Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje

Transkript

1 Kvikksølvinnhold i fisk og nnen sjømt ved vrket v U-864 vest v Fedje - Nye nlyser i 2011 og smmenligning med dt fr perioden 2004 til 2010 Sylvi Frntzen, Amund Måge, Dg Furevik 1), Bente Hoddevik Ulvestd 1) og Kåre Julshmn 1) Hvforskningsinstituttet, Bergen 21. desember 2011 Nsjonlt institutt for ernærings- og sjømtforskning Adresse: Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen, Norwy Telefon: Fks: E-post: postmottk@nifes.no

2 2 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U-864 Forord Overvåkning v kvikksølv i fisk og krbbe fnget nær vrket v ubåten U-864 ved Fedje gjennomføres årlig ved NIFES på oppdrg v Kystverket. I 2011 vr det den åttende gngen denne overvåkningen ble gjennomført. Prøveinnsmling ble som tidligere utført v kystfisker Helge Torsvik, koordinert v Hvforskningsinstituttet ved Dg Furevik. NIFES prøvemottk ved Anne Mrgrethe Ase, Mnfred Torsvik og Vidr Fusknger sto for registrering v prøver, filetering v fisk, koking og plukking v krbbe, smt homogenisering og frysetørking v lle prøvene. Ved lbortorium for fremmedstoffer sto Jorun Hugsnes, Tonj Lill Eidsvik, Berit Solli, Siri Brgård, Edel Erdl og Lil Sedl for kvikksølvnlysene. Vi tkker lle som deltok i gjennomføringen v prosjektet i 2011.

3 3 Innhold Smmendrg... 4 Innledning... 5 Mterile og metoder... 7 Områdebeskrivelse og prøveinnsmling... 7 Opprbeiding og nlyser... 9 Resultter Brosme Krbbe Diskusjon Brosme Krbbe Konklusjoner Brosme Krbbe Litterturliste... 19

4 4 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U-864 Smmendrg Det er påvist høye konsentrsjoner v kvikksølv i sedimenter ved vrket v ubåten U-864 vest v Fedje. Kvikksølv fr sedimentene, og eventuelt fr lsten i selve vrket, kn lekke ut og forurense fisk og nnen sjømt i området gjennom næringskjeden. NIFES hr på oppdrg fr Kystverket overvåket kvikksølvinnholdet i sjømt fr området rundt vrket hvert år siden Sommeren 2011 ble det ttt nye prøver v brosme og krbbe fr området ved vrket smt fire sjømil nord og fire sjømil sør for vrket. Det ble fnget til smmen 75 brosmer og 75 krbber, og filet v enkeltfisk smt klokjøtt og brunmt v enkeltkrbber ble nlysert for kvikksølv. Resulttene er presentert i smmenheng med dt fr Den gjennomsnittlige kvikksølvkonsentrsjonen i filet v brosme fnget i 2011 ved vrket v U-864, fire sjømil nord og fire sjømil sør for vrket vr henholdsvis 0,18, 0,22 og 0,29 mg/kg våtvekt. To v de 75 nlyserte brosmene, begge fnget sør for vrket, viste en kvikksølvkonsentrsjon over EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våtvekt som gjelder ved omsetning v de fleste fiskerter inkludert brosme. Gjennomsnittskonsentrsjonen v kvikksølv i brosmefilet ved vrket vr i 2011 litt under gjennomsnittet for hele perioden Både i 2011 og lle år sett under ett hdde brosmene fnget ved vrket lvere kvikksølvkonsentrsjon enn de som vr fnget lenger sør og nord, noe som tyder på t det er liten smmenheng mellom forurensning fr selve vrket og nivået v kvikksølv i fisk fr området. Smmenligning med bkgrunnsdt på kvikksølv i brosme fr kysten v Vestlndet, publisert i en msteroppgve i 2010, tyder på t brosme fnget nær vrket v U-864 ikke hr forhøyet nivå v kvikksølv smmenlignet med brosme fr ndre kystnære områder, men t nivået er noe høyere enn i åpne hvområder. Krbbe fnget i området nær U-864 i 2011 hdde gjennomsnittskonsentrsjoner v kvikksølv i brunmt mellom 0,13 og 0,17 mg/kg våtvekt og i klokjøtt mellom 0,085 og 0,15 mg/kg våtvekt. Kvikksølvkonsentrsjonene i krbbe vr betydelig lvere i 2011 smmenlignet med perioden , men høyere enn både 2009 og Kvikksølvkonsentrsjonen i krbbe virker å være svært sesongvhengig, og i 2011 ble krbbene prøvettt 10. juni, som er litt tidligere på sommeren enn prøvene i d krbbene stort sett hr vært fnget i ndre hlvdel v juni. Ved fortstt overvåkning i området bør vi så lngt det er mulig prøve å få ttt krbbeprøvene i ndre hlvdel v juni, slik t resulttene år for år kn være mest mulig smmenlignbre. Kvikksølvkonsentrsjonen i klokjøtt i 2011 vr noe forhøyet ved vrket smmenlignet med fire sjømil nord for vrket, og lle årene sett under ett vr kvikksølvkonsentrsjonen i brunmt høyere ved vrket enn både fire mil sør og fire mil nord for vrket. Mttilsynet hr tidligere (på bkgrunn v kvikksølvkonsentrsjoner over et føre vr-nivå) gitt et kostholdsråd som nbefler grvide og mmende ikke å spise sjømt fr området rundt vrket. Ut fr de nye nlysene er det ikke skjedd noen endringer i nivåene som skulle tilsi t mttrygghetsbildet er forndret.

