Såtid og såmengde i høsthvete betydning av varmesum etter etablering om høsten

Transkript

1 Wlen, W. & U. Arhmsen / NIBIO BOK 4 (1) 123 Såtid og såmengde i høsthvete etydning v vrmesum etter etlering om høsten Wendy Wlen og Unni Arhmsen NIBIO og frøvekster, Apelsvoll wendy.wlen@niio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil kunne øke den totle norske kornproduksjonen etydelig. Høstkornet er tidlig i gng om våren smmenlignet med vårkorn, og dermed lir den korte norske vekstsesongen utnyttet mer effektivt. Avlingspotensilet er derfor høyere for høstkorn smmenlignet med vårkorn. Dyrkingsområdet for høstkorn vil mest snnsynlig li utvidet i frmtiden, på grunn v klimendringer. Beregningene viser t mot slutten v århundret kn det forventes en økning i vekstsesongen på inntil to måneder, åde i sentrle deler v Østlndet og i kystnære strøk (Hnssen-Buer et l. 2015). Lengre vekstsesonger og mildere vintre vil gjøre det lettere å etlere og dyrke høstkorn. Økt nedør som forventes om høsten og vinteren i frmtiden, vil imidlertid kreve tiltk som reduserer erosjonsfren ved høstkorndyrkingen. Dersom høstkornet såes tidlig om høsten, er sjnsen større for t det etleres et tettere plntedekke med et godt rotsystem, noe som kn redusere risikoen for erosjon. Såmengden vil også påvirke plntedekke ved innvintring. Smtidig vil såtid og såmengde endre konkurrnseforholdene mellom plnter, ks og enkeltkorn for lys, vnn og næringsstoffer. Dette vil hensyn å t, siden tidlig såing kn øke risikoen for for sjukdommer som overvintrer på levende mterile, slik som mjøldogg og gulrust. Dette kn gi tidligere ngrep påfølgende år. Tettere estnd, som en oppnår med store såmengder og tidlig såing, vil også gjøre høstkornet mer utstt for snømuggngrep. Forsøk med såtider og såmengder i høstkorn hr tidligere litt gjennomført (Arhmsen 1997), men en utvidelse v vekstsesongen gjør det relevnt å teste en større spredning v såtider og såmengder enn tidligere. Denne forsøksserien er en del v «FUTH» prosjektet og gir grunnlg for oppdterte neflinger for såtid og såmengde i høsthvete. I tillegg er det v interesse også å undersøke om sorter påvirkes forskjellige v ulike såtid og såmengder. I denne rtikkelen omtles resulttene fr elleve feltforsøk gjennomført i perioden , hvor effekten v såtid og såmengder for to høstkornsorter le smmenlignet. Mteriler og metoder På Ringerike, i Srpsorg, Nes på Romerike, Stjørdl, Sndefjord, Stnge og Østre Toten le det høsten 2014, 2015 og 2016 nlgt til smmen femten forsøk med to høsthvetesorter (Ellvis og Finns) der en ønsket å demonstrere plntevekst, vling- og kvli- 300, 450 og 600 spiredyktige frø pr. m 2 ). Tell 1 viser såmengdene i kg pr. d. Den 1. såtid vr plnlgt mellom 20. ugust og 1. septemer, 2. såtid mellom 5. og 15. septemer og den 3. såtid mellom 20. og 30. septemer. I prksis le såing utstt i noen tilfeller på grunn v ulgelige forhold (tell 2). Vrmesummen, frm til 1. desemer, er eregnet for hver såtid de enkelte stedene ved ruk v dt fr nærmeste klimstsjon. På grunn v vrierende vrmesum mellom felt og år le såtidene gruppert i følgende grupper: Vrmesum , , , og 700- (tell 2). Disse gruppene le videre nlysert hver for seg. Høsten 2014 vr vrmere enn gjennomsnittet lle stedene, mens 2016 vr kldere enn gjennomsnittet. Høsten 2015 le en våt høst, og etleringsforholdene i septemer vr krevende. To felt (Sndefjord og Stjørdl) gikk ut vinteren 2015/16. Feltet i Trøndelg i 2016/17 er ikke inkludert i denne omtlen, grunnet vnnskder og eiting. Gjødsling og plnteverntiltk le gjort v feltvertene som resten v høstkornåkeren. Forsøkene le nlgt som en split-plot design med tre gjentk. Antll skudd på smme 1 m sård le telt ved innvint-

