Obligatorisk øvelsesoppgave ECON1310 Våren 2009

Transkript

1 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,, oppgve 2 vekt 0,5, og oppgve 3 vekt 0,4. Obligtorisk øvelsesoppgve ECON30 Våren 2009 Oppgve (i) (ii) Beskriv kort hv som er hensikten med konsumprisindeksen, og hvordn den måles. Beskriv kort smmenhengen mellom regnskpene for den enkelte bedrift, og nsjonlregnskpet, og eventuelle forskjeller mellom disse to typene regnskp. Svr: (bsert på forelesningsnott nr 2) (i) Hensikten med konsumprisindeksen er å måle hvordn prisendringer påvirker levekostndene for en gjennomsnittlig husholdning. Konsumprisindeksen brukes bl.. i lønnsforhndlingene, når en skl se hvordn lønnstkernes kjøpekrft utvikler seg. Mnge festekontrkter, dvs. leie v tomt til hytte eller bolig, er også knyttet til konsumprisindeksen. For å beregne denne indeksen må en regne ut hvor mye prisene på de vrer og tjenester som en gjennomsnittlig husholdning kjøper, hr steget. I konsumprisindeksen bruker en vekter bsert på husholdningenes gjennomsnittlige forbruksutgifter v ulike ktegorier v vrer og tjenester. Prisendringene på de ulike vrene og tjenestene gnges med den respektive vekten. (ii) Nsjonlregnskpet henter informsjon fr en rekke ulike kilder. En viktig kilde er foretkenes regnskper. Det er imidlertid noen forskjeller på definisjoner og begreper i de to regnskpstypene, fordi hensikten er forskjellig. Hensikten med årsregnskpet er å gi god informsjon til ledelsen, eiere og mrkedet om den økonomiske situsjonen til foretket, smt å gi grunnlg for å fstsette hvor mye foretket må betle i sktt. Nsjonlregnskpet hr et nnet formål, nemlig å beskrive foretket på en måte som gjør t en får et riktig totlbilde v hele økonomien. En viktig forskjell mellom årsregnskpet og nsjonlregnskpet gjelder slitsje og verdiforringelse v relkpitl. Dette inngår som vskrivninger i årsregnskpet, og som kpitlslit i nsjonlregnskpet. Avskrivninger er en regnskpsmessig post, der bedriftens kostnder til kpitlutstyr skl fordeles i tid over kpitlutstyrets levetid. Dersom en skriver v en mskin over ti år, betyr det t bedriften trekker fr /0 v kostndene til mskinen hvert år. Avskrivningene er bsert på de gjeldene sktteregler, fordi bedriftene normlt ønsker å skrive v så mye som mulig, for å kunne utsette skttene. Kpitlslitet i nsjonlregnskpet bseres etter ndre rter enn vskrivningene, fordi en i nsjonlregnskpet tr sikte på å bruk rter som mer reelt gir uttrykk for verditpet v kpitlutstyret.

2 Oppgve 2 Veiledning I denne oppgven skl du forklre de økonomiske meknismene i hver deloppgve, men det er ikke ment t du skl bruke tid på å forklre modellen utover det som blir spurt om i oppgven. Oppgve: T utgngspunkt i modellen () Y= C + I + G+ X Q, (2) C c c( Y T) = +, c > 0, 0 < c <, 0 0 (3) T = t0 + ty, 0 < t < (4) Q=Y 0 < < der Y er bruttonsjonlproduktet (BNP), C er privt konsum, I er privte relinvesteringer, G er offentlig kjøp v vrer og tjenester (som kn deles i offentlig konsum C off og offentlige relinvesteringer I off, slik t G = C off + I off ), X er eksporten, Q er importen, T er nettosktter (sktter og vgifter minus trygder og ndre overføringer), t er "skttestsen", t 0 er sktter som er uvhengige v BNP. c 0, c og er prmetre som beskriver hvordn økonomien virker. Vi ntr t disse prmetrene hr kjente verdier. Myndighetenes virkemidler er G, t 0 og t. De endogene vriblene er Y, C, T og Q. Modellen kn løses for Y, noe som gir (5) Y = ( c0 ct0 + I + G+ X) (i) (ii) (iii) (iv) Hv blir virkningen på BNP og hndelsblnsen v en reduksjon i eksporten, ΔX < 0? Ant t myndighetene ønsker å forhindre t BNP endres som en følge v reduksjonen i eksporten. Hv kn myndighetene i så fll gjøre? Hvordn vil dette virke på hndelsblnsen? Ant t myndighetene istedenfor ønsker å forhindre t reduksjonen i eksporten påvirker hndelsblnsen. Hv kn myndighetene i så fll gjøre? Hvordn vil dette påvirke BNP? Drøft kort hvorfor myndighetene vil kunne følge en politikk som beskrevet under (ii) og (iii), og mulige problemer med slik politikk. Svr: (i) Setter (5) på tilvekstform og får (6) Δ Y = Δ X < 0 Redusert eksport fører til redusert BNP. De økonomiske meknismer er som følger. Redusert eksport fører til redusert smlet etterspørsel. Dermed reduserer bedriftene produksjonen, slik t de ikke produserer mer enn de får solgt. Redusert produksjon, dvs redusert BNP, gir reduserte inntekter til bedrifter og rbeidstkerne, slik t husholdningenes disponible inntekt 2

