Trekk og overvintring hos norske makrell- og rødnebbterner

Transkript

1 ÅRBK / STAVANGER MUSEUM, ARG. 105(1995), S av]. Runde Trekk og overvintring hos norske makre- og rødnebbterner

2 1. Innedning Fok fest forbinder ternene med eegane. an!.,rvingede kystfuger som er yse i fjørdraken. og har svart hette og rødt nebb. Ved utgangen av H)9:~ var de i Norge registrert 13 arter tihørende ternefamiien (Ree,V. & Gjershaug, 1.. HIH4). Av disse er det kun to som er vanige hekkefuger i Norge, makreterne, Stemairtmdo.ogrødnebbterne.Stemaparadisaea.Itiegg har spitterne, Stema sadvice/sis. bitt funnet hekkende på Usta, førse gang i 1974 (sen, K. 1994). og senere på Jæren hvor en ite fygedyktig unge be matet i 1980 (Carsson,. et a 1988) og reir funnet i 1987 (sen, K. 1994). Den fjerde ternearten som med sikkerhet er konstatert hekkende i Norge, er rovterne, Stera caspia. hvor et reir be funnet i Østfod i 1969 og en unge ringmerket (Hogersen, H. 1970). I det føgende bir det vesentig våre to vanigste ternearter, makreterne og rødnebberne, som bir omat.. Utbredese og besta1ujstørrese Vår underart av makreterne finnes iføge Cramp. S. (ed.) (1985) foruten i Europa, i de østige deene av Nord-Amerika. Karibien. Nord- og Vest-Afrika. Midtøsten. og østover ti Kazakstan og Vest-Sibir. I Norge finnes makreternen angs hee kysten. sev om den bir mer fåtaig i Nord-Norge. Arten hekker imidertid også ved en rekke ferskvannsokaiteter i innandet. Ut fra de oppysningene som finnes. b.a. i Haftorn. S. (1971) og Gjershaug,1.. et a (1994). kan det se ut ti at makreternen har bitt vanigere ved innandsokaiteter i de senere år. En ska ikeve ikke se bort fra at den ornitoogiske aktiviteten har økt betydeig i denne perioden, sik at forkaringen på denne tisyneatende økte innandsspredningen kan igge her. I Rogaand er makreternen i første rekke knyttet ti kysten og de ytre fjorstrøk. I de indre fjordene er den mer sparsom. Iføge Carsson,. et a (1988) har bestandutvikingen vært posiiv i Rogaand, og det be ansått å hekke rundt 900 par i fyket. Gjershaug, J.. et a (1994) opp" gir en hekkebestand på par for andet som hehet. Brun, E. (1979) oppgir par puss et ukjent anta1\ innandshekkende par. Rødnebbternen er cirkumpoar i sin utbredese, med hekkeområdet i de nordige deene av Nord-Amerika, Europa og Asia. I Norge hekker den vanigst angs kysten fra Rogaand i Finnmark. I Nord-Norge, særig i Troms og Finnmark, er den heer ikke uvanig på innandsokaieter. I Rogaand finnes hoveddeen fra Soa og nordover ti fykesgrensen. Den synes å være mer knyttei de ytre fjordstrøkene enn hva makreternen er.

