3 Svangerskapsomsorgen

Transkript

1 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1

2 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier Målsettiger Verdigrulag og holdiger Forakrig i lovverk og retigslijer Asvarsområder Retigslijer for behadlig av rusmiddelproblemer i svagerskapsomsorge Opplysigsplikt Hevisig til spesialisttjeeste Rusmiddelbruk i svagerskapet Defiisjo av rusmiddelbruk i svagerskapet Alkohol i svagerskapet Rutier for kommuikasjo med gravide kvier og deres partere år det gjelder alkohol, medikameter og adre rusmidler Tidlig idetifikasjo og itervesjo ved første kosultasjo hos jordmor/lege Screeigsverktøy Itervesjoer på bakgru av scorig Oppfølgede kosultasjoer Gravide kvier som har sagt at de ikke bruker alkohol eller adre rusmidler Gravide kvier som har fortalt at de bruker alkohol eller adre rusmidler mes de er gravide, eller år du har gru til bekymrig Gruppekosultasjo/ekeltkosultasjo Hjemmebesøk Risikograviditete Hvis du avdekker risikofylt bruk av rusmidler Frivillige tiltak Oppfølgig av jordmor i svagerskapet Blod/uriprøver Rusmiddelkotroll Ved beskjed om avbrutt svagerskap Hevisig til sykehus Samarbeid med føde/barselavdelig Metodikk for kommuikasjo om rusmiddelbruk med gravide i ormalpopulasjoe og i risikopopulasjoe Gruleggede prisipper Samtale om rusmiddelbruk i svagerskapet Motiverede samtale om bruk av alkohol og/eller adre rusmidler i svagerskapet Avslutig TIGRIS 2

3 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddelproblematikk hos gravide og i småbarsfamilier 1.1 Målsettiger Kommues helse- og omsorgstjeeste, heruder svagerskapsomsorge, skal: Forebygge, behadle og tilrettelegge for mestrig av sykdom, skade, lidelse og edsatt fuksjoseve Dette skal bl.a. skje ved opplysig, råd og veiledig Gjeom dette arbeidet vil jordmødre og leger være i posisjo til å: Gi oppdatert helseiformasjo om og hidre skadevirkiger av vokses bruk av rusmidler for foster og bar Bidra til at det blir satt i hesiktsmessige hjelpetiltak for bar med rusrelaterte fosterskader Avdekke rusrelatert problematikk i familie så tidlig som mulig Bidra til at bar som belastes av foreldres rusmiddelmisbruk får hjelp så tidlig som mulig Lov om kommuale helse- og omsorgstjeester 1.1 Loves formål 3-3 Helsefremmede og forebyggede arbeid Mål for rusrelatert arbeid i svagerskapsomsorge er å: Ha rutier som gjør at bruk av alkohol, medikameter og adre rusmidler blir tatt opp med alle gravide kvier og deres partere av jordmor/lege Ha rutier som gjør at jordmor/lege har mulighet til å idetifisere bruk av alkohol, medikameter og/eller adre rusmidler i svagerskapet, gjeom oppdatert kommuikasjosmetodikk og screeig Motivere til et svagerskap ute alkohol, fosterskadelige medikameter og adre rusmidler for alle gravide kvier for gravide kvier som ka mistekes å ha et problematisk forhold til alkohol, fosterskadelige medikameter og/eller adre rusmidler for gravide kvier som har et erkjet problematisk forhold til alkohol, fosterskadelige medikameter og/eller adre rusmidler Ikludere partere i motivasjoe Forebygge skader forårsaket av rusmiddelekspoerig i fosterlivet Sikre god helse for mor og bar Fremme mødrigsprosesse hos de gravide kvie og fedrigsprosesse hos partere Bidra til å gi kvie og partere tilfredsstillede hjelp og helhetlig oppfølgig år det gjelder bruk av alkohol, fosterskadelige medikameter og/eller adre rusmidler Samarbeide med adre tjeester (legetjeeste, helse- og omsorgstjeeste med asvar for kommualt rusarbeid, spesialisthelsetjeeste og barevertjeeste) som er ivolvert i arbeidet med gravide kvier med et problematisk forhold til alkohol, medikameter og/eller adre rusmidler flerfaglig samarbeid år det er et erkjet bruk/misbruk eller mistake om dette og ha gode flerfaglige samarbeidsrutier som er forpliktede for alle parter 1.2 Verdigrulag og holdiger Del Verdigrulag og holdiger Dette puktet er felles for alle etatee. 3 - TIGRIS 3

4 1.3 Forakrig i lovverk og retigslijer Asvarsområder Svagerskapsomsorge, som del av kommues helse- og omsorgstjeeste, er forakret i Lov om kommuale helse- og omsorgstjeester Gravide kvier ka gå til svagerskapskotroll hos lege, jordmor eller begge. Tidlig idetifikasjo av gravide som bruker alkohol eller adre rusmidler på e måte som ka skade fosteret, forutsetter gode samarbeidsrutier mellom lege og jordmor Retigslijer for behadlig av rusmiddelproblemer i svagerskapsomsorge Helsedirektoratet har utarbeidet retigslijer for svagerskapsomsorge, som ieholder abefaliger i forhold til bruk av alkohol og behadlig av rusmiddelproblemer i graviditete. Retigslijee fra 2005 bygger på e rapport om alkohol og graviditet fra e ekspertgruppe edsatt av Helsedirektoratet. Utvalgets madat var å komme med abefaliger for å utarbeide e asjoal strategi i forhold til forebyggig og behadlig av alkoholrelaterte fosterskader. Utvalget abefalte ulltolerase år det gjelder bruk av alkohol i svagerskapet. Dette er i dag etablert som e retigslije i orsk helsepolitikk. Det legges vekt på å gå ut med iformasjo om at kvier bør la være å bruke alkohol fra det tidspuktet ma plalegger graviditet. Dette for å hidre at fosteret utsettes for alkohol i det hele tatt. Retigslijer for svagerskapsomsorge Rapport IS-1284 Alkohol og Graviditet Opplysigsplikt Lovverket skiller mellom opplysigsplikt før og etter fødsel. Opplysigsplikt til helse- og omsorgstjeeste for det ufødte baret Lov om barevertjeester trer ikke i kraft før baret er født. Bekymrig for det ufødte baret skal kaaliseres til helse- og omsorgstjeeste. Som helsepersoell har du opplysigsplikt til helse- og omsorgstjeeste av eget tiltak eller etter pålegg år det er gru til å tro at e gravid kvie misbruker rusmidler på e slik måte at det er overveiede sasylig at baret vil bli født med skade. Lov om helsepersoell 32 Opplysiger til de kommuale helse- og omsorgstjeeste Kotakt og samarbeid med barevertjeeste i graviditete forutsetter samtykke Kotakt og samarbeid med barevertjeeste i svagerskapet ka bare skje på frivillig basis etter samtykke fra de gravide kvie. Samtykket krever at kvie er iformert om barevertjeestes rolle og arbeidsoppgaver. Som lege eller jordmor bør du motivere gravide kvier med rusmiddelproblematikk til å etablere frivillig kotakt med barevertjeeste i graviditete, med take på plaleggig av tiltak etter fødsel. Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rudskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartemetet og Bare- og familiedepartemetet Veileder del 8 Vedlegg Dersom du er bekymret for barets tilstad uder graviditete, og de gravide kvie ikke samtykker til frivillig kotakt med barevertjeeste, må bekymrigsmeldig avvetes til etter at baret er født. Det er viktig at det følges opp med bekymrigsmeldig etter fødsel, med take på at barevertjeeste ka vurdere videre tiltak før utskrivelse fra føde/barselavdelig. 3 - TIGRIS 4

