OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN
|
|
- Inge Carlson
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ÅRSRAPPORT 2012
2 «Et godt veiett skal bidra til at vi år målet om likeverdige levekår og tjeestetilbud til alle uasett hvor i ladet ma bor.» OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN VISJONEN SOM MANGLER Norge er et modere og rikt lad, me har ikke maktet å få på plass et tidsriktig, trygt og effektivt veiett. Side forrige århudreskifte er det bygget veier over hele ladet, og så godt som alle kriker og kroker er budet samme med e vei. Likevel er det ikke på lagt ær ivestert ok i gode, effektive og trygge veier der trafikke og behovet er størst. E felles visjo ka dessute tydeliggjøre hvorda og hvorfor et godt veiett også er avgjørede i et asjoaløkoomisk perspektiv. For et godt veiett skal bidra til at vi år målet om likeverdige levekår og tjeestetilbud til alle uasett hvor i ladet ma bor. Vi ka ikke akseptere eorme forskjeller fra det ee fylket til det adre. Tilbudet skal være likt. INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT FOR OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN Visjoe som magler 3 Visjo og resultater 4 Øsker effektiv veitrafikk mist mulig skade på meesker og miljø 4 Et av verdes mist effektive veiett 5 På riktig vei i miljøsammeheg 6 Et av verdes tryggeste lad å ferdes i 7 Vår hovedsak i 2012: Bedre veier er løsomt 7 Koklusjoer fra Cambridge-rapporte 9 OFVs 10 krav til Nasjoal trasportpla 10 OFVs aalyse av statsbudsjettet Forvaltigsreforme og mistestadarder på fylkesvei 11 OFVs bompegepolicy vedtatt 11 De asjoale veikoferase 2012 ble e stor suksess 12 Iterasjoal virksomhet 12 FN-avtale om europaveiettet 12 OFV med i rådgivede vegormalutvalg 13 OFV med i referasegruppe for koseptvalgutredig av Oslofjordkryssig 13 Styrets beretig 14 Orgaisasjo og asatte 16 Medlemmer 17 Resultatregskap 18 ÅRSRAPPORT FOR OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS Biles rolle i Norge Digitaliserig, forskig og utviklig 25 Masseprodusert skreddersøm 26 Kudee i høysetet 27 Milepæler fra vår virksomhet 27 Ny strategi for OFV AS 28 Styret, orgaisasjo og asatte 29 Styrets årsberetig for OFV AS 30 Resultatregskap 31 Norge treger ikke mer vei, me bedre vei. Et modere, trygt og effektivt veiett som bider de store byee og ladsdelee samme med kortere reisetid og miimal miljøbelastig. For å få til det må vi starte med å lage e veivisjo. De magler i Norge. Veies betydig for Norge og for hver ekelt har alltid vært Opplysigsrådet for Veitrafikkes (OFV) arbeidsfelt. Gjeom 2012 har OFV kikket ut over ege greser for å se hva vi ka lære av adre for å å viktige veipolitiske mål. Magele på e asjoal veivisjo som defierer klare mål og retig for et modere veiett blir tydelig. Flere europeiske lad som har e slik visjo, har også e topp modere ifrastruktur. Nederlad og Kroatia er gode eksempler. Det har ikke maglet på drømmer og løfter. Me det hjalp lite at samferdselsmiister Liv Sige Navarsete i 2005 lovet oss Europas råeste ifrastruktur, år løftet aldri ble ifridd og veiforfallet bare øker. Det hjalp heller ikke stort at Maghild Meltveit Kleppa lovet bedre veier om tjue år. Framfor fagre løfter, har OFV større tro på at e asjoal veivisjo som styrigsdokumet ka bidra til at vi år våre veipolitiske mål. E visjo som uderstreker veiees viktigste fuksjoer og hvorda veiettet skal være. OFV meer at ivesterig i bedre veier er løsomt både lokalt, regioalt og asjoalt. Høste 2012 la vi fram e omfattede rapport som klart viste at veiutbyggig er løsomt hvis ma kosetrerer prosjektee og bruker adre beregigsmodeller e det ma tradisjoelt har brukt i Norge. Det er et problem år ma i dages regestykker og metoder ikke tar med effekte på regioal utviklig, større bo- og arbeidsmarkedsregioer, gode levekår over hele ladet og fortsatt vekst og utviklig. Særlig fordi dette er setrale effekter og grulag for de tverrpolitiske målsettige om å ta hele ladet i bruk. Selv om samfusøkoomer er redde for å telle samme effekt to gager og derfor setter verdie til ull, meer vi det er bedre og riktigere å sette e verdi på de effekte ivesterig i bedre veier har på regioal utviklig. Vi må teke aerledes e tidligere det har vist seg løsomt i mage lad. Det er sjelde lurt å kosetrere blikket bakover år ma skal bevege seg framover, og OFV er opptatt av framtidsrettede løsiger. Derfor mier vi om at trasportifrastruktur globalt betraktes som e helt setral drivkraft for økoomisk vekst. Verdesbake, FN, OECD og iterasjoal faglitteratur påpeker at økkele til økoomisk vekst er etablerig, vedlikehold og kotiuerlig forbedrig av ifrastruktur og et tilfredsstillede veiett. Det bør være perspektiver som også vår regjerig og mydigheter løfter opp og fram. Alt i alt bør veie videre være gaske ekel å se. Mulighetee og midlee er der. Og visjoe ka vi lage samme. Vilrid Femoe ærigspolitisk direktør Øyvid Solberg Thorse adm. direktør Øyvid Solberg Thorse og Vilrid Femoe. 3
3 VISJON OG RESULTATER Opplysigsrådet for Veitrafikke skal være det ledede fellesorgaet for aktører med iteresse for veitrasport, og e setral premissleveradør for media og for politiske beslutiger på området. Slik er OFVs visjo formulert. I 2012 kom vi et lite skritt ærmere visjoe som felles sekretariat for 23 ladsomfattede orgaisasjoer og e rekke bedrifter iefor bil- og veisektore. OFV er med på å påvirke orsk veipolitikk i e mer åpe og brukerorietert retig. Vårt øske er at veipolitikke skal være e itegrert del av de økoomiske politikke så vel som av distrikts- og regioalpolitikke. Det er viktig for å sikre vekst og velferd og et asjoalt hovedveiett som gir alle et effektivt, trygt og likeverdig tjeestetilbud uavhegig av hvor i ladet ma bor. Vi vil videreføre dette arbeidet i åree som kommer ved å avdekke svakheter ved dages veipolitikk og fokusere på å foreslå bedre løsiger. ØNSKER EFFEKTIV VEITRAFIKK MINST MULIG SKADE PÅ MENNESKER OG MILJØ Hovedutfordrige for OFV er å jobbe for at alle veibrukere får dekket sitt trasportbehov på e effektiv måte, samtidig som de egative kosekvesee for meesker og miljø blir mist mulige. Veitrasport er de viktigste trasportforme for ielads reiser i Norge, og med spredt bosettig og ærigsstruktur er veitrafikk avgjørede for regioal utviklig. «Veitrafikke i Norge er blat verdes tryggeste på de ee side, og mist effektive på de adre side.» OFV har lege tatt til orde for at det iføres et ytt forvaltigsregime med bidede krav til veistadard, uavhegig tilsy med at kravee følges og saksjoer ved brudd på kravee. Slik var det uder Magus Lagabøter, der det defierte kravet til veibredde ble kotrollert to gager per år, og det var bot til veiholder om veie var for smal. I dages veiforvaltig har det som følge av forvaltigsreforme kommet bidede Midre vei mer jerbae 28,7 % 62,5 % vegformål 2005 jerbaeformål 2005 vegformål 2012 jerbaeformål ,5 % krav til bruer og tueler, og mydighetee vurderer å gjøre deler av vedlikeholdstadardee bidede. Dette er skritt i riktig retig. KRAV TIL VEINETTET Vi har ikke fått bidede krav til veiettet, me i 2012 kom det et forslag fra Vegdirektoratet til Samferdselsdepartemetet som vil kue gi sterkere bidiger til vedlikehold. OFV har vært e setral pådriver til dette. Forslaget er å til juridisk vurderig. Sommere 2012 ble et veitilsy etablert direkte uder Vegdirektøre, lokalisert i Voss. Selv om dette vil bidra til forsterket tilsy med veiforvaltige, er uavhegighete fraværede samtidig som effektive virkemidler, som saksjoer eller pålegg om utbedrig, magler. Like fullt er dette e y orgaisatorisk ehet med tilsysfuksjo som på sikt ka bidra til bidiger og krav til veiettet. 51,2 % «OFV er e viktig area for å belyse sammehege mellom samferdselspolitikk, veistadard, og meeskelige og samfusøkoomiske kosekveser som følge av trafikkulykker.» Per Oretorp, assisterede geeralsekretær, Persoskadeforbudet LTN De relative adele av samferdselsbudsjettet til jerbaeformål har økt vesetlig i periode Noe av reduksjoe i budsjettets adel til veiformål skyldes at det statlige veiettet ble redusert i forbidelse med regioreforme da e del riksvei ble overført til fylkee. Kakediagrammet viser likevel e edrig i de asjoale politiske prioriterige iefor samferdsel. Nasjoal trasportpla legger opp til å stoppe forfallet og redusere ifrastrukturgapet oe. Det har vært gledelig å registrere at de årlige budsjettee lagt på vei har vært i tråd med forutsetigee. Vi registrerer imidlertid at plae følges ikke opp år det gjelder resultater som følge av edrede forutsetiger. ET AV VERDENS MINST EFFEKTIVE VEINETT Fremkommelighet og regioal utviklig måles blat aet i reisetid i miutter på riksveiettet, og regjerige har som mål å redusere reisetide på riksveiee i Norge. Potesialet for redusert reisetid på dages veiett er ifølge Vegdirektoratet på 627 miutter, og bedre veier vil redusere reisetide mellom byee. I Statsbudsjettet for 2012 går det frem at reisetide på riksveiee ble redusert med 18,1 miutter i Veitrafikke i Norge er blat verdes tryggeste på de ee side, og mist effektive på de adre side. Lad som Frakrike, Tysklad, Damark, Sverige og Sveits scorer høyt både på effektivitet og trafikksikkerhet i veiettet. Det er e setral utfordrig å øke effektivitete i veiettet samtidig som trafikksikkerhete ivaretas. FORPLIKTENDE PLAN Tilstade på riks- og fylkesveiettet er meget dårlig. De siste tiårees veiforvaltig har ikke bare ført til økede forfall på veiettet, me også et økede gap mellom stadarde på veiettet og behovet for sikre og effektive veier. Forvaltigsregimet må edres for å ivareta lagsiktig og stabil kvalitet på veiettet samtidig som e forpliktede pla for å fjere etterslepet og ifrastrukturgapet blir vedtatt. 4 5
4 «E åpebar svakhet ved dages veipolitikk er at ivesterigsportefølje i Nasjoal trasportpla er samfusøkoomisk uløsom. For hver kroe ivestert til veier, taper samfuet 33 øre.» «Norges Lastebileier-Forbud sie medlemmer lever av å forflytte seg på veie vi er derfor avhegig av et trygt og effektivt veiett i Norge. OFV har høy kompetase på dette området og er derfor e svært viktig orgaisasjo for oss og våre medlemmer.» Geir A. Mo, admiistrerede direktør, Norges Lastebileier-Forbud Gjeomsittlig CO2-utslipp fra ye persobiler (g/km) Med e slik forbedrigstakt vil det ta mage år før vi har et hovedveiett på ivå med sammeligbare lad hva gjelder reisetid mellom regioer og ladsdeler. HINDER FOR BEDRIFTER Dette er et takekors, ikke mist i lys av at de årlige rapporte fra World Ecoomic Forum viser at kvalitete på veiettet er et stort hider for orske bedrifter. I dee rapporte aalyseres kokurraseeve til 134 lad ut fra e rekke parametre, og ifrastruktur utgjør e av hovedpilaree. Av samtlige lad rageres Norge på 84. plass med hesy til vei. Av de utviklede økoomiee (34 lad) ligger Norge est ederst i ragerige, ku fora Malta, mes Frakrike, Sveits, Portugal og Damark har et veiett med mist hidriger for kokurraseeve. De positive effekte på reisetide forsvier også til dels som følge av økt trafikk, dårlig veivedlikehold og trafikksikkerhetstiltak som reduksjoer i fartsgreseivåee, samt økt bruk av strekigsvis fartsovervåkig. Dages veisystem er meget sårbart for hedelser og tiltak som gir økiger i reisetide. Redusert fartsgrese på 450 kilometer av riks- og fylkesveiettet trekker i egativ retig. OFV meer det er lite fokus på fremkommelighet, effektivitet og reisetid i de politiske debatte. Det er et paradoks all de tid det i Nasjoal trasportpla tydelig fremgår at betydelige reisetidsreduksjoer på riksveiettet er e setral målsetig for trasportpolitikke. PÅ RIKTIG VEI I MILJØSAMMENHENG OFV støtter e politikk som bidrar til å redusere utslippee fra veitrafikke, me meer at de