3 synker. Dette fører igjen til ytterligere reduksjon i privt konsum, som igjen gir lvere BNP, osv. Dermed forsterkes den initile reduksjonen i BNP. Denne meknismen klles gjerne for multipliktoreffekt. Virkningen på BNP blir dempet fordi en del v inntektsreduksjonen slår ut i lvere sktter, slik t privt disponibel inntekt fller mindre enn inntekt før sktt. Virkningen på BNP blir også dempet fordi noe v etterspørselsfllet rmmer utlndet, ved t importen også reduseres. Hndelsblnsen er NX = X - Q. Her er skjer det en eksogen reduksjon i eksporten X, men importen Q endres også den er endogen fordi den vhenger v størrelsen på BNP. Δ NX =ΔX Δ Q =ΔX Δ Y =ΔX ΔX (7) c( t) = Δ X = Δ X < 0 Vi ser t hndelsblnsen svekkes når eksporten reduseres. Imidlertid er svekkelsen v hndelsblnsen mindre enn fllet i reduksjonen, noe som skyldes t importen også reduseres. (vi ser dette v den første likheten, der -ΔQ>0, eller v siste uttrykk, der brøken er mindre enn en siden telleren er mindre enn nevneren.) Årsken til t importen synker er t fllet i eksporten gir redusert BNP, og dette gir igjen redusert import. Den siste smmenhengen skyldes dels t importerte vrer er viktige som produktinnsts i innenlndsk produksjon, og dels t redusert innenlndsk etterspørsel i betydelig grd fører til redusert kjøp t utenlndske produkter. (ii) Myndighetene hr tre virkemidler i modellen, G, t og t 0. Alle tre kn brukes til å stbilisere BNP. Velger å se på bruk v G, dvs t G endres for å stbilisere BNP. Stbilisering v BNP innebærer t ΔY = 0. Tr (5) på tilvekstform ved endring i X og G, og får t endringen i BNP blir Δ = Δ +Δ = 0 (8) Y ( X G) Multipliktoren er større enn null, slik t prentesen må være lik null for t BNP skl være konstnt. Dette krever t ΔG = - ΔX > 0. Offentlig kjøp v vrer og tjenester G må øke med like mye som eksporten reduseres med, for t BNP skl stbiliseres. Dermed blir fllet i eksportetterspørselen nøyktig motvirket v økt offentlig etterspørsel. Virkningen på hndelsblnsen blir nå (9) Δ NX =ΔX Δ Q =ΔX Δ Y =Δ X < 0 Vi ser t når BNP er konstnt, dvs. ΔY=0, vil heller ikke importen bli endret. Dermed blir det ingen demping v svekkelsen, dvs. t svekkelsen v hndelsblnsen blir lik fllet i eksporten. (iii) Fortstt kn myndighetene bruke sine tre virkemidler G, t eller t 0. Velger fortstt å se på bruk v G. Bruk v G for å stbilisere hndelsblnsen innebærer t (her setter vi inn for ΔY fr ligning (8) over, men uten å pålegge t ΔY = 0, slik vi skulle gjøre under punkt (ii)) 3

4 (0) Δ NX = 0 Δ NX =ΔX Δ Q =ΔX Δ Y =ΔX Δ X +ΔG = ΔX Δ G = 0 c( t) ΔX Δ G = 0 c( t) Δ X = ΔG ( ( )) ( c( t) ) c t Δ X = ΔG Δ X =Δ G< 0 ( ) c t Δ X =Δ G blir hndelsblnsen stbilisert. Vi ser ltså t vi må reduseres offentlig kjøp v vrer og tjenester, slik t importen reduseres så mye t det oppveier t eksporten reduseres. For å finne virkningen på BNP må vi sette ΔG inn i uttrykket for ΔY fr (8) over Fr svret over ser vi t ved å velge ( ( )) () ( ( ) + ) ( ( )) ( c( t) ) Δ Y = ( Δ X +Δ G) = Δ X + ΔX + c t = ΔX = Δ X = Δ X < 0 c t Vi ser t BNP nå fller. Multipliktoren er betydelig større enn dersom G holdes konstnt, og det skyldes t reduksjonen i G forsterker nedgngen i BNP. Vi kn kontrollere om vi hr regnet riktig ved å sette inn uttrykket for ΔY fr () i (0), og sjekke om vi d finner t ΔNX = 0. Δ NX =ΔX Δ Y =ΔX Δ X =ΔX Δ X = 0 Vi ser t dette stemmer. (iv) Redusert BNP fører til redusert konsum, redusert sysselsetting og økt rbeidsledighet, noe som vnligvis er negtivt for smfunnet. Derfor kn myndighetene ønske å bruke G for å stbilisere BNP, og dermed motvirke økningen i ledigheten. 4