5 Opplysigsplikt til barevertjeeste år baret er født Bekymrig for baret etter fødsel skal kaaliseres til barevertjeeste. Som helsepersoell har du opplysigsplikt etter eget tiltak og etter pålegg år det er gru til å tro at et bar blir mishadlet i hjemmet eller det foreligger adre former for alvorlig omsorgssvikt. Det samme gjelder år bar har vist vedvarede og alvorlige atferdsvasker. Lov om helsepersoell 33 Opplysiger til barevertjeeste Det er viktig å uderstreke at du ikke ka la være å melde di bekymrig selv om du gjeom et tverrfaglig/tverretatlig samarbeid har kuskap om at adre istaser har meldt eller kommer til å melde si bekymrig for e gravid rusmiddel misbruker til helse- og omsorgstjeeste. Hver fagperso/istas har e selvstedig opplysigsplikt, uavhegig av hva adre foretar seg. Dette iebærer f.eks. at både lege og jordmor skal melde si bekymrig i samme sak, og ikke overlate til de adre å ta dette asvaret. For at barevertjeeste skal få et mest mulig helhetlig bilde av barets og families situasjo og fie frem til hesiktsmessige tiltak, er det viktig at alle melder fra år kriteriee er tilstede Hevisig til spesialisttjeeste Lege har hevisigsrett til tverrfaglig spesialisert rusbehadlig og psykisk helsever. Det vil være aturlig at jordmor samarbeider med hevisede lege og bidrar med relevat iformasjo ved hevisig. Iformasjo om aktuelt lovverk ved adre etater som også ka berøre helsetjeeste er utdypet i: Del Juridiske rammer De ekelte deler for hver etat 3 - TIGRIS 5

6 2 Rusmiddelbruk i svagerskapet 2.1 Defiisjo av rusmiddelbruk i svagerskapet Helsedirektoratet defierer gjeom sie retigslijer ethvert itak av rusmidler som ka føre til skade på det ufødte bar som misbruk. Rusmidler i graviditete ikluderer alkohol, medikameter og arkotika, både legale og illegale stoffer. Utdypede iformasjo om hvorda de ulike rusmidlee ka skade fosteret fier du i Del 2-2 Rusmiddelbruk i svagerskapet Retigslijee for svagerskapsomsorge gir følgede abefaliger i forhold til bruk av alkohol og adre rusmidler i svagerskapet: Alkohol Helsedirektoratets retigslijer abefaler totalavhold år det gjelder alkohol i svagerskapet: Vi abefaler at kvier ikke drikker alkohol i svagerskapet. Alkohol har e skadelig effekt på fosteret. Det er fordeler med å slutte i alle faser av svagerskapet. Ekspertgruppe sier; E svager kvie bør ikke drikke alkohol. E svager kvie som allerede har drukket alkohol, bør stoppe for å m iimere videre risiko. E kvie som plalegger å bli gravid bør ikke drikke alkohol. I dee abefalige er det også relevat å ta med partere på atferdsedriger år det gjelder bruk av rusmidler i plaleggigsfase av svagerskapet og i selve svagerskapet. Reseptfrie medikameter Gravide kvier bør iformeres om at det er få reseptfrie medikameter som er fastslått å være trygge å bruke i svagerskapet. Så få medikameter som mulig bør derfor brukes. Reseptbelagte medikameter Få medisier er fastslått å være trygge å bruke i svagerskapet. Derfor må foreskrivig begreses til de tilfellee hvor fordelee for kvie overgår risikoe for fosteret. Som lege eller jordmor bør du være oppmerksom på at e del kvier misbruker reseptbelagte medikameter, ete alee eller i kombiasjo med adre rusmidler. Illegale rusmidler Kvier som bruker illegale rusmidler i svagerskapet treger tettere oppfølgig e det som er abefalt i basisprogrammet i retigslijee. Gravide kvier med rusmiddelproblemer treger tverrfaglig oppfølgig, og det ka være behov for spesialkompetase. 2.2 Alkohol i svagerskapet Alkohol er det rusmiddelet som ka ha størst skadevirkiger på fosteret. Alkohol er et legalt rusmiddel, kvier drikker mer alkohol e tidligere, de er eldre år de blir gravide og føder bar og har dermed etablert drikkevaer over legre tid før de blir gravide. Norsk forskig om kviers drikkevaer før og etter svagerskapet viser at: Det er ikke uvalig å ha vært full før ma får vite at ma er gravid Neste alle reduserte alkoholforbruket sitt betydelig år de ble gravide me Det var fortsatt 40 proset som ikke ble totalavholdede Av dem som drakk mer e sju alkoholeheter (e ehet = et glass vi, øl eller e drik) per uke før de ble gravide, var det hele tre av fire som ikke ble totalavholdede 3 - TIGRIS 6

