LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s Av HOLGER HOLGERSEN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN"

Transkript

1 STAVA'NGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s LTT OM RNGTROSTEN Av HOLGER HOLGERSEN Av våre seks hekkende trostearter er ringtrosten, Turdus torquatus, nest etter duetrosten den minst tallrike, selv om den er vidt utbredt og langt fra noen sjeldenhet. følge håndbøkene er den i det indre av Sør-Norge vesentlig knyttet til fjelltraktene, sjelden i lavlandet. Den holder delvis til i de øvre deler av barskogregionen, men helst i bjørke- og vierbeltet. På Vestlandet går den helt ut til kysten, og det samme gjor den i Nord-Norge. Den unngår tett skog, men vil gjerne ha spredte trær og busker der den holder til, og den foretrekker bratte bergvegger og fjellsider. Stort sett betraktes ringtrosten som en alpin og subalpin art, men det synes som om biotopen er viktigere_for artens utbredelse enn hoyden over havet. Tilsvarende terreng som den finner i og over skoggrensen, finner den også helt ut mot havet, og den synes å ruge mer vanlig her enn alminnelig antatt, når bare landskapet byr den det brattlendte og skogfattige fjellterreng den vil ha. Forholdsvis lite er ringmerket av ringtrosten her i landet. Til og med 1969 var det ikke mer enn 811 fugl, med ytterligere 50 merket i 1970 med Stavanger Museums ringer. (Til sammenligning kan nevnes tallene for de andre artene pr. 1969: gråtrost, svarttrost, rodving, 9000 måltrost, og 96 duetrost). Arsakene til det beskjedne tall er flere, men storresen av bestanden spiller selvsagt sin store rolle, antagelig den største. De opplysninger som kommer frem gjennom merkingen, er flcrsidige. Først og fremst får man ved merking av reirunger påvist rugeplasser som kan tegnes inn på kart og med tiden gi et bilde avartens utbredelse som hekkefugl. Dernest gir datoen en indikasjon på forplantningstiden, omenn høyst ufullstendig. Her 111

2 Kart o\'cr utenlandsfulln l\' ringmcrktc norske ringtroster. ø\'crst tih',: Steder i Sor-Rogaland der arten er påvist hekkende. - Recoveries abroad (lf Norrt:egia" ri1lget! Tm-dlls torq,mtlls (he miljoril.\' ri"ged,dilri" llllcheti firea). Upper left: RecorJed breecli"g localilies (eill,i" halched ilrea.

3 Litt om ringtrosten skulle man heller vite når første egg ble lagt og siste unge forlot reiret, enn bare et tidspunkt da det fantes unger i reiret, store nok for merking. Distribusjonen av reirfunn på et egnet kart vil også til en viss grad kunne antyde biotopvalget. Og selvsagt vil merkingen kunne gi gjenfunn og dermed opplysninger om trekkretning, trekkperioder, og vinterkvarterer. Da ringmerkingsvirksomheten er svært ujevnt fordelt ut over landet som helhet, har det på det nåværende tidspunkt ingen hensikt å gi et utbredelseskart i landsmålestokk bare på grunnlag av de reirfunn som finnes i merkejournalene. Supplert med andre tilgjengelige opplysninger om reir og om fugl sett i rugetiden ville de gi et bedre bilde. Men innsamling av alt slikt materiale er et omfattende arbeid, og det ville uten tvil også vise seg nødvendig med feltundersokelser i tillegg for å unngå åpenbare skjevheter. Et slikt langsiktig foretagende måtte ellers være en fristende oppgave, men vil kreve år for å gi et tilstrekkelig nøyaktig resultat. Derimot kan det være av interesse lokalt å se på fordelingen av reirfunn i Rogaland, slik det fremgår av merkejournalene i museet. Også her må en være oppmerksom på den skjeve fordeling av ringrnerkerne. Bl. a. er det ikke merket noe ringtrost i Ryfylke, hvor jo arten sees både her og der i hekkesesongen. Men ellers er ikke utbredelsen i den grad knyttet til de indre deler av fylket som man kunne være tilboyelig til å anta for en alpin art. Særlig i de senere år er det kommet frem nye opplysninger som gir et vesentlig annet bilde av forekomsten i dette fylke. Som rimelig kan være, mangler ringtrosten som rugefugl på Flat-Jæren. På Karmøy er reir funnet, men om arten hekker årvisst her, er ukjent. Den ruger i det minste på noen av øyene i Boknfjorden, men også her trenges mer inngående undersøkelser. Norges Fugle (1921) sier Collett at arten er påvist rugende ved Egersund og Ogna. Av dette får en nærmest inntrykk av at ringtrosten i sore delen av fylket er en sjeldenhet og hekking kanskje skjer bare unntaksvis. virkeligheten ruger fuglen meget utbredt i Dalane, og dertil også på Høg-Jæren. De reirfunn som er påvist ved merking av ikke utfløyne unger i Sor-Rogaland, er vist på det ene kartet. Det enkelte punkt her betyr ofte flere - tildels mange - reir, gjennom flere år. Som man ser, går ringtrosten ikke bare helt ut mot kysten, men hekker flere steder praktisk talt i havnivå, som f. eks. ved Presteskjær fyr. Også på Usken i Riska er reir funnet ganske få meter over havet, og på østsiden av Gannsfjorden, på Lifjellet, er fugl sett i rugetiden i omtrent samme nivå. Ringtrosten er for tiden gjenstand for en nærmere undersøkelse i Rogaland 8-StU\'unRer :Vluseum. 113