3 Trekk og o'eft'itri/g Ios I/orske makre- og rod/ebbtemer 41 I Rogaand be rødnebbternen første gang påvist som hekkefug i 1950 (Ergavatnet) (Anfinnsen. M. T. 1958). Bestanden i Rogaand nådde tisyneatende en topp mot sutten av 1970-taIet. og siden da synes en å ha hatt en nedgang i hekkebestanden. som på sutten av taet be ansått ti omag 1100 par (Carsson.. et a 1988). Brun. E. (1979) anso den kysthekkende bestanden i Norge ti 1000 par. mens Gjershaug. J.. et a (1994) har anført hekkende par i Norge. Både for makreterne og rødnebbterne bygger de angitte bestandestimatene på ufustendige takseringer. Derfor bør en ikke egge atfor stor vekt på seve taene. Det som er viktigere. er at bestandene synes å ha hatt en negativ utviking i øpet av de siste tyve årene (Gjershaug. ].. et a 1994). 3. Metodikk og feikider Ae gjenfunn av makre- og rødnebbterne registrert ved utgangen av 1995 er med i anaysen. Ti edb-egging av gjenfunnene har programmet RING og EURING-koder bitt benyttet. og ti bearbeidingen har programmet RECVERY bitt benyttet. Det har ikke bitt gjort forsøk på å dee materiaet opp i tidsperioder. siden en forhåndsundersøkese viste at gjenfunnene var nokså jevnt fordet over en ang tidsrekke. Tabe. viser hvor de ternene som har bitt gjenfunnet har bitt merket. Ut fra de to artenes utbredese og bestandstørrese, skue en kanskje vente fere gjenfunn av rødnebbterne. Imidertid har fertaet av ringmerkerne vært bosatt i Sør-Norge, og det er først i de siste 15-0 årene en har hatt en økning av betydning av nord-norske merkere. Et annet moment som kan være verd å refektere itt over. er hvor sikkert merkerne egentig har artsbestemt ternene. Rodnebbternen har bitt betraktet som en nord-norsk fug. og såedes kan en de rodnebbterner ha bitt merket som makreterne «av gamme vane.. i Midt- og Sør- Tabe!. Merkeokait'ter for rudn'bb- og makreterne merket som reirunger og senen' rapportert ti sentraen. Tabe 1. Markig statio/s for (mm ter/s marked as I/estfigs (jedgigs) a/d ater reported to study centrf. Svabard Finnmark Troms Nordand Nord-Trøndeag Sør-Trøndeag More og Romsda Sogn og Fjordane Hordaand Rogaand Vest-Agder Aust-Agder Teemark Vestfod Buskerud so & Akershus Østfod Rødnebbente () 48 Makreen/e I:~ :

4 4 Ia'f. Rundt Norge, og kanskje omvendt for merkinger i Nord-Norge. Dette er et forhod som er svært vanskeig å dokumentere. siden kun et fåta av fugene har bitt kontroert av ornitooger senere. Ved gjennomgang av edre merkeister kan en imidertid dokumentere at mange merkinger har bitt oppfort som "terne.., og sentraene på et senere tidspunkt har endret dette ti den ene eer andre arten. vesentig basert på tidigere års artsangive\se for okaiteten, eer endog på grunnag av antatt utbredese. Gjenfunn av sike merkinger, i den grad en kjenner ti det. er ikke medtatt her. 4. Resutater 4.1. Makreterne Gjefi1n Tabe gir en oversikt over hvor makreternene har bitt funnet innti ett år eter merking. og Norge (N) Sverige (SV) Danmark (DK) :1 11 Tyskand (UF) 5 Nederand (NI.) 11 Storbri. (GB) 8 Frankrikc (FR) Biscaya (-D) Spania (ES) Portuga (1'0) Marokko (MA) Mauretania (NM) Senega (NU) Guinea-Bissau (GQ) Sierra Leone (PH) Uberia WQ) Efenbeinskysten (PV) Ghana (GH) Guineabkten (-I) Togo (XII) Dahont'y (XQ) Benin om Nigeria (NV) Kamerun (QQ) Gabon (QV) Kongo (YY) Angoa (AI.) Namibia <FM) V Namibia (-I) Sor-Afrika <F') Gjcnnfunnsmåncc (Month o( recovery) 7 I :1 3 : : I " Tabe. Gjen(unn av makrdtcrner merket som reirnger og funnet mindre enn t't år eter merking. EURJNG-kodes andkjennetcgn i parentes. 7=juJi etr. Tabe. Rrco~'eries o/ comm/, terns marked as nestings I,d recover'd ess ti,an one year ater. EURING coutry (fde i brackets. M/ts gi'e as digits u'iere 7 is Juy. etc. 6 I 3 5 : :13 13 i 1 5 f : :1 1 :1 I I 11 8