5 Innledning 5 Innledning I februr 1945 ble den tyske ubåten U-864 senket v en britisk ubåt vest v Fedje. Ubåten vr på vei til Jpn med en lst krigsutstyr som, i følge lsteppirer, inkluderte tonn metllisk kvikksølv lgret i jernflsker i ubåtens kjøl. Vrket v ubåten med den frlige lsten ble liggende på 150 meters dyp om lg tre kilometer vest for Fedje og ble identifisert først i Foreløpige nlyser utført i 2003, verifisert gjennom en større krtlegging i 2005 (Urinsrud m.fl., 2005), viste t prøver v sediment ttt ved vrket inneholdt høye konsentrsjoner v kvikksølv. Dette bekreftet t det vr kvikksølv i lsten og t noen v flskene med kvikksølv trolig ble ødelgt under torpederingen slik t kvikksølv ble spredd til sedimentene. Siden 2005 hr det vært mye fokus på hv som skl skje med vrket og sedimentene rundt. I desember 2006 l Kystverket frem en innstilling som nbeflte tildekking v både ubåten og sedimentene, men Fiskeri- og kystdeprtementet (FKD) vedtok i november 2008 å få ubåten hevet. En ekstern kvlitetssikring v hevingsprosjektet i 2010 viste stor usikkerhet i kostnder og styring, og FKD vlgte d å oppheve hevingskontrkten og å få gjennomført en ny konseptvlgutredning. I den nye utredningen ble det igjen konkludert med t tildekking vr det beste lterntivet for å hindre fremtidig kvikksølvforurensning. I tillegg ble det utført end en ny utredning der også mudringslterntivet vr ttt med. Disse utredningene vil bli gjenstnd for ekstern kvlitetssikring før regjering og Storting skl t sin endelige beslutning om hv som skl gjøres med vrket. For å kunne vurdere i hvilken grd kvikksølv fr vrket og sedimentet rundt påvirker sjømttryggheten hr NIFES siden 2004 årlig overvåket kvikksølvinnholdet i fisk og krbbe fr området (se bl.. Frntzen m.fl., 2010; Frntzen m.fl., 2011; Frntzen m.fl., 2008, Måge m.fl., 2007; Måge m.fl., 2006). Anlysene hr blitt gjort på de rtene det hr vært mulig å få med teiner i området. I 2004 ble det ttt prøver v krbbe (Cncer pgurus; kun brunmt), torsk (Gdus morhu) og lnge (Molv molv), og fr 2005 hr brosme (Brosme brosme) vært inkludert. Av lnge hr kun få individer blitt ttt etter den første prøvetkingen i 2004, mens for torsk hr det blitt fnget svært få individer fr og med Siden 2009 hr vi vlgt å fokusere på brosme og krbbe, ettersom det er disse to rtene vi nesten utelukkende hr fått i teinene de siste årene. I overvåkningen fr 2004 til 2010 hr ingen gjennomsnittskonsentrsjoner v kvikksølv i noen v de undersøkte rtene vært over EUs øvre grenseverdier for kvikksølv i fisk og sjømt til humnt konsum, selv om noen enkeltindivider hr vist konsentrsjoner over grenseverdiene (Frntzen m.fl., 2011). For å vite om kvikksølvnivået ved vrket er forhøyet i forhold til bkgrunnsnivå, er det imidlertid nødvendig å smmenligne med brosme og krbbe fnget i ndre områder. Siden 2008 hr mengden dt som det er mulig å smmenligne med økt betrktelig, særlig for brosme. Kvikksølvnivået i filet v 212 brosmer prøvettt ved ni ulike posisjoner i åpent hv i Skgerrk, Nordsjøen, vest v Skottlnd, Norskehvet og Brentshvet hr blitt nlysert. I 2010 ble det fullført en msteroppgve ved NIFES, der kvikksølvnivået ble bestemt i brosme fr fire ulike lokliteter lngs kysten v Vestlndet fr Krmøy til Ålesund, smt to lokliteter i Hrdngerfjorden (Kvngrsnes, 2010). I oppgven ble resulttene for fjord- og kystloklitetene smmenlignet med resultter for de åpne hvområdene i tillegg til resultter fr overvåkningen ved U-864 for 2009 (Frntzen m.fl., 2010 ). I 2009 ble det gjennomført et prosjekt der fisk og sjømt fr fjordområdene rundt Bergen ble nlysert for ulike miljøgifter inkludert kvikksølv, og kvikksølvdt for brosme og krbbe fr denne undersøkelsen kn også benyttes til smmenligning (Frntzen og Måge 2009). Ellers

6 6 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U-864 ble det sommeren 2010 og sommeren 2011 nlysert totlt 34 prøver v krbbe fr Nordlnd og Vestlndet for metller i forbindelse med høye kdmiumnivåer i Slten-området, og der er det også resultter for kvikksølv som kn benyttes til smmenligning (Frntzen m.fl., 2011 og upubliserte dt). Fr 2005 til 2010 hr kvikksølvkonsentrsjonen i brosme fnget ved ubåten svinget mye opp og ned, med det lveste nivået i 2007 og det høyeste nivået i 2008, mens nivået i 2010 vr noenlunde på gjennomsnittet for perioden. I krbbe vr nivået reltivt jevnt frem til I 2009 og 2010 vr det vesentlig lvere kvikksølvkonsentrsjoner i brunmten enn tidligere, med lvest konsentrsjoner i Det er lite snnsynlig t kvikksølvinnholdet i sedimentet hr vttt betydelig fr 2008 til 2009, og de lve konsentrsjonene som ble målt i krbbe i 2009 skyldes trolig t prøvene ble ttt sent på høsten, og dermed også på grunnere vnn lenger øst. I 2010 ble prøvene ttt i slutten v mi, før krbben hr begynt å t til seg noe særlig føde, noe som kn forklre t kvikksølvnivået vr reltivt lvt også det året. I årene frem til og med 2008 ble prøvene ttt fr midten v juni til oktober. Det ser ltså ut til t kvikksølvinnholdet i krbbe er svært sesongvhengig, og t prøvetkingen bør gjøres til smme tid fr år til år for å unngå usikkerheten knyttet til sesong. I 2006 og 2007 ble det ttt prøver en, to og fire kilometer nord for vrket uten å registrere noen endringer med økende vstnd fr vrket. I 2008 ble det ttt prøver ved vrket, to kilometer nord og fire kilometer sør for vrket, og i 2009 og 2010 ble det ttt prøver ved vrket, fire kilometer nord og fire kilometer sør for vrket. Ved smmenligning v dt fr lle de ulike årene ble det d funnet t det i brosmefilet ikke vr noen forskjell i kvikksølvkonsentrsjon mellom fisk fnget ved vrket og de fnget lenger unn. Fktisk vr det i 2009 høyere konsentrsjon i brosme fnget fire mil nord for vrket enn i brosme fnget ved vrket og fire mil sør for vrket. I krbbe ble det derimot funnet t konsentrsjonen v kvikksølv i brunmt vtok med økende vstnd fr vrket, men dette ble ikke observert i 2009 og 2010 d konsentrsjonene vr spesielt lve på lle stsjonene. I 2011 ble det, som i 2009 og 2010, besluttet å t prøver ved vrket, fire kilometer sør for og fire kilometer nord for vrket. Prøvene ble ttt i juni, med håp om t resulttene for krbbe ville være på nivå med tidligere prøver fr juni. Prøver v brosmefilet smt klokjøtt og brunmt v krbbe ble nlysert for kvikksølv, og resulttene er smmenlignet med resultter fr tidligere år for å se om det hr skjedd noen ny utvikling.