4 Holger Holgen;en ved medlemmer av N. O. F.'s lokalavdeling, og kartet kan gi en antydning av hvor det er hensiktsmessig å se nærmere etter arten for å få et mer korrekt bilde av utbredelsen i dette distrikt. Tiden for ungernerkingen strekker seg i Rogaland fra 18. mai til 31. juli, basert på data fra 76 reir. Disse er funnet slik: Mai 22, juni 44, juli 10. Dette betyr egglegging fra sist i april; de seneste kull kan være omlagt eller kull nr reir fra andre lokaliteter i Sør-Norge inneholdt unger innenfor samme tidsrom, nemlig 23. mai -27. juli (mai 3, juni 21, juli 15), mens et sparsomt materiale på 11 reir i Nord-Norge hadde unger som ble merket i tiden 8. juni-s. juli (juni 6, juli 5). litteraturen omtales for øvrig også reir med egg eller unger så sent som etter månedsskiftet juli-august. De nemte ca. 850 ringmerkte individer har hittil gitt 21 gjenfunn (2~%), hvorav 4 lokalfunn i avstand 0-37 km fra merkestedet er uten interesse i denne forbindelse. Av de 21 fugl er 1 merket ved Statens Viltundersøkelser, resten med ringer fra Stavanger museum. Disse få funn utgjor et så sparsomt materiale, at de strengt tatt ikke berettiger til noen bearbeidelse. Faren for feilslutninger er for stor, men det er da heller ikke så mye som skal utledes av dem her. Det har imidlertid sin betydning å peke på det lille som er kjent, for derved å oppmuntre ringmerkere til å legge seg mer etter denne arten enn hittil har vært tilfellet. Arten synes å ha et trekk som klart skiller den fra våre andre trostearter (se Stavanger Museums årbøker 1948 s og 1953 s ). A få dette bekreftet, eventuelt korrigert, ved betydelig flere funn, vil være av den største interesse. For hvert funn er tallet for gjenfunnsmåned inntegnet. Bare i ett tilfelle er nøyaktig tidspunkt ukjent (ohostem). Finnested og merkested er forbundet med en linje der fuglene kommer fra Hardanger (2), Runde (1) og Målselv (1). De øvrige fugl er alle merket innenfor det skraverte område på kartet. Her må for øvrig innskytes at 2 av de 17 fugl er merket som fullvoksne uten tilknytning til reir, men bare den ene utenfor et kjent rugeområde (Reve, Klepp). De fleste funn er gjort i fuglens første leveår. Tre funn i september (tidligst den 19.) og 8 i oktober tyder på at hovedtrekket foregår i disse måneder. samme retning peker også iakttagelsene rundt om i landet. Direkte observasjoner supplert med data fra Stavanger Museums samlinger tyder også på oktober som den viktigste trekkmåned, men høstflytningen kan også strekke seg ut til november. Det egentlige vinterområde er ikke helt klarlagt. Ringtrosten kan iblant overvintre i Norge, men uregelmessig og sjelden i noe større antall. Stavanger Museum 114

5 Litt om ringtrosten har en fugl fra Florø 22. januar, en fra Revtangen 3.. desember, og Collett nevner en fra Nærland på Jæren 4. februar (et funn aven tyskmerket fugl ble gjort i Hardanger 21. januar; fuglen var merket under høsttrekket vel et år tidligere, og var sannsynligst av norsk opprinnelse). Som eksempler på vintrer med mye ringtrost nevner Collett (Nordland) og (Sør-Norge). Tydelig nok drar storparten ut av landet, mot sørvest. Denne retning synes så gjennomført, at ringtrosten i denne henseende minner sterkt om måltrosten, men denne siste drar gjennomgående noe lenger, med et overvintringsområde som rekker helt til Sør-Spania og Marokko, mens merkte norske ringtroster foreløpig ikke er funnet sør for Pyreneene. Av interesse er det at