5 Trekk og o'en'intring hos norske makre og rødnebbtemer 43 Gjenfunnsmåned (Month o{ recovery) Norge (N) Danmark (DK) Tyskand (DF) Frankrike (FR) I'ortugu (P) Kapp Verde (+HCV) Muuretuniu (NM) Senegu (NU) Efenbeinskysten (ry) Ghuna (GH) Togo (XH) Angoa (AI.) 4 Namibia (FM).. Sør Afrika (FP) Sudan (SS) :J 40 Tabe :J. Gjen{unn av makreterner merket som reirunger og {unnet mer enn et år og mindre enn to år eter merking. EURNG kodcns andkjennetegn i parentes. 7 B jui etc. Tabe 3. Recoverirs of com mon tems marked as nrstfings ad recovered more than one year ater. IWR/NG CUtry code in brackets. Montks gi'en as digits u'here 7 is Juy, etc. Gjenfunnsmåned (Mo nth o{ recovery) Norge (N) Sverige (SV) 3 4 Danmark (DK) 3 6 Tyskund (DF) 5 Nederand (NL) 4 7 Begia (BL) 3 Storbritt. (GB) 5 7 Frankrike (FR) 4 Spania (ES) Portuga (P) 3 Guinea Rissau (GQ) Sierra Leone (PH) Uberia (PQ) 3 Efenbeinskysten (PV).. Ghana (GH) 4 18 Togo (XH) Nigeria (NV) V Gabon (.1) Nanibia (FM) 5 Sor Afriku WP) 3 Mocambique (MQ) :J I:J Tabe 4. Gjenfunn av makreterner merket som reirunger og {unnct mer enn to år eter merking. EURNG kodens andkjennetegn i parentcs. 7=jui etc. Tabe 4. Recot'erirs of common terns marked as nmings ad reco'ered more than two years ater. EURING cutry code in brackets. Montks given as digits where 7 i ṭ Juy, etc.

6 44 at' J. RUI/de ae har bitt merket som reirunger. Tabeen viser kart at årsungene kommer ti Afrika aerede i september (de forste i august), og noen føger vestkysten av Nrika ti Sør-Afrika. Av denne adersgruppen foreigger det ikke funn fra østkysten av Nrika. Et gjenfunn fra Norge i desember stammer fra en fug som be funnet død. uten angivese av om fugen var fersk eer om den hadde igget enge. Avstanden fra merkestedet var 17 km. Fra Storbritannia foreigger det to funn fra januar. Den ene av disse var ikke fersk da den be funnet dod. den andre be imidertid skutt i e Wash 15. januar Det siste vinterfunnet fra Europa i denne aderskategorien. stammer fra et eksempar som be kontroert i fiskeredskap i Frankrike 9. desember Tabe 3 er en direkte fortsettese av tabe. Dette er funn av makreterner merket som reirunger og gjenfunnet meom ett og to år etter merkingen. Det går tydeig frem at de feste fugene først som to-åringer bebrynner å nærme seg de europeiske farvannene. De feste bir værende i Nrika. Det foreigger ingen vinterfunn fra europeiske farvann for denne aderskategorien. Tabe 4 viser gjenfunn av makreterner merket som reirunger og funnet mer enn to år etter merkingen. Det går frem av denne tabeen at sev fuger i potensie hekkeader bir tibake i Nrika om sommeren. Både et funn fra Mosambique i apri. og et funn aven knapt to år gamme fug fra Sudan (tabe 3) indikerer at enkete makre terner kan runde Sør-Afrika og føge ostkysten av Afrika på sin tur tibake ti hekkepassene. Av vinterfunn fra Europa. foreigger det ett -en makreterne be funnet dod. fersk. 3. januar 1976 i Frankrike. Av makreterner merket som voksne. foreigger det kun to funn fra utandet. En fug merket i Østfod 8. mai 1975 be kontroert i iberia 9. august og en fug merket i Aust-Agder. juni 1983, be fetavest i Danmark 3. august samme år Dødsårsaker Av de makreternene som har bitt merket som reirunger, har 380 bitt rapportert døde. Figur viser antaet fordet på måneder, og figur viser antaet fordet på dodsårsaker. Av figur 1 gar det frem at perioden jui-september skier seg markert ut fra resten av året. mag 51 % av makreternene er rapportert dode disse tre månedene. ktober står for 9,5 % av funnene, mens de øvrige måneder varierer meom 3,7 og 6,8 %. Figur 3 viser viser hvor mange år etter merking fugene har bitt funnet døde. Siden ae har bitt merket som reirunger. gir figuren også en indikasjon på hvor game makreternene kan bi. mag 60 % er rapportert dude i upet av sitt første eveår. En ytterigere oppdeing viste at 45 % døde i øpet av det forste have året. Den edste makreternen vi har. be rapportert funnet dod i Norge knapt 5 år (9116 dager) etter at den be merket som dununge. Den nest edste be fetavest i Nederand ve 18 år «(j7 dager) etter at den be merket som dununge. Tabe 5 viser de uike dodsårsakene fordet på funnand. Det er særig to kategorier som skier seg kart ut. Den ene () er forsettig av menneske, og den andre (8) er funnet død/ukjent dødsårsak. Dersom en ser på den geografiske fordeingen meom disse to. vi en se at majoriteten av kategori stammer fra afrikanske and. og særig Ghana. mens kategori 8 domineres av europeiske and. Den tredje største gruppen (1) er skutte fuger. Tisammen 38 % av de rapporterte fugene er døde som foge av forsettige handinger (fangst og jakt) av mennesker.