7 Mterile og metoder 7 Mterile og metoder Områdebeskrivelse og prøveinnsmling Fedje er en øykommune som ligger åpent til mot hvet omlg 50 km nordvest for Bergen. Vrket v U-864 ligger på 150 meters dyp omlg tre kilometer vest for Fedje, ved N, 4 37 Ø (figur 1). Prøvefisket ved Fedje koordineres v Hvforskningsinstituttet, og som i tidligere år ble fisket i 2011 gjennomført v kystfisker Helge Torsvik med hns 43 fots fiskebåt M/K Vikingfjord (H-1-A) (forsidebilde). Fisket ble gjennomført juni 2011 ved hjelp v spesillgde teiner (figur 2). Teinene ble stt ved vrket (område 0), rundt fire nutiske mil (nm) sør for vrket (område 4-1) og rundt fire nutiske mil nord for vrket (område 4-2; tbell 1; figur 1). Ubåten ble loklisert med ekkolodd, og teinelenkene ved ubåten ble stt så nært vrket som mulig. Vrisjoner i strømhstighet og strømretning gjorde det imidlertid utfordrende å få utstyret ned kkurt der mn ønsket det. Det ble til smmen stt seks teinelenker som vist i figur 1, og det ble fnget 25 brosmer og 25 krbber i hvert v de tre områdene. Tbell 1 viser hvor teinene hr blitt stt hvert år overvåkningen hr foregått. Figur 1. Krt over hvområdet utenfor Fedje med teinelenker inntegnet. Grønn treknt: u-båt; røde sirkler: område 0; svrte sirkler: område 4-1 (4 nm sør); blå sirkler: område 4-2 (4 nm nord).

8 8 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U-864 Tbell 1. X mrkerer hvor i området rundt U-864 det ble ttt prøver v fisk og krbbe i årene 2004 til og med nm = nutiske mil. 4 nm sør Område 4-1 Ved vrket Område 0 1 nm nord Område 1 2 nm nord Område 2 4 nm nord Område X X X 2010 X X X 2009 X X X 2008 X X X 2007 X X X 2006 X X X 2005 X 2004 X Figur 2. Teine med fngst v brosme. I år ble det fisket tilstrekkelig med krbbe i smme området som brosme ble ttt (figur 2), mens det noen år hr vært vnskelig å få tilstrekkelig med krbbe i dette området. I tillegg til vnlig tskekrbbe, fikk en også en del trollkrbbe som er reltivt vnlig på disse dyp. Tbell 2 viser hvor mye v de ulike rtene som ble fnget i teinene. Det viser hvor vnskelig tilgjengeligheten er v lnge og torsk med dette fngstredskpet, mens uer fktisk er helt frværende i teinene. Trollkrbbe får en noe v i lle områder. Tbell 2. Fngst i ntll v ulike rter i teinene. Område 0 Område 4-1 Område 4-2 Brosme Krbbe Trollkrbbe Lnge Torsk 0 1 0

9 Mterile og metoder 9 Opprbeiding og nlyser Prøvene ble lgt på is og levert til NIFES prøvemottk for opprbeiding. Hver fisk og krbbe ble lengdemålt og veid, og det ble ttt filetprøver v fisken. Krbbene ble kokt, og pve og gjeller ble fjernet før det ble ttt prøver v klør og brunmt fr hver krbbe. Brunmt er det vi kller innmten i overkroppen til krbben, som for en stor del består v heptopnkres (også klt fordøyelseskjertelen, eller levermssen). Hver prøve ble homogenisert og frysetørket før oppslutning og nlyse for kvikksølv med ICPMS. Før selve bestemmelsen v kvikksølv ble prøven dekomponert med syre i mikrobølgeovn slik t kvikksølvet forelå som ioner i løsning. Kvikksølvbestemmelse med ICPMS er en kkreditert metode i henhold til stndrden ISO (NIFES metode nr. 197). Det er bre nlysert for totlkvikksølv i disse undersøkelsene, ettersom det er totlkvikksølv som er grunnlg for EUs øvre grenseverdier for mtvrer. Erfringsmessig er nesten lt kvikksølv i fiskefilet metylkvikksølv, som er den giftigste formen v kvikksølv. Vrinsnlyse (ANOVA) og Kruskl-Wllis ikke-prmetrisk ANOVA ble gjennomført for å undersøke om det vr sttistisk signifiknte forskjeller mellom kvikksølvkonsentrsjoner i brosme og krbbe fnget ved ulike lokliteter og i ulike år. Fordi kvikksølvkonsentrsjonen i brosme øker betydelig med økende størrelse (se tidligere rpporter: Frntzen m.fl., 2010, 2008; Måge m.fl., 2007) ble kvikksølvkonsentrsjonene i brosme vektnormlisert før sttistisk nlyse: Hg norm = Hg hel fisk vekt, Der Hg norm er vektnormlisert kvikksølvkonsentrsjon, Hg er kvikksølvkonsentrsjon i mg/kg våtvekt og hel fisk vekt er gitt i kg.

