg ikke for alle pasieter, og det er ikke alle pasieter som har et øske om å gå alee på tur. Det er et fåtall av pasieter på sykehjem som øsker det. Hos oss er det 2 pasieter som har øsket å gå ut på ege had. De ee trakk seg da det ble aktuelt, og de adre har vært mye ute både med og ute GPS. I dee prosesse har det vært viktig å ha pårørede til pasiete som skal prøve GPS, med på laget. Hvis pårørede ikke hadde øsket dette for sie, kue vi ikke ha gjeomført prosjektet. Vår pårørede har stilt seg positiv til utprøvige og støttet alle tiltak som har vært satt i gag. Det har også vært drøftet med pårørede om hvorda de stiller seg hvis oe skulle skje mes pasiete var ute på ege had. Pårørede har øsket at vår pasiet skulle få bevege seg så mye de måtte øske, og de mete vet ville være bedre for pasiete å bli skadet ute i frihet e iestegt på istitusjoe. Dette er dokumetert i et eget skriv. (Se vedlegg 3) Persoalet på avdelige har reflektert mye rudt begrepet overvåkig. Hva vil det si å overvåke e pasiet? Er det overvåkig år pasiete er ute på egehåd med GPS og vi sporer GPS` for å hjelpe ha å fie vege hjem til sykehjemmet etter e tur? Vår kuskap om demes har lært oss at persoer med demes ka bli redde hvis de ikke forstår hvor de er og ikke fier vege hjem. Vi har reflektert om hva som er verst av å bli holdt tilbake i istitusjo mot es vilje, eller bli overvåket mes du er ute i frihet og bli fuet og kjørt eller fulgt hjem av e pleier. Vi har hatt mage samtaler og refleksjoer med pårørede, 5

7 lege, og persoal omkrig dette tema, og vi eder med at vårt øske er å hjelpe pasiete til å oppleve gode øyeblikk. Persoalet har måttet gi litt slipp på pasiete og persoalet har stet oe av kotrolle over hvor pasiete befier seg til ehver tid. Persoalet har akseptert at de ikke alltid vet hva som skjer, ikke vet hvor pasiete er, og ikke vet om det går bra med pasiete år ha er ute. GPS er et hjelpeddel som sporer pasiete og hjelper persoalet til å fie pasiete fortere tilbake e om ha ikke hadde på GPS. Et aet dilemma vi har diskutert er begrepet: persover. Hvorda vil pasiete oppføre seg ute i verde alee, hvorda vil adre reagere hvis pasiete plutselig skulle gjøre oe merkelig, vil pasiete plutselig bli sit år ha er ute, sit på fremmede? Er det riktig å utsette pasiete for dette? Det er mage spørsmål som har vært diskutert og reflektert omkrig, og vi har kommet til at vi får ikke svar før vi har prøvd. Hva sier vi til pasiete år ha skal ut? Er det ok å lyve- eller si halve saheter? Er dette tillatt og akseptert og si halve saheter for at pasiete skal få oppleve de gode øyeblikk? Pasieter med lagtkomme demes har ige korttidshukommelse, og vi vet at det som har vært sagt er glemt før pasiete er tilbake på istitusjoe. Vår erfarig er at pasiete syes det er godt å bli fuet etter ca 1 time. Da opplever pasiete at ha er slite, og ha syes det er deilig å bli fuet og få oe mat og drikke. Et aet dilemma er usikkerhete omkrig sikkerhet og forsvarlighet. Har pasietee e kompetase på å lese trafikkbilde, og hvorda forholder vi oss hvis ulykke skulle skje. Erfarig er viser at det sjelde skjer e ulykker med eldre i trafikke. Kompetase om trafikksikkerhet sitter lege hos mage eldre persoer med demes. Det er mage vurderiger og persolige idividuelle hesy ma må ta om etiske spørsmål om bruk av GPS. Det er viktig at diskusjoee bli tatt på avdeligee slik at persoalet blir bevisste ifht hvilke valg ma tar. Valg som ofte tas på pasietes vege. 3.0 RESULTATMÅL 6