7 Trekk og o ert'intrig Ios I/orske makre og rod/ebbterner c. 40 (U c: «0 I Funnmåned IIIIII Figur 1. Gjenfunn av rapporterte dnde makreterner fordet på funnmåned. Ae merket som reirunger. Figure I. Recoveries of repored dead Con ter/is brokm down by 1II0/t discovered. A marked as nrst/igs c ::J - ni 100 E « Dødsårsaker Figur. Anta funn i forhod ti rapporterte dodsårsaker hos makreterne. For forkaring, se tab.5. AIt' 11'rk'I Si/i reiruger. Figure. Number of discot'erirs reia ed o reporrd cause of deatr for ( terns. See abi' 5 for expq/wtion. AI/ar ked as /est/igs. 4,. RodebbteY1e Gjefi1111 Det foreigger kun 14 funn av rodnebbterner merket som reirunger og funnet mindre enn ett år etter merkingen ([ab. 6). gså hos rødnebbternen kommer de første årsungene ti Afrika a erede i august. Det foreigger ingen gjenfunn fra november eer i perioden februar mai. Kun en rødnebbterne har bitt funnet mer enn ett og mindre enn to år etter merking. Dette er en fug fra Efenbeinskysten i februar. Denne er sått sammen med 3 andre rødnebbterner som

8 46 av j. RU11de 50 I:: I:: ::J -(ti -I:: <C Dødsårsaker Figur 3. Gjenfunnsader hos makreterner merket som reirunger. :mindre enn ett år etter merking, :mer enn et år og mindre enn to år etter merking, etc. 11 :mer enn ti år etter merking Figure 3. Recoveryage of common tens marked as nestings. Digits indicate number of years where is ess thon one year after marking, is more tan one and ess thon two years after marki/ig, etc, up to I, wich is more thon 10 years after marking. er funnet mer enn to år etter merkingen som reirunger, og fordeingen på and og måned er vist i tabe 7. Majoriteten av funnene er fra Norge og Svabard i hekkeperioden. Funnet fra Finand stammer fra en rødnebbterne merket som reirunge i Finnmark 6. jui 1970, og den be drept i fiskeredskap 15. juni 1974, 117 km fra merkestedet. Dette er troig et eksempe på emigrasjon, noe som ikke er uvanig hos rødnebbternen (Cramp, S. (ed) 1985). Av rødnebbterner merket som voksne, foreigger det bare ett gjenfunn fra utandet Et individ merket på Tranøya i Troms 8. juni 1967 be drept i Nigeria 9. september Dødsårsaker Av de 14 funnene av rødnebbterner i sitt første eveår fr. tab. 6), har 10 bitt rapportert som funnet døde/ukjent. En har bitt skutt (Svabard), og to har bitt fanget og drept (Frankrike og Kongo). Den siste be kontroert i Sør-Afrika. Fem av de 4 rødnebbternene som har bitt rapportert mer enn ett år game fr. tab. 7), har bitt kontroert. Av de resterende 19, be tre skutt i Norge, en påkjørt av bi i Norge, en drept i fiskeredskap i Finand, og resten funnet døde (to på Svabard, åtte i Norge, en i Frankrike, en i Senega, en i Efenbeinskysten, og en utenfor Namibia). Den edste rødnebbternen som finnes i dette begrensede materiaet, be kontroert nesten 1 år gamme (761 dager) på Svabard hvor den også be merket som reirunge i Den nes edste be i overkant av 18 år (6581 dager). Den be funnet nyig død 6. august 1985, og be merket som reirunge 6. jui Gjenfim i Norge av utenandske merkiger I Ringmerkingssentraens database er det registrert ni gjenfunn av makreterner merket som reirunger og gjenfunnet samme høst i Norge. Syv av disse var merket i Finand, og to i Sverige. Åtte av disse fugene be gjenfunnet i august, og en i september.

