TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone

Transkript

1 TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ Best ytelse pr. fôrkrone

2 Med TOTAL Performance tar BioMar et skritt mot et nytt nivå! Forbedring av slaktekvalitet, også gjennom fôrvalg Ytterligere kostnadseffektivisering av fiskefôr, også med sterkt økende priser på viktige råvarer Differensiert fôrvalg for maksimal utnyttelse av fiskens naturlige biorytme i produksjonssyklus, også differensiert for landets ulike regioner Om ønskelig, differensiering av slaktekvalitet gjennom skreddersydde fôrtyper s i d e 2-3

3 TOTAL Performance: Forsterkede kundekrav på kvalitet Foto: Åge Hojem Norsk oppdrettsnæring rapporterer fortsatt at slaktekvaliteten på oppdrettsfisk kunne vært betydelig bedre TOTAL Performance er fokusert på fiskekvalitet Fiskekvaliteten bør forbedres mht: Pigmentering Fettinnhold Fillet spalting og tekstur Hva er kjøttkvalitet på oppdrettsfisk? Fiskekvalitet er en komplisert sak, med svært mange faktorer som påvirker kvalitetsaspekter ved fiskekjøttet. De mest relevante kvalitetsparametrene er: Primære Farge - Visuell - Kjemisk Fillet utbytte Fettinnhold og fettsyresammensetning Fillet integritet (gaping) Fillet tekstur (sensorisk) Sekundære Smak Lukt Vannbindingsevne Holdbarhet Det er mange faktorer som påvirker kjøttkvalitet ernæring/fôr er bare en del av dette kompliserte bildet Nært samarbeid mellom oppdretter og fôrleverandør om fôrvalg og fôringsregime vil gi den beste slaktekvaliteten. Feedback fra praktisk oppdrett til fôrleverandør er nøkkelen til framgang. Bio-Energi -med fiskekvalitet i fokus Bio-Energi, ur-produktet med høyt protein- og lavt fettinnhold er nå tilbake: Brukt i markedet siden lanseringen i opp til i dag. Brukt av kunder med hovedfokus på kjøttkvalitet. I dag gir Bio-Energi svært høy ytelse pr. fôrkrone pga. det relative prisskiftet på protein/fett, nå med billigere protein. Et dyrt høykvalitetsprodukt har nå blitt til en rimelig forsikring. Bio-Energi 1000 og 2000 er våre produkter for bedre slaktekvalitet: Fordøyelig protein (DP); 32,4 %. Fordøyelig energi (DE); 20,0 MJ/kg. Genetikk/avl Kjøttkvalitet relatert til fôr og fôring byr på store utviklingsoppgaver Hovedlinjer mht. fôr, fôring og slaktekvalitet: Fôringsregime/tilvekstkontroll Slakteprosess/før-under-etter Fôrinnhold kan påvirke slaktekvaliteten, positivt eller negativt. Dette fagområdet byr fortsatt på store utviklingsoppgaver for fôrleverandøren. Riktige fôringsregimer er ikke mindre enn helt avgjørende for fiskekvaliteten. Dette er oppdretterens kontinuerlige utviklingsoppgave. Ernæring/fôr Fett (%) Høyenergi vs. lavenergi C C Nov 2006 CPK Bio-Energi BC BC Figuren viser fettinnhold i filet med høy- og lavenergi fôr, CPK mot Bio-Energi. Fôrinnhold kan påvirke slaktekvalitet. Jan 2007 Jun 2007 A B s i d e 4-5