8 3.1 Udervisigsdag De 3 mai 10 gjeomførte prosjekt og styrigsgruppa e felles udervisigsdag for alle fast asatte på avdelige. Det var obligatorisk oppmøte til e ½ udervisigsdag. Lege holdt foredrag om pasietrettighetslove og tok for seg 4 A og des uderkapitler. Ha forklarte på e lett måte hva love sier er tillatt og hva de sier vi ikke ka gjøre. Ha forklarte på e ekel måte hva lovverket sier om bevegelseshemmede tiltak. Dette skapte er refleksjo og diskusjo om døree på sykehjemmet. Vi uderviste videre om hva GPS er og hvorda de praktisk brukes. Persoalet ble presetert for 2 prosedyrer for hvorda hådtere ulike dilemmaer/situasjoer ved bruk av GPS. Koklusjoe ble at vi øsket å bruke GPS som hjelpeddel og ikke som overvåkigs verktøy. Vedlegg: Pårøredemøte Det ble avholdt et pårøredemøte for å iformere pårørede til pasietee på de aktuelle avdelige om GPS. Det ble iformert om bruk av GPS og at vi skulle låse opp døree på avdelige. Det var et meget positivt møte. Pårørede sytes dette hørtes veldig itresat ut å prøve GPS på de mest aktive pasietee. Pårørede var også svært positive til at døree på avdelige skulle være åpe. Vedlegg HOVEDTILTAK Hovedtiltaket i prosjektet har vært å lære opp alle asatte på avdelige til praktisk bruk av GPS og bruke GPS aktivt som et hjelpeddel. Å få alle asatte til å føle seg trygge på å bruke GPS har tatt tid, me de fleste har fått erfare at GPS virker og at pasiete blir fuet. Vi har valgt å fokusere på pasietes velvære før og etter tur for å måle effekte av tur på ege håd med GPS. Geria, Oslo kommues ressursseter for demes/alderspsykiatri, har utarbeidet et kartleggigsskjema for å kartlegge velvære. Vi har selv utarbeidet et skjema for å registrere hva pasiete har på år ha/hu forlater sykehjemmet. Det er også et skjema for hvor ofte ma ka sjekke hvor GPS befier seg. Se vedlegg Våre fu: 7

9 følelse GPS prosjekt Ryggeheime sykehjem Vi har fått prøvd GPS på e pasiet. Dee har blitt vurdert at har samtykkekompetase. Dvs. at pasiete ikke har motsatt seg å ha GPS med på tur. Det har vært dager da pasiete har ektet å ha med GPS. Disse dagee har persoalet fulgt pasiete på tur. Vi har registret 17 turer i løpet av prosjektperiode. Av disse turee er 12 blitt registrert i velværeskjema. (GPS har vært brukt flere gager, me er ikke registrer i velværeskjema) det er derfor et gaske beskjedet materiale vi har samlet, me det gir allikevel et bilde på betydige av bruk av GPS for ekelte pasieter som bor i sykehjem Vurderig av pasietes positive følelse før og etter tur positive følelser før og etter tur atall turer positive følelser: ut positive følelser: i Diagram 1 Det vi ser er at pasiete på de fleste turee har hatt høyere grad av positive følelser etter ture e før ture startet. Det stemmer med vår erfarig at humøret til pasiete er godt etter at pasiete har vært ute på ege håd. Vurderig av pasietes egative følelse før og etter tur 8

10 oppmerksomhet vurdert følelse GPS prosjekt Ryggeheime sykehjem egative følelser før og etter tur atall turer egative følelser: ut egative følelser: i Diagram 2 Diagrammet for de egative følelsee viser i store trekk at de egative følelsee er dre fremtredee etter at pasiete her vært ute og blir hetet av persoalet. Ku ved 2 av turee er pasiete mer egativ etter ture. Pasietes oppmerksomhetsivå før og etter tur. oppmerksomhet før og etter tur atall turer oppmerksomhet ut oppmerksomhet i Diagram 3 9