9 Trekk og overvitring hos Inke makre- og rudnebbtemer 47 Dødsårsaker Norge (N) Sverige (SV) 4 4 Danmark (DK) Tyskand (DF) Nederand (NL) Begia (BL) 1 3 Storbritt. (GB) Frankrike (FR) Spania æs) Portuga P Marokko (MA) 1 3 Mauretania (NM) Senega (NU) Guinea-Bissau (GQ) 1 1 Sierra Leone (PH) Liberia (PQ) Efenbeinskysten (PY) Ghana (GH) Togo (XB) Dahomey (XQ) 1 1 Benin (XY) 1 1 Nigeria (NV) 3 3 Kamerun (QQ) 1 1 Gabon (QY) 1 1 Kongo (JY) 3 3 Angoa (AL) Namibia (FM) Sør-Afrika (FP) Mocambique (MQ) 1 1 Sudan (SS) 1 1 Kapp Verde (+HCV) 1 1 Åpent hav (- 1 1 TabeU 5. Dødsårsaker hos makreterner merket som reirunger. EURING-koder i parentes. 1(1().19)=skut, (1-9Horsettig av mennesker, ikke skutt, 3(31-39)=uhedigvis som føge av menneskeig virksomhet,"forurensing", 4 (41-49)=uhedigvis som føge av menneskeig virksomhet,"ikke forurensing". 5(S()'59)=naturige årsaker. 6(61-69)aprcdatert. 7(71-79)=andre naturige årsaker, 8(99, 00(09)= ukjente funnomstendigheter, funnet død. Tabe 5. Cause o death o com m ems marked as IestUIIgs. EURING CUtry code i' brackes. ther designatios: 1 (J- 19) shot, (1-9) de/iberate by mai, not sho, 3 (31-39) accideta due to man,.poution», 4 (41-19) accideia due to mai,."ot poiutid"., 5 (50-59) naura causes, 6 (61-69) predaon, 7 (71-79) oher Iatura causes, B (99, 00, 09) t/- know' discovery circumstances, oud dead. 380

10 48 a' j. Runde Gjenfunnsmåned (Month of recovcry) Svabard (+ASV) 1 Norge (N) 3 5 Storbritt. (GB) 1 Frankrike (FR) Senega (NU) 1 Ghana (GH) 1 Kongo CiY) 1 Sør-Afrika (FP) Tabe 6. Gjenfunn av rodnebbterner merket som reirunger og funnet mindre enn ett år eter merking. EURI:-IG-kodens and kjennetegn i parentes. 7 =jui etc. Tabe 6. Recoveries of Arctic tems marked as IIestiigs ad rerovered ess t/ii oe year ater. I!:URJNG coutry rode i brarkets. M/ths givei as digits were 7 is juy, eie. Gjenfunnsmåned (Month of recovery) Svabard (+ASV) 3 3 Norge (N) Danmark (D K 1 Finand (SF) 1 1 Storbritt. (GB) 1 Frankrike (FR) Senega (NU) 1 Efenbeinskysten (PY) 1 V Kamibia (-n Tabe 7. Gjenfunn av rodnebbterner merket SIm r'irunger og funnet mer enn to år etter merking. NB! Fugen fra Ef'nbdnskysten er funne mer ennei ( mindre 'nn o år eer merking. EURING kodens andkjennetegn i parentes. 7 c jui ec. Tabe 7. Reroveries o Arctic tims marked as nesttings and rmt'ered more tiai two yrars ater. EVRING CUtry eode in brackets. Mths given as digits were 7 is juy, etc. Note: bird from Ivory Coast was 100d more oe and ess tiai two years after markig. Av rødnebbterne foreigger det 33 tisvarende funn, 4 av disse var merket i Finand. en i Estand. tre i Sverige. tre i Danmark. en i Tyskand. og en i Engand. Syv av disse be funnet i jui. 3 i august. og tre i september.