5 Stbiliseringspolitikk innebærer flere problemer. Innen Keynes-modellen ser en bort i fr omstillingsproblemer og ulike typer rbeidskrft, og en får dermed ikke frm t det ikke er så lett å omstille rbeidstkere innen eksportbedrifter til jobber i offentlig sektor. Vi ser også t ekspnsiv finnspolitikk fører til t underskuddet på hndelsblnsen øker, noe som kn være et problem på lengre sikt. Et nnet problem er knyttet til timing og dosering dvs t finnspolitiske tiltk må komme til riktig tidspunkt, og i riktig dose. Hvis tiltket kommer for sent, eller for sterkt, kn det virke destbiliserende. Finnspolitisk stbilisering kn også gi ulemper gjennom omstillinger i offentlig sektor, ved t offentlig produksjon i noen tider øker, for senere å bli kuttet. Disse ulempene må veies mot fordelene ved stbiliseringspolitikken. Motivsjonen for politikken under (iii) kn være t myndighetene ønsker å forhindre t hndelsblnsen svekkes, fordi underskudd på hndelsblnsen vil føre til t lndet må låne penger i utlndet for å finnsiere underskuddet. Gjeld i utlndet må betles tilbke med renter på et senere tidspunkt, og det kn være bedre å unngå slikt underskudd. En ulempe med politikken er t den strmme finnspolitikken forsterker nedgngen i BNP, noe som bidrr til å forsterke økningen i ledigheten. Oppgve 3 Veiledning: I denne oppgven skl du ikke bruke en mtemtisk modell, men forklre med ord hvilke effekter som kn virke i økonomien ved det som spørres om i oppgven. Oppgve: Ant t verdensøkonomien går inn i en krftig nedgngskonjunktur. Hvordn vil dette påvirke norsk økonomi? Diskuter hvilke mkroøkonomiske virkemidler myndighetene kn bruke for å dempe virkningene på norsk økonomi. Svr: Her er det mye å si. Noen viktige momenter er: Nedgngskonjunktur i verden hr flere virkninger på norsk økonomi. Etterspørselen rettet mot norske eksportbedrifter blir redusert. Dermed fller norsk eksport, og dette vil h negtive multipliktorvirkninger på norsk økonomi. BNP og sysselsetting reduseres, og rbeidsledigheten øker. Økt rbeidsledighet fører til lvere lønns- og prisvekst i Norge. Trolig vil utenlndske sentrlbnker sette ned renten. Isolert sett vil det normlt føre til t norske kroner styrkes, fordi renteforskjellen mellom Norge og utlndet øker, og etterspørselen etter norske kroner dermed øker. Økt kronekurs vil svekke konkurrnseevnen vår, og dermed forsterke nedgngen for eksportsektoren, og dermed også forsterke den negtive virkningen på økonomien. Imidlertid kn også en nedgngskonjunktur i verden føre til t investorer og kpitleiere flytter sine penger til vluter som de oppftter som sikrere, som gjerne er det store vlutene. Dermed vil etterspørselen etter norske kroner reduseres, og kronekursen svekkes. I så fll blir konkurrnseevnen for norske eksportbedrifter forbedret, og nedgngen i eksporten dempet. Nedgngskonjunktur ute vil normlt føre til lvere inflsjon ute, og dermed mindre importert inflsjon. Det vil også normlt føre til lvere priser på olje og ndre råvrer. Dermed tjener Norge mindre penger på sin oljeproduksjon. Den offentlige budsjettblnsen svekkes, både pg nedgng i økonomien og dermed reduserte sktteinntekter, og pg lvere oljeinntekter. Dermed blir det mindre penger på Pensjonsfondet. 5

6 Myndighetene kn bruke penge- og finnspolitikken. Lvere rente vil øke innenlndske etterspørsel, og dempe nedgngen i økonomien. Det vil også normlt føre til svkere kronekurs, som også demper nedgngen i eksporten. Lvere inflsjon gjør det lettere å redusere renten. Mer ekspnsiv finnspolitikk, økte offentlige utgifter og/eller reduserte sktter vil føre til økt innenlndsk etterspørsel, og motvirke nedgngen i BNP. Det kn imidlertid bli omstillingsproblemer i økonomien. Hvis industrirbeidere mister jobben, kn ikke de lltid så lett gå inn i ledige jobber i brnehger og sykehjem. Mer ekspnsiv finnspolitikk vil ytterligere svekke den offentlige budsjettblnsen. 6