11 Diagrammet viser e vurderig av pasietes oppmerksomhet før og etter ture. Oppmerksomhete holder seg ete kostat eller de øker etter ture. Bare ved to tilfeller er oppmerksomhete oe dårligere etter ture. Dette ka skyldes at pasiete er slite. 4.2 Oppsummerig av diagrammee Å bruke velvære skjema på e slik type utprøvig, er et verktøy som gir et bilde av situasjoe og ka være med på å vise e sammeheg mellom bruke av GPS og velvære hos pasiete. Vi ser e tydelig tedes til at GPS er med på å gi pasiete gode øyeblikk, og viser oss at pasiete oftest har det bedre etter ture e før ture begyte. Dette er e subjektiv opplevelse av pleiere som har vurdert pasiete. Ka derfor ikke se dette som re sahet, me jeg tolker det som e tedes og velger å lese diagrammee til fordel for bruk av GPS i sykehjem : Svakheter Det vi ser er at registrerige av velværeskjema er fylt ut av forskjellige persoer og som har mer eller dre grad av forståelse av skjemaet. Svakhete blir derfor at kilde ikke alltid er pålitelig og registrerige er subjektiv og vaskelig å måle. 5.0 Regskap Prosjektarbeidstimer leder 60 timer = kr +Prosjektarbeider 93 timer = kr + udervisig: 4t x 12 persoer 48 timer = 5000 kr + mat 18 x 40= 720 kr 720 kr Totalt: Sum: 36320kr 10

12 6.0 Koklusjo Gps på sykehjem er et godt alterativ til pasieter som har utferdstrag og er fysisk spreke. Vi opplever at GPS hjelper oss å gi et fullverdig tilbud. GPS hjelper oss å fie pasiete fortere tilbake, år pasiete ikke er i stad til å fie vege tilbake selv. Hvis pasiete har samtykkekompetase ka vi ikke se oe problemer med bruk av GPS som et tilbud. Hos pasieter ute samtykkekompetase ka det være e utfordrig i forhold til 4A.. I tilfeller hvor det er aktuelt med vedtak er vår vurderig allikevel at bruk av GPS er dre igripede på pasietes liv e for eksempel tilbakeholdelse i istitusjo. I slike saker teker vi at det er viktig å fokusere på hva som oppleves som st krekede for pasiete, og det må være e helhetsvurderig av helsetilbudet til de aktuelle pasiete. Det er også e utfordrig å bruke GPS til pasieter ute samtykkekompetase ifht forsvarlighet og autooprisippet. Dette er to viktige prisipper som må vurderes idividuelt og kotiuerlig da sykdomsbilde ka foradre seg raskt. Opplevelse av å bli overvåket har ikke vært tilstedet i vårt prosjekt. Pasiete har ved hver aledig vært glad for å bli fuet. Vi tror at GPS er på veg i i eldreomsorge og demesomsorge og at flere pasieter vil ha si ege GPS år de kommer til sykehjem. Det blir derfor viktig å sette fokus på hvorda GPS skal brukes som et hjelpeddel i framtide og hvilke begresiger ma skal sette. 11

13 VEDLEGG Vedlegg 1: Uttalelse fra helsedirektoratet Vedlegg 2: Morte Slettmyr, Fylkesmas kotor Vedlegg 3: Bekreftelse fra pårørede Vedlegg 4: Prosedyre 1 Vedlegg 5: Prosedyre 2 Vedlegg 6: Pårøredemøte Vedlegg 7: Sigerigsark. Vedlegg 8: Hva har pasiete på seg Vedlegg 9: Velværeskjema 12

14 Vedlegg 1 Hei. Fikk iformasjo fra kollega Kari Bergvik om at du hadde forsøkt å komme i kotakt med meg for to dager side. Kari fordlet at problemstillige var bruk av gps-seder/mottaker ift. e demet pasiet ift de ye pasietrettighetslove kap. 4A. Jeg videreseder seg e lik til uttalelser fra Helsedirektoratet som omtaler blat aet dette. På høyre side fies et dokumet om "bruk av GPS". I følge uttalelse vil et tiltak med bruk av GPS være i strid med det ye regelverket. Hvis dere har spørsmål er det bare å ta kotakt igje. Med velig hilse Kjersti Hauga, rådgiver Fylkesmae i Østfold / Helsetilsyet i Østfold Postboks 325, 1502 Moss Tlf: kha@fmos.o 13