7 Alvik 2007 Hadligsveiledere legger derfor størst vekt på iformasjo kyttet til forebyggig og tidlig itervesjo i forhold til kvier som bruker alkohol i svagerskapet. Forskige uderstreker betydige av å gjøre alkoholbruk i svagerskapet til et tema overfor alle gravide. 3 Rutier for kommuikasjo med gravide kvier og deres partere år det gjelder alkohol, medikameter og adre rusmidler Tidlig idetifikasjo og itervesjo er viktig for å oppå målet med et svagerskap fritt fra alkohol, medikameter og adre rusmidler. Når det gjelder de ormalgravide, er ikke målet ødvedigvis å avdekke bruk av alkohol og/eller adre rusmidler. Fokus bør rettes mot å få de gravide kvie og hees parter til å teke gjeom og sakke om eget forbruk, og på dee bakgrue ta et bevisst valg om ikke å bruke alkohol og/eller adre rusmidler i svagerskapet. Det er viktig å bruke tid på dette, da mage gravide ikke opplever å ha fått iformasjo om bruk av rusmidler og graviditet. (Håkasso 2007, Görasso 2004, Håkasso 2005). 3.1 Tidlig idetifikasjo og itervesjo ved første kosultasjo hos jordmor/lege Noe viktige pukter: Iformasjo om hvorda bruk av rusmidler ka skade fosteret Alle gravide kvier og partere må ved første kosultasjo få iformasjo om hvorda alkohol, medikameter og adre rusmidler virker på fosteret. Det er særlig viktig å fokusere på alkohol, som er det mest skadelige rusmiddelet for fosteret. Over 90 % av befolkige bruker alkohol, og orsk forskig viser at opp mot 40 % av gravide kvier fortsetter å bruke alkohol gjeom hele svagerskapet. Del 2.2 Alkohol i svagerskapet Det er også viktig å iformere om at: Alkohol kombiert med adre rusmidler eller røykig gir e forsterket risiko for fosterskader Parters rusmiddelbruk ka påvirke de gravide kvies eget forbruk Gjeom hele svagerskapet vil det være e gevist for barets helse og utviklig at de gravide kvie stopper itaket av alkohol eller adre rusmiddler 3 - TIGRIS 7

8 Abefaliger om totalavhold Retigslijer for svagerskapsomsorge abefaler totalavhold fra alkohol og adre rusmidler i graviditete. Alle gravide skal bli iformert om dette. Mage gravide tar kotakt pr. telefo svært tidlig i svagerskapet. I e slik telefosamtale ka det være hesiktsmessig at jordmor/lege opplyser de gravide kvie om at oe av det viktigste hu ka gjøre å år hu er gravid, er å avstå helt fra alkohol og/eller adre rusmidler. Sett av god tid til første kosultasjo og ta opp rus med alle Sakk om rusmiddelbruk med alle gravide kvier og partere ved første kosultasjo Ta utgagspukt i helsekortet, slik det abefales i Retigslijer for svagerskapsomsorge Utvid temaet med alle gravide og partere ved å stille åpe spørsmål Pkt. 6 Metodikk for kommuikasjo om rusmiddelbruk med gravide i ormalpopulasjoe og i risikopopulasjoe Gjeomfør rutiemessig screeig av alle gravide Be de gravide fylle ut abefalt screeigsskjema TWEAK før hu kommer i til deg. Bruk dette som utgagspukt før samtale om alkohol i graviditete. TWEAK Pkt. 3.2 Screeigsverktøy Kartleggig av livssituasjo og livsstil Ved å kartlegge livssituasjo/livsstil ved første kosultasjo, ka idikasjoer på mulig bruk av alkohol, medikameter og adre rusmidler fages opp. Merk deg at du bør utforske livsstilsvaer før graviditete (i følge helsekortet). Dette ka gi deg idikasjoer på hvem du bør fokusere ekstra på. Det er e tydelig sammeheg mellom forbruksmøster før og i svagerskapet. Holdiger til og kuskap om rusmidler Utforsk de gravide kvies og parteres holdig til og kuskap om bruk av alkohol, medikameter og adre rusmidler i svagerskapet. Disse faktoree sier mye om hva alkohol og adre rusmidler betyr for kvie og partere hees, og hvor stor sasylighet det er for at hu fortsetter å bruke rusmidler i svagerskapet. Bruk av alkohol før svagerskapet og i de første måede Det er viktig med iformasjo om hvor mye ekspoerig av alkohol og/eller adre rusmidler fosteret har vært utsatt for helt fra starte av svagerskapet. 3.2 Screeigsverktøy Forskig viser at mage gravide kvier ikke oppfatter å ha fått råd om alkoholkosum i graviditete og at gravide kvier geerelt drikker mer alkohol i graviditete e det som jouralføres (dette treger ikke å være esbetydede med at råd ikke er gitt, me ka bety at lege eller jordmore ikke har kommuisert dette på e måte som de gravide kvie har oppfattet). Hvis rådee ikke oppfattes, er de meigsløse. Sasyligvis har flere kvier e tidligere atatt et risikofylt alkoholkosum i svagerskapet. (Alvik 2007, Håkasso 2007, Görasso 2004) TWEAK Helsedirektoratet abefaler bruk av screeigsverktøyet TWEAK med tilleggsspørsmål Skjemaee fier du på uder Psykisk helse/rus og avhegighet/skårigsverktøy TWEAK Del 8 Vedlegg Norsk versjo er utarbeidet av dr. med. Astrid Alvik og dr. psychol Torill Uelad. TWEAK er et screeigistrumet for bruk av alkohol opprielig utviklet for gravide kvier. Det er også testet og ka brukes overfor ikke-gravide. Screeigsskjemaet er et hjelpemiddel for å idetifisere hvem som treger mer iformasjo og støtte, og hvem som treger oppfølgig og hevisig på gru av alkoholbruk som iebærer risiko for baret. Svagerskapsomsorge abefales å bruke TWEAK rutiemessig i forhold til alle gravide kvier. Jordmødre og leger 3 - TIGRIS 8