10 10 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U-864 Resultter Brosme Brosme fnget i 2011 ved vrket v U-864, fire sjømil nord for vrket og fire sjømil sør for vrket vrierte i størrelse fr et gjennomsnitt på 0,96 kg nord for vrket til 1,5 kg sør for vrket (tbell 3). Brosmene vr reltivt jevnstore smmenlignet med de som hr blitt fnget i området tidligere år, med unntk v i 2010, d brosmene vr noe større. Kvikksølvkonsentrsjonen i filetprøver v de enkelte brosmene fnget i 2011 ved vrket v U- 864, fire sjømil nord for vrket og fire sjømil sør for vrket vrierte fr 0,10 til 0,59 mg/kg våtvekt (tbell 3). Kun to v de 75 brosmene hdde kvikksølvkonsentrsjoner høyere enn EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våtvekt, med henholdsvis 0,58 og 0,59 mg/kg våtvekt. Disse vr begge fnget fire sjømil sør for vrket. Ingen v loklitetene hdde gjennomsnittlig konsentrsjon v kvikksølv som vr høyere enn grenseverdien, d gjennomsnittskonsentrsjonene ved de tre loklitetene vrierte fr 0,18 til 0,29 mg/kg våtvekt. Korrelsjon v kvikksølvkonsentrsjon målt i lle brosmene prøvettt fr 2005 til 2011 mot fiskens vekt viser t kvikksølvkonsentrsjonen i filet v brosme hr betydelig smmenheng med fiskens vekt (r = 0,45, p<0,001; figur 3). Ved sttistisk smmenligning v lokliteter og år er dette ttt hensyn til ved å vektnormlisere dtene som vist i Mterile og metoder. Tbell 3. Kvikksølvkonsentrsjoner (mg/kg våtvekt) i filet v brosme fnget ved og i nærheten v vrket v ubåten U-864 ved Fedje fr 2005 til Hel fisk vekt (g) og Hg er vist med gjennomsnitt, minste og største verdi. For Hg er også stndrdvvik (sd) gitt. Prøvene ble ttt ved vrket, 1, 2 og 4 nutiske mil (n mil) nord for vrket, smt 4 n mil sør for vrket. Vekt (g) Hg (mg/kg våtvekt) EU-grense: 0,5 År Loklitet Dto N snitt min mks snitt sd min mks 2011 Ved vrket ,18 0,05 0,10 0,28 4 n mil nord ,22 0,06 0,11 0,37 4 n mil sør ,29 0,12 0,12 0, Ved vrket ,32 0,10 0,14 0,46 4 n mil nord ,36 0,12 0,15 0,60 4 n mil sør ,27 0,15 0,13 0, Ved vrket ,21 0,08 0,11 0,41 4 n mil nord ,35 0,08 0,21 0,54 4 n mil sør ,22 0,09 0,10 0, Ved vrket ,33 0,18 0,16 0,73 2 n mil nord ,39 0,12 0,14 0,62 4 n mil sør ,42 0,08 0,28 0, Ved vrket ,16 0,05 0,09 0,26 2 n mil nord ,24 0,07 0,10 0,39 4 n mil nord ,25 0,10 0,14 0, Ved vrket ,22 0,07 0,13 0,49 1 n mil nord ,28 0,08 0,19 0,53 2 n mil nord ,28 0,09 0,16 0, Ved vrket ,20 0,05 0,08 0,35 Alle Alle ,28 0,12 0,08 0,80

11 Resultter 11 I 2011 hdde brosme fnget ved vrket vesentlig lvere kvikksølvkonsentrsjoner (vektnormlisert) enn brosme fnget både nord og sør for vrket (figur 4A). Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrsjon i filet v brosme fnget like ved vrket, fire sjømil nord og fire sjømil sør for vrket i 2011 vr henholdsvis 0,18, 0,22 og 0,29 mg/kg våtvekt (tbell 3). Når resultter fr lle syv årene ( ) ble slått smmen hdde brosmer fnget like ved vrket betydelig lvere kvikksølvkonsentrsjon enn brosmer fnget to og fire sjømil nord for vrket smt fire sjømil sør for vrket (figur 4B). Brosme fnget like ved vrket v U-864 hdde gjennomsnittlig konsentrsjon v kvikksølv omtrent på smme nivå i 2011 som i 2007, d konsentrsjonene vr betydelig lvere enn både 2006, 2008 og 2009 (figur 5). Alle årene sett under ett svinger kvikksølvkonsentrsjonene mye fr år til år, men det er ikke mulig å se noen økende eller vtkende trend. Hg-konsentrsjon (mg/kg våtvekt) r = 0.45; p < 0.001; r 2 = Hel fisk vekt (g) Figur 3. Korrelsjon mellom kvikksølvkonsentrsjon (mg/kg våtvekt) og vekt (g) v brosmer prøvettt i området ved og rundt vrket v U-864 i perioden 2005 til Den røde horisontle linjen mrkerer EUs øvre grenseverdi for kvikksølv i fisk til humnt konsum. Hg-konsentrsjon i filet, vektnormlisert (100*Hg/vekt 1/2 ) F(2;72) = 8.0; p < 0.001; KW-H(2;75) = 16.7; p < b 4 nm sør Ved vrket 4 nm nord Hg-konsentrsjon, vektnorm. (100*Hg/vekt 1/2 ) F(4;467) = 13.3; p < 0.001; KW-H(4;472) = 60.1; p < b bc 4 nm sør 1 nm nord Ved vrket 2 nm nord c c 4 nm nord Figur 4. Vrisjon i kvikksølvkonsentrsjon (mg/kg våtvekt, vektnormlisert) i filet v brosmer prøvettt ved ulike lokliteter nær vrket v U-864 (ved vrket, 1, 2 og 4 nutiske mil nord for vrket og 4 nutiske mil sør for vrket) i A) 2011 og B) Gjennomsnitt, stndrdfeil og 95 % konfidensintervll er vist. Resultt v enveis vrinsnlyse og Kruskl-Wllis ikke-prmetrisk vrinsnlyse er vist. Ulike bokstver over boksene indikerer sttistisk signifiknte forskjeller (p < 0,05).