15 Vedlegg 2: Hei. Her kommer e lite tilleggsopplysig ift. spørsmålet om bruk av gps som er omtalt uder: Helsedirektoratet har tidligere fått spørsmål om bruk av gps fra Fylkesmae i Aust-Agder og har i e uttalelse av gitt si fortolkig. Uttalelse ka fies på uder temaet Pasietrettighetslove kapittel 4A uder Uttalelser og Brev Med velig hilse Kjersti Hauga, rådgiver Fylkesmae i Østfold / Helsetilsyet i Østfold Postboks 325, 1502 Moss Tlf: kha@fmos.o Fra: Slettmyr Morte Sedt: 26. mars :42 Til: 'kari.dijkma@moss.kommue.o'; 'elisabeth.refses@rygge.kommue.o' Kopi: Hauga Kjersti; Bergvik Kari; Riiser Kari Eme: Om varsligs- og overvåkigssystemer for å gjeomføre ødvedig helsehjelp Hei, begge to! Grue til at jeg skriver til begge to, er at dere begge har stilt spørsmål om mulighetee for og lovlighete av bruk av varsligs- og overvåkigssystemer som forebyggede helsehjelp for å hidre vesetlig helseskade. Side problemstilligee greser opp mot hveradre, reger jeg med at begge ka ha ytte av å lese om hveradres problemstilliger. Årsake til at ma øsker å bruke varsligssystemer, er at det etter e kokret vurderig vil kue være dre igripede e å låse dører, fotfølge pasiete el. Ma må skille mellom varsligssystem og overvåkigssystem. Varsligssystemer som døråperalarmer og ligede vil kue være tillatt å bruke i visse tilfeller. I tillegg vil medisiske overvåkigssystemer som hjerteovervåkigsutstyr, oksygemålere og visse epilepsialarmer kue brukes. (Medisiske overvåkigsystemer vil bare være tillatt på kokret medisisk idikasjo.) Ikkemedisisk overvåkigsutstyr som kamera, babycall el. er ikke uder oe omstedighet tillatt å bruke, da de registrerer pasietes aktivitet i mye større grad e behovet tilsier. Jeg atar derfor at gps-systemer og ligede heller ikke er tillatt. Utgagspuktet er altså at varsligssystemer og medisiske overvåkigssystemer er tillatt å bruke i visse tilfeller. E forutsetig er at pasiete samtykker til det. I så fall må pasiete ha samtykkekompetase til å avgjøre dette spørsmålet. Magler pasiete samtykkekompetase, ka ma bruke varsligssystemer og medisiske overvåkigssystemer hvis pasiete ikke motsetter seg å bruke det. I så fall må ma gå fram på de måte de ordære (gamle) reglee i pasrl 4-3 adre til fjerde ledd og 4-6 beskriver. Hvis det viser seg at pasiete motsetter seg bruk av varsligssystem og medisiske overvåkigssystemer, og vilkåree i pasrl kap 4 A er tilstede, ka ma treffe vedtak etter pasrl kap 4 A. 14

16 Kari Dijkma: E sesor på pasiete som utløser e alarm i det ytterdøre passeres vil altså kue være tillatt. I de fleste tilfeller bør ma ok treffe vedtak etter pasrl kap 4 A, jf. rudskrivet s. 38 pkr aet avsitt. Elisabeth Refses: Slik jeg ser det, vil bruk av GPS for å spore opp pasiete ikke være tillatt etter dages lovgivig. Et slikt igripede tiltak treger klar lovhjemmel for å være tillatt, og det fies ikke i dag. Se særlig rudskrivet s. 39 pkt siste avsitt, hvor Helsedirektoratet slår fast at ikkemedisisk observasjos- og overvåkigsutstyr ikke er tillatte virkedler for å gjeomføre helsehjelp. Ma viser til at slikt ustyr reiser særlige spørsmål om persover, og at fare for sbruk er stor. Dette harmoerer godt med setrale helsemydigheters holdiger side i alle fall dte av 80- tallet, et stadpukt som har vært gjetatt med jeve mellomrom helt fram til i dag. Det er selvsagt et paradoks at Fylkesmae deler ut peger for slikt utstyr hvis det ikke er tillatt å bruke det. Særlig år take er at riktig og foruftig bruk av slikt utstyr i visse tilfeller vil kue være dre igripede e alterativer som tilbakeholdelse, bevegelseshidrede tiltak eller fotfølgig. Jeg abefaler derfor at dere heveder dere skriftlig til Helsedirektoratet for å få avklart dette spørsmålet. I tillegg abefaler jeg begge å lese rudskrivet godt, og særlig pkt om varsligssystem. Riktig god påske! Med hilse Morte Slettmyr Rådgiver Fylkesmae i Østfold Tlf.:

17 Vedlegg 3: Avtale om bruk av GPS på Ryggeheime sykehjem Jeg/vi er iformert om GPS og des fuksjoer. Jeg /vi aksepterer at mor/far ka bære med seg e GPS seder år mor/far øsker å gå på tur alee. GPS vil gjøre det eklere for persoalet å fie mor/far fortere hvis de ikke fier vege tilbake til sykehjemmet på ege håd. Sted/dato. Nav: Avd. leder Elisabeth Refses GPS 16

18 Vedlegg 4 Prosedyre 1 Praktisk bruk av GPS Kvalitetsmål: Prosedyre har som formål at asatte på de respektive avdeligee føler seg trygge på å bruke GPS til agitte pasieter. Geerelle krav: Pårørede skal være iformert om bruke Pasiete selv skal ikke motsette seg bruk E av persoalet må ha asvaret for GPS år de er i bruk Huskeliste for praktisk bruk må følges. (Se utførelseskrav) Utførelseskrav: Gps skal lades hver att Telefo må være oppladet, det er spl att telefo som beyttes, tlf: ligger i resepsjo Se at GPS er påsatt Fester /gi GPS til/på pasiet. Hvorda bruke telefo for sporig? Telefo er de du bruker for å kotakte sporigsehete Sporigsehete kotaktes via SMS på r: (telefor til SIM kort i GPS) 1. Det tar ca 2-5 før du mottar meldig som viser deg posisjoe via kart. Åpe SMS, siste posisjo vil komme, gå til http. og åpe, trykk Gå til 2. Gps ka spores hver 60 sek ved å sede e SMS til GPS` telf: med iholdet LL60. For å avslutte sed SMS til GPS` med iholdet LC 3. Soevarslig: Sed SMS til GPS` telefor: Sed SA0(radius på 0 m). for å avslutte dee komadoe sed: SA0 (ull) Hvorda bruke data for sporig? Skru på data, iter soe og gå i på 17

19 1. Hovedside kommer opp 2. Klikk deg ed på ditt brukerav : ryggeheime og ditt passord; sykehjem5 3. Du kommer i på side som vi skal bruke. 4. Her må du klikke deg edover og velge ulike posisjoer som er øskelige. For eksempel sporig. Kartet vil da oppdatere hvor GPS er til ehver tid. 5. Her ka du legge i soevarslig, de brukes hvis du ikke vil at brukere skal bevege seg ut over ett agitt område ALLE SMS MELDINGER TIL GPS` MÅ SKRIVES MED STORE BOKSTAVER DET VIL KOMME MELDING TIL TELEFONEN DERSOM BATTERINIVÅ PÅ GPS ER LAVT. Det er mulig å koble seg opp på lydoverførig. Vi vil kue høre brukere me de vil ikke høre oss. Dette er oe vi ikke kommer til å beytte oss av i første omgag. Du seder SMS RC Det er e rød ødkapp på sporigsehete. Hvis dee blir trykket på vil det automatisk gå e meldig til telefo, help me. 18

20 Vedlegg 5: Prosedyre 2 Tilbakeførelse til istitusjeo via GPS Kvalitetsmål: Prosedyre har som formål at pasiete skal bli fuet raskere via bruk av GPS. Geerelle krav: Registrere år pasiete går Hva har pasiete på seg år ha /hu forlater sykehjemmet Se etter at GPS er forsvarlig festet og at de er oppladet. E på avdelige har asvar for GPS + telefoe (Nattspl) Utførelseskrav: Rige GPS hver ½ time for å se hvor pasiete befier seg Ihete pasiete til hvert måltid, begy litt før måltidsstart slik at de er hjemme til måltidet. Asvarsvakte heter, eller har asvar for at pasiete blir hetet. Bruk ege bil (her får du km godtgjørig), hvis ige på avdelige har ege bil de aktuelle dage ka ma bruke Taxi. Fier ma ikke pasiete der ha ut fra GPS skulle vært må ma: 1. Først må ma lete gjeom bygigsmasse og i ærljø! 2. Kotakte buss/taxi i distriktet for å høre om de har sett oe/oe med det aktuelle sigalemet. 3. Etter e time ka politiet kotaktes hvis pasiete ikke er blitt fuet Er pasiete ute GPS gjelder samme prosedyre som over. Hvis ma ikke vet hvor pasiete har gått bør ma begye letige uddelbart. Det er viktig at e pleier på avd har asvaret for hvem som går ut både år og hvor, prøve å ha oversikt. Det er øskelig at e fra persoalgruppa ka gå samme med pasietee hvis de gjere vil gå leger turer. 19