9 i Tigris-kommuer er i ferd med å ta i bruk og implemetere dette screeigsverktøyet som ledd i sie faste rutier i arbeidet med gravide. TWEAK med tilleggsspørsmål er et ekelt istrumet med få spørsmål, og er bedre eget e regulær svagerskapskotroll til å oppdage både alkoholbruk og risikodrikkig. Kvie (og evetuelt partere) fyller ut TWEAK på veterommet før første kosultasjo. Dette tar 1-2 miutter. Gjeom dette screeigsverktøyet ka lege eller jordmor bedre avgjøre hvem som ka atas å ha et risikofylt alkoholkosum i graviditete, og dermed treger oppfølgig og itervesjo. Utfyllig av skjemaet ka også føre til at gravide kvier får fokus på ege atferd, og dermed mulighet til å teke gjeom sie ege alkoholvaer. Se ellers Pkt Rusmiddelkotroll Itervesjoer på bakgru av scorig Gravide som er avholdede før svagerskapet Ige oppfølgig ødvedig bortsett fra ordiær kosultasjo/iformasjo De som agir et uproblematisk forbruk Ordiær førstekosultasjo samt oppfølgig i uke 28, som beskrevet uder De som ka mistekes å ha et problematisk forbruk Videre oppfølgig ved samtlige påfølgede kosultasjoer Kotakt ressursgruppe i kommue for aoym drøftig Del Hadligspla gravide Vurder kotakt med samarbeidspartere Meldig til helse- og omsorgstjeeste ved bekymrig Evetuelt hevisig til spesialisthelsetjeeste eller rusmiddeltiltak for videre utredig 3.3 Oppfølgede kosultasjoer Når ma tar opp temaet flere gager, vil bevissthete om bruk av rusmidler i graviditete øke. Kvie vil få flere alediger til å teke gjeom eget bruk av rusmidler, og dermed få e bedre mulighet til å velge å avstå år hu er gravid Gravide kvier som har sagt at de ikke bruker alkohol eller adre rusmidler For oe gravide ka det være vaskelig å sakke om/irømme bruk av alkohol og/eller adre rusmidler i de første kosultasjoe. For oe er det også slik at de begyer å bruke alkohol og/eller adre rusmidler et stykke ut i svagerskapet. (Alvik 2007). Det er derfor viktig å drøfte bruk av alkohol og/eller adre rusmidler med alle gravide i uke TIGRIS 9

10 3.3.2 Gravide kvier som har fortalt at de bruker alkohol eller adre rusmidler mes de er gravide, eller år du har gru til bekymrig Hvis e gravid kvie ete har fortalt at hu bruker alkohol og/eller adre rusmidler i graviditete, scorer positivt på TWEAK, eller du som jordmor/lege har mistake om at kvie bruker alkohol og/eller adre rusmidler, bør dette tema tas opp i de påfølgede kosultasjoer. Du bør som jordmor/lege sette av ekstra god tid til å drøfte temaet på e grudig måte Gruppekosultasjo/ekeltkosultasjo Det ka være yttig å sakke om bruk av rusmidler i så vel ekeltkosultasjoer som i gruppekosultasjoer. Vi vet at vårt eget bruk av alkohol og adre rusmidler påvirkes av hvorda vi oppfatter forbruket til adre vi samme liger oss med. Det ka derfor være hesiktsmessig å diskutere bruk av alkohol og adre rusmidler i gruppekosultasjoer. (Håkasso 2005). Samtidig vet vi at bruk av rusmidler ka være et tema som mage syes det er skamfullt å sakke om år det er mage til stede. Det er derfor viktig at jordmor også tar opp dette i ekeltkosultasjoer, hvor kvie kaskje føler at det er tryggere å sakke om rusrelaterte spørsmål Hjemmebesøk Noe jordmødre har hjemmebesøk etter fødsele. Da bør bruk av alkohol og/eller adre rusmidler berøres. Dette vil også iebære e itervesjo i forhold til evetuelle seere svagerskap. 3 - TIGRIS 10

11 4 Risikograviditete Hvis du som jordmor møter e kvie som ete har et erkjet problematisk forhold til alkohol og/eller adre rusmidler, eller du har e mistake om det, har du et særlig asvar for at hu og partere får adekvat oppfølgig og hjelp. Når ma er gravid, er ma gjere motivert for edrig av livsstilsatferd, ikludert bruk av alkohol og/eller adre rusmidler. Det er viktig å støtte kvie i dette, samtidig som det er ødvedig med ekstra oppfølgig år e kvie har et problematisk forhold til rusmidler. Det er også svært viktig å teke at ma ikke har oe tid å miste år det gjelder å koble i samarbeidede istaser, dersom kvie ikke klarer eller øsker å slutte å bruke alkohol og/eller adre rusmidler mes hu er gravid. Svagerskapsomsorge for e gravid kvie med et problematisk forhold til alkohol og/eller adre rusmidler, krever et samarbeid mellom kvie (og partere), fastlege, jordmor, helse- og omsorgstjeeste med asvar for kommualt rusarbeid, og fødepolikliikk. Det er også øskelig at barevertjeeste og helsesøstertjeeste blir ivolvert i god tid før baret er født, dersom det foreligger samtykke. Del Juridiske rammer om samtykke 3 - TIGRIS 11