11 Trekk og o!'en,j,rtring Is norske makre Cg rodnebbtmrer Diskusjon Fere forfattere, b.a. Møer, A P. (1981), har pekt på en rekke faktorer som påvirker sjansene for at en ringmerkt fug ska bi funnet og rapportert ti sentraen. Han nevner b.a. befokningens utdanningsnivå og befokningstettheten. Det er viktig at fok forstår hva de ska gjøre hvis de finner en ringmerket fug, og det er ike viktig at de gjor det. Fra Norge vet vi at svært mange merkte sjøfuger ikke bir rapportert ti sentraen. Sjansene for at dette også forekommer i Afrika, hvor de norske ternene befinner seg store deer av året, er kanskje større. Det er såedes ikke gitt at gjenfunnsfordeingen og hyppigheten refekterer en arts reee forekomst Resutatene fra tabe -4 gir inntrykk av at Ghana er et meget viktig område for norske makreterner. Befokningen her fanger terner, devis ti mat, devis for moro. Denne aktiviteten fører troig ti at Ghana bir overrepresentert i gjenfunnsmateriaet sammeniknet med de andre andene rundt Guineabukten. Museet, D. (198) konkuderer med at de nordige og østige makreternepopuasjonene, dvs. fra Norge, Sverige, Finand, og de øvrige andene rundt østersjøen, overvintrer i Afrika angs vestkysten fra Senega ti Sør-Afrika. Det norske materiaet støtter Museet's konkusjon. Vi har kun tre funn fra Marokko og og to fra Mauretania, noe som indikerer at dette området ikke er viktig for norske makreterner, og for så vidt ikke for andre ands popuasjoner, jfr. Museet, D. (198). Eiott, C. C. H. (1971) viste at 65% av de finske gjenfunnene av makreterne fra Afrika kom fra Sør-Afrika, mens den tisvarende andeen for norske fuger var 1%. Dette ti tross for at funnprosenten fra Afrika for ringmerkte makre terner i de to and var tinærmet ik gså dette understreker Guineabuktens betydning som overvintringsområde for de norske makreternene, og som opphodsområde for den ikke-hekkende de av bestanden. Makreternen hekker første gang 3-4 år gamme, noen ganger som to-åring (Cramp, S. (ed) 1985). Det norske gjenfunnsmateriaet viser da også at kun få individer returnerer ti Norge som to-åringer -angt de feste er mer enn to år game (tab. 3 og 4). B.a. Langham, N. P. E. (1971) ha vist at for enkete popuasjoner av makreterner er det en nærmest tifedig spredning ut fra kooniene av fygedyktige unger i de første par månedene før et mer retningsbevisst trekk starter. Det foreiggende materiaet gir ikke noen indikasjoner for et tisvarende forhod for norske makreterner. De nevnte funn av utenandske merkte makreterner fr. 4.3.) kan være et resutat aven sik spredning. Gjenfunnsmateriaet av rødnebbterne er ite (tab. 6 og 7), og det er vanskeig å trekke noen konkusjoner. Rødnebbternen har troig et mer peagisk evesett enn makreternen, og i så fa kan dette devis forkare det ave anta funn. Dette i tiegg ti at hovedvinterkvarteret er i pakkisbetet i Antarktis. Eiott, C. C. H. (1971) har vist at anta gjenfunn av rødnebbterner i Sor Afrika er ite sammeniknet med makreterne, og at vinterfunn devis manger. Dette kan tokes dithen at Sør-Afrika kun er et transittområde for rødnebbterner på vei ti Antarktis. De få funnene vi har, indikerer i det minste at også rndnebbternen føger vestkysten av Europa og Afrika på sin vei mot vinterkvarteret. Det forhodsvis store antaet utenandsk merkede rodnebbterner (unnet i Norge få måneder etter merking fr. 4.3), kan enten være et resutat aven tifedig spredning fra kooniene rundt østersjøen, eer også at i det minste deer av den finske bestanden trekker over and ti vestkysten av Norge som en forste etappe av sitt ordinære trekk.