4 TOTAL Performance: Dramatisk prisskifte på protein og fett Foto: Shutterstock Olje har blitt dyrt på olje og protein fra 2007 til Vi har hatt et betydelig relativt prisskifte Dette er hovedsakelig fiskeolje og fiskemel, men vegetabilske olje- og proteinkilder følger delvis med. Olje har blitt mye dyrere. Protein har blitt billigere. Protein som andel av energi i fiskefôr er derfor nå billigere. Dette får konsekvenser for fôrkonstruksjon. Høyprotein-/lavfett produkter har blitt prisgunstige, jfr. Bio-Energi. Lavprotein-/høyfett produkter har blitt mer prisugunstige, jfr. Classic. Prisutvikling olje og protein 3. Kv Kv Kv Kv 08 LT-fiskemel Hvete Ytelse mot DP/DE Classic type Q3 2007: 6,83 Q2 2008: 7,58 NSM-fiskemel Skand. fiskeolje VF3 FCR Soya Peruviansk fiskeolje Solsikkemel Rapsolje Bio-Energi type Q3 2007: 7,33 Q2 2008: 7,52 Produktendringer som konsekvens av prisskiftet Classic nå mindre konkurransedyktig på pris mot ytelse med nye råvarepriser. Classic er et produkt spesialtilpasset høy proteinpris, med lavt protein- og høyt fettinnhold. - Dette var det gjeldende prisbildet helt fram til Lavere DE ville være nødvendig for å gjøre Classic konkurransedyktig med høy oljepris. Dette ville være ugunstig mht. ytelsespotensialet. - Ville medføre ~10 % høyere FCR enn CPK. - Tidligere 5 % forskjell i FCR i favør av CPK vs. Classic. - Classic er pt. ikke et optimalt produkt mht. ytelse pr. fôrkrone. VF3 DE19.5 DE20 DP Lav DE20.5 DE19.5 DE20 DE20.5 DE19.5 DE20 DE20.5 Figuren viser fordøyelig protein (DP) og fordøyelig energi (DE) mht innvirkning på tilvekst (VF3) og fôrfaktor (FCR). Uttesting av dietter med stigende DE gjentas i grupper med økende DP. Prisskiftet på protein og fett som andel av energien i fôret har ført til at det nå er mer lønnsomt med produkter med høyere andel DP enn tidligere. Bio-Energi - overtar for Classic Høyproteindietter gir nå svært høy ytelse pr. fôrkrone. DP Middels Høyprotein-/lavfett produkter har blitt prisgunstige (Bio-Energi). Lavprotein-/høyfett produkter har blitt mer prisugunstige (Classic). Bio-Energi har et annet potensiale for slaktekvalitet enn Classic. DP Høy FCR s i d e 6-7

5 TOTAL Performance: Maksimal kostnadseffektivitet og sikring av slaktekvalitet med nytt prisbilde på råvarer Foto: Åge Hojem Bedre høy-ytelsesprodukter TOTAL Performance er en tilpasning til dagens relative prisskifte på protein og fett, samt framtidig prisdynamikk på råvarer. Målet er alltid best ytelse pr. fôrkrone for BioMars fôrtyper. TOTAL Performance er økt DP/DE-ratio for å sikre høyere ytelse: Bedre generell ytelse; tilveksthastighet og fôrfaktor (FCR). Også positivt for sikring av kjøttkvaliteten. Høy-ytelsesproduktene CPK og Power er begge oppgradert for økt kostnadseffektivitet. CPK og Power har fortsatt markedets beste ytelsespotensialer. DP/DE-ratio er økt i CPK for sikring av slaktekvalitet. CPK - meget høy ytelse med nytt fokus på fiskekvalitet CPK ryggraden i produktsortimentet. Høyere generell ytelse med mer protein og energi. CPK 75, 200 og 500 får økt DE. Definerte CPK-egenskaper i hht. Bio-Optimal patent i CPK 75, 200, 500 og 1000, jfr. histidin og katarakt. CPK 1000, 2000 og 3500 får styrket DP/DE ratio. - Styrket proteininnhold i begge varianter. - CPK 1000: DP 33,6 % - CPK 2000: DP 30,6 %. - CPK 3500: DP 28,0 %. - DE hhv. 20,7, 21,2 og 21,2 MJ/kg. CPK 3500 justert spesielt med tanke på fiskekvalitet. 4.5 kg 4.0 kg 3.5 kg 3.0 kg 2.5 kg 2.0 kg 1,5 kg 1,0 kg 0,5 kg 0 21 CPK vs. Bio-Energi HE CPK 36 LE BE 40 Figuren viser at lavenergifôret fisk (LE, lavere generell ytelse) i perioder med lavere ytelsespotensial holder tritt med høyenergifôret fisk (HE, høyere ytelse). I perioder av året med bedre ytelsespotensial gir høyenergifôr det beste resultatet. Dette er i tråd med våre anbefalinger i Adaptiv Fôring. 45 Power - ekstrem ytelse med fokus på toppene i tilvekstforløpet Ekstremt høyt ytelsespotensiale! - DP; 33 % og DE; 22,7 MJ/kg. - Eneste produkt med høyere generell ytelse enn CPK. Et kundekrav fra høyprestasjons oppdrettere. 50 Uker For periodene med det høyeste ytelsespotensialet. - I samsvar med Adaptiv Fôring. - Power har trolig et større anvendelsesområde enn vanlig i dag. - Det anbefales differensiert bruk i Sør-, Midt- og Nord-Norge s i d e 8-9