12 5 Hvis du avdekker risikofylt bruk av rusmidler Som jordmor ka du: Tilby kvie og partere å komme uameldt til lege/helsestasjo Dette ka være vaskelig å få til i praksis, me du bør forsøke å legge til rette for å kue følge det opp Forholde deg til hadligsplae - se del Søke råd/veiledig hos lokal ressursgruppe og/eller spesialisthelsetjeeste Fie ut hvorda kvie øsker å forholde seg til eget bruk - fortsette som før, trappe ed, kutte ut Vurdere i hvilke grad det er realistisk at kvie klarer å stoppe bruke Iformere om rutier ved oppdagelse av rusmiddelbruk i svagerskapet Iformere om plikt til å melde fra til helse- og omsorgstjeeste Iformere om mulighete for at du som jordmor deltar i e asvarsgruppe rudt familie Hvis e asvarsgruppe etableres rudt de gravide kvie (og evetuelt partere), ka du som jordmor/lege få delegert asvaret for å hådheve tiltak som polikliisk oppfølgig, uriprøver, blåseprøver mm. Ved brudd på avtalte tiltak, har du som jordmor/lege plikt til umiddelbart å melde fra om avvik til helse- og omsorgstjeeste, som skal vurdere ileggelse ved eget istitusjo. Hvis kvie blir lagt i ved istitusjo, ka du som lege/jordmor bli spurt om å fortsette å delta i asvarsgruppe. 5.1 Frivillige tiltak Dette begyer du med: Husk at baret ikke har tid til å vete, avvik fra avtaler krever rask reaksjo Beytt samtykkeerklærig, se vedlegg Vær oppmerksom på teg til rusmiddelbruk Delta på møter i asvarsgruppe Gjør kokrete avtaler og spesifiser viktighete av å møte som avtalt Vær tydelig mht. hva som vil skje hvis kvie ikke møter eller hvis hu regelmessig avlyser avtaler Tilby mulighete til å komme uameldt år kvie opplever seg sårbar med hesy til rusmiddelitak Plalegg og gjeomfør telefokotakt mellom kosultasjoee Motiver til samarbeid med helsesøster i 3. trimester Ikluder kvies parter hvis dette er mulig/øskelig Gjør klare avtaler med de gravide om rusmiddelkotroller i tråd med det som er besluttet av helse- og omsorgstjeeste og/eller asvarsgruppe Oppfølgig av jordmor i svagerskapet Alvorlighete i situasjoe må avgjøre hvor hyppige kosultasjoer hos jordmor/lege kvie treger. Erfarig tilsier at e kvie med et problematisk forhold til alkohol og/eller adre rusmidler vil ha behov for uketlige kosultasjoer, eller det asvarsgruppa rudt kvie blir eige om. Det er viktig å sette av god tid til kosultasjoee. Dersom kvie ikke møter til kosultasjoe, skal du umiddelbart melde bekymrig til koordiator i asvarsgruppe valigvis represetat fra helse- og omsorgstjeeste. 3 - TIGRIS 12

13 5.1.2 Blod/uriprøver Det abefales å ta blod/uriprøver som for adre gravide. I tillegg miimum: Hepatittserologi i 1. og 3. trimester HIV i 1. og 3. trimester Rusmiddelkotroll Rusmiddelkotroll Samtykke Rusmiddelkotroll av e gravid kvie forutsetter i utgagspuktet at de gravide kvie samtykker. Uriprøvekotroll ute kvies samtykke ka bare gjeomføres etter vedtak i Fylkesemda etter Lov om sosiale tjeester 6-2a (tilbake holdelse av gravide rusmiddelmisbrukere). Medisiske prøver (kalles ofte screeigprøver) I disse prøvee utføres det ofte ku screeigaalyser. Screeigaalyser påviser stoffgrupper. Disse testee utføres ved mage laboratorier, og ma får et raskt svar på prøvee. Disse prøvesvaree er ikke juridisk holdbare, me ka gi umiddelbare idikasjoer på om det har vært itak av rusmidler. Prøvee vil derfor være yttige i forhold til tidlig idetifikasjo og de videre motivasjos- og tiltaksprosesse. Falske positive svar ka forekomme på screeigaalyser. Det ka utføres bekreftelsesaalyser også på medisiske prøver, me prøvesvaree vil fortsatt ikke være rettslig gyldige da prøvetakigsprosedyre for rettslig gyldige prøver ikke er fulgt. Rettslig gyldige prøver Disse prøvee sedes valigvis til: Nasjoalt folkehelseistitutt - Divisjo for rettsmedisi og rusmiddelforskig Prøvee må tas med eget prøvetakigsutstyr, som fås ved Folkehelseistituttet. Spesielle prøvetakigsprosedyrer må følges. I rettslig gyldige prøver vil positive prøvesvar bli bekreftet med bekreftelsesmetoder. Her blir det påvist hvilket stoff som er itatt (ikke ku stoffgruppe som på screeigmetodee). Det er ege krav til prøvetakig, aalyserig og svarrapporterig på rettslig gyldige prøver. Du ka lese mer om forskjelle på medisiske og rettslig gyldige prøver i: Rudskriv IS-13/2002 Kvalitetsrutier ved rusmiddeltestig og prøver i medisisk sammeheg (behadlig og diagostikk) Rudskriv IS-14/2002 Kvalitetskrav til rutier for rusmiddeltestig, hvor positivt aalysesvar ka dae grulag for iverksettig av alvorlige saksjoer Påvisig av rusmidler Laboratoriet ved Borgestadkliikke har utarbeidet e iformasjosbrosjyre om rusmiddelkotroll, rettet mot aktuelt fagpersoell Påvisig av rusmidler. Brosjyre er ikke tilgjegelig på ett, me ka fås ved hevedelse til Laboratoriet ved Borgestadkliikke Brosjyre gir e oversikt over: Uriprøveaalyser Stoff/medikameter som ka påvises i uri Påvisigstid i uri etter bruk Viktige mometer å huske på ved prøvetakig Prøvegiver må følges i på toalettet og prøve skal avgis uder tilsy Sikrig mot maipulerig av prøver Observer prøve, se om de er for ty for aalyse Uriprøver som tiltak mot misbruk av rusmidler Ikke som et ret kotrolltiltak, me ett av flere tiltak som må sees i sammeheg Stikkprøver i tillegg til jevlig kotroll abefales Plaleggig og varighet av kotrollopplegget må vurderes i hvert ekelt tilfelle. Det er viktig å igå klare avtaler 3 - TIGRIS 13