21 Vedlegg 6 Referat pårøredemøte 12 mai 10 Det var ikalt til pårøredemøte for å kue iformere om foradriger på avdelige. 1) Presetasjo av avd leder Elisabeth. Hu er på jobb på avdelig 80 %. Er å treffe på telefo Hu jobber dagtid og ikke helger. 2) Foradriger: Døree på avdeligee er å låst opp. Slik vil det være i framtide. Dette hadler om at det er ulovlig ifølge Pasietrettighetslove 4 A. Der står det helt tydelig at bevegelseshemmede tiltak er det største bruddet på pasietrettighetslove. Døree bør ødvedigvis ikke være åpe me de skal være ulåst. For pårørede blir det med dette lettere å bevege seg ut og i, ma behøver ikke å spørre persoalet om å få gå. For persoalet blir det oe mer å følge med på. Det er vår oppgave å forsøke å holde oss orieterte på hvor pasietee befier seg. Persoalet vil ste litt av de kotrolle de tidligere har hatt da de til ehver tid har vist hvor pasietee har befuet seg. Dette er e utfordrig for persoalet. Det vil være oe større risiko for at pasietee går og at vi ikke vet hvor de har gått, me det vil gi e mye større frihetsfølelse for pasietee og erfarigsmessig er det ikke mage som øsker å gå lagt av sted. Ma er heller ikke sikret for at skalder ka skje, me slik vi har vurdert dette er det veldig få ulykker med eldre fotgjegere og ulykker ka også skje ie på avdeligee. 3) GPS prosjekt: Siv og Elisabeth iformerer om prosjektet. Dette blir godt mottatt av alle pårørede. Alle syes dette hørers veldig speede ut og de pårørede som blir berørt gleder seg til at dette blir satt i verk. Vi mottok mye lovord og positive tilbakemeldiger. Det kom opp dette med skjerg av de dårligste pasietee, at de kaskje vil bli mer urolig hvis alt åpes. Til dette svarer vi at vi må prøve oss fram og evt. skjerme mer ved behov. 20

22 Vedlegg 7 SIGNERING FOR SJEKK AV GPS HVERT MIN NÅR GPS ER UTE Dat o Gps feste s 21

23 Vedlegg 8: REGISTRERING AV HVA PASIENTEN HAR PÅ SEG DATO BESKRIVELSE JAKKE OG BENKLÆR 22

24 Vedlegg 9 SKJEMA FOR Å KARTLEGGE VELVÆRE 1 NAVN: FØDT: Velvære er i faglitterature defiert lags tre akser: positive følelser, egative følelse, og våkehet, oppmerksomhet (kogitiv akse for velvære). Slik brukes skjemaet: Vurder utgagsverdi ved å markere O på skalae; marker deretter med X di vurderig av hvor på skalae beboer befier seg etter aktivitetes avslutig. Beskriv forløpet i stikkord og samtal dersom mulig med deltaker om egeopplevelse av aktivitet, situasjo og forløp Dato/klokkeslett: Type aktivitet: Evaluert av: Positive følelser Negative følelser Våkehet, oppmerksomhet Forløp/samtale: Dato/klokkeslett: Type aktivitet: Evaluert av: Positive følelser Skjemaet er videreutviklet av Myskja/Vålerega bo- og serviceseter og Lygroth/GERIA 2004 etter prosjektet Idividualisert musikk i eldreomsorge, et prosjekt ved tre sykehjem i Oslo (Myskja/Lygroth 2001). 23

25 Negative følelser Våkehet, oppmerksomhet Forløp/samtale: Dato/klokkeslett: Type aktivitet: Evaluert av: Positive følelser Negative følelser Våkehet, oppmerksomhet Forløp/samtale: Dato/klokkeslett: Type aktivitet: Evaluert av: Positive følelser Negative følelser Våkehet, oppmerksomhet Forløp/samtale: 24