12 12 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U-864 Log Hg vektnormlisert [Log(Hg/vekt 1/2 )] F(6;168) = 20.3; p < 0.001; KW-H(6;175) = 76.4; p < b b c c b Figur 5. Vrisjon mellom år i kvikksølvkonsentrsjon (log Hg vektnormlisert) i filet v brosmer prøvettt like ved vrket v U-864 i perioden Gjennomsnitt, stndrdfeil og 95 % konfidensintervll er vist. Resultt v enveis vrinsnlyse og Kruskl-Wllis ikke prmetrisk vrinsnlyse er vist. Ulike bokstver over boksene indikerer sttistisk signifiknte forskjeller (p < 0,05). Krbbe Krbbene som ble fnget i 2011 ved vrket v U-864, fire sjømil nord for vrket og fire sjømil sør for vrket vrierte i størrelse fr 182 til 704 g, og gjennomsnittsvekten vr 308 g fire mil nord for vrket til, 385 g 4 mil sør for vrket og 386 g like ved vrket (tbell 4). Bredden på ryggskjoldet vrierte fr 10,5 til 16,7 cm, med gjennomsnitt på 12,8, 13,6 og 14,0 cm henholdsvis nord for vrket, ved vrket og sør for vrket (ikke vist). Krbbene hdde kvikksølvkonsentrsjoner fr 0,031 til 0,70 mg/kg våtvekt i brunmt og fr 0,002 til 0,48 mg/kg våtvekt i klokjøtt (tbell 4). Kun én krbbe hdde en kvikksølvkonsentrsjon i brunmt over 0,5 mg/kg våtvekt. Dette er den øvre grenseverdien for kvikksølv i krepsdyr som gjelder i EU og Norge, men grenseverdien gjelder kun for klokjøtt og ikke for brunmt v krbbe (EU, 2006). Når lle krbbeprøvene fr overvåkningen fr 2005 til 2011 ble inkludert, vr det ingen eller svært svk smmenheng mellom krbbens vekt og kvikksølvkonsentrsjon verken i klokjøtt eller brunmt (figur 6). For brunmt kn det se ut som om det vr en svk negtiv smmenheng mellom kvikksølvkonsentrsjonen og krbbevekten. Det skyldes hovedskelig prøvene fr 2009 der krbbene vr reltivt store, men med lvt innhold v kvikksølv. Konsentrsjonene v kvikksølv i klokjøtt v krbbe fnget ved vrket v U-864 i 2011 vr på nivå med årene fr 2005 til 2009 og høyere enn 2010 (figur 7). Gjennomsnittskonsentrsjonen v Hg i klokjøtt fnget ved vrket i 2011 vr 0,15 mg/kg våtvekt, mens gjennomsnittskonsentrsjonen for denne lokliteten i hele perioden vr på 0,12 mg/kg våtvekt. Når det gjelder brunmt, så vr konsentrsjonene i 2011 betydelig lvere enn i perioden , men høyere enn både i 2009 og Mens gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrsjon i brunmt v krbbe fnget ved vrket i 2011 vr på 0,17 mg/kg våtvekt, vr gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrsjon i perioden på 0,24 mg/kg våtvekt ved denne lokliteten. Klokjøtt v krbbe fnget ved vrket og fire mil nord for vrket i 2011 hdde betydelig høyere kvikksølvkonsentrsjon enn klokjøtt v krbbe fnget fire mil nord for vrket (figur 8B). For brunmt vr det ingen betydelig forskjell mellom de tre loklitetene (figur 8A), selv om det både for brunmt og klokjøtt vr krbber fnget nærmest vrket som hdde de høyeste kvikksølvkonsentrsjonene. Når vi smmenligner loklitetene med dt for lle år der prøvetkingen fnt sted i juni (figur 9), ser vi t krbbe prøvettt nærmest vrket hr høyere kvikksølvkonsentrsjon enn de som er

13 Klo Brunmt Orgn Resultter 13 Tbell 4. Kvikksølvkonsentrsjoner (Hg, mg/kg våtvekt) i brunmt og klokjøtt v krbbe fnget ved og i nærheten v vrket v ubåten U-864 ved Fedje fr 2004 til Krbbevekt (g) og Hg er vist med gjennomsnitt, minste og største verdi. For Hg er også stndrdvvik (sd) gitt. Prøvene ble ttt ved vrket, 1, 2 og 4 nutiske mil (n mil) nord for vrket, smt 4 n mil sør. Hg (mg/kg våtvekt) Vekt (g) EU-grense: 0,5 (gjelder kun klo) År Loklitet Dto N snitt min mks snitt sd min mks 2011 Ved vrket ,17 0,13 0,040 0,70 4 n mil nord ,13 0,05 0,050 0,24 4 n mil sør ,16 0,09 0,031 0, Ved vrket ,09 0,05 0,04 0,20 4 n mil nord ,12 0,05 0,04 0,21 4 n mil sør ,06 0,03 0,03 0, Ved vrket ,07 0,05 0,01 0,26 4 n mil nord ,05 0,02 0,03 0,12 4 n mil sør ,05 0,02 0,03 0, Ved vrket ,26 0,17 0,08 0,77 2 n mil nord ,21 0,10 0,09 0,49 4 n mil sør ,18 0,09 0,06 0, Ved vrket ,29 0,23 0,11 1,3 2 n mil nord ,24 0,33 0,05 1,7 4 n mil nord ,16 0,06 0,06 0, Ved vrket ,19 0,07 0,06 0,34 1 n mil nord ,22 0,08 0,04 0,41 2 n mil nord ,18 0,06 0,08 0, Ved vrket ,26 0,12 0,09 0, Ved vrket ,20 0,10 0,08 0,50 Alle Alle 442 0,16 0,14 0,01 1, Ved vrket ,15 0,11 0,039 0,48 4 n mil nord ,085 0,040 0,002 0,18 4 n mil sør ,097 0,040 0,034 0, Ved vrket ,07 0,03 0,02 0,17 4 n mil nord ,07 0,05 0,02 0,23 4 n mil sør ,06 0,03 0,02 0, Ved vrket ,11 0,05 0,05 0,22 4 n mil nord ,11 0,06 0,05 0,25 4 n mil sør ,11 0,04 0,05 0, Ved vrket ,16 0,06 0,07 0,26 2 n mil nord ,14 0,06 0,06 0,30 4 n mil sør ,14 0,07 0,04 0, Ved vrket ,13 0,06 0,03 0,27 2 n mil nord ,14 0,07 0,07 0,31 4 n mil nord ,14 0,06 0,06 0, Ved vrket ,15 0,10 0,04 0,60 1 n mil nord ,15 0,09 0,05 0,45 2 n mil nord ,12 0,05 0,05 0, Ved vrket ,18 0,06 0,08 0,37 Alle Alle 446 0,12 0,07 0,002 0,60

14 14 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U-864 Hg-konsentrsjon klokjøtt (mg/kg våtvekt) Klokjøtt: r = 0.13; p < 0.05; r 2 = A Hg-konsentrsjon brunmt (mg/kg våtvekt) Brunmt: r = -0.13; p < 0.05; r 2 = B Krbbevekt (g) Krbbevekt (g) Figur 6. Korrelsjon mellom kvikksølvkonsentrsjon (mg/kg våtvekt) og krbbens vekt (g) for A) klokjøtt og B) brunmt v tskekrbbe prøvettt ved vrket v U-864 i perioden 2005 til Log [Hg-konsentrsjon (mg/kg våtvekt)] Brunmt: F(6, 163) = 28,2; p < 0,001 c 27. okt 17. jun 20. jun 30. jun b 16. nov b 20. mi c A 10. jun Log [Hg-konsentrsjon (mg/kg våtvekt)] Klo: F(6, 166) = 5,74; p < 0,001 B b b b b b c Figur 7. Kvikksølvkonsentrsjon (mg/kg våtvekt) i A) brunmt og B) klokjøtt v tskekrbbe (Cncer pgurus) prøvettt hvert år fr 2005 til 2011 ved vrket v U-864 (loklitet 0). Boksplottene ngir middelverdi ± stndrdfeil og 95 % konfidensintervll v log-trnsformerte konsentrsjoner. Resultt v enveis vrinsnlyse er vist. Ulike bokstver over boksene indikerer sttistisk signifiknte forskjeller (p < 0,05). prøvettt lengst borte fr vrket. Forskjellene vr kun sttistisk signifiknt for brunmt v krbbe, der krbbe fnget ved vrket hdde vesentlig høyere kvikksølvkonsentrsjon enn krbbe fnget fire mil nord og sør for vrket (figur 9A). Også krbbe fnget én mil nord for vrket hdde vesentlig høyere kvikksølvkonsentrsjon i brunmt enn krbbe fnget fire mil sør for vrket.