14 Serumaalyser (blodprøver) CDT E metode som bedre fager opp høyt itak av alkohol over tid. Alkometer Alkometer, eller blåseprøve, ka brukes som medisiske prøver se pkt Iflg. iformasjo fra Folkehelseistituttet er det ikke utarbeidet ege retigslijer for bruk av alkometer utefor istitusjo ved for eksempel helsestasjo, legekotor, helse- og omsorgstjeeste med asvar for kommualt rusarbeid eller barevertjeeste. Det uderstrekes imidlertid at Alkometer ka ku brukes som e idikator på itak av alkohol Utslag på alkometer ka derfor ha e verdi i forhold til å følge opp e bekymrig videre med supplerede rusmiddelkotroll eller adre tiltak, me gir ikke sikre svar på itak av alkohol Det er viktig å sikre kvalitete på alkometer som blir brukt, det fies ulike variater på markedet av ulik kvalitet og i ulike prisklasser Det abefales å skaffe alkometer via firma som er leveradører til politi, krimialomsorg og helsevese. Medikameter som beyttes i LAR Metado Bupreorfi Har du spørsmål kyttet til rusmiddelkotroll, ka du ta kotakt med laboratoriet. For mer iformasjo om de ulike rusmidlee ka du gå til: Fra bekymrig til hadlig Pkt. 2.5 og Søk uder Rusmiddelarbeid i kommue Fakta om alkohol Fakta om arkotika Gjør klare avtaler Rusmiddelkotroll ka bare gjeomføres etter samtykke fra de gravide kvie. Det bør gjøres klare avtaler om hyppighet, tidspukt og omfag av rusmiddeltestig. Samtidig er det viktig å tydeliggjøre kosekvesee av avtalebrudd. Brudd på avtale Som avtalebrudd reges: Positive prøver Å ikke møte opp til avtalt kotroll Å stadig avlyse avtaler like før de skulle ha fuet sted Å jukse med prøve Positiv prøve eller brudd på avtale om rusmiddelkotroll skal meldes til asvarlig ved sosialtjeeste og evetuell asvarsgruppe. Kvie skal iformeres om at prøve er positiv, og om hva du som jordmor/lege plikter å gjøre. Ved egativ prøve skal kvie opplyses om dette, og få tilbakemeldig på at det fit at hu har klart dette. 5.2 Ved beskjed om avbrutt svagerskap Dersom de gravide kvie velger å avbryte svagerskapet, er det særlig viktig å kotrollere at igrepet er utført. God kommuikasjo mellom sykehuset og samarbeidspartere er viktig. Kvie bør motiveres til bruk av prevesjo og evetuelt tilbys dette gratis ved helsestasjo/legekotor. Dette med bakgru i at ma vet at oe kvier med rusmiddelproblemer raskt blir gravide igje etter avbrutt svagerskap, e påkjeig som ka ugås med hesiktsmessig rådgivig og hjelp dersom kvie øsker det selv. 3 - TIGRIS 14

15 5.3 Hevisig til sykehus Ultralyd Kvie bør raskt hevises til ultralyd. Dette er et viktig tiltak for å gjøre baret sylig for kvie og partere. Det bør være miimum 2 kotroller av fostervekst etter uke 28. Samme med hevisig skal det sedes kopi av helsekort for gravide, et skjema med opplysiger om hepatitts erologi, rusmiddelbruk og rusmiddelkotroll. Iformasjo Hvis sake er meldt til helse- og omsorgstjeeste, skal dette opplyses i hevisige. Det skal også opplyses om opprettet asvarsgruppe og koordiator i gruppa. Svagerskapskotroll Hvis helsetjeeste og/eller de gravide kvie øsker det, ka svagerskapskotroller foregå ved fødepolikliikk eller spesialpolikliikk for oppfølgig av gravide, dersom det fies tilbud om dette i ærhete. 5.4 Samarbeid med føde/barselavdelig Fødsel bør, hvis mulig, skje på e fødeavdelig hvor ma har erfarig med rusrelatert problematikk. Jordmor/lege har asvar for at e represetat fra fødeavdelige blir ikalt til et asvarsgruppemøte for plaleggig av fødsele, dersom kvie samtykker til dette. Dette bør skje seest i uke 32. Det bør utformes e skriftlig pla for oppfølgig av kvie ved føde-/barselavdelige umiddelbart etter dette møtet. Plae skal iholde avtale om evetuell rusmiddelkotroll på avdelige, hvilke observasjoer persoalet skal gjøre på avdelige og hvilke meldiger som skal sedes til kommue i forbidelse med utskrivig fra avdelige. Plae skal godkjees av de gravide kvie. 3 - TIGRIS 15

16 6 Metodikk for kommuikasjo om rusmiddelbruk med gravide i ormalpopulasjoe og i risikopopulasjoe 6.1 Gruleggede prisipper Når e kvie er gravid, er hu gjere svært motivert for edrig av livsstilsatferd. Det er viktig at du som lege/jordmor itar e samarbeidede posisjo, og viser tro på at edrig er mulig. Målet bør være å kommuisere på e måte som gjør det sasylig at de gravide kvie og partere tar i bruk ege ressurser for å edre atferd år det gjelder alkohol og adre rusmidler. Utaket er selvfølgelig kvier som bruker alkohol og adre rusmidler på e måte som gjør det sasylig at baret vil fødes med belastiger eller skader, eller kvier som ikke vil eller ka slutte å bruke rusmidler. Disse kviee og partere treger ekstra oppfølgig. Empati Forsøk å sette deg i i hvorfor kvie og hees parter gjør som de gjør. Det er irrelevat hvorda du som helsepersoell ville hådtert e tilsvarede situasjo. Kvies (og parteres) opplevelse av seg selv er avgjørede for hees/deres hadliger Hvis kvie tror at hu ikke ka slutte å bruke rusmidler, er sasylighete stor for at hu ikke ka slutte. Dersom hu edrer oppfatig om seg selv, har hu også mulighet for å edre sie hadliger. Gjekjeelse Det er viktig at du bidrar til at kvie (og partere) opplever gjekjeelse. Lærig skjer ku i situasjoer hvor kvie selv er opptatt av det hu sakker om. Som jordmor/lege er det ødvedig for deg å fie ut hva kvie vet, og hvorda hu forholder seg til det hu vet, for at du skal kue iterveere på e hesiktsmessig måte. Fi ut hvor kvie er med hesy til kuskap og vilje til å edre seg før du begyer å iformere/iterveere. Lav kuskap og/eller beredskap til edrig Dersom de gravide kvie tror at bruk av rusmidler i svagerskapet er ufarlig, vil hu ikke oppleve oe gru til å slutte. Di oppgave som helsepersoell er å vekke iteresse og å tilby iformasjo til kvie og partere. Middels kuskap og/eller beredskap til edrig Dersom kvie opplever ulemper med rusmiddelbruk, me også positive sider ved dette, er hu ambivalet. La kvie veie fordeler og ulemper opp mot hveradre. Forsterk ulempee som kvie selv ever, og forsterk kvies ege iteresse for å edre seg. Dette er e mer effektiv metode for edrig e om du som helsepersoell gir beskjed om at kvie må edre atferd. Høy kuskap og/eller beredskap til edrig Hvis kvie øsker å edre atferd, ka du som helsepersoell tilby å diskutere hadligsalterativer. Oppgave di er å støtte kvies ege ever til edrig. 3 - TIGRIS 16