6 TOTAL Performance: Nytt produktsortiment BioMar Norge Foto: Åge Hojem TOTAL Performance alt du trenger Vårt nye produktkonsept byr på mange fordeler for deg som kunde: Slankere og betydelig mer oversiktlig produktsortiment enn før. Produktene dekker flere spesifikke kundekrav enn tidligere. Klarere differensiering mellom produktgruppene mht: - Tilveksthastighet - Fôrfaktor - Fiskekvalitet Alt i alt blir det nå mye lettere å velge fôr TOTAL Performance er alt du trenger! s i d e

7 Adaptiv Fôring: Differensiert fôrvalg i Nord-Norge, Midt-Norge og Sør-Norge Adaptiv fôring er fôring i henhold til endringer i fiskens relative tilvekstpotensial gjennom året. I perioder og faser med lavere vekstpotensial får man lite igjen for å benytte et fôr med høyere ytelsespotensial. Vår- og høstutsatt fisk har ulikt vekstmønster gjennom året, og i tillegg vokser fisken ulikt langs landets breddegrader på grunn av lys- og temperaturforhold. Lokale forhold har også betydning. Figurene viser våre fôranbefalinger for ulike landsdeler (Nord-, Midt- og Sør-Norge), for både vår- og høstutsatt fisk. Vårfisk Høstfisk Sør-Norge Midt-Norge Nord-Norge Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan s i d e

8 Foto: Åge Hojem BioFarm: Fokus på ulike produksjonsfaser Eksempel vårfisk i Midt-Norge Ved å dele inn produksjonstiden for oppdrettslaks i ulike faser, gjerne i henhold til perioder hvor fiskens ytelsespotensial endres, kan man lettere definere ulike fokusområder og eventuelle flaskehalser som har stor betydning for den helhetlige produksjonen. Eksemplet nedenfor er for vårfisk og er basert på produksjonstall fra 12 ulike anlegg i Midt-Norge. Vi har valgt å dele inn produksjonen i fem faser. Fase 4 framheves som den mest kritiske i forhold til mulige tap i produksjonen, pga. høyt fôrforbruk over en kort periode. Produksjonsfaser Faser Måneder Produksjonstid Fôrforbruk Fokusområder 1 Mai - Okt ~ 30 % ~ 15 % Fôring og pelletstørrelse 2 Nov - Feb ~ 22,5 % ~ 15 % Fôring, fôrvalg og fôringsregime 3 Mar - Mai ~ 17,5 % ~ 20 % Fôring og fôrvalg 4 Jun - Aug ~ 17,5 % ~ 35 % Fôring, miljø og fôringsregime 5 Sep -> ~ 12,5 % ~ 15 % Fôring og fôringsregime Fôrforbruk av total 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Fôrforbruk Mai Juni Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Fase 5 Juli Aug Sept Okt Nov Des Faseproduksjon Jan Feb Mars Apr Mai Fôrforbruk Produksjonstid Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Fase 5 Jan Feb Fôrfaktor (FCR) Forfaktorutvikling Vårfisk Fôrfaktorutvikling 2,0 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Fase 5 Konklusjoner I fase 4 av produksjonssyklus, perioden juni til og med august 2. året i sjø, forbrukes ~35% av det totale fôrforbruket ved en normal produksjon av 1-årig laks. Dette er med andre ord en svært kritisk fase for hvorvidt man lykkes i å oppnå gode produksjonsresultater eller ikke. Hva er ellers kjennetegnende for denne fasen? Begroing av nøter og høye tettheter Problemer med oksygen og høy temperatur Ferieavvikling, vikarer Fallgruvene er mange og fallhøyden er stor i denne perioden! s i d e