12 50 av j. Rmde Den vanigste dødsårsaken for begge arter, sik det fremgår av gjenfunnsmedingene, er fuger funnet døde, eer dødsårsaken er ukjent. Denne kategorien Cr. fig. og tab. 5) er troig overrepresentert, siden den ganske sikkert inkuderer individer som i reaiteten er fanget forsettig (kategori ) eer skutt (kategori 1). Den vesentige tendensen i funnmateriaet vie troig ikeve være ik den foreiggende, dvs. den aktive fangsten vie dominere i de afrikanske funnene. 6. Litteratur Anfinnsen, M. T. 1958: Litt om forskyvninger i fugefaunaen. Naturen 8: Brun, E. 1979: Present status and trends in popuations of seabirds in Norway. s i: Bartonek, J. C. & N etteship, D. N. (eds.) 1979: Conservation of marine birds of northern North Ameriea. Wid. Res. Rep. 11. U.S. Fish and Wid. Servo 779 S. Carsson,. e a 1988: Fugeatas for Rogaand. Faco supp S. Cramp, S. (ed.) 1985: The Birds of the Western Paearctic, Vo. IV. Eiott, C. C. H. 1971: Anaysis of the ringing and recoveries ofthree migrant terns. The strich, supp. 9:71-8. Gjershaug, J.. et a 1994: Norsk fugeatas. Norsk rnitoogisk Forening, Kæbu. 55 s. Hoigersen, H. 1970: Ringmerkingsoversikt Sterna 9: Langham, N. P. E. 1971: Seasona movements of British Terns in the Atantic cean. Bird Study 18: Museet, D. 198: Les quartiers d'hivernage des Sternes pierregarins (Ste rna hirundo) europeennes. r:iseau et R.E. 5: Møer, A. P. 1981: The migration of European sandwich Terns Sterna S. sandvicensis. Die Vogewarte 31:74-94, sen, K 1994: Spitterne Sterna sandvicensis. s. 44 i: Gjershaug, J.. et a 1994: Norsk fugeatas. Norsk rnitoogisk Forening, Kæbu. 55 S. Ree, V. & Gjershaug, J : Systematisk navneiste over norske fuger ajourført pr i: Gjershaug,].. et a 1994: Norsk fugeatas. Norsk rnitoogisk Forening, Kæbu. 55 S. Summary The Norwegian recovcry figtres for Common Terns and Arctic Terns shows Ihat the grea majority of these birds spend the first -3 years of their Iife in Africa. where the countries on the Guf of Guinea are the most important. though some individuas aso fy on o South Afriea. For the Arctic there are few recoveries. and those reported indicate that the birds fy down the west coas of Europe and Africa to reach their witer refuges. Just over haf. 51 per cent, of the dead Common Terns were reported in Juy to September, 9.5 per cent in ctober, and between 3.7 and 6.8 per cen in the other munths of the year. Most of the Common Tern deaths reported where death was due to deibcrae human activity (not shooting) were reported from Africa, with Ghana the eading country. For Common Terns which were found dead or where the cause of death was not known, most of the reports come from European countries. A tota of 38 per cent of the reported birds died a Ihe hand of man by deiberate action (bunting and snaring). 'ne odest Common Tern in the study was ama st 5 years od, whist the odest Arctic Tern was observed at the breeding coonies ama st 1 years after initia marking.