17 6.2 Samtale om rusmiddelbruk i svagerskapet Utforske livsstilsfaktorer Det ka være lurt å begye med å si: I dag har jeg tekt å utforske forskjellige livsstilsfaktorer som det ka være viktige å teke på i graviditete, f. eks. kosthold, mosjo, tobakk og bruk av alkohol og adre rusmidler. Kaskje det er adre livsstilsfaktorer som opptar deg? Hva kue du tekt deg å sakke om først? Screeig som forberedelse til samtale Før du begyer å sakke om alkohol ka det være lurt å ha gjeomført TWEAK screeig. Da er kvie forberedt på alkohol som tema, og du som lege/jordmor vil ha idikasjoer på hva du skal bruke ekstra tid på. Pkt. 3.2 Screeigsverktøy Bruk av alkohol og adre rusmidler før graviditet Det ka være lurt å begye med å be kvie fortelle hva slags forhold hu hadde til alkohol og adre rusmidler før hu ble gravid. Utforsk gjere møster - hyppighet, megde, bigedrikkig (4 eheter eller mer ved samme aledig). Iviter kvie og partere til å fortelle hva slags rolle alkohol og/eller adre rusmidler har spilt i livet deres. Det ka oppleves midre sesitivt for kvie å sakke om bruk av rusmidler før svagerskapet e i svagerskapet. Å sakke om det ka ha flere positive sideeffekter: Gjeom TWEAK har du fått idikasjoer på hvilke kvier du skal iterveere mot Du får et riktigere estimat på faktisk forbruk Det er e klar sammeheg mellom bruk av alkohol og adre rusmidler før svagerskapet og fortsatt bruk i svagerskapet Når kvie har begyt å sakke, og ise dermed er brutt, vil det sasyligvis være lettere for hee å si oe om kosum i svagerskapet Gjeom å utforske hva alkohol og /eller adre rusmidler har betydd for kvie og i hvilke sammeheger hu har brukt dem, ka du få idikasjoer på hvorvidt det å være avholdede i svagerskapet iebærer e utfordrig eller ikke Bruk av alkohol og adre rusmidler i graviditete Fokuser på: Hva slags forhold har kvie til alkohol og adre rusmidler å år hu er gravid? Hvorda var det tidlig i graviditete? Hvorfor har hu valgt det hu har gjort - uavhegig av om hu sier at hu er blitt avholdede eller om hu sier at hu bruker oe rusmidler? Hva vet kvie og hees parter om bruk av rusmidler i graviditete? Målet med spørsmålee er å få kvie selv (og partere) til å eie sitt eget valg det blir forpliktede. Hvis kvie selv f.eks. sier alkohol ka være skadelig for fosteret, vil det i eda større grad forplikte kvie til atferdsopprettholdelse (ved rusfrihet) eller edrig (ved bruk av rusmidler), e om du som helsepersoell sier det samme til hee. Iformasjo om hvorda bruk av rusmidler i graviditete ka skade fosteret Etter at du har fått høre hva kvie selv vet om bruk av alkohol og/eller adre rusmidler i svagerskapet, ka du spørre hee om du får lov til å fortelle hee litt mer om hva vi vet om dette temaet. Det er et viktig poeg å be om å få lov til å få fortelle. Ved å be om tillatelse, vil evetuelt forsvar hos kvie/ partere kue reduseres. De iformasjoe du gir til kvie/partere oppfattes i større grad år forsvaret er lavt. Hvis forsvaret er høyt, vil iformasjo du gir ofte gå tapt og dermed være lite meigsfull. 6.3 Motiverede samtale om bruk av alkohol og/eller adre rusmidler i svagerskapet Det er viktigere å åpe for dialog med de gravide og partere, i stedet for å stille riktige spørsmål og få sae svar. Dee dialoge ka føre til at persoe føler seg forstått, oe som ka gi trygghet og kaskje åpe for betroelser om 3 - TIGRIS 17