2 124 Wlen, W. & U. Arhmsen / NIBIO BOK 4 (1) ring og ved vekststrt om våren. Antll ks le også telt i de smme 1 m rd før høsting. Avling og kvlitetsprmetere som hektolitervekt, tusenkornvekt og prosent protein le målt ved høsting. Resultter og diskusjon Figur 1 viser t det le færre ntll skudd, åde høst og vår, for hver utsettelse v såtiden. Tellingen om høsten le utført i månedsskiftet oktoer/novemer, men v år som le telt på våren fktisk le dnnet i novemer. Skudd-dnnelse, åde høst og vår, økte med økt såmengde ved lle fem vrmesumgruppene. En økning i såmengde fr 450 til 600 frø pr. m 2 g ikke såmengdene ved vrmesum 700-, og , d ntll ks pr. m 2 vr etydelig lvere enn totlt ntll skudd, spesielt ved de største såmengdene. En etydelig ndel skudd le også ortert ved 300 frø pr. m 2 ved vrmesum Figur 1 viser t litt dnnet på våren etter t tellingen le utført om våren, siden ntll ks pr. m 2 er c. det doelte v totlt ntll skudd som le registrert. Plntene som le sådd ved vrmesum vr kommet kortere i utvikling og hdde en kortere herdingsperiode på Tell 1. Såmengder i kg/d ved ngitt ntll spiredyktige frø/m 2 Såmengde, kg/d 150 frø/m frø/m frø/m frø/m 2 Ellvis Finns 6,7 6,8 13,5 13,6 20,2 20,4 26,9 27,2 Tell 2. Sådto v godkjente felt fordelt innenfor vrmesumgrupper (VS) Sådto Felt VS 700- VS VS VS VS Ringerike Srpsorg Nes Stjørdl Innlndet 1) Ant. såtidsl ) Østre Toten og Stnge

3 Wlen, W. & U. Arhmsen / NIBIO BOK 4 (1) 125 høsten smmenlignet med plnter som le sådd tidligere. Dette kn føre til svkere plnter om våren, noe som kn utsette uskingen. Ingen forskjeller le registrert i ntll skudd telt om høsten og om våren mellom sortene. Antll ks økte også med økt såmengde, men en økning i såmengde fr 300 til 450 frø pr. m 2 økt fr 300 til 450 frø pr. m 2 le derimot registrert i de ndre vrmesumgruppene. Kun ved vrmesum Ellvis (ikke vist). Ved de ndre vrmesumgruppene forskjellig. Figur 2 viser smmendrg for vlinger og vnninnhold ved høsting i de forskjellige vrmesumgruppene. Avlingsnivået vr ikke forskjellige mellom Ellvis og Finns, og vling er dermed vist som et gjennomsnitt for de to sortene. Størst vling le oppnådd ved såing ved de tre største vrmesumsgruppene. Gjennomsnittsvling for lle såmengdene for vrmesum 700-, og vr henholdsvis 877, 829 og 885 kg/d. En ser en tydelig reduksjon i vlingsnivået ved vrmesummer lvere enn 450. Ved vrmesum og vr vlingene i gjennomsnitt for lle såmengdene 151 og 166 kg/d lvere enn ved vrmesum En økning i såmengden g pene, og størst økning le registrert ved sein såing (vrmesum ). I gjennomsnitt vr vlingsforskjellen mellom 150 og 600 frø m 2 i de første vlingsforskjellen mellom største og minste såmengde i vling mellom de tre største såmengdene. Resulttene viser t utstt såing gir en forsinket modning. I gjennomsnitt for lle såmengdene vr vnninnhold ved høsting 15,2 % for vrmesumgruppe 700-, og deretter 18,2 %, 19,9 %, 19,8 og 24,5 % for henholdsvis vrmesum , , og Det le registrert en økning i vnninnhold 1000 Antll skudd - høst Økning i ntll skudd - vår Antll ks Antll skudd/ks/m Vrmesum 700- Vrmesum Vrmesum Vrmesum Vrmesum Figur 1. Antll skudd (høsten og økning i ntll skudd - våren, gjennomsnitt for Ellvis og Finns) og ntll ks ved fem forskjellige ti såtidslokker, vhengig v vrmesumgruppe (tell 2).

4 126 Wlen, W. & U. Arhmsen / NIBIO BOK 4 (1) Avling, kg/d Vnninnhold ved høsting, % Avling, kg/d c Vnninnhold ved høsting, % Vrmesum 700- Vrmesum Vrmesum Vrmesum Vrmesum gjennomsnitt for mellom tre og ti såtidslokker, vhengig v vrmesumgruppe (tell 2). Forskjellige okstver indikerer vist som gjennomsnitt for mellom tre og ti såtidslokker, vhengig v vrmesumgruppe (tell 2).