15 Resultter Brunmt: F(2;71) = 1.19; n.s Klo: F(2;70) = 3,65; p < 0,05 (på log-trnsformerte verdier) Hg-konsentrsjon (mg/kg våtvekt) Hg-konsentrsjon (mg/kg våtvekt) b b nm sør Ved vrket 4 nm nord nm sør Ved vrket 4 nm nord Figur 8. Kvikksølvkonsentrsjon (mg/kg våtvekt) i A) klokjøtt og B) brunmt v tskekrbbe (Cncer pgurus) prøvettt i ulik vstnd fr vrket v U-864 i Boksplottene ngir middelverdi ± stndrdfeil og 95 % konfidensintervll. Resultt v enveis ANOVA er vist. Log [Hg-konsentrsjon, mg/kg våtvekt] Log Hg brunmt: F(4;270) = 4.86; p < b c bc 4 nm sør 1 nm nord 4 nm nord Ved vrket 2 nm nord bc A Log [Hg-konsentrsjon, mg/kg våtvekt] Log Hg klo: F(4;268) = 2.38; n.s. 4 nm sør B 1 nm nord 4 nm nord Ved vrket 2 nm nord Figur 9. Kvikksølvkonsentrsjon (mg/kg våtvekt) i A) brunmt og B) klokjøtt v tskekrbbe (Cncer pgurus) prøvettt ved vrket v U-864 smt i ulik vstnd fr vrket (nm = nutisk mil) i løpet v Kun prøver ttt i juni måned er inkludert. Gjennomsnitt, stndrdfeil og 95 % konfidensintervll v logtrnsformerte konsentrsjoner er vist, og resultt v enveis ANOVA er gitt.

16 16 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U-864 Diskusjon Brosme I 2011 hdde filet v to v 75 brosmer fnget nær U-864 kvikksølvkonsentrsjoner over 0,5 mg/kg våtvekt, som er grenseverdien som gjelder for omsetning i EU og Norge for kvikksølv i fisk til humnt konsum. I løpet v de syv årene overvåkningen v kvikksølv i brosme hr pågått i området hr kvikksølvinnholdet i totlt 25 v 472 prøver (5,3 %) v brosmefilet oversteget 0,5 mg/kg våtvekt. Ingen gjennomsnittskonsentrsjoner v kvikksølv for noen stsjon noe år hr noen gng vært over 0,5 mg/kg våtvekt. Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrsjon i de 75 filetprøvene v brosme som ble nlysert i 2011 vr 0,23 mg/kg våtvekt, og gjennomsnittskonsentrsjonen v lle 472 brosmene som hr vært nlysert i hele perioden fr 2005 til 2011 er 0,28 mg/kg våtvekt. I 2010 hdde brosmene et gjennomsnittlig kvikksølvinnhold på 0,32 mg/kg våtvekt. I rpporten for 2010 ble det gjort en grundig smmenlignning med ndre dt på brosme både fr ndre steder lngs kysten og fr åpne hvområder (Frntzen m.fl., 2011). Konklusjonen vr t brosme fnget i området rundt vrket v U-864 ved Fedje ikke hr spesielt høyt kvikksølvinnhold smmenlignet med brosme fnget i ndre områder lngs kysten. Resulttene fr 2011, d gjennomsnittlig konsentrsjon vr lvere enn i 2010, støtter denne konklusjonen. Generelt er brosmene fnget ved vrket v U-864 reltivt små, d brosme kn bli opp til 9 kg ( Cohen m.fl., 1990). Brosme fnget ved rundt 150 meters dyp nær vrket v U- 864 er trolig reltivt ung, ettersom voksen brosme typisk holder seg på end dypere vnn. Ettersom det er en klr positiv smmenheng mellom størrelse på fisken og kvikksølvkonsentrsjon, må den beskjedne størrelsen på brosmene fnget nær U-864 ts i betrktning når mn smmenligner konsentrsjoner v kvikksølv i brosme fnget ved Fedje med brosme fnget ndre steder. Når kvikksølvkonsentrsjonene i brosme vektnormliseres ved å dele på kvdrtroten v fiskens vekt, er likevel konsentrsjonene i brosme fnget nær U- 864 på nivå med brosme fnget ndre steder lngs kysten, som utenfor Sørlndskysten, ved Krmøy og vest for Sotr (Kvngrsnes, 2010). Nivåene er imidlertid noe høyere enn det som er målt i brosme fr åpent hv. Selv om brosme regnes for å være en reltivt stsjonær fiskert, vndrer den trolig mellom oppvekstområder og gyteområder, og hvor fisken hr oppholdt seg tidligere i livet vil også h betydning for innholdet v kvikksølv. Det er generelt ung brosme som oppholder seg ved 150 meters dyp, og siden vndrer den trolig til dypere områder. Derfor kn brosme også i ndre områder h oppholdt seg nær ubåten tidligere og slik h fått i seg kvikksølv. En nnen fktor er t det er i hovedsk metylkvikksølv som binder seg til proteiner og som derfor finnes i fiskemuskel. Kvikksølvet i ubåten er metllisk kvikksølv, og ved sedimentundersøkelsen i 2005 ble det funnet svært lite metylkvikksølv i sedimentet (Urinsrud m.fl., 2005). Det er derfor mulig t lite v kvikksølvet fr ubåtvrket hr blitt ttt opp i fiskens muskultur. Dette bør undersøkes nærmere, blnt nnet ved å nlysere for ndel metylkvikksølv i fisken. Brosmene fnget ved vrket v U-864 i 2011 hdde kvikksølvkonsentrsjoner (vektnormlisert) som vr mindre enn brosme fnget fire sjømil nord eller fire sjømil sør for vrket. Alle år sett under ett vr det lvest kvikksølvkonsentrsjoner ved vrket og høyest fire sjømil sør og to og fire sjømil nord for vrket. Dersom de to stsjonene fire sjømil nord og fire sjømil sør for vrket regnes som refernsestsjoner synes det ltså helt klrt t brosme fnget like ved vrket ikke hr forhøyet innhold v kvikksølv i filet, ettersom brosmene fnget ved vrket fktisk hdde noe lvere kvikksølvkonsentrsjon enn de som ble fnget lenger sør og nord for vrket. Ettersom gjennomsnittlig strømretning også er nordgående kunne mn