18 bruk av alkohol og/eller adre rusmidler i graviditete. Det er lite sasylig at du får svar på dette gjeom et kort drikker du i svagerskapet?- spørsmål. Begy med å be kvie og partere om å fortelle om sitt forhold til alkohol og/eller adre rusmidler. Still åpe spørsmål og sakk om det du har hørt målet er at dere skal få et felles bilde av atferde. F. eks.: Hva slags forhold har du til alkohol? Hvilke taker har du gjort deg år det gjelder bruk av alkohol i graviditete? Hva er det som har gjort at du har tatt de beslutige? Bruk sammefatiger aktivt. Det viser at du følger med i samtale og gjør at misforståelser ka korrigeres. Du vil også kue beytte disse sammefatigee til å styre samtale i de retige du selv øsker å forsterke edrige. Hvis kvie og/eller partere viser motstad mot edrig er det viktig at du ikke argumeterer mot det, me heller udersøker hva dee motstade betyr. Kartlegg fordeler og ulemper med så vel selve atferde som edrig av de. Her er det viktig at du som helse persoell er mer styrede og fokuserer forholdsvis mye på fordeler med edrig av atferde. Prøv å lokke frem edrigsytriger hos de gravide kvie og partere. Du øsker at hu/de skal gi uttrykk for ulemper med atferde. Her støtter du kvie på at hu vet best selv år hu gir uttrykk for ulempee. Lytt refleksivt, me få kvie til komme med edrigsytrigee selv. Spør om lov til å foreslå muligheter til hvorda edrigee ka gjeomføres. Forsterk beslutige gjeom å sammefatte de gravides og parteres gruer for edrig. Målet er at kvie og partere skal teke gjeom og aalysere si ege atferd. Hvis du får frem e ambivales mellom taker, holdiger og atferd, er det flott. Det vil føre til at kvie og/eller partere vil være ødt til å teke mer over situasjoe. Det beste du som helsepersoell ka gjøre, er å forsterke dee ambivalese. F.eks.: På ee side er det viktig for deg å kue slå deg løs og kose deg, som du gjør med å drikke alkohol, me.. På adre side øsker du at baret ditt skal ha det så godt som mulig Ambivales er ikke ødvedigvis et uttrykk for at kvie er umotivert for edrig, sarere tvert imot, me det er viktig at du som helsepersoell tar vare på mulighete for å utforske dee samme med hee (og partere). Du tar for deg ambivalese og støtter de dele av kvie som ikke øsker å drikke (eller bruke adre rusmidler), og forsterker e edrede atferd. Det er svært viktig at kvie selv (og partere) skal uttale fordelee med atferdsedrig, fordi det hu sier selv for det meste er mer motiverede for edrig e det du som helsepersoell sier til hee. Det ka være lurt å teke på e hesiktsmessig gag for å få e god samtale rudt dette temaet. Still et åpet spørsmål Vis at du lytter gjeom å ikke, ha øyekotakt, si ja, med mer, akkurat osv. Reflekter rudt og gjeta oe av det du har hørt Oppsummer det du har hørt uderveis Still et ytt åpet spørsmål Hvis du er lyttede, spørrede og reflekterede, viser du iteresse. Det vil stimulere kvie til å aalysere sie ege dilemmaer og sie ege muligheter for edrig. Åpe spørsmål F. eks.: Hva slags forhold har du til alkohol? Hva er det som gjør at du har valgt å bruke det? Hva vet du om bruk av rusmidler i svagerskapet? 3 - TIGRIS 18

19 Kokretiserede spørsmål Prøv å få kvie og partere å være mest mulig kokrete år de sakker om sitt forbruk. F.eks.: Når du sier litt av og til, hvor mye er det for deg? Hvor mye tror du folk flest drikker? Refleksjoer Ved å sakke om hva du teker om det du har hørt, stimulerer du kvie (og/eller partere) til å fortelle mer, samtidig som du har sikret deg at du forstår hva kvie meer og føler. Noe gager ka det ekleste være å gjeta et viktig ord som kvie eller partere har sagt. F.eks.: Når jeg er stresset, må jeg ta meg et glass vi Stresset I adre situasjoer ka du speile det du har hørt på adre måter. F.eks.: Ka du forklare litt ærmere hvorda alkohol får deg til å slappe av? Prøv å gi et eksempel på...år du har behov for å slappe av... På de ee side meer du..., me på adre side øsker du... Sammefatiger Sammefatt hovediholdet i det kvie (og partere) har sagt. Her har du e mulighet til å forsterke edrigsuttalelser. Ut fra det du forteller meg er, lurer jeg på om jeg har forstått deg riktig om jeg sier... Skyldfølelse Det er ikke uvalig at e kvie som har brukt alkohol og/eller adre rusmidler i svagerskapet opplever skyldfølelse oe helsepersoell ofte er redd for å påføre de gravide kvie. Det er viktig å huske på at disse følelsee ikke ødvedigvis er skadelige. Skyldfølelse ka bidra til atferdsedrig, ettersom de iebærer at kvier kjeer seg asvarlig for si atferd. Det er viktig at du som helsepersoell skaper trygghet for dee reaksjoe. Si f.eks.: Det er mage kvier som har opplevd det samme som deg, og det du føler å er ormalt Det er svært viktig å ikke bagatellisere kvies opplevelse det hjelper ikke. Prøv heller å utforske hva som vil være yttig for kvie at du hjelper hee med. Dette ka f.eks. være at hu får sakke om bekymrigee sie med deg, får adekvat iformasjo, får hjelp med evetuelle rusmiddelproblemer eller får udersøkt baret mht rusrelaterte fosterskader. Sie/sårhet/avvisig Ma ka være redd for at kvie blir sit, lei seg, såret og avvisede. Slike reaksjoer er viktig å sette ord på, ute å gå på akkord med sitt madat. F.eks.: Jeg ser at temaet berører deg..., ka du si litt mer om det? Jeg hører at du sier at du blir sit, hvorfor tror du at du blir sit år vi tar opp dette temaet? Dobbeltkommuikasjo Helsepersoell ka oe gager oppleve at det er vaskelig å gi tydelige abefaliger, særlig dersom ma i tillegg skal være åpe, lyttede og reflekterede. Det er veldig viktig å ikke gå på akkord med setrale retigslijer ved å si: Litt alkohol av og til Hvis det bare er ett glass, så skader det ikke I Norge abefaler ma totalavhold fra alkohol og adre rusmidler i svagerskapet, og det er dette helsepersoell skal formidle. Du fier elektroiske kartleggigsverktøy, fagstoff, filmer og aet lærigsmateriell som ka være til hjelp i samtaler om bruk av alkohol og adre rusmidler på ettside TIGRIS 19

20 7 Avslutig Å ta opp bruk av alkohol og/eller adre rusmidler i samtaler med e gravid kvie og partere hees, er for deg som lege eller jordmor viktig med take på forebyggig, idetifikasjo og itervesjo. Norsk forskig har vist at mage orske kvier bruker e eller ae form for rusmidler i løpet av svagerskapet. Det er derfor viktig å oppdage så tidlig som mulig kvier som bruker alkohol og /eller adre rusmidler på e måte som ka føre til skader på det ufødte baret. Asatte i svagerskapsomsorge har e svært viktig forebyggede rolle for de allmee populasjoe av gravide kvier og deres partere. 3 - TIGRIS 20