Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave høsten 2011

Transkript

1 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligtorisk øvelsesoppgve høsten 2 Ved sensuren tillegges oppgve vekt,3, oppgve 2 vekt,4, og oppgve 3 vekt,3. For å bestå eksmen, må besvrelsen i hvert fll: gi minst tre riktige svr på oppgve, kunne sette opp virkningen på BNP ved redusert eksport (ligning 6), forklre dette resulttet, og vise noe forståelse v hvordn modellen virker (oppgve 2), smt h med noen gyldige momenter/resonnementer på oppgve 3. Svkere besvrelse v disse punktene kn oppveies hvis helhetsinntrykket ut fr resten v besvrelsen er klrt bedre. Svrene i fsiten er mnge steder korte og skissemessige, og i en god besvrelse bør svrene være mer utfyllende. Oppgve Forklr kort hv som er forskjellen på ) Hndelsblnsen og den offentlige budsjettblnsen b) Konsum og relinvestering c) Bruttonsjonlprodukt og disponibel inntekt for lndet d) Rellønn og nominell lønn e) Relrente og nominell rente f) Nominell vlutkurs og relvlutkurs g) Spring og investering Kort svr: Hndelsblnse er eksport minus import, mens den offentlige budsjettblnsen er offentlige inntekter minus offentlige utgifter Konsum er vrer og tjenester som en hr nytte v nå, som mt og klær, mens relinvesteringer er vrer som skl brukes som vrige produksjonsmidler, som mskiner, fbrikker, bygninger, veier, osv. Bruttonsjonlprodukt er summen v det som produseres i et lnd i løpet v et år (eller et kvrtl). Disponibel inntekt er den inntekt som lndet kn bruke uten å bli fttigere. Smmenhengen er som følger Brutto nsjonlinntekt (BNI) Smlet inntekt for lndet BNI = BNP + netto formuesinntekter + netto lønn fr utlndet

2 Netto nsjonlinntekt (NNI) - Netto inntekt for lndet - NNI = BNI kpitlslit Disponibel inntekt for lndet - Den inntekten som lndet kn bruke uten å bli fttigere - Disponibel inntekt = NNI - stønder og løpende overføringer til Utlndet Nominell lønn er lønnen målt i kroner. Rellønn vil si t en justerer for prisnivået. Rellønnen stiger hvis nominell lønn stiger mer enn prisveksten. Nominell rente vil si den vnlige renten. Hvis nominell (årlig) rente på et bnkinnskudd er 5 prosent, betyr det t du får en rente på 5 kroner dersom hr et innskudd på i ett år. Relrente er nominell rente minus prisveksten. Nominell vlutkurs er vnlig vlutkurs, dvs. hvis nominell vlutkurs er 8 kr for en euro, så må du betle 8 kr for å få en euro. Relvlutkursen er når du tr hensyn til forskjell i prisnivå, dvs. om et lnd er dyrere enn et nnet. Spring er den del v den disponible inntekten som du ikke bruker til konsum. Med investering mener vi vnligvis relinvestering, dvs tilgng på ny relkpitl, f.eks. nye mskiner eller bygninger. For et lnd er spring = relinvestering + nettofinnsinvestering. Oppgve 2 Veiledning I denne oppgven skl du forklre de økonomiske meknismene i hver deloppgve, men det er ikke ment t du skl bruke tid på å forklre modellen utover det som blir spurt om i oppgven. Oppgve: T utgngspunkt i modellen () Y= C + I + G+ X Q, (2) C= c + cy ( T), c >, < c <, (3) T = t + ty, < t < (4) Q = Y < < der Y er bruttonsjonlproduktet (BNP), C er privt konsum, I er privte relinvesteringer, G er offentlig kjøp v vrer og tjenester (som kn deles i offentlig konsum C off og offentlige relinvesteringer I off, slik t G = C off + I off ), X er eksporten, Q er importen, T er nettosktter (sktter og vgifter minus trygder og ndre overføringer), t er "skttestsen", t er sktter som er uvhengige v BNP. c, c og er prmetre som beskriver hvordn økonomien virker. Vi ntr t disse prmetrene hr kjente verdier. Myndighetenes virkemidler er G, t og t. De endogene vriblene er Y, C, T og Q. Modellen kn løses for Y, noe som gir (5) Y = ( c ct + I + G + X ) 2