17 Diskusjon 17 forvente å finne høyere konsentrsjoner i brosme fire sjømil nord for vrket enn fire sjømil sør for vrket. Dette fnt vi i 2009 og i 2010, men ikke i 2011 og ikke når mn ser på dtene for lle årene fr 2005 til og med 2011 smlet. Hvorfor det lle år sett under ett tilsyneltende er lvere konsentrsjon v kvikksølv i filet v brosme fnget like ved vrket smmenlignet med lenger sør og nord for vrket kn ikke så lett forklres. Det kn virke som om det er tilfeldige vrisjoner som blnt nnet kn skyldes t fisken vndrer, og knskje kn fødetilbudet være et nnet ved vrket enn lenger unn vrket. Resulttene viste t gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrsjon i brosmene fnget i 2011 vr litt under gjennomsnittet for lle målingene fr 2005 til og med Nivåene synes å svinge fr år til år, men det er ikke noen klrt økende eller vtkende trend. Vrisjonene skyldes trolig noe nnet enn hendelser i forhold til sediment og ubåtvrk. I tillegg til størrelse, som er ttt hensyn til ved smmenligning v år, kn lder, diett og årstid h betydning for resulttene. Krbbe Krbbe fnget i området ved vrket v U-864 i 2011 hdde gjennomsnittskonsentrsjon v kvikksølv i brunmt mellom 0,13 og 0,17 mg/kg våtvekt og i klokjøtt mellom 0,085 og 0,15 mg/kg våtvekt. Ingen enkeltindivider hdde konsentrsjoner som vr høyere enn grenseverdien som gjelder i Norge og EU for kvikksølv i klokjøtt v krbbe, på 0,5 mg/kg våtvekt. Én krbbe hdde en konsentrsjon v kvikksølv i brunmt på høyere enn 0,5 mg/kg våtvekt, men grenseverdien gjelder kun klokjøtt og ikke brunmt v krbbe. Kvikksølvnivået i krbbe fnget nær U-864 er likevel forholdsvis høyt smmenlignet med krbbe undersøkt i ndre studier (tbell 5). Gjennomsnittskonsentrsjon v kvikksølv i brunmt v krbbe for lle årene og lle loklitetene totlt vr på 0,16 mg/kg våtvekt (N = 442). Av de ndre undersøkelsene vr det krbbe prøvettt i Nord-Norge sommeren 2011 som hdde den høyeste gjennomsnittlige kvikksølvkonsentrsjonen i brunmt, med 0,10 mg/kg våtvekt. I klokjøtt er gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrsjon i krbbe fnget ved Fedje 0,12 mg/kg våtvekt i klokjøtt (N = 446). For de ndre områdene vrierte gjennomsnittlig kvikksølvinnhold i klokjøtt fr 0,073 mg/kg våtvekt i krbbe fr Nord-Norge sommeren 2010 til 0,10 mg/kg våtvekt i krbbe fr Bergensområdet i I likhet med for brosme ville det h vært interessnt å nlysere for metylkvikksølv i krbbe fr området rundt U-864. I 2011 er det, på oppdrg for Mttilsynet, strtet en større undersøkelse der både brunmt og klokjøtt v 475 tskekrbbe fnget lngs hele norskekysten vil bli nlysert for metller (inkludert kvikksølv og kdmium). Dette vil gi et end bedre bkgrunnsmterile for smmenligning v resultter. Tbell 5. Konsentrsjon v kvikksølv i brunmt (Hg hep ) og klokjøtt (Hg clw ) v krbbe fisket ved Fedje og i ndre områder i forbindelse med forskjellige undersøkelser. Are Refernse Hg i brunmt (mg/kg ww) Hg i klokjøtt (mg/kg ww) N snitt (min-mks) snitt (min-mks) Fedje Denne undersøkelsen 19* 0.16 ( )* 0.12 ( )* Bergen hvn 2007 Måge nd Frntzen, ( ) n.. Bergensomr Frntzen nd Måge, ( ) 0.10 ( ) Nord-Norge 2010 Frntzen m.fl., ( ) ( ) Nord-Norge 2011 Upubliserte dt ( ) ( ) Sør-Norge 2010 Frntzen m.fl., ( ) ( ) *I prentes er vist minste og største gjennomsnittsverdi for år og stsjon, for bedre å kunne smmenligne med resultter som er fr smleprøver.