5 Wlen, W. & U. Arhmsen / NIBIO BOK 4 (1) 127 for leddene med lvest såmengde (150 frø m 2 ) ved vrmesum , og , smmenlignet med større såmengder. Effekten v såtid og såmengde på vnninnhold ved høsting er snnsynligvis på grunn v en forsinket uskingsperiode ved seinere såing og lve såmengder, smmenlignet med tidlig såing og høyere såmengder. Utstt usking, der store deler v uskingen skjer om våren, kn føre til seinere og mer ujevn modning og dermed høyere vnninnhold ved høsting. Vnninnholdet ved høsting vr ikke forskjellige mellom sortene. Figur 3 viser hektolitervekt og tusenkornvekt for de forskjellige leddene som gjennomsnitt for sortene. En ser en synkende hektolitervekt ved utstt såing. Gjennomsnittlig hektolitervekt ved vrmesum vr 78,6 kg, noe som vr 1,5 kg mindre enn gjennomsnittlig hektolitervekt ved vrmesum Hektolitervekten ved vrmesum 700-, og er ikke forskjellige mellom såmengdene, men når en ser på hektolitervekt ved vrmesum vekt ved økende såmengde. Lvere hektolitervekt ved lve såmengder kn forklres v seinere og ujevn modning, og dermed lettere korn. Sortsprøvingen (Åssveen, 2015) viser t Ellvis hr en høyere hektolitervekt enn Finns. Denne forskjellen mellom sortene oserverte vi ved vrmesum , og I gjennomsnitt for disse tre vrmesumgruppene vr hektolitervekten v Ellvis 81,2 kg, noe som er 1,9 kg høyere enn Finns (ikke vist). Figur 3 viser en veldig klr trend for synkende tusenkornvekt ved utstt såtid. I gjennomsnitt for lle såmengdene vr tusenkornvekten ved vrmesum 700-3,8 g større enn ved vrmesum påvirkning v tusenkornvekt. Kun ved vrmesum le sortsforskjeller i tusenkornvekt påvist, der tusenkornvekten til Finns vr 2,1 g lettere enn Ellvis (ikke vist). Figur 4 viser et lvere proteininnhold i kornet ved vrmesum Alle såtidslokker innen denne vrmesumgruppen le nlgt i Resultter fr 2014/15 viser t proteinnivået i forsøket vr påvirket v vlingsnivået, og i leddene med lve vlinger, dvs. ved sein såing og lve såmengder, le proteininnholdet høyest (ikke vist). Men etter en gruppering v felt innen vrmesumgrupper kom ikke protein- såmengdene eller sort. Feltene le gjødslet etter feltvertens prksis, og denne prksisen kn h vriert etydelig mellom årene og felt. Sortsprøvingen hr i kornet mellom Finns og Ellvis. gjennomsnitt for mellom tre og ti såtidslokker, vhengig v vrmesumgruppe (tell 2).

6 128 Wlen, W. & U. Arhmsen / NIBIO BOK 4 (1) Tell 4. Gjennomsnitt dto for oppnådd vrmesum og vrisjon i vrmesum i perioden Felt Vrmesum 1) Gjennomsnitt dto 2) C. vrisjon i vrmesum 2) Ringerike sept sept sept sept Srpsorg sept sept sept okt Nes sept sept sept Stjørdl sept sept sept sept Innlndet 3) sept sept sept sept ) fr sådtoen til Bsistempertur = 0 C 2) fr ) Østre Toten og Stnge Konklusjoner Avlingene ved de tre tidligste vrmesumgruppene (vrmesum 700-, og ) le like store, men en ytterligere utsettelse v såtiden g et vlingstp i gjennomsnitt på 150 kg/d. Dgens såmengde nefling er kg/d ( frø m 2 ), og disse forsøkene viser t det er tilstrekkelig til å oppnå est mulig vling og hektolitervekt ved sein såing (vrmesum < 450). Sein såing med lve såmengder kn ikke nefles, på grunn v utstt usking, seinere og ujevn modning og dermed lvere vlinger og hektolitervekt. Ved tidlig såing (vrmesum > 450) derimot, kn såmengdeneflingene reduseres noe. Mer enn 300 frø m 2 (13,5 kg/d) er ikke nødvendig for å sikre en optiml plnteestnd, vling og kvlitet ved tidlig såing. Resulttene fr denne serien viser t økte såmengder ved tidlig såing øker ntll uskingsskudd, men en del v disse skuddene kn li ortert seinere på grunn v et for tett estnd og en kmp om ressursene. Derimot, hvis hensikten er å redusere risikoen for jorderosjon om vinteren kn økt såmengde være ktuelt, men effekten v plntetetthet på jorderosjon hr foreløpig ikke litt undersøkt. Kostnden ved et slikt tiltk vil være økte såkornkostnder. Det le registrert lite snømugg i løpet v forsøksperioden, men svært tette estnd ved innvintring vil øke risikoen for snømuggngrep og gi økt ehov for ekjempelse. Tell 4 viser gjennomsnittlig sådto for å kunne oppnå en vrmesum på 300, 400, 450 og 500 fem

7 Wlen, W. & U. Arhmsen / NIBIO BOK 4 (1) 129 forskjellige steder, sert på værsttistikken mellom 2004 og En ør, for eksempel, kunne ruke lvere såmengde enn dgens nefling i Srpsorg ved såing før 22.sept. Dtoene er kun en grov veiledning, for en ser også i tellen t det er veldig stor vrisjon mellom årene. Refernser Arhmsen, U. (1997). Såtider, såmengder og sprøyting mot overvintringssopp i høstkorn. Jord- og plntekultur Grønn Forskning 04/97: Hnssen-Buer, I., Førlnd, E. J., Hddelnd, I., Hisdl, H., Myer, S., Nesje, A., Nilsen, J. E. Ø., Sndven, S., Sndø, A. B., Sorteerg, A. & Ådlndsvik, B. (2015). Klim i Norge Kunnskpsgrunnlg for klimtilpsning oppdtert i I NCCS report, Vol. 2/2015. Åssveen, M. (2015). Sorter og sortsprøving I Jord- og Plntekultur 2015, Bioforsk Fokus Vol. 10 (1):