9 BioFarm: Fokus på ulike produksjonsfaser Eksempel høstfisk i Midt-Norge Foto: Åge Hojem Eksemplet nedenfor er basert på produksjonstall fra 5 ulike anlegg i Midt-Norge. Vi har valgt å dele inn denne produksjonen i fire faser med spesielt fokus på fase 3. Denne kritiske fasen utgjør 25 % av produksjonstiden, mens hele 60 % av fôret forbrukes her! Produksjonsfaser Faser Måneder Produksjonstid Fôrforbruk Fokusområder 1 Sep - Mar ~ 35 % ~ 7,5 % Fôring og pelletstørrelse 2 Apr - Jun ~ 15 % ~ 7,5 % Fôring, fôrvalg og fôringsregime 3 Jul - Nov ~ 25 % ~ 60 % Fôring, miljø og fôringsregime 4 Des -> ~ 25 % ~ 25 % Fôring og fôringsregime Fôrforbruk Fôrfaktorutvikling Forfaktorutvikling Høstfisk Fôrforbruk av total 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars Apr Mai Faseproduksjon Fôrforbruk Produksjonstid Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Jan Feb Mars Apr Mai Fôrfaktor (FCR) 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Konklusjoner I fase 3 av produksjonssyklus, perioden juli til og med november 2. året i sjø, forbrukes ~60 % av det totale fôrforbruket ved en normal produksjon av 0-årig laks. Dette er en svært kritisk fase for å oppnå gode produksjonsresultater. Hva er ellers kjennetegnende for denne fasen? Begroing av nøter og høye tettheter Problemer med oksygen og høy temperatur Ferieavvikling, vikarer Fallgruvene er mange og fallhøyden er stor i denne perioden! s i d e

10 TOTAL Performance mer enn dagens produktliste Foto: Ole Jørgen Liodden - Naturfokuus Skreddersøm for spesialbehov Tailor made Om ønskelig, differensiering av slaktekvalitet gjennom skreddersydde fôrtyper Fokus på spesifikk kjøttkvalitet Ulike sertifiseringsordninger Nisjeproduksjon av fisk Nye versjoner av eksisterende produkter, f.eks. Power BioMar har kontinuerlig utviklingsarbeid på mange felt, nye produkter kommer stadig til. Smart Feed Biofunksjonelle produkter Bio-Optimal generell styrking av fiskehelse. Immunstimulanter med spesifikke helsefunksjoner. Produkter for generelt styrket tarmhelse BioSustain Et utviklingsprogram for bærekraftige fiskefôr Et bidrag til økt bærekraft i havbruk, BioSustain index - BSi Differensiering av råvarer mht. BSi - Ytelse - Råvareprofil - Sporbarhet Marine råvarer Vegetabiler s i d e

11 alt du trenger Lettere å velge Styrker ytelsen Bedrer fiskekvaliteten Best ytelse pr. fôrkrone Bennett AS Trykkpartner Lade JULI