18 18 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U-864 Det ser ut til t årstid er spesielt viktig med hensyn til kvikksølvkonsentrsjoner i krbbe. I 2009 fnt vi spesielt lve konsentrsjoner v kvikksølv i krbbe, og d ble det nttt t det skyldtes t krbbene ble fnget sent på året, i november, og d i et grunnere område lenger øst, siden krbbene vndrer til grunnere vnn på den tiden v året. Også krbbe fisket i 2010 hdde lve konsentrsjoner, men d ble det fisket krbbe llerede i slutten v mi. I 2010 ble det fisket på riktig dyp og i riktig område, men det vr trolig det t det vr så tidlig på sesongen som gjorde t det vr så lve konsentrsjoner. Om vinteren hr krbben oppholdt seg i mindre forurensede områder, og hr så kommet vndrende til det forurensede området rundt vrket. Krbbe er svært følsom for temperturvrisjoner, og hr en lv ktivitet og lvt mtopptk når temperturen er lv (vn der Meeren m.fl., 2008 ). Temperturen og mtopptket øker drmtisk i mi-juni, og økt opptk v føde som inneholder kvikksølv fr det forurensede sedimentet rundt vrket er trolig grunnen til t kvikksølvinnholdet i krbbe er betydelig høyere i krbbe prøvettt i siste hlvdel v juni smmenlignet med de som ble prøvettt i mi. I 2011 ble prøvene v krbbe ttt 10. juni, noe som er litt tidlig smmenlignet med de prøvene som hr blitt ttt i ndre hlvdel v juni tidligere, og det kn være forklringen på t konsentrsjonene v kvikksølv funnet i 2011 vr et sted mellom de som ble funnet i mi 2011 og de som ble funnet i slutten v juni i Det er unsett ingen grunn til å nt t det hr vært noen nedgng i kvikksølvnivået i krbbe i området. I videre overvåkning rundt vrket v U-864 bør vi være end mer oppttt v å fiske krbbe på smme tid på året som i , det vil si i siste hlvdel v juni så lngt dette er mulig. I 2011 ble det funnet t kvikksølvkonsentrsjon i klokjøtt v krbbe vr betydelig lvere fire sjømil nord for vrket enn ved vrket, og lle årene sett under ett vr kvikksølvnivået i brunmt betydelig høyere ved vrket enn både fire sjømil sør for vrket og fire sjømil nord for vrket. Også i klokjøtt vr det en slik tendens, men forskjellene vr ikke sttistisk signifiknte. Konklusjoner Konsentrsjonene v kvikksølv i brosme og krbbe fr området rundt vrket v ubåten U-864 er for det meste under EU og Norges øvre grenseverdi for humnt konsum på 0,5 mg/kg våtvekt. I 2011 hdde to v 75 brosmer som ble nlysert (2,7 %) kvikksølvkonsentrsjoner like over grenseverdien. I hele perioden fr 2005 til 2010 hr 25 v totlt 472 brosmer (5,3 %) vist kvikksølvkonsentrsjoner over 0,5 mg/kg. Ingen krbbeprøver viste i 2011 konsentrsjoner v kvikksølv over 0,5 mg/kg våtvekt, som er EUs og Norges øvre grenseverdi for krepsdyr, og som for krbbe kun gjelder for klokjøtt. Brosme Kvikksølvkonsentrsjonen i brosmefilet i 2011 vr litt lvere enn gjennomsnittet for hele perioden prøvetkingen v brosme hr pågått, fr 2005 til Kvikksølvkonsentrsjonene i brosme fnget nær U-864 er høyere enn det som finnes i åpne hvområder i Norskehvet og Brentshvet, men ikke spesielt høy for å være lngs kysten v Vestlndet. Flere år med overvåkning viser t konsentrsjonen v kvikksølv i brosmefilet ser ut til å være lvere ved vrket enn fire sjømil sør og nord for vrket, og vi kn ikke fstslå t de kvikksølvkonsentrsjonene vi finner i brosmefilet hr sin bkgrunn i forurensing fr vrket eller sedimentene rundt.

19 Litterturliste 19 Krbbe I 2011 vr konsentrsjonene v kvikksølv i krbbeprøvene noe lvere enn de vr i årene , men høyere enn i 2009 og Dette kn forklres med t krbbene i 2011 ble fnget rundt 10. juni, som er litt tidligere enn undersøkelsene frem til og med Årstid ser ut til å h stor betydning for kvikksølvinnholdet i krbbe, og for å sikre mer smmenlignbre dt og bedre tidsserier ved videre overvåkning bør prøvetkingen hvert år skje i siste hlvdel v juni så lngt det er mulig. Dt for 2005 til 2011 viser t krbbe fnget ved vrket v U-864 hr klrt forhøyet kvikksølvnivå smmenlignet med krbbe fnget lenger unn vrket og smmenlignet med kvikksølvinnhold målt gjennom ndre studier ndre steder lngs kysten. Det virker svært snnsynlig t kvikksølvnivået i krbbe er forhøyet på grunn v kvikksølvforurensning i sedimentene rundt vrket. Litterturliste Cohen, D. M., T. Ind, T. Iwmoto og N. Scilbb (1990). FAO species ctlogue. Vol. 10. Gdiform fishes of the world (Order Gdiformes). An nnotted nd illustrted ctlogue of cods, hkes, grendiers nd other gdiform fishes known to dte. Rome, FAO, 442 s. Frntzen, S., B. T. Lunestd, A. Duinker og K. Julshmn (2011). Årsrpport 2010 Mttilsynet. Tilsynsprogrmmet for skjell Fremmedstoffer (tungmetller og orgniske miljøgifter i skjell og tungmetller i snegler og krbbe). Mikroorgnismer.. Bergen, NIFES, 54 s. Frntzen, S. og A. Måge (2009). Utvidet kostholdsrådsundersøkelse, Bergen Byfjord Bergen, NIFES, 44 s. Frntzen, S., A. Måge, D. Furevik og K. Julshmn (2008). Kvikksølvinnhold i fisk og sjømt ved vrket v U864 vest v Fedje. Nye nlyser i 2008 og smmenligning med dt fr perioden 2004 til Bergen, NIFES, 20 s. Frntzen, S., A. Måge, D. Furevik og K. Julshmn (2010). Kvikksølvinnhold i fisk og sjømt ved vrket v U864 vest v Fedje - Nye nlyser i 2009 og smmenligning v dt fr perioden Bergen, NIFES, 18 s. Frntzen, S., A. Måge, D. Furevik og K. Julshmn (2011). Kvikksølv i fisk og nnen sjømt ved vrket v U-864 vest v Fedje - Nye nlyser i 2010 og smmenligning med perioden 2004 til Bergen, NIFES, 20 s. Kvngrsnes, K. (2010). Kvikksølv i brosme fisk lngs den norske kyststrumen - smnlikning med brosme fisk nær U-864 utnfor Fedje og frå dei opne hvområd. Mster of science, Universitetet i Bergen. 89 s. Måge, A. og S. Frntzen (2008). Kostholdsrådsundersøkelse, Bergen Byfjord Bergen, NIFES, 37 s. Måge, A., K. Julshmn, A. Storker og D. M. Furevik (2006). Kvikksølvinnhld i fisk og sjømt ved søkkt ubåt (U-864) vest v Fedje - Nye nlysr i Smnlikning med dt frå 2004 og Bergen, NIFES, 15 s.

20 20 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U-864 Måge, A., L. Vågenes, S. Frntzen, K. Julshmn og D. Furevik (2007). Kvikksølvinnhld i fisk og sjømt ved søkkt ubåt (U864) vest v Fedje - Nye nlysr Smnlikning med dt frå perioden 2004 til Bergen, NIFES, 17 s. Urinsrud, F., J. Skei og P. Stenstrøm (2005). Miljøovervåkning, strømundersøkelser, sedimentkrtlegging og miljørisikovurdering knyttet til Fse 1, krtlegging og fjerning v kvikksølvforurensing ved U-864. NIVA, 61 s. vn der Meeren, G., A. K. Woll og G. Søvik (2008). En utredning for Mttilsynet for kunnskpsstøtte om ntomi og fysiologi hos tifotkreps - med vekt på nervesystemet og velferd. Bergen, Hvforskningsinstituttet 74 s.