tiltakee som settes i ikke må gå ut over de øvrige trasportpolitiske målee. Regjerige satte som mål at gjeomsittlig CO2-utslipp fra ye persobiler skulle være maks 120 g/km i Det målet ble ikke ådd. Gjeomsittsutslippet fra ye persobiler ble i 130 g/km CO2 i 2012, e edgag fra 134 g/km i Utviklige går fortsatt i riktig retig, me utslippsreduksjoe er midre e i foregåede år. Det er likevel verdt å merke seg at et gjeomsitt på 130 g/km plasserer Norge blat de fremste ladee i Europa ie klimagassutslipp fra ye persobiler. VERDENSTOPPEN I ELBILANDEL 2012 ble et gjeombruddsår for elektrisk dreve biler i Norge. Elbilee oppådde e markedsadel på 2,9 proset, este e doblig fra året før. Totalt ruller det i overkat av elbiler på orske veier ved utgage av Det gjør at Norge er på verdestoppe i elbiladel. Ytterligere reduksjo i veitrafikkes miljøbelastig ka, som vi tidligere har påpekt, oppås ved e eda raskere ifasig av ull- og lavutslippstekologi i ye biler, ved saerig av flaskehalser i veisystemet og adre tiltak som bidrar til jev flyt i trafikke. ET AV VERDENS TRYGGESTE LAND Å FERDES I Til tross for at vi har et av de mist effektive veiettee i verde, er Norge er et av verdes tryggeste lad å ferdes i. I 2012 var det ok e gledelig edgag i atall drepte selv om ett tapt liv er ett for mye. Totalt ble 154 meesker drept i veitrafikke. Det er det laveste atallet på mage tiår og 17 færre e året før. I Europeisk sammeheg topper Norge og Latvia statistikke over lad med sterkest edgag i atall drepte i trafikke. Norge er å det 3. tryggeste ladet i Europa målt i atall drepte per millio ibyggere, med uder 40 i sitt. Gjeomsittet i EU27 er på 60. (Kilde: ETSC). OFV støtter Nullvisjoe om ige drepte eller hardt skadde i veitrafikke. Nullvisjoe tar utgagspukt i at det er meeskelig å feile og det må derfor bygges sikkerhet i i trafikk/veisystemet. Ulykkesaalysee viser at de fleste ulykker ka relateres til høy fart, maglede bruk av bilbelte og promillekjørig. Dette er utfordriger som ka løses gjeom ifasig av førerstøttesystemer som bør få forsterket fokus og isats. Nullvisjoe pålegger veimydighetee et asvar for å bygge tilfredsstillede sikkerhet i i veisystemet. OFV meer at ytterligere reduksjoer i atall drepte og hardt skadde i veitrafikke ka oppås både ved raskere ifasig av sikrere biler og ved å oppgradere veiettet til høyere sikkerhetsivå, samtidig som de trafikkatrettede tiltakee videreføres og forsterkes. OFV er opptatt av at det beyttes trafikksikkerhetstiltak som ikke svekker de adre trasportpolitiske målee; heruder fremkommelighet og regioal utviklig. VÅR HOVEDSAK I 2012: BEDRE VEIER ER LØNNSOMT OFVs overordede strategi for periode er «å avdekke svakheter ved dages veipolitikk og sikre bedre løsiger gjeom å ihete, aalysere og formidle fakta og kuskap om veiee og veitrafikkes kosekveser for samfuet og ekeltpersoer». E åpebar svakhet ved dages veipolitikk er at ivesterigsportefølje i Nasjoal trasportpla er samfusøkoomisk uløsom. For hver kroe ivestert til veier, taper samfuet 33 øre. Dermed vil Fiasdepartemetet, hvis oppgave er å påse at asjoes peger forvaltes på e samfusøkoomisk god måte, holde igje ivesterigsivået og vi får e uderfiasierig av veiettet. I tillegg får vi økig i bompegeomfag. 6 7
5 «De samfusøkoomiske ytte vil seksdobles dersom ma prioriterer oe få hovedveier fremfor å spre midlee «stykkevis og delt» over hele ladet.» Det har vært e rådede oppfatig i fagmiljøet at dette skyldes at ytte/kostadsaalysemodellee som beyttes ikke fager opp alle ytteaspekter som bedre veier fører til. Styret i OFV besluttet derfor å ihete e iterasjoal vurderig av de orske modelle for samfusøkoomisk aalyse, og samtidig se på hvilke tiltak som ka bidra til økt løsomhet i veiivesterigee. Oppdraget som ble gitt til det iterasjoale kosuletselskapet Cambridge Systematics var todelt: a. Vurdere grulaget for å øke ivesterigsivået for å opprettholde og øke kapasitete og kvalitete i hovedveiettet b. Foreta e kritisk gjeomgag av dages tilærmig og modellbruk for vurderig av ytte og kostader, og foreslå alterativer som reflekterer de lagsiktige, idirekte virkigee av veiivesteriger HOVEDFUNN FRA RAPPORTEN: Cambridge Systematics kokluderer med at Norge, i motsetig til USA og Storbritaia, ikke ikluderer fordeler som reisetidspålitelighet, merytte og økig over tid i trafikatees ytte. Det påpekes også at selve bruke av ytte/kostadsaalyser som politisk verktøy for beslutigsstøtte ikke er optimal med dages orske modell. Reisetidspålitelighet I Nasjoal trasportpla er bedre pålitelighet i trasportsystemet et hovedmål. Effekte ivesterigee i veiettet har på pålitelighete er likevel ikke med i beregigee av samfusøkoomisk ytte i Norge. Cambridge Systematics peker på at ettersom de positive ytte av pålitelighet er omtret like stor som tidsbesparelser, og at pålitelighet er spesielt viktig for ærigslivet, bør effekte av økt pålitelighet ikluderes i de orske aalysee. Merytte av veiivesteriger Dette hadler om de lagsiktige effekte på regioal utviklig. Et av regjeriges overordede mål med trasportpolitikke er å fremme regioal utviklig. De lagsiktige effekte ivesterigee i veiettet har på regioal utviklig er likevel ikke med i beregigee av samfusøkoomisk ytte i Norge. Cambridge Systematics peker på at til tross for at slike effekter er vaskelige å berege, må de ikluderes både fordi de ka være svært store, og de er viktige for samfuet. Cambridge Systematics advarer mot ikke å gjøre det fordi det ka føre til at ku prosjekter med kortsiktig ytte blir prioritert. Økt ytte for trafikatee over tid Cambridge Systematics peker på at de orske modelle ikke tar hesy til at verdie av veibrukeres tid øker over tid. De samfusøkoomiske beregigee vurderer ytte over 20 år, me tidsverdie justeres ikke opp i løpet av disse åree. Dette fører til at de totale verdie av trafikatytte fastsettes vesetlig lavere e det de faktiske ytte er, ettersom verdie av tid vil øke parallelt med de makroøkoomiske vekste. Idirekte ytte hadler om effekte på bosettig, levekår, arbeidsmøster (forsterkede bo- og arbeidsmarkedsregioer = regioal utviklig), boligmarkedet og ærigsutviklig. Noe eksperter hevder også at bedre levekår og økt livskvalitet ka tas med i beregigee år samfusøkoomisk ytte av bedre ifrastruktur skal bereges. Ekspertee har vist til at det ikke fies gode ok metoder for å berege slike utvidede, eller idirekte effekter av ivesteriger. Løsige har derfor så lagt vært å ulate og sette e verdi på dee merytte. Dette til tross, abefaler Direktoratet for statlig økoomistyrig, states ekspertorga på økoomi- og virksomhetsstyrig i state, at «alle relevate virk- Vilrid Femoe i OFV overrekker Cambridgerapporte til statssekretær Hilde Sigsaas i Fiasdepartemetet. iger for alle berørte grupper beskrives verbalt og tallfestes i fysiske størrelser så lagt det lar seg gjøre. Virkiger som ikke lar seg verdsette i kroer abefales systematisert og sammestilt verbalt og/eller for eksempel ved hjelp av de såkalte pluss- miusside» (Hådbok for samfusøkoomiske aalyser, SSØ 2010: s 11). KONKLUSJONER FRA CAMBRIDGE SYSTEMATICS: Øk løsomhete i veiivesterigee ved å kosetrere midlee om oe få hovedkorridorer. Beregigee til Cambridge Systematics viser at dette vil seksdoble de samfusøkoomiske ytte dersom ma prioriterer oe få hovedveier fremfor å spre midlee «stykkevis og delt» over hele ladet. Øk løsomhete i veiivesterigee ved å ta med de direkte ytte i økt pålitelighet, som Cambridge Systematics har bereget til å være omtret like stor som tidsgeviste. Øk løsomhete i veiivesteriger ved å øke ivesterigsivået, ref trasportetatees NTP-forslag der det fremgår at «yttetapet» reduseres fra 33 til 20 øre per kroe om ivesterigsivået øker med 45 proset. OFVS BUDSKAP OM CAMBRIDGE-RAPPORTEN: VEIUTBYGGING ER LØNNSOMT E omprioriterig av midlee seksdobler løsomhete i veiutbyggig E økig i ivesterigsivået gir høyere løsomhet i veiutbyggig Forfallet på fylkesveie i kr pr m vei Fimark Troms Nordlad Nord-Trødelag Sør-Trødelag Møre og Romsdal Sog og Fjordae Hordalad Rogalad Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Opplad Hedmark Akerhus Østfold Alle positive effekter av veiutbyggig må med i regestykkee Rapporte «Norwegia Road Network Strategic Assessmet» ble lasert i de orske debatte på de asjoale veikoferase i Kristiasad i mai, og på pressekoferase med politisk debatt i Oslo i september. Begge gager fikk rapporte bred pressedekig og det var stort fremmøte på arragemetee. Fuee i rapporte vil implemeteres i rapporte til OFVs policygruppe rammebetigelser som skal legges frem i februar/mars Rapporte ble oversedt Fiasdepartemetet, Samferdselsdepartemetet, Stortigets Trasportog kommuikasjoskomité og Fiaskomité samt adre relevate faglige istaser. Rapporte har vært e viktig ivesterig for OFV og har bidratt til økt kompetasetilfag og et verdifullt 8 9
6 «OFV frykter at veivedlikeholdet blir de store tapere i NTP.» 3,0 Veibevilgigees adel av statsbudsjettet Proset av statsbudsjettet «Medlemskap i OFV er viktig for MEF fordi det represeterer et viktig faglig og avedt ettverk for iformasjosutvekslig om vei-ifrastruktur.» Stei Gues, sjeføkoom, Maskietrepreørees forbud (MEF) 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, iterasjoalt blikk på orsk veipolitikk. Rapporte har vært mye brukt i faglige miljøer og kuskape har vist seg å ha lag levetid. OFVs 10 KRAV TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN Trasportetatees forslag til Nasjoal trasportpla for ble fremlagt , og forslaget er grudig gjeomgått på medlemsmøte i OFV. Det er oversedt hørigsuttalelse til Samferdselsdepartemetet med følgede mometer: 1 Riksveiettet må utvikles i tråd med asjoale, og ikke regioale, prioriteriger 2 De samfusøkoomiske beregigee må ikludere virkiger på regioal utviklig 3 Forutsigbar, lagsiktig fiasierig 4 Tidshorisot må avklares og tydeliggjøres 5 Årlig oppfølgig per prosjekt, ikke i kr ivestert 6 Forfallet må tas igje, stadardkrav må iføres og løpede tilsy utføres 7 Veitilsyet må videreutvikles 8 Økt fokus på redusert reisetid mellom ladsdelee 9 Det bør defieres et overordet Europaveiett som briges i tråd med AGR-avtale 10 Fylkeskommuee må settes økoomisk i stad til å forbedre sie fylkesveier Trasportetatees forslag til Nasjoal trasportpla behadles for tide i Samferdselsdepartemetet, og forslaget vil bli oversedt Stortiget våre 2013 for politisk behadlig. Vi forveter i hovedsak ikke store edriger i måte midlee allokeres på. Det vi imidlertid ka forvete, er e økig i aktivitetee gjeom økte statlige bevilgiger og forskutterte atagelser om lokalt iitiativ til bompegeprosjekter e rekke steder over hele ladet. Vi frykter at veivedlikeholdet blir de store tapere i plae, me håper likevel det legges opp til sterkere bidiger til stadarde på eksisterede veiett i tråd med OFVs stadpukt. Mål for y Nasjoal trasportpla har i 2012 først og fremst vært å vise at ivesterig i bedre veier er løsomt. OFVS ANALYSE AV STATSBUDSJETTET 2013 Hovedkoklusjoee fra gjeomgage av forslaget til Statsbudsjett 2013 er som følger: 1. Lite ambisiøst veibudsjett Til tross for at Regjerige har økt bevilgigee til samferdsel og kårer veiee som e av årets budsjettviere, viser OFVs gjeomgag at situasjoe ikke er så oppløftede. Budsjettforslag gir 15 kilometer y motorvei og 1 kilometer ytt kollektivfelt samtidig som veiforfallet fortsetter og bilistee betaler mer bompeger e oesie. Det forvetes videre at 24 km får gul midtstripe, 19 km to- og trefeltsveier, 12 km forsterket midtoppmerkig, 1 km ytt kollektivfelt og 54 km y gag og sykkelvei. 2. Veiforfallet fortsetter Rammee til vedlikehold vil ikke stase vekste i forfallet, og OFV påpekte i e kommetar til budsjettforslaget at det er uakseptabelt at forfallet av veidekker, bruer og tueler fortsetter å øke. OFV øsker bidede krav til vedlikehold og e forpliktede pla for fjerig av forfallet. States vegvese melder at kosekvesee av forfallet er redusert fremkommelighet, redusert trafikksikkerhet, redusert pålitelighet og høyere kostader år jobbe først gjøres. OFV har gjeom 2012 vært tydelig på at det er uholdbart å la situasjoe fortsette, og håper på gjeomslag for dette syet. 3. Omfattede avgiftsedriger ødvedig Det totale avgiftsivået på bilistee øker kraftig, og state øker itektee både fra ybilkjøp og bompeger. Progosee for bompegefiasierig av riks- og fylkesveiee er rekordhøye og utgjør 12,5 mrd i 2012 og 13,85 mrd i OFV meer de totale bilrelaterte avgiftee må vurderes i sammeheg og utformes for å fremme de overordede trasportpolitiske målee. Avgiftee bør tilrettelegge for rask ifasig av de ye tekologiske løsigee som bidrar til både økt trafikksikkerhet og reduserte utslipp og støy. KVALITETEN PÅ VEINETTET Riks- og fylkesveier i Norge Utdrag fra Nasjoal Veidatabak (NVDB) OFVS KVALITETS- INDIKATOR- PROSJEKT Rapporte om «Kvalitete på veiettet» ble meget godt mottatt, og OFV fikk e lag rekke positive tilbakemeldiger fra hele ladet, både fra medlemmer og politikere, byråkrater og jouralister asjoalt og regioalt. Kommetare «iteressat og speede lesig som gir mye yttig kuskap», var gjegager i tilbakemeldigee. Det jobbes å med e tekisk løsig for publiserig av data på ettet. FORVALTNINGSREFORMEN OG MINSTESTANDARDER PÅ FYLKESVEI Det var et gledelig gjeombrudd for OFV og alle medlemsorgaisasjoee da Vegdirektoratet oversedte forslag til Samferdselsdepartemetet om å løfte deler av hådbok 111 for drift og vedlikehold til vegormal. Dersom forslaget tas til følge, vil det bety lagt sterkere bidiger til vedlikehold, oe som vil bety bedre fremkommelighet og pålitelighet i veiettet og økt trafikksikkerhet. Forslaget har ligget til behadlig hos departemetet hele året og ma veter fortsatt på e avklarig. VARIERENDE TJENESTETILBUD E gjeomgag av fylkees veibudsjetter for 2012 viste at fylkee i hovedsak ligger på forvetet ivå ut fra de statlige rammeoverførigee. Det er imidlertid ulike prioriteriger fylkee imellom, og mes oe har økt budsjettee mer e forvetet, har adre redusert tilsvarede. Dette vil på sikt kue føre til varierede tjeestetilbud fylkee imellom oe som OFV ser meget alvorlig på. OFVS BOMPENGEPOLICY VEDTATT Etter mage år ute e tydelig holdig til bompeger som følge av ueighet i medlemsmasse, har OFV i 2012 kommet frem til et tydelig stadpukt til bompeger
7 «OFV er prisipielt imot bompeger fordi det ifølge Veglove er et offetlig asvar å fiasiere offetlige veier.» OFV er prisipielt imot bompeger fordi det ifølge Veglove er et offetlig asvar å fiasiere offetlige veier. Samtidig betaler bilistee tilstrekkelig for veiettet gjeom avgifter ved kjøp og bruk av bil, drivstoffavgift og veiavgift. Bruk av bompeger er å svært omfattede og det er viktig å sikre e effektiv bruk av dee veiskatte. Derfor har OFV utarbeidet prisipper for foreiges stadpukt: Bompeger skal primært brukes til å fiasiere e raskere og bedre veiutbyggig utefor de store byee, og skal maksimalt utgjøre 50 proset av totalkostadee til e veistrekig. Ikrevig av bompeger ka først starte opp år veie står ferdig. OFV øsker statlig styrig av bompegeprosjektee på riksveiee, og abefaler korridorvise prosjekter. OFV øsker e kostadseffektiv drift og ikrevig av bompeger og meer kostadee ka halveres. DEN NASJONALE VEIKONFERANSEN 2012 BLE EN STOR SUKSESS De mai 2012 arragerte OFV samme med NHO Agder og Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuer De asjoale veikoferase for fjerde gag. Koferase samlet mer e 150 deltakere fra hele ladet, dog med overvekt fra Sørladsfylkee. Stortigspolitikere var godt represetert, og både Samferdselsmiistere og Vegdirektøre, samt leder av FNs kommisjo for trasport i Europa, Eva Molar, var blat foredragsholdere. Faglig og tekisk var dee koferase de beste i OFVs historie, med et godt gjeomført arragemet og e rekke gode foredrag og debatter. Det var solid mediedekig fra koferase, både i riksaviser, regioalaviser, ettaviser, radio og TV. OFVs viktige prosjekt, Cambridge-rapporte, ble behørig presetert på koferase, og de fikk også god mediedekig. Det har vært yttig for OFV å skape tettere båd til de ulike fylkeskommuee og represetater for veilobbye i flere av ladets fylker, samtidig som regioale vikliger må balaseres opp mot de asjoale, overordede veipolitiske sakee. Til tross for at koferasee ikke gir økoomisk tilskudd til foreige, er de å betrakte som e ivesterig i å gjøre opiioe og politikere oppmerksomme på OFVs rolle og viktigste saker. INTERNASJONAL VIRKSOMHET OFVs ærigspolitiske direktør Vilrid Femoe, har deltatt i arbeidet i de Iterasjoale Veiforeige IRF, både i komitee for fiasierig og økoomi, og som medlem av styret. IRF har for tide store utfordriger kyttet til å sikre e stabil og bærekraftig økoomisk drift, og det gjør at fremdrift i arbeidet med policy for fiasierig og økoomi ikke er optimal. Like fullt ser OFV stor ytte av å delta i slike iterasjoale fora, ikke mist for å ihete faglige råd og syspukter kyttet til overordet og strategisk veiplaleggig. FN-AVTALEN OM EUROPAVEINETTET OFV har e pågåede diskusjo med Vegdirektoratet og Samferdselsdepartemetet rudt de orske forpliktelsee om å følge abefaligee i de såkalte AGR-avtale som regulerer krav til europaveier. Atall år 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Gjeomsittsalder på registrerte persobiler 0, Persobil, besi 10,2 10,4 10,6 10,7 10,8 11,1 11,5 12,0 12,5 13,0 13,4 13,7 Persobil, diesel 8,3 8,0 7,7 7,2 6,8 6,5 5,8 5,8 5,9 5,9 6,0 6,2 GJENNOMSNITTLIG KJØREFART PÅ HOVEDVEI MELLOM DE 4 6 STØRSTE BYENE I ET UTVALG EUROPEISKE LAND, 2009 Lad Km/t Distase som igår i beregige, km Norge 65, Albaia 68, Pole 71, Irlad 74, Filad 81, Sverige 88, Sveits 90, Damark 93, Østerrike 95, Portugal 96, Frakrike 106, Tysklad 108, Dee tabelle viser faktisk kjørefart basert på e kjøretidsbereger fra iterett. OFV meer at itesjoee i avtale bør etterleves i alle fall år det gjelder ye prosjekter på europaveiee. Mydighetee viser til at avtales bestemmelser ku er abefaliger. FNs Europa-orga UNECE er lagt på vei eig med OFV, og meer AGR-avtale er et positivt verktøy for å sikre e god og ehetlig stadard på iterasjoale hovedferdselsårer. OFV vil følge opp dee sake videre, og samarbeide med UNECE om e best mulig dialog med mydighetee. OFV MED I RÅDGIVENDE VEGNORMALUTVALG OFV har fått plass i Vegdirektoratets rådgivede vegormalutvalg, som skal gjeomgå og vurdere foreliggede hådbøker og ormaler. Hesikte er å sikre at disse utvikles i tråd med brukeres behov. OFV MED I REFERANSEGRUPPEN FOR KONSEPTVALGUTREDNING AV OSLOFJORDKRYSSING På oppdrag fra Samferdselsdepartemetet utreder States vegvese behov og tekiske løsiger for e y bru eller fjordkryssig over Oslofjorde. OFV deltar i referasegruppe og har vært på møter i tilkytig til arbeidet. Gjeom vår deltakelse i dee referasegruppe vil OFV få isikt i og forståelse for hvorda KVU-prosesse gjeomføres. Det er viktig fordi KVU-prosessee fører til kokrete abefaliger om hvorda viktige veistrekiger skal utvikles
8 STYRETS BERETNING FOR 2012 VIRKSOMHETENS ART OG LOKALISERING Opplysigsrådet for Veitrafikke (OFV) er e ladsomfattede iteresseorgaisasjo som arbeider for at alle veibrukere skal få dekket sitt trasportbehov på e rasjoell og effektiv måte med mist mulig skade på meesker og miljø. OFV har 74 medlemmer, heruder 23 ladsomfattede orgaisasjoer, samt flere store koser og bedrifter med sterk iteresse for å utvikle veitrafikke i Norge. Vårt primære virkefelt er å belyse veitrafikkes setrale rolle i orsk samferdselspolitikk, og bidra til at Norge får et modere og velfugerede veiett. OFV er e partipolitisk øytral orgaisasjo. Vi skal være e objektiv og pålitelig kilde til fakta om alle forhold kyttet til veitrafikke. Gjeom å ihete, aalysere og formidle fakta og kuskap om veiee og veitrafikkes kosekveser for samfuet og ekeltpersoer, skal vi, samme med våre medlemmer, avdekke svakheter ved dages veipolitikk og sikre bedre løsiger. Våre målgrupper er medlemmee våre, politikere, mydigheter og opiioe. OFV eier og driver e forretigsmessig virksomhet kyttet til publiserig av statistikk om motorkjøretøyer og veitrafikk gjeom aksjeselskapet Opplysigsrådet for Veitrafikke AS (OFV AS). For å gi et fyllestgjørede bilde av OFVs totale virksomhet, omfatter årsberetige også hovedtrekk fra virksomhete i OFV AS. Opplysigsrådet for Veitrafikke har kotorsted i Oslo. REDEGJØRELSE FOR REGNSKAPET Forutsetige om fortsatt drift er lagt til gru ved utarbeidelse av regskapet og det bekreftes at dee forutsetige er til stede. Regskapet for 2012 viser driftsitekter på kr , prosjektkostader på kr og driftsutgifter på kr Med totale fiasitekter på kr ble regskapet gjort opp med et uderskudd på kr I 2011 viste regskapet et overskudd på kr Årets uderskudd dekkes av egekapitale. Foreiges egekapital per var kr Egekapitaladele er 96,1 proset. OFV AS, som foreige eier 95,5 proset av, hadde i 2012 et resultat før skatt på kr Egekapitale i OFV AS per er kr Det ble avholdt fire styremøter i Styrets fokus har særlig vært å sette søkelyset på hvorda de orske modelle for samfusøkoomisk aalyse av veiprosjekter er sammeliget med adre lads modeller, samt og presetere tiltak som ka bidra til økt løsomhet i veiivesterigee. Dette ble gjort ved e rapport som det iterasjoale kosuletselskapet Cambridge Systematics laget på oppdrag fra OFV. Rapporte ble presetert for politikere og fagmiljøee i Norge, og har vært de viktigste sake for foreige i I tillegg gjeomførte OFV de fjerde asjoale veikoferase, dee gage i Kristiasad. Både faglig og mediemessig ble det e meget god koferase om veies betydig i et iterasjoalt, asjoalt og regioalt perspektiv. MEDLEMMER Ved utgage av 2012 hadde OFV 74 medlemmer. Atall medlemmer har vist e svakt sykede tedes de siste åree, oe som dels er e kosekves av at det ikke leger er ødvedig å være medlem i OFV for å få tilgag til statistikkee fra OFV AS, dels at ekelte medlemmer har hatt behov for å stå mer på ege be i samferdselspolitiske saker. Styret vil prioritere å verve medlemmer i løpet av ARBEIDSMILJØ OG LIKESTILLING Det er tre persoer som arbeider i OFV, e kvie og to me. Styret består av 16 medlemmer iklusive varamedlemmer som har samme møterett som ordiære styremedlemmer. I styret er det fem kvier og 11 me. Foreige har som mål å være e arbeidsplass ute forskjellsbehadlig mellom kvier og me, og Oslo, 9. april 2013 Trod Johaese Øystei Herlad Erik Adrese styreleder estleder styremedlem Eli Klakke Iger-Lise M. Nøstvik Erik Kut Riste styremedlem styremedlem styremedlem Kari Sadberg Jo H. Stordrage Are Aaberg styremedlem styremedlem styremedlem Øyvid Solberg Thorse direktør aser at dette er tilfellet. Det er derfor ikke plalagt eller gjeomført særskilte tiltak på dette området. Styret aser arbeidsmiljøet i orgaisasjoe som godt. Totalt sykefravær i 2012 var 12 dager, oe som utgjør 3,0 proset av total arbeidstid det året. Det er midre e året før, og idikerer at sykefraværet fortsatt er på vei edover. Det har ikke forekommet skader eller ulykker på arbeidsplasse. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak på området. MILJØ Orgaisasjoes virksomhet medfører i svært lite grad foruresig eller utslipp som ka være til skade for det ytre miljø. Det har derfor ikke vært ødvedig å iverksette spesielle tiltak på dette området. ANDRE FORHOLD Det er, etter det styret kjeer til, ikke itrådt forhold etter regskapsårets avslutig som har betydig for selskapets stillig og resultat