3 (i) (ii) (iii) (iv) Hv blir virkningen på BNP, hndelsblnsen, og den offentlige budsjettblnsen v en reduksjon i eksporten, ΔX <? Ant t myndighetene ønsker å bruke offentlig kjøp v vrer og tjenester for å forhindre t BNP endres. Hv kn myndighetene i så fll gjøre? Hv ville i så fll skje med hndelsblnsen og offentlige budsjettblnsen? Ant t lndet hr stor gjeld til utlndet, slik t myndighetene velger å bruke finnspolitikken til å forhindre t hndelsblnsen svekkes. Vis hvordn dette kn gjøres ved å endre omfnget v offentlig kjøp v vrer og tjenester. Hv blir virkningen på BNP? Drøft fordeler og ulemper ved de to politikk-lterntivene beskrevet i (ii) og (iii). (Her skl du også drøfte momenter som ikke er med i modellen.) Svr: ii) Fr (5) får vi t virkningen på BNP blir (6) Y = X < BNP reduseres. Redusert eksport fører til redusert smlet etterspørsel, slik t BNP synker. Lvere produksjon gir lvere inntekter til husholdningene, slik t de reduserer sitt konsum ytterligere, dvs. smlet etterspørsel og BNP fller. Denne virkningen klles multipliktoreffekt. Effekten blir dempet ved t noe v inntektsreduksjonen innebærer reduserte sktter, noe som demper reduksjonen i disponibel inntekt og dermed demper reduksjonen i konsumet. Effekten blir også dempet ved t redusert BNP gir redusert importetterspørsel, slik t noe v reduksjonen i etterspørselen rmmer utlndet. Virkningen på hndelsblnsen (som er NX = X Q) blir: NX = X Q = X Y = X X c( t) = X = X < Hndelsblnsen svekkes fordi eksporten reduseres. Virkningen blir imidlertid dempet ved t reduksjonen i BNP fører til t også importen reduseres. Virkningen på den offentlige budsjettblnsen (som er B = T - G) blir: t (7) B = T G = t Y = X < ( siden G ) Reduksjonen i BNP fører til reduserte sktteinntekter, slik t budsjettblnsen svekkes. ii) Myndighetene setter ΔG for å forhindre t BNP fller: Y = ( X + G) G = X > 3

4 Myndighetene må øke offentlig kjøp med like mye som eksporten er blitt redusert. Virkningen på hndelsblnsen NX = X Q = X Y = X < (siden ΔY=). Hndelsblnsen svekkes mer, siden myndighetenes politikk hr forhindret t importen reduseres. Virkningen på den offentlige budsjettblnsen blir: B= T G = t Y + X = X < (siden ΔY= og ΔG=-ΔX). Den offentlige budsjettblnsen svekkes. Svekkelsen er større enn dersom G holdes konstnt, fordi økningen i G isolert sett også bidrr til å svekke budsjettblnsen. Dette kn ses ved t brøken forn ΔX i ligning (7) er mindre enn en, slik t svekkelsen v B er mindre enn nedgngen i eksporten. Vi ser det ved t t < c(-t) < (-c)(-t). (iii) Myndighetene setter ΔG for å forhindre t hndelsblnsen svekkes: NX = X Y X ( X + G) ( ) X ( X + G) c t X = G c( t) G = X < ( ( )) Virkningen på BNP blir nå c( t) ( X + G) = X + X = + c( t) = X = X < c t ( ( ) + ) Reduksjonen i BNP forsterkes ved t myndighetene reduserer G. (Virkningen på G kn finnes end enklere direkte fr ligningen ΔNX = ΔX ΔY =.) (iv) Stbilisering v BNP under (ii) er vnlig stbiliseringspolitikk/motkonjunkturpolitikk. Fordel er t det motvirker økning i rbeidsledigheten og fll i produksjon og konsum. Ulemper er t det fører til svekket budsjettblnse. Mer generelt innebærer stbiliseringspolitikk flere problemstillinger. Vrisjon i offentlig kjøp over tid kn gi dårligere bruk v offentlige 4

5 midler. Det er problemer knyttet til timing og dosering. Hvis politikken brukes symmetrisk (mer ekspnsiv politikk enn kontrktiv politikk), så vil det kunne gi økte budsjettunderskudd og økte underskudd på hndelsblnsen over tid. Stbilisering v NX under (iii) hr en fordel ved t en motvirker svekket hndelsblnse og økt utenlndsgjeld. Ulemper er t økonomien blir mer ustbil, ved t ledigheten øker og BNP synker. I tillegg kommer problemer med stbiliseringspolitikk knyttet til ustbilitet i offentlige kjøp, og timing og dosering. Oppgve 3 Les den begrunnelse som Hovedstyret i Norges Bnk g for sin rentebeslutning 2. september. Velg ut 6 økonomiske fktorer som Hovedstyret nevner i sin begrunnelse, og forklr hvordn disse fktorene kn påvirke Norges Bnks rentebeslutning. Norges Bnk hr et fleksibelt inflsjonsmål. Bnken forsøker å holde inflsjonen stbil og nær 2,5 prosent målt i årlig rte, og den forsøker å holde produksjonen stbil. Dersom inflsjonen ser ut til å bli for høy eller for lv, eller produksjonen vvike mye fr et normlnivå, så vil bnken sette renten for å motvirke disse vvikene. De viktigste punktene blir oppsummert i siste hele vsnitt. Her trekkes det frm fire punkter som lle tler for t renten ikke skl økes nå, i motsetning til den plnlgte renteøkningen: - Lv prisvekst - sett lv rente for å få opp inflsjonen - Svkere utsikter for produksjon og sysselsetting sett lv rente for å øke produksjonen - Økte påslg i pengemrkedet, slik t utlåns- og innskuddsrenter blir høyere for gitt nivå på styringsrenten sett lv rente for å forhindre høye utlåns- og innskuddsrenter - Lve renter ute sett lv rente for å forhindre t kronen blir for sterk, og dermed lv importprisvekst Over nevner Norges Bnk t kronekursen er som ventet i pengepolitisk rpport i juni, og det tler isolert sett for t mn setter rente som plnlgt i den rpporten. Mn nevner også økt usikkerhet og store bevegelser i ksje- og obligsjonsmrkeder. Det tler for t mn ikke hever rente. 5