9 ORGANISASJON OG ANSATTE MEDLEMMER STYRET Foreiges styre har etter årsmøtet i 2012 bestått av syv me og fire kvier, samt fem vararepresetater. Styrearbeidet i OFV dreier seg i stor grad om å behadle politiske saker, og det er avgjørede for et omforet resultat at e stor del av foreiges medlemmer er represetert i styret. Varamedlemmee har derfor lik møterett som styremedlemmee. Styret har følgede sammesettig: Ved utgage av 2012 hadde OFV 74 medlemmer. NAF meldte seg ut av OFV fra og med 1. jauar Hovedårsake til utmeldelse var behovet for å stå frem alee om tuge politiske saker. Oslo Vei avsluttet medlemskapet som e følge av kokurs, Norges Bilutleieforbud meldte seg ut av OFV og i i NHO fra og med 1. jauar Hovedorgaisasjoe Virke meldte seg i i OFV i desember STYRELEDER: Trod Johaese NESTLEDER: Øystei Herlad MEDLEMMER: Are Aaberg Erik Adrese Eli Klakke Iger-Lise M. Nøstvik Erik Kut Riste Kari Sadberg Stig Skjøstad Jo H. Stordrage Kaja Gople Maskietrepreørees Forbud Volvo Persobiler Norge AS Foreige Asfalt og Veiservice Bilimportørees Ladsforeig If Skadeforsikrig NUF Norsk Petroleumsistitutt Mesta AS Trygg Trafikk Norges Automobil-Forbud NHO Trasport Norges Taxiforbud VARAMEDLEMMER: Stig Morte Nilse Norges Bilbrasjeforbud (1. vararepresetat) Svei Ove Lagelad Ladsforeige for trafikkskadde (2. vararepresetat) Sve Egil Fide SafeRoad AS (3. vararepresetat) Ja-Terje Metzoi Norges Lastebileier-Forbud (4. vararepresetat) Soja Sporstøl ATL (5. vararepresetat) ARBEIDSUTVALGET: Det har ikke vært oppevt arbeidsutvalg i VALGKOMITEEN Valgkomitee har etter årsmøtet i 2012 bestått av: Erik Adrese, BIL (valgt av årsmøtet) Jo H. Stordrage, NHO Trasport (valgt av årsmøtet) Kari Sadberg, Trygg Trafikk (styrets represetat) ADMINISTRASJON OG LEDELSE Direktøre leder foreige og OFV AS, og er asvarlig overfor styret i begge orgaisasjoer. De setrale admiistrasjoe i foreige består av direktør og ærigspolitisk direktør, samt e seiorrådgiver (i første halvår 2012), og e kommuikasjosasvarlig (fra og med ovember 2012). Øyvid Solberg Thorse Vilrid Femoe Ole Helmick Øe Mikkel Friis direktør ærigspolitisk direktør seiorrådgiver (til 30. jui) kommuikasjosasvarlig (fra 5. ovember) LANDSOMFATTENDE ORGANISASJONER America Car Club of Norway Autobrasjes Leveradørforeig Autoriserte Trafikkskolers Ladsforbud, ATL Bilimportørees Ladsforeig, B.I.L Dekkimportørees Foreig Fiasierigsselskapees Foreig Fiasæriges Hovedorgaisasjo, FNO EBA (tidl. Foreige Asfalt og Veiservice) ITS Norge Kogelig Norsk Automobilklub, KNA MA Rusfri trafikk og livsstil Maskietrepreørees Forbud, MEF NHO Trasport Norges Bilbrasjeforbud, NBF Norges Biloppsamleres Foreig Norges Lastebileier-Forbud, NLF Norges Taxiforbud Norsk Asfaltforeig Norsk Petroleumsistitutt Persoskadeforbudet LTN Trygg Trafikk Hovedorgaisasjoe Virke BEDRIFTER Al-Ko Kober AS Auto-Grip AS Bertel O. Stee AS Bertel O. Stee Autoster AS Bertel O. Stee Berge Bertel O. Stee Vestfold Bilforlaget AS Bilservice As BMW Norge AS Citroë Norge AS DEFA AS Dekk Parter AS DB NOR ASA DB NOR Fias AS Du Pot Norge AS Ford Motor Norge AS Forlaget Last og buss AS Gjesidige Skadeforsikrig Harald A. Møller AS Hellaor AS Hjemmet Mortese AS Hofstads AS Hyudai Motor Norge If Skadeforsikrig NUF Iveco Norge AS Johso Cotrols Autobatteri Leasepla Norge AS Ma Last & Buss AS Mazda Motor Norge AS MECA Norway AS Mesta AS Motorgruppe AS Motor-Trade AS Nordea Fias AS Norsk Scaia AS Opel Norge AS Oslo Bilauksjo AS Oslo og Omegs bilbrasjeforbud Robert Bosch AS Romes AS Rutebileieres Stadardiserigsforbud Saferoad AS Skotvedt AS Sparebak 1 Skadeforsikrig AS Subaru Norge AS Toyota Dramme AS Toyota Norge AS Toyota Oslo AS Veidekke Idustri AS Vikig Redigstjeeste AS Volvo Persobiler Norge AS 16 17
10 OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN RESULTATREGNSKAP OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN BALANSE PR. 31. DESEMBER Driftsitekter og driftskostader Note Kotigetitekter Royaltyitekter Veikoferase Adre driftsitekter Sum driftsitekter Prosjektkostader Løskostader 2, 4, Adre driftskostader Sum driftskostader Driftsresultat ( ) ( ) Fiasitekter og fiaskostader Aksjeutbytte Reteitekt datterselskap Ae reteitekter Ae fiasitekt Verdiøkig fiasielle omløpsmidler Nedskrivig fiasielle omløpsmidler 3 0 ( ) Retekostad (1 802) (616) Netto fiasposter Årets resultat ( ) EIENDELER Aleggsmidler Note Fiasielle aleggsmidler Ivesterig i datterselskap Sum aleggsmidler Omløpsmidler Fordriger Kudefordriger Fordrig på datterselskap Adre fordriger Sum fordriger Adre fiasielle istrumeter Storebrad fod Sum adre fiasielle istrumeter Bakiskudd Bakiskudd Sum bakiskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Overføriger og dispoeriger: Overført (til) fra egekapital ( ) Sum overført ( ) 18 19
11 OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN BALANSE PR. 31. DESEMBER OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN Noter til regskapet for 2012 EGENKAPITAL OG GJELD Egekapital Note Egekapital pr Årets resultat ( ) Egekapital Sum egekapital Gjeld Kortsiktig gjeld Mellomregig datterselskap Leveradørgjeld Skyldige offetlige avgifter Ae kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Foreige er et lite foretak i hehold til regskapslove og har lagt følgede regskapsprisipper til gru. Vurderig og klassifiserig av eiedeler og gjeld Eiedeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som aleggsmidler. Adre eiedeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordriger som skal tilbakebetales ie et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifiserig av kortsiktig gjeld er tilsvarede kriterier lagt til gru. Aleggsmidler vurderes til askaffelseskost, me edskrives til virkelig verdi ved verdifall som forvetes ikke å være forbigåede. Omløpsmidler vurderes til laveste av askaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balaseføres til omielt mottatt beløp på etablerigstidspuktet. Itekter Itektsførig av kotiget skjer ved fakturerig. Itektsførig av leverte varer og tjeester skjer på fakturerigstidspuktet. Bidrag itektsføres år de mottas. Itektee regskapsføres med verdie av vederlaget på trasaksjostidspuktet. Aksjer i datterselskap Ivesterig i datterselskap har foretaket valgt å balaseføre til askaffelseskost. Mottatt utbytte fra datterselskap itektsføres som fiasitekt. Fordriger Kudefordriger og adre fordriger oppføres til pålydede etter fradrag for avsetig til forvetet tap. Avsetig til tap gjøres på grulag av e idividuell vurderig av de ekelte fordrigee. Skatter Foreiges virksomhet er ikke skattepliktig. Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD NOTE NR. 2 SAMMENSLÅTTE POSTER Løskostader består av følgede poster: Oslo, 9. april 2013 Løiger Arbeidsgiveravgift Adre løskostader (ikluderer refusjo sykepeger) (42 968) Sum løskostader Trod Johaese Øystei Herlad Erik Adrese styreleder estleder styremedlem Eli Klakke Iger-Lise M. Nøstvik Erik Kut Riste styremedlem styremedlem styremedlem Kari Sadberg Jo H. Stordrage Are Aaberg styremedlem styremedlem styremedlem NOTE NR. 3 LIVKONTO Selskapet har ivestert i Storebrad verdipapirfod. Det ble kjøpt 642,7715 adeler i Delphi Kombiasjo og 1451,2731 adeler i Storebrad Kombiasjo de Total kjøpsverdi kr ,-. Fodees verdi var kr ,- og de har blitt oppjustert med totalt kr ,- i 2012 fra kr ,- pr NOTE NR. 4 ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE Selskapet har 2 årsverk pr Foreige ledes av admiistrerede direktør i Opplysigsrådet for Veitrafikke AS. Det er ikke utbetalt godtgjørelse til styrets medlemmer. Kostadsført revisjoshoorar i 2012 utgjør kr ikl. mva. NOTE NR. 5 OBLIGATIORISK TJENESTEPENSJON Foreige er pliktig til å ha tjeestepesjosordig etter lov om obligatorisk tjeestepesjo. Asatte i foreige er ikludert i de kollektive pesjosordige som datterselskapet har etablert. De kollektive pesjosordige oppfyller kravee etter love. Kostade til tjeestepesjo utgjorde kr ,- i Øyvid Solberg Thorse direktør Det er ikke utbetalt godtgjørelse til daglig leder. 21
12 OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN Noter til regskapet for 2012 NOTE NR. 6 INVESTERING I DATTERSELSKAP Opplysigsrådet for Veitrafikke har eieradel i følgede selskap: Askaffelses- Forretigs- Eieradel/ Selskapets Selskapets Bokført tidspukt kotor stemmerett egekap. resultat verdi 100 % 100 % Opplysigsrådet for Veitrafikke AS og Oslo 95,5 % Det er ikke utarbeidet koserregskap for morselskapet Opplysigsrådet for Veitrafikke. Ivesterige er regskapsført etter kostmetode. Foreige mottar royalty fra datterselskapet, tilsvarede 75% av salgsitekter fratrukket trykkekostader på publikasjoe "Bil og Vei Statistikk". Mellomværede i koser: Kortsiktig fordrig datterselskap Kortsiktig gjeld datterselskap Mellomværede rete bereges med retesats som tilsvarer ormalrete fastsatt av det offetlige. NOTE NR. 7 - SPESIFIKASJON AV PROSJEKTER Idikatorutviklig Ege publikasjoer Kostader medgått til prosjekter Prosjektkostadee er utgiftsført i regskapet for
13 ÅRSRAPPORT 2012 OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS Foto: BMW BILENS ROLLE I NORGE 2012 Bilbrasje og trasportærige i Norge sysselsetter om lag persoer og har e samlet omsetig på mer e 300 milliarder kroer i året. Det gjør dee ærige til e av ladets største og viktigste. Norske bilkjøpere kjøper i et ormalår om lag ye biler, bruktimporterte biler og brukte biler. Det vil si at mer e biler får y eier i løpet av et år, oe som betyr este 3000 biler hver eeste arbeidsdag. Norge er på verdestoppe i elbiladel i forhold til totalt ybilsalg per år. Elbilsalget økte kraftig i 2011, me ådde ye høyder i 2012 med hele ye biler. Det utgjorde este 2, 9 proset av det totale persobilsalget. Til samme var det om lag elbiler i Norge ved utgage av Det gjeomsittlige CO2-utslippet fra ye persobiler edte på 130 g/km i 2012, ed fra 134 g/km året før. Det var lagt fra regjeriges målsettig på 120 g/km CO2 i gjeomsitt i 2012, me likevel blat de beste ladee i Europa år det gjelder CO2-utslipp. Til samme gir det state over 25 milliarder i avgiftsitekter bare fra kjøp og salg av bil, og totalt mer e 50 milliarder kroer i samlede avgiftsitekter i året. DIGITALISERING, FORSKNING OG UTVIKLING Helt side Opplysigsrådet for Veitrafikke startet si virksomhet i 1948 har orgaisasjoe fokusert på å Det var ved utgage av 2012 totalt 3 millioer biler i Norge, det vil si summe av alle persobiler, varebiler, lastebiler og busser. Atall persobiler økte i løpet av 2012 med ye biler til totalt 2,43 millioer. Med et folketall på 5,051 millioer meesker betyr det at det ved årsskiftet var 481 persobiler per 1000 ibyggere i Norge, opp fra 2009 da det var 462 persobiler per 1000 ibyggere i ladet vårt. Til sammeligig er det i Italia, det ladet i Europa med høyest bilhold, over 600 persobiler per 1000 ibyggere. «OFV Kjøretøydata ieholder iformasjo om alle ye persoog varebiler og motorsykler på det orske markedet, og gir brukere e uik mulighet til å søke blat mer e 4000 bilmodeller og motorsykler, og sammelige iteressate modeller.» 25
14 ihete og formidle fakta om hvor mage kjøretøy det fies i Norge, hvor de befier seg og hvor mage kjøretøy som registreres og avskiltes hvert år. I tillegg har vi samlet i og utgitt detaljiformasjo om de bilee som er tilgjegelige på markedet til ehver tid. I mage år foregikk dette arbeidet utelukkede på papir, me side midte av 1990-åree er dee iformasjoe flyttet over til e elektroisk form. De siste tre åree har OFV AS satset på utviklig av ye og modere kommuikasjosløsiger for behadlig og visig av data. Vi har side 2010 ivestert i gjeomsitt 30 proset av vår totale omsetig i Forskig & Utviklig. Det er et stort me ødvedig løft for e lite bedrift. Modere visigsprodukter og smarte databaseløsiger er ødvedig for å tilfredsstille kudees behov for effektive og brukervelige løsiger. Med OFV Kjøretøydata som ieholder iformasjo om alle ye perso- og varebiler og motorsykler på det orske markedet, har vi et produkt som gir brukere e uik mulighet til å søke blat mer e 4000 bilmodeller og motorsykler, og sammelige de modellee de er spesielt iteressert i. Med dette iterettprogrammet ka OFV AS tilby våre kuder sasyligvis det beste brukerprogrammet som fies for de type iformasjo. Iovasjo og yskapig er særlig viktig for et lite selskap som OFV AS. Derfor vil vi fortsette å videreutvikle elektroiske produkter, og vi har allerede tilpasset våre produkter for ettbrettbrukere. Det er e utfordrig å presetere store datamegder på e god måte på mobile plattformer, me vi jobber med å desige produktee våre for mobiltelefobruk i erkjeelse av at det sasyligvis er fremtides etterspurte løsig. MASSEPRODUSERT SKREDDERSØM Både OFV Kjøretøydata og OFV Registrerigsstatistikk (ukelistee på iterett) er desiget slik at brukere selv ka defiere hvilke typer data de øsker å se på. E hvilke som helst bruker ka spesifisere sie ege kriterier, for eksempel om det er registrerigsstatistikk for siste uke, siste måed, hittil i år eller kaskje tre år tilbake i tid, ha eller hu er iteressert i. Videre ka brukere velge å se på bilmerker eller modeller, se fordelige på fylker eller politidistrikter, om det er ye biler, bruktimporterte eller eierskifter som er iteressat, og velge karosserityper, segmeter, drivstofftyper og aet. Dee forme for fleksibel og brukerstyrt datapresetasjo er vi stolte av, og øsker å videreutvikle i åree som kommer. I tillegg vil vi gjøre det eklere Biler og bilkjøp Nordme kjøper ca ye biler i et ormalår I tillegg kommer bruktimporterte biler og brukte biler Rudt biler får y eier årlig det betyr este hver eeste arbeidsdag «Stadig mer av vårt arbeid retter seg mot å skreddersy leveraser til kudee våre, ete de er store eller små, orske eller uteladske.» for våre kuder å bestille spesialstatistikker, som for eksempel e oversikt over salgsutviklige av gule kabrioleter på begge sider av Mjøsa. Dette blir et satsigsområde fremover. KUNDENE I HØYSETET OFV AS er et selskap med gode kuderelasjoer. Vår kudemasse er stabilt voksede, oe som skyldes hardt og målrettet arbeid, solide og kompetete medarbeidere, og fokus på å levere det kudee vil ha til rett tid. Stadig mer av vårt arbeid retter seg mot å skreddersy leveraser til kudee våre, ete de er store eller små, orske eller uteladske. Dee trede tror vi vil fortsette, og vi satser derfor på å utvikle tekiske løsiger som i eda større grad ka gi hver ekelt kude akkurat det de treger. MILEPÆLER FRA VÅR VIRKSOMHET OFV AS heter, bearbeider og kvalitetssikrer data fra orsk bilbrasje og fra States vegvese, Vegdirektoratet. Gjeom flere tiår har vi vært formidler av de offisielle registrerigsstatistikke og bilprisee i Norge. OFV REGISTRERINGSSTATISTIKK Salg av registrerigsstatistikker er fortsatt selskapets domierede itektskilde. Produksjoe omfatter både stadardstatistikker og spesialstatistikker for ekeltkuder. Bilbrasje, heruder både bilproduseter, importører, forhadlere og bildelgrossister, samt forsikrigsselskaper og det offetlige Norge utgjør våre viktigste kudegrupper. Utviklige av de elektroiske statistikkee er videreført i 2012, og det har vært e ytterligere økig i elektroisk formidlig av data dette året. Det ble foretatt store ivesteriger i programmerig av statistikkproduktee også i Overgage fra stormaskidrift til e midre server i eget hus har vært plalagt lege, me på gru av programmeriges kompleksitet er dataprogrammee fortsatt uder utviklig. Vi tror at omleggige vil skjer i løpet av adre halvår 2013, og det vil gi oss et grulag for et mer modere brukergresesitt for alle våre elektroiske statistikkprodukter. Biler og folk Ved utgage av 2012 var det 3 millioer biler i Norge av dette er 2,43 millioer persobiler I Norge er det 481 persobiler per ibyggere, mes Italia topper liste i Europa med over 600 biler per ibyggere Norge er på verdestoppe i elbilhadel i forhold til ybilsalget, og ved utgage av 2012 var det rudt elbiler i ladet OFV KJØRETØYDATA EN NYVINNING I DESIGN OG BRUKERVENNLIGHET OFV Kjøretøydata er vårt ye visigsprogram for tekiske data, utstyrsoversikt, priser og bilder på alle perso- og varebiler som er kommersielt markedsført i Norge. Programmet omfatter også tilsvarede fyldig iformasjo om alle lette og tuge motorsykler på det orske markedet. OFV Kjøretøydata er ute tvil markedets beste på brukervelighet, og det gir på e ekel og oversiktlig måte aboetee full oversikt over alle ye bilmodeller og motorsykler som ka kjøpes i Norge. I tillegg til oversiktlige presetasjoer av all relevat iformasjo om e gitt bilmodell eller motorsykkel, ka brukere også spesifisere ege søkerkriterier, varslig år det skjer edriger med e eller flere modeller, og sammelige øskede kjøretøy etter ege valg. DATAEKSPORTEN VOKSER I OMFANG Vi har igått ye avtaler om eksport av kjøretøydata med flere av våre kuder ie forsikrig og media i løpet av Dette dreier seg både om eksport av historiske bildata tilbake til 1994, og om måedlig, uketlig eller daglig overførig av data på ye kjøretøy. Dee dele av vår virksomhet øker i iteresse og omfag. Avtalee med Toll- og avgiftsdirektoratet og Vegdirektoratet er videreført også i Nybilvelgere, iformasjosside til Vegdirektoratet som skal gi private og profesjoelle bilkjøpere relevate miljø- og sikkerhetsdata om ye biler, ble videreutviklet i Målet er at side skal vise oppdaterte data til ehver tid. OFV AS er hovedleveradør av data til dee ifoside
15 STYRE, ORGANISASJON OG ANSATTE OFV PUBLIKASJONER I mer e 60 år har OFV gitt ut vår årbok Bil og veistatistikke. I 2012 ble dee boke for første gag delt i to, e del som viser kjøretøystatistikk og e del som viser iformasjo kyttet til biles rolle i samfuet. Dee todelige er tekt videreført i åree som kommer. Publikasjoe som viser hva det egetlig koster å ha bil, OFV Kostader ved bilhold, fikk solid medieomtale i Dette produktet er viktig for privatpersoer som treger dokumetasjo av bilholdskostader til blat aet søkad om godkjeig av hadikapbil, me også flere departemeter bruker beregigee fra OFV. OFV AS I MEDIA Hver måed gjegis registrerigstallee fra OFV AS i de fleste aviser og adre medier ladet over. I tillegg er OFV AS ofte spurt år jouralister treger kommetarer til utviklige i CO2-utslipp fra ye biler, hvilke treder bilkjøpere følger, hvorda elbilsalget utvikler seg, for å eve oe. Det går sjelde e uke ute at OFV AS er evt i orske medier. Tall fra OFV AS blir også gjegitt i iterasjoale medier som preseterer kjøretøystatistikk fra flere lad. OFV AS OG FORSKNING Data om registreriger og omregistreriger, vrakig og bruktimport blir brukt av flere forskigs- og utdaigsistitusjoer i Norge og utladet. Det samme gjelder OFV Kjøretøydata. Vi har i 2012 levert data til mage ulike forskigsrapporter, både for Fiasdepartemetet, Samferdselsdepartemetet og Miljøverdepartemetet. Det er også flere mastergradsstudeter eller doktorgradsstudeter som har bedt om, og fått tilgag til våre data ute kostader for å kue gjeomføre sie avhadliger. NY STRATEGI FOR OFV AS I 2012 vedtok styret e y strategi og forretigspla for selskapet. De ye strategie tydeliggjør at OFV AS skal utvikles i e kommersiell retig og utvikle eda bedre produkter og tjeester tilpasset et marked i edrig. NY VISJON Verdes beste på kjøretøyiformasjo i Norge! FORRETNINGSIDÉ OFV AS skal være de foretruke leveradøre av kjøretøyiformasjo i Norge gjeom å tilby uike data og systemløsiger. MÅLSETTING OFV AS skal oppleves av våre kuder, brukere og mydigheter som Norges ledede fagmiljø ie kjøretøyiformasjo, og være førstevalget for alle som treger å vite oe om kjøretøyer i Norge. OFV AS skal være e løsom ivesterig for eiere og gi tilfredsstillede avkastig på ivestert kapital gjeom å ta ut det markedspotesialet som fies for produkter og tjeester OFV AS leverer. STRATEGI Gjeom vekst skal OFV AS styrke og utvikle si posisjo som Norges foretruke leveradør av kjøretøyiformasjo. OFV AS SIN HISTORIE Opplysigsrådet for Veitrafikke AS (OFV AS) ble etablert i 1993 som et heleid datterselskap av foreige Opplysigsrådet for Veitrafikke (OFV). Opprettelse av OFV AS var ødvedig for å skille ut de kommersielle dele av foreiges virksomhet av skatteog avgiftsmessige årsaker. I løpet av de siste åree har OFV AS utviklet seg til å bli e selvstedig orgaisasjo som står på ege be. Virksomhete har opparbeidet seg e tydelig posisjo som Norges ledede leveradør av fakta og statistikk om motorkjøretøyer og tilstade på orske veier. Statistikkproduksjoe fra OFV var relativt beskjede fram til Forretigsdrifte ble drevet i foreige, og skillet mellom foreigsvirksomhet og forretig var flytede. Fra 1990 økte statistikkproduksjoe kraftig og i 1993 ble OFV AS stiftet for å ivareta e drift i hehold til skatte- og avgiftsregler. I 1994 ble alle asatte overført til selskapet, og drifte etablert slik vi kjeer de i dag. Forretigsvirksomhete i OFV AS er utviklet på grulag av foreiges formål om å utgi data om veiett, bilbestad og bilsalg. Overskuddet som skapes i OFV AS brukes delvis til å fiasiere foreiges virksomhet. Styret i OFV AS har etter geeralforsamlige i 2012 bestått av fem me og e kvie, ikludert et varamedlem med samme møterett som styremedlemmee. Det har vært avholdt geeralforsamlig og seks ordiære styremøter i løpet av året. Styret har hatt følgede sammesettig: STYRELEDER Trod Johaese NESTLEDER Øystei Herlad Maskietrepreørees Forbud Volvo Persobiler Norge AS MEDLEMMER Aders Ree-Pederse LeasePla Norge AS Art Røig Oslo Vei AS (trådte ut av styret ved årsskiftet 2013) Kjersti Lillehage Forlaget Last og Buss AS VARAMEDLEM Petter Smebye Dekkparter AS VALGKOMITEEN Valgkomitee er felles for OFV og OFV AS og består etter årsmøtet/geeralforsamlige i 2012 av: Erik Adrese Jo H. Stordrage Kari Sadberg Bilimportørees Ladsforeig, (BIL) NHO Trasport Trygg Trafikk ADMINISTRASJON OG LEDELSE Direktøre leder foreige og OFV AS, og er asvarlig overfor styret i begge orgaisasjoer. Stabe i OFV AS er: Øyvid Solberg Thorse Pål J. Bruh Ja Petter Røssevold Thorvald Gjøæss Kjell Mage Aalbergsjø adm. direktør avd. leder statistikk markedssjef produktsjef statistikk seiorrådgiver kjøretøydata 28 29
16 STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2012, OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS RESULTATREGNSKAP VIRKSOMHETENS ART OG LOKALISERING Opplysigsrådet for Veitrafikke AS produserer og selger registrerigsstatistikk om motorkjøretøyer, og utgir bilpriser, tekiske data og utstyrsdata for alle perso- og varebiler som til ehver tid er kommersielt tilbudt på det orske markedet. OFV AS utgir diverse publikasjoer med fakta om kjøretøyee og veitrafikke i Norge. Bedrifte er samlokalisert med majoritetseier Opplysigsrådet for Veitrafikke, og har kotorer i Oslo. REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET Forutsetige om fortsatt drift er lagt til gru ved utarbeidelse av regskapet. Selskapet er ikke utsatt for særskilte faktorer som påvirker virksomhete ut over hva som er valig for e virksomhet i formidligsbrasje. Selskapets omsetig påvirkes ikke i særlig grad av de geerelle økoomiske kojukturee. I 2012 ble selskapets totale itekter kr , og resultatet før skatt ble kr Det er oe lavere e i 2011 da selskapets itekter var kr 14,05 millioer, og resultatet før skatt ble kr 3,17 millioer. Selskapets egekapital var kr per Styret vurderer selskapets likviditetssituasjo som tilfredsstillede. Egekapitaladele per var 55,6 proset sammeliget med 51,7 proset per Styret er tilfreds med selskapets egekapitaladel. Opplysigsrådet for Veitrafikke (OFV) er majoritetseier med 95,5 proset av aksjee i Opplysigsrådet for Veitrafikke AS. De asattes eieradel var på 4,5 proset per ARBEIDSMILJØ Styret aser arbeidsmiljøet i selskapet som godt. Totalt sykefravær har i 2012 vært 11 dager, oe som utgjør 0,9 proset av total arbeidstid i året. Sykefraværet er på et akseptabelt ivå. Det er ikke rapportert skader eller ulykker på arbeidsplasse, og det er ikke iverksatt spesielle tiltak på området. YTRE MILJØ Virksomhete i OFV AS medfører verke foruresig eller utslipp som ka være til skade for det ytre miljøet. LIKESTILLING Selskapet har fem asatte, alle me. Styret består av e kvie og fem me, ikludert vararepresetat. Selskapet har som mål å være e arbeidsplass ute forskjellsbehadlig mellom kvier og me. ANDRE FORHOLD Det er etter det styret kjeer til ikke itrådt forhold etter regskapsårets utgag som har betydig for selskapets stillig og resultat. Driftsitekter og driftskostader Note Salgsitekter Sum driftsitekter Varekostad Løskostad 2, Ordiære avskriviger Adre driftskostader Sum driftskostader Driftsresultat Fiasitekter og fiaskostader Ae fiasitekt Retekostad til foretak i samme koser (2 561) (14 937) Ae retekostad (18 437) (15 384) Netto fiasposter Ordiært resultat før skattekostad Skattekostad 10 ( ) ( ) Årets resultat Oslo, 4. april 2013 Overføriger og dispoeriger: Avsatt til utbytte ( ) ( ) Overført til ae egekapital ( ) ( ) Trod Johaese styreleder Øystei Herlad estleder Sum overført ( ) ( ) Kjersti Lillehage Øyvid Solberg Thorse Aders Ree-Pederse styremedlem admiistrerede direktør styremedlem 30 31
17 OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS BALANSE PR. 31. DESEMBER OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS BALANSE PR. 31. DESEMBER EIENDELER Aleggsmidler Note EGENKAPITAL OG GJELD Egekapital Note Immaterielle eiedeler Egeutviklet database Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiedeler Varige driftsmidler Driftsløsøre, ivetar, kotormaskier ol Sum aleggsmidler Iskutt egekapital Aksjekapital 5, Sum iskutt egekapital Opptjet egekapital Ae egekapital Sum opptjet egekapital Sum egekapital Omløpsmidler Fordriger Kudefordriger Kortsiktige fordriger koserselskap Adre fordriger Sum fordriger Bakiskudd og kotater Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Gjeld Kortsiktig gjeld Leveradørgjeld Betalbar skatt Skyldige offetlige avgifter Avsatt utbytte Kortsiktig gjeld koserselskap Ae kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, 4. april 2013 Trod Johaese styreleder Øystei Herlad estleder Kjersti Lillehage Øyvid Solberg Thorse Aders Ree-Pederse styremedlem admiistrerede direktør styremedlem 32 33
18 OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS Noter til regskapet for 2012 OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS Noter til regskapet for 2012 NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Selskapet er et lite foretak i hehold til regskapslove og har lagt følgede regskapsprisipper til gru. Vurderig og klassifiserig av eiedeler og gjeld Eiedeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som aleggsmidler. Adre eiedeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordriger som skal tilbakebetales ie et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifiserig av kortsiktig gjeld er tilsvarede kriterier lagt til gru. Aleggsmidler vurderes til askaffelseskost, me edskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forvetes å være forbigåede. Aleggsmidler med begreset økoomisk levetid avskrives plamessig. Omløpsmidler vurderes til laveste av askaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balaseføres til omielt mottatt beløp på etablerigstidspuktet. Immaterielle eiedeler Immaterielle eiedeler, heruder utvikligskostader for iterettbaserte produkter, er balaseført i de utstrekig kriteriee for balaseførig er oppfylt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler avskrives over forvetet økoomisk levetid. Avskrivigee er fordelt lieært over atatt økoomisk levetid. Fordriger Kudefordriger og adre fordriger oppføres til pålydede etter fradrag for avsetig til forvetet tap. Avsetig til tap gjøres på grulag av e idividuell vurderig av de ekelte fordrigee. I tillegg gjøres det for øvrige kudefordriger e uspesifisert avsetig for å dekke atatt tap. Pesjoer Forsikret pesjosforpliktelse er ikke balaseført. Kostade er lik årets betalte premie og tilskudd til pesjospremiefod. Itekter Itekter fra salg av varer og tjeester itektsføres år de er opptjet. Itektee regskapsføres med verdie av vederlaget på trasaksjostidspuktet. Skatter Skatter kostadsføres år de påløper, det vil si at skattekostade er kyttet til det regskapsmessige resultat før skatt. Skattekostade består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige itekt) og edrig i etto utsatt skattefordel. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presetert etto i balase. NOTE NR. 3 VARIGE DRIFTSMIDLER Immaterielle Ivetar, utstyr Biler Sum eiedeler Askaffelseskost pr Tilgag i år Askaffelseskost pr Akkumulerte avskriviger pr Årets ordiære avskriviger Akkumulerte avskriviger pr Bokført verdi pr Økoomisk levetid 5 år 3-5 år 5 år Avskrivigsmetode Lieær Lieær Lieær NOTE NR. 4 FORDRINGER Kudefordrigee er oppført til pålydede og redusert med e avsetig på kr for mulig tap. Årets kostaterte tap på kudefordriger utgjør kr Adre kortsiktige fordriger er oppført til pålydede. NOTE NR. 2 SAMMENSLÅTTE POSTER NOTE NR. 5 ANTALL AKSJER, AKSJEEIERE, M.V. Selskapets aksjekapital pr er på kr , beståede av aksjer pålydede kr 1. Det er ku é aksjeklasse. Vedtektee ieholder ige stemmerettsbegresiger. Persoalkostader består av følgede poster: Løiger Arbeidsgiveravgift Pesjoskostader Adre løskostader Sum løskostader Selskapets aksjoærer er: Atall aksjer Eieradel Opplysigsrådet for Veitrafikke ,5 % Pål J. Bruh ,5 % Thorvald Gjøes ,5 % Ja Petter Røssevold ,5 % Sum ,0 % 34 35
19 OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS Noter til regskapet for 2012 OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN AS Noter til regskapet for 2012 NOTE NR. 6 ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE, M.V. Gjeomsittlig sysselsatte årsverk i 2012 var 5. Lø og ae godtgjørelse til daglig leder i 2012 utgjør kr ,- Det er ikke utbetalt hoorar til styret. Kostadsført revisjoshoorar for 2012 utgjør kr ,-. Beløpee er eksl. mva. Selskapet er pliktig til å ha tjeestepesjosordig etter lov om obligatorisk tjeestepesjo. Pesjosforpliktelsee er dekket ved e kollektiv pesjosforsikrig som omfatter alle asatte og som oppfyller kravee i love. Forpliktelse er ikke balaseført. NOTE NR. 7 PANTSTILLELSER OG GARANTIER Selskapet har ieståede kr ,- på ege skattetrekkskoto til dekig av skyldig skattetrekk pr NOTE NR. 10 SKATTEKOSTNAD Årets skattekostad består av: Betalbar skatt ( ) ( ) Edrig utsatt skattefordel Årets skattekostad ( ) ( ) Betalbar skatt i årets skattekostad fremkommer slik: Ordiært resultat før skattekostad Permaete forskjeller Edrig midlertidige forskjeller Grulag betalbar skatt Betalbar skatt på årets resultat NOTE NR. 8 EGENKAPITAL Aksjekapital Ae Sum egekapital Pr Årets resultat Avsatt utbytte ( ) ( ) - - Pr Spesifikasjo av grulag for utsatt skattefordel: Edrig Driftsmidler (materielle og immaterielle) ( ) (22 476) ( ) Uteståede fordriger (56 446) (54 576) (1 870) Netto grulag ( ) (77 053) ( ) Utsatt skattefordel 28% ( ) (21 575) ( ) NOTE NR. 9 MELLOMVÆRENDE Selskapet har e fordrig på hovedaksjoær på kr ,-. Lået er blitt retebereget med retesats som tilsvarer ormalrete. Selskapet har også e kudefordrig på kr ,- samt e leveradørgjeld på kr ,- til hovedaksjoær pr
20 DE TI MEST SOLGTE BILMERKENE I NORGE I Volkswage Golf 2. Toyota Avesis 3. Volvo V70 4. Ford Focus 6. BMW X3 5. Audi A4 7. Skoda Octavia 8. Nissa Qashqai 9. Peugeot Mercedes-Bez B-Klasse 38
GJENNOMSLAGSÅRET 2013
ÅRSRAPPORT 2013 «Veibyggig løer seg, og er e ivesterig i fremtide som samfuet vil høste av.» GJENNOMSLAGSÅRET 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Gjeomslagsåret 2013 3 Visjo og resultater 4 Øsker effektiv veitrafikk
DetaljerKraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no
Kraftforsyigsberedskap Roger Stee Seiorrådgiver Beredskapsseksjoe NVE, rost@ve.o Beredskapsasvar Olje- og eergidepartemetet har det overordede asvaret for ladets kraftforsyig. Det operative asvaret for
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009
UNIVERSITETET I OSLO Kuskapsdepartemetet Postboks 8119 Dep Postboks 1072, Blider 0032 Oslo 0316 OSLO Dato: 02.01.2009 Vår ref.: 2008/20593 Deres ref.: Telefo: 22 85 63 01 Telefaks: 22 85 44 42 E-post:
DetaljerGlobalisering og ny regionalisme
Parterforum 1. November 2013 Globaliserig og y regioalisme Kosekveser for Norge og orsk offetlig sektor Kjell A. Eliasse Ceter for Europea ad Asia Studies Norwegia Busiess School - BI Kjell A Eliasse,
Detaljer1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode
1 TIGRIS Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode 1 - TIGRIS 1 Ihold 1 Bakgru for prosjektet........................................... 5 2 Prosjektkommuer....................................................
DetaljerKRAV OM VINTERDEKK FOR TUNGE, KOMMERSIELLE KJØRETØY I EUROPA
KRAV OM VINTERDEKK FOR TUNGE, KOMMERSIELLE KJØRETØY I EUROPA Lad ute krav om viterdekk Lad med lokale krav om viterdekk/bruk av kjettig Lad med krav om viterdekk og/eller aet viterutstyr uder visse omstedigheter
DetaljerRegistrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid
Registrarsemiar 1. april 2003 Igrid Ofstad Norid Statistikk 570 har fått godkjet søkad om å bli registrar ca. 450 registrarer er aktive i dag 2 5 ye avtaler hver uke på semiaret deltar både registrarer
DetaljerRente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015
Rete og pegepolitikk 8. forelesig ECON 1310 21. september 2015 1 Norge: lav og stabil iflasjo det operative målet for pegepolitikke, ær 2,5 proset i årlig rate. Iflasjosmålet er fleksibelt, dvs. at setralbake
DetaljerForsvarets personell - litt statistikk -
Forsvarets persoell - litt statistikk - Frak Brudtlad Steder Sjefsforsker Oslo Militære Samfud 8.11.21 Forsvarets viktigste ressurs Bilder: Forsvarets mediearkiv Geerell omtale i Forsvaret, media og taler
DetaljerRapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012
apport mai 013 ØBE- G ITEIØBSJEE 01 1 3 IHD 01 Iledig 01 Iledig 0 øbelhadele 03 Boligtekstilbrasje 0 Servise- og kjøkkeutstyrbrasje 05 Belysigsutstyr 06 Butikkhadele med iredigsartikler 07 Spesialbutikker
DetaljerENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø
ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog aleggsbrasje Et tryggere og bedre arbeidsmiljø INNHOLD Formålet med hådboke... side 4 Lover og regler som hjelper deg til et tryggere og bedre arbeidsmiljø... side 6 HMS-arbeide
DetaljerFORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Uimed Postadresse: Boks 124, Blider 0314 Oslo Besøksadresse: Forskigsveie 1 Telefo: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 79 09 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Evaluerig av hevisigsprosjektet
DetaljerEksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)
Eksempeloppgave 2014 REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksame våre 2015 etter y ordig Ny eksamesordig Del 1: 3 timer (ute hjelpemidler) Del 2: 2 timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy
DetaljerPåliteligheten til en stikkprøve
Pålitelighete til e stikkprøve Om origiale... 1 Beskrivelse... 2 Oppgaver... 4 Løsigsforslag... 4 Didaktisk bakgru... 5 Om origiale "Zuverlässigkeit eier Stichprobe" på http://www.mathe-olie.at/galerie/wstat2/stichprobe/dee
DetaljerB Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen.
RI SI KO- O G SÅRBARH ET SANALYSE (RO S) A Hva som skal utredes Beredskapog ulykkesrisiko(ros) vurderesut fra sjekklistefra Direktoratetfor samfussikkerhetog beredskap.aalyse blir utført ved vurderigav
DetaljerNORDISK ELBIL-BAROMETER
NORDISK ELBIL-BAROMETER 2 Om barometeret 2019 Metode Utvalgskilde og - Utvalgsstørrelse Feilmargier Gjeomført Web-baserte spørreskjemaer metodikk: Norstat/Gallup Ladsrepresetative utvalg, vektet på alder,
DetaljerDe viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping
RAPPORT De viktige hjelpere Kartleggig av de strategiske rådgivigsbrasjee i Hordalad og deres betydig for regioal verdiskapig ADVOKAT REVISJON BEDRIFTSRÅDGIVNING Meo-publikasjo r 4 / 14, desember 14 Av
DetaljerRegional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024
Regioal pla for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Vedtatt av fylkestiget 29. september 2011 Fylkeskommue skal uderstøtte og rådgi kommuee i folkehelsearbeidet. Utviklig av samarbeidsformer er viktig,
DetaljerØ^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom
ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM SAMARBEIDSAVTALE på istitusjosivå mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) og St. OLAVS HOSPITAL HF Trodheim Dato : 6. mai 2010 Ø^ h ^ c^ c^ Høgskole
DetaljerRente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015
Forelesigsotat 9, februar 2015 Rete og pegepolitikk 1 Ihold Rete og pegepolitikk...1 Hvorda virker Norges Baks styrigsrete?...3 Pegemarkedet...3 Etterspørselskaale...4 Valutakurskaale...4 Forvetigskaale...5
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 15/2863
SAKSFRAMLEGG Saksbehadler: Gro Øverby Arkiv: 22 Arkivsaksr.: 5/2863 MODUM BOLIGEIENDOM KF - ETABLERING AV ÅPNINGSBALANSE OG INVESTERINGSBUDSJETT FOR 25 Rådmaes istillig:. Åpigsbalase for Modum Boligeiedom
DetaljerRapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009
Rapport Brukertilfredshet blat pårørede til beboere ved sykehjem i Oslo kommue Resultater fra e spørreudersøkelse blat pårørede til sykehjemsbeboere februar 2010 Forord Brukerudersøkelser er ett av tre
Detaljerethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene
Global stadard for ivesterigsresultater (GIPS ) GIPS sikrer at historiske ivesterigsresultater bereges og preseteres etter esartede prisipper. Artikkele gir e iførig i de iterasjoale abefaligee for presetasjo
DetaljerEksamen REA3028 S2, Våren 2011
Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (8 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f 5 f 6 5 ) g g ) h l 9 9 6 4 h l
DetaljerÅrsmelding 2006. a b o a. l a. t lok. k a. e t
Årsmeldig 2006 2 ÅRSRAPPORT 2006 SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER OG DRIFT I 2006 Høy realløsvekst, lavt reteivå, god vekst iterasjoalt og høye oljeivesteriger bidro til sterk økoomisk vekst i 2006. Kapasitetsutyttige
DetaljerThon Holding. Årsrapport 2012
Tho Holdig Årsrapport 2012 Året 2012 Ihold Året 2012 2 Koserstruktur 2 Nøkkeltall 3 Årsberetig 2012 4 Resultatregskap 10 Balase pr. 31.12 11 Kotatstrømaalyse 12 Noter 13 Key figures 27 Icome statemet 28
Detaljera b o a l a t lok k a e t
b k 2 ÅRSRAPPORT 2007 SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER OG DRIFT I 2007. Til tross for iterasjoal fiasuro, var det sterk vekst i orsk økoomi i 2007. Det var lege vetet at vekste ville avta oe, mall for dre
DetaljerRapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge
Rapport GPS prosjekt - Ryggeheime sykehjem, Rygge Bruk av GPS på sykehjem Elisabeth Refses/ Siv Skaldstad Tidspla:1/3 10 1/10 10. Orgaiserig: Styrigsgruppe: Åse Nilsse, Ove Keeth Kvige, Elisabeth Breistei,
DetaljerBergen Parkering bidrar til et godt bymiljø, fremkommelighet og parkering.
årsrapport 09 berge parkerig 1 Ihold Direktøre... 4 Trafikkutviklig i Berge... 8 Utviklige i parkerigsbrasje... 10 På patrulje i 28 år... 12 Beboerparkerig i Berge setrum... 14 Parkerigsreglemetet hadler
DetaljerMer om utvalgsundersøkelser
Mer om utvalgsudersøkelser I uderkapittel 3.6 i læreboka gir vi e kort iførig i takegage ved utvalgsudersøkelser. Vi gir her e grudigere framstillig av temaet. Populasjo og utvalg Ved e utvalgsudersøkelse
DetaljerArbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene
Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Asylprosesse Gresepasserig Statlig botilbud Registrerig
DetaljerUtdanningsdirektoratet
Utdaigsdirektoratet Nav på rettssubjekt* Norges Toppidrettsgymas Berge Kommue* Berge Orgaisasjosummer * 991569030 Kommueummer * 1201 Fylkeskommue * Hordalad For orske skoler i utladet Lad/delstat/provis
DetaljerInstitutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfusfag Istitutt for økoomi og admiistraso Ivesterig og fiasierig Bokmål Dato: Madag. desember 3 Tid: 4 timer / kl. 9-3 Atall sider (ikl. forside): 5 + sider vedlegg Atall oppgaver: 4 Tillatte
DetaljerStrategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020
Verdifulle opplevelser i Trødelag:.^ ;..,...^.;. ^^ fiveligetrødelag" Strategier for utviklig av reiselivsærige i Trødelag mot 2020 Hørigsutkast 25.02.2008 Hørigsutkast - strategierfor utviklig av reiselivsærige
DetaljerHøgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008
Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. desember 8 EKSAMEN I MATEMATIKK, Utsatt røve Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig).
DetaljerSOLAKONFERANSEN 2014
Hovedtema: LUFTFARTEN I EKSPANSJON SOLAKONFERANSEN 2014 16. 17. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Kjære deltaker. Vi har i år valgt å fokusere på ekspasjo i luftfarte både
DetaljerFagdag 2-3mx 24.09.07
Fagdag 2-3mx 24.09.07 Jeg beklager at jeg ikke har fuet oe ye morsomme spill vi ka studere, til gjegjeld skal dere slippe prøve/test dee gage. Istruks: Vi arbeider som valig med 3 persoer på hver gruppe.
DetaljerDetaljert løsningsveiledning til ECON1310 seminaroppgave 9, høsten der 0 < t < 1
Detaljert løsigsveiledig til ECON30 semiaroppgave 9, høste 206 Dee løsigsveiledige er mer detaljert e det et fullgodt svar på oppgave vil være, og mer utfyllede e e valig fasit. De er met som e guide til
DetaljerJon Helgheim Holte. Evaluering av ALLEMED et verktøy for å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter. Fafo-notat 2019:08
Jo Helgheim Holte Evaluerig av ALLEMED et verktøy for å ikludere alle bar og uge i fritidsaktiviteter Fafo-otat 9: Jo Helgheim Holte Evaluerig av ALLEMED et verktøy for å ikludere alle bar og uge i fritidsaktiviteter
DetaljerDe baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjursen
De baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjurse Masteroppgave i samfusøkoomi Istitutt for økoomi Uiversitetet i Berge Høste 2006 Revidert 03.0.07 Forord Jeg vil med dette rette e stor takk
DetaljerSOLAKONFERANSEN 2014
Hovedtema: LUFTFARTEN I EKSPANSJON SOLAKONFERANSEN 2014 16. 17. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Kjære deltaker. Vi har i år valgt å fokusere på ekspasjo i luftfarte både
DetaljerFakta om kommunesammenslåing og økonomisk stilling i Nedre Eiker pr. august 2018
NEDRE EIKER KOMMUNE Økoomiseksjoe Saksbehadler: Liv Bermigrud Østberg Direkte tlf.: 32 23 26 05 Dato: 30.08.2018 L.r. 28439/2018 - Arkiv: 2018/924-150 Notat Fakta om kommuesammeslåig og økoomisk stillig
DetaljerEcon 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering
Eco 130 uke 15 (HG) Poissofordelige og iførig i estimerig 1 Poissofordelige (i) Tilærmig til biomialfordelige. Regel. ( Poissotilærmelse ) Ata Y ~ bi(, p) E( Y ) = p og var( Y ) = p(1 p). Hvis er stor
DetaljerMetoder for politiske meningsmålinger
Metoder for politiske meigsmåliger AV FORSKER IB THOMSE STATISTISK SETRALBYRÅ Beregigsmetodee som brukes i de forskjellige politiske meigsmåliger har vært gjestad for mye diskusjo i dagspresse det siste
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5
ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2010 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 12. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 4 1/ 59
DetaljerMed formelt blikk på Norid Norids registrarseminar 1. April 2003 Hilde Thunem
Med formelt blikk på Norid Norids registrarsemiar 1. April 2003 Hilde Them Ihold Hvem er Norid? Forhold til mydighetee Foreslått forvaltigsmodell Foreslått forskrift Registrarmodelle Forhold mellom partee
DetaljerAgenda Strategi
Strategi Ageda 2013-2016 Impleia Norge Ihold 1. Visjo 2. Verdier 3. Strategiske mål 4. Kokurrasefortri 5. Strategiske valg Visjo Impleia Norge Bli de ledede etrepreøre ie komplekse ifrastrukturprosjekter
DetaljerReglement for fagskolestudier
Reglemet for fagskolestudier Ved Høyskole Kristiaia R Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 3 Kapittel 1 Geerelle bestemmelser 4 Kapittel 2 - Studiereglemet 6 Kapittel 3 - Opptaksreglemet 8 Kapittel
DetaljerVeien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009)
Veie mot målet Oppsummerig 2006-2009 - pla for 2010 Av Ole Thomasse Grejs Koordiator for Trygge lokalsamfu i Re (september 2009) Iledig Trygge lokalsamfu i Re er forakret i kommuestyre vedtak fra 2006
DetaljerRelasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling
Relasjoe i kogitiv terapi ved psykosebehadlig Psykolog Torkil Berge Voksepsykiatrisk avdelig Videre TIPS Nettverkskoferase 22. jauar 2013 Helhetlig og itegrert behadlig PASIENT FAMILIE NÆRMILJØ Symptommestrig
DetaljerFørste inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011
Første itrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 3 2012 R A P P O R T Førsteitrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 Norges vassdrags- og eergidirektorat 2012 Rapport r 3-2012 Førsteitrykk etter
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004
Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Side av 0 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Oppgave Midtveiseksame a) X er e stokastisk variabel
DetaljerForelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling
STAT (V6) Statistikk Metoder Yushu.Li@uib.o Forelesig 4 og 5 Trasformasjo, Weibull-, logormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordelig. Oppsummerig til Forelesig og..) Momet (momet about 0) og setral momet
DetaljerKunnskapsbyen Konferansesenter. Kunnskapsbyen Konferansesenter. Konferansesenter. Konferansesenter i Kunnskapsbyens hus
Koferaseseter i Kuskapsbyes hus Foto: Mariae Otterdahl-Jese Koferaseseter Kuskapsbye Koferaseseter Kuskapsbye Koferaseseter Velkomme Edelig ka vi øske velkomme! I over 15 år har det vært et øske fra kuskapsmiljøet
Detaljer2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10
. Polyomdivisjo Oppgave. ( 5 + ) : = + + ( + ):( ) 6 + 6 8 8 = + + c) ( + 5 ) : = + 6 6 d) + + + = + + = + + + 8+ ( ):( ) + + + Oppgave. ( + 5+ ):( ) 5 + + = + ( 5 ): 9 + + + = + + + 5 + 6 9 c) ( 8 66
DetaljerKapittel 8: Estimering
Kaittel 8: Estimerig Estimerig hadler kort sagt om hvorda å aslå verdie å arametre som,, og dersom disse er ukjete. like arametre sier oss oe om oulasjoe vi studerer (dvs om alle måliger av feomeet som
DetaljerHovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012
Hovedpla for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Ihold 1. Iledig 5 1.1 Bakgru og prosess 5 1.2 Defiisjoer 7 2 Føriger for arbeidet 9 2.1 Statlige føriger 9 2.2 Lokale føriger 11 2.3 Idrettes
DetaljerStatistikk og økonomi, våren 2017
Statistikk og økoomi, våre 07 Obligatorisk oppgave 6 Løsigsforslag Oppgave E terig kastes 0 gager, og det registreres hvor mage 6-ere som oppås i løpet av disse 0 kastee. Vi ka kalle atall 6-ere i løpet
DetaljerVI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS
VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate
DetaljerSOLAKONFERANSEN 2013
Hovedtema: KVALITET I LUFTFARTEN MORE FOR LESS? SOLAKONFERANSEN 2013 17. 18. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Vi har i år valgt å fokusere på hvorda kvalitetsbegrepet, i este
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UIVERSITETET I OSLO Det matematisk-aturviteskapelige fakultet Eksame i: ST 105 - Iførig i pålitelighetsaalyse Eksamesdag: 8. desember 1992 Tid til eksame: 0900-1500 Tillatte hjelpemidler: Rottma: "Matematische
DetaljerGod styring i staten
Huma Relatio God styrig i state Team og implemeterig av team i bedrifter Kjell B Hjertø Sosiolog, dr.oeco. KJELL..B.HJERTO@BI.NO Tlf. 922.22.925 Huma Relatio Amerikaske ledere har i e ylig gjeomført spørreudersøkelse
DetaljerEksamen REA3028 S2, Våren 2010
Eksame REA308 S, Våre 010 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave 1 (6 poeg) a) Deriver fuksjoee: 1) f x x lx f x x lx x x f
DetaljerHva hindrer realiseringen av et sikkert og effektiv hovedveinett i Norge?
Hva hindrer realiseringen av et sikkert og effektiv hovedveinett i Norge? Vilrid Femoen, leder politikk og strategi, Opplysningsrådet for Veitrafikken (vf@ofv.no) Hva og hvem er OFV? Medlemsorganisasjon
DetaljerPÅLITELIGHETSANALYSE AV FORDELINGSNETT
PÅLITELIGHETSANALYSE AV FORDELINGSNETT Forelesigsotat for fag 41221 PÅLITELIGHET I ELKRAFTSYSTEMER, GRUNNKURS OKTOBER 1999 ARNE T. HOLEN GERD HOVIN KJØLLE JØRN HEGGSET FORORD. De forrige utgave (1995)
Detaljer8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).
Eksamesoppgave våre 011 Ordiær eksame Bokmål Fag: Matematikk Eksamesdato: 10.06.011 Studium/klasse: GLU 5-10 Emekode: MGK00 Eksamesform: Skriftlig Atall sider: 8 (ikludert forside og formelsamlig) Eksamestid:
DetaljerERP-implementering: Shakedown-fasen
ERP-implemeterig: Shakedow-fase «Hvilke faktorer asees som viktige i shakedow-fase ved implemeterig av ERP i orske virksomheter?» Frak Erik Strømlad Veiledere Maug Kyaw Sei Stig Nordheim Masteroppgave
DetaljerÅrsmelding 2010. Vi får forbrukerne til å velge norsk mat
Årsmeldig 2010 Vi får forbrukere til å velge orsk mat Styrets meldig Gjeom kvalitetsstyrig og syliggjørig av kokurrasefortri og opprielse, skal KSL Matmerk bidra til at forbrukere velger orsk mat. Stiftelse
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable
ÅMA Saslighetsregig med statistikk, våre K. 3 Diskrete tilfeldige variable Noe viktige saslighetsmodeller Noe viktige saslighetsmodeller ( Sas.modell : å betr det klasse/te sas.fordelig.) Biomisk modell
DetaljerLØSNING: Eksamen 17. des. 2015
LØSNING: Eksame 17. des. 2015 MAT100 Matematikk, 2015 Oppgave 1: økoomi a I optimum av T Rx er dt Rx 0 1 som gir d Ix Kx 0 2 dix dix dkx dkx 0 3 4 dvs. greseitekt gresekostad, q.e.d. 5 b Gresekostad ekstrakostade
Detaljer2T kapittel 3 Modellering og bevis Utvalgte løsninger oppgavesamlingen
T kapittel 3 Modellerig og bevis Utvalgte løsiger oppgavesamlige 301 a Sitthøyde i 1910 blir 170,0 171, 4 170,7. I 1970 blir de 177,1 179, 4 178,3. b Med som atall år etter 1900 og y som sitthøyde i cetimeter
DetaljerForprosjektrapport. I denne rapporten er aktivitet og oppgave ensbetydende. Bruker referer til sluttbrukerne av applikasjonen og ikke administrator.
Forprosjektrapport Presetasjo... Itroduksjo... Bakgru... Mål og rammebetigelser... Kravspesifikasjo... Mål... Rammebetigelser... 3 Tekologi... 3 Løsiger/alterativer... 3 Aalyse av virkiger... 7 Presetasjo
DetaljerIntroduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians
Hypotesetestig / iferes (kap ) Itroduksjo Populasjo og utvalg Statistisk iferes Utvalgsfordelig (samplig distributio) Utvalgsfordelige til gjeomsittet Itroduksjo Vi øsker å få iformasjo om størrelsee i
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-aturviteskapelige fakultet Eksame i: STK2100 Løsigsforslag Eksamesdag: Torsdag 14. jui 2018. Tid for eksame: 14.30 18.30. Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte
DetaljerTema. Statistikk og prøvetakning. Hvorfor måle mer enn en gang? Fordelinger en innledning. Hvorfor måle mer enn en gang
Tema Statistikk og prøvetakig Marti Veel Svedse Trodheim, 31. jauar 017 Hvorfor måle mer e e gag praktisk tilærmig til statistikk Basis statistiske begreper Best. r 450 krav/veiledig til måliger Eksempler
DetaljerLuktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening
Luktrisikovurderig fra legemiddelproduksjo på Fikkjebakke Screeig Aquateam COWI AS Rapport r: 14-046 Prosjekt r: O-14062 Prosjektleder: Liv B. Heige Medarbeidere: Lie Diaa Blytt Karia Ødegård (Molab AS)
DetaljerTR AN S P O R TP L AN Ø R L AN D O G B J U G N
Oppdragsgiver Ørlad kommue Rapporttype Ekster 2.6. 4 TR AN S P O R TP L AN Ø R L AN D O G B J U G N "[ Sett i bilde (størrelse 6,8 cm x, cm) eller slett dette feltet]" Oppdragsr.: 62 Oppdragsav: Trasportpla
DetaljerFelles avfallsplan for småbåthavner i Oslo kommune
Felles avfallspla for småbåthaver i Oslo kommue Utarbeidet første gag 13.10.2014 Sist revidert Sist godkjet Er det gjort edriger side forrige godkjeig Dee plae er forakret i forskrift om begresig av foruresig
DetaljerStiftelsen! Tryggere!
Trygg orgaisasjo Dysleksi Norge 14. ovember 2015 Bjør Løvlad Seiorrådgiver og terapeut Stiftelse! Tryggere! www.tryggere.o Stiftelse Tryggere på Iledig Ugdommer utsettes 3 5 gager så mye for vold og overgrep
DetaljerNår du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon
ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER Når du er i tvil om hva som bør gjøres! Etikk som beslutigs- verktøy Nyttige verktøy for å hådtere arbeidshverdages dilemmaer Oppgaver til diskusjo Vi går fora vi har
DetaljerRegnskap og økonomi for allmennleger. Grunnkurs B Sept 2017 Geilo
Regskap og økoomi for allmeleger. Grukurs B Sept 2017 Geilo Temaoversikt Fradrag i regskapet Avskriviger Goodwill Praksisregskap Legeseterets regskap Bokførig og regskapsplikt Kostadsfordelig legeseter
DetaljerLeica DISTO. Måler nøyaktig Akkurat hva du trenger!
Leica DISTO Måler øyaktig Akkurat hva du treger! Målig med Leica DISTO Ekelt, hurtig og øyaktig! Hurtig og effektivt Du ka måle avstader med et tastetrykk, på oe få sekuder selv om du arbeider alee. Spar
Detaljer3 Svangerskapsomsorgen
3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier.................................................... 3 1.1 Målsettiger.............................................................
DetaljerI Poststed E-postadresse Bærekraftig bolig- og byggkvaret. Løslatt fra fengsel.
Søkad om kompetasetilskudd ifskuddssøker Org. r. (9 siffer) I Tilskuddssøker 940208580 I Telefo på daglidi Balsfjord kommue I Poststed IPostr. Postadresse Rådhuset Mobiltelefo 77722200 9050 E-postadresse
DetaljerEksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16
Eksamesreglemet for høyskolestudier Ved Høyskole Kristiaia Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 1.0 Lovverk 3 2.0 Karakterer 4 2.1 Karakterskala med 5 tri 4 2.2 Karakterskala Bestått/Ikke bestått
DetaljerHvordan forebygge vold og aggresjon..
TKH Gardermoe 30.05 2017 Praktisk, kokret og med hovedfokus på forebyggig Hvorda forebygge vold og aggresjo.. Presetert av: Bjør Roger Kutse TKH Mjøsveie 12a 2380 BRUMUNDDAL Tlf 99606287 b-roger@olie.o
DetaljerFotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal)
1 Fotball krysser greser (kofirmater Ålgård og Gjesdal) Øsker du e ide til et praktisk rettet prosjekt/aksjo der kofirmater ka bidra til de fattige dele av verde? Her har du et ferdig opplegg for hvorda
DetaljerOxford Research: Se for mer informasjon om selskapet.
og verdiskapig E aalyse basert på Førudersøkelse 2009 Oxford Research er et skadiisk aalyseselskap som dokumeterer og utvikler kuskap i aalyser, evalueriger og utrediger slik at politiske og strategiske
DetaljerOppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?
ECON EKSAMEN 8 VÅR TALLSVAR Oppgave Vi har e kortstokk beståede av 6 kort. På av disse står det skrevet JA på forside mes det står NEI på forside av de adre kortee. Hvis ma får se kortet med bakside vedt
DetaljerSOLAKONFERANSEN 2015
Hovedtema: OFFSHORE HELIKOPTEROPERASJONER EN SEKTOR I ENDRING SOLAKONFERANSEN 2015 21. 23. september Scadic Stavager Airport, Sola www.solakoferase.o Etter 28 år med et relativt stabilt og tradisjoelt
DetaljerEksamen REA3028 S2, Våren 2012
Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (4 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f f ) g e 4 4 4 g e e 4 g e e g e
DetaljerBilåret 2018 ett skritt nærmere 2025-målet. Oslo,
Bilåret 2018 ett skritt nærmere 2025-målet Oslo, 2.1.2019 Hva preget bilåret 2018? Noen utviklingstrekk i 2018 Usikkerhet blant nybilkjøperne Teknologiendringer Egen økonomi Begrensninger i bruk av diesel
Detaljer3 Svangerskapsomsorgen
3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier...3 1.1 Målsettiger...3 1.2 Verdigrulag og holdiger...3 1.3 Forakrig i lovverk
DetaljerTidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode
Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode Forord Hadligsveiledere er utarbeidet som e del av prosjekt TIGRIS. De er ikke met for rusekspertee, me tar sikte på å imøtekomme
DetaljerSOLAKONFERANSEN 2015
Hovedtema: OFFSHORE HELIKOPTEROPERASJONER EN SEKTOR I ENDRING SOLAKONFERANSEN 2015 21. 23. september Scadic Stavager Airport, Sola www.solakoferase.o Etter 28 år med et relativt stabilt og tradisjoelt
DetaljerHva skjer fremover? Norids registrarseminar 1. April 2003 Hilde Thunem
Hva skjer fremover? Norids registrarsemiar 1. April 2003 Hilde Them Ihold Nasjoale teg i domeeav Tekisk støtte i DNS Iterasjoaliserig koster Forslag om å begrese tillatte alfabeter Overgagsmekaisme «Hvorfor
Detaljerskolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter
skole som kulturarragør -e hådbok for kulturkotakter Foto: Lill C. Jacobse skole som kulturarragør kulturkotaktes rolle Gjeom De kulturelle skolesekke (DKS) får alle bar i Buskerud, uasett bosted og bakgru,
DetaljerAntall personer undersøkt/behandlet. Gruppe F. Alle prioriterte grupper. Fylke Gruppe A. Barn og ungdom 1-18 år. Gruppe B. Psykisk utviklingshemmede
Omfag av De offetlige tahelsetjeeste for de gruppee de øvrige vokse Fylkesvis 2002 Atall persoer uder tilsy Bar ugdom 1- utvikligshemmede istitusjo Gruppe C2. lagtids- syke uføre hjemmesyke pleie Ugdom
DetaljerEKSAMEN Løsningsforslag
..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:
Detaljerkonjugert Reaksjonslikning for syre-basereaksjonen mellom vann og ammoniakk: base konjugert syre Et proton er et hydrogenatom som
Syrer og r Det fies flere defiisjoer på hva r og r er. Vi skal bruke defiisjoe til Brøsted: E Brøsted er e proto door. E Brøsted er e proto akseptor. 1s 1 Et proto er et hydrogeatom som har mistet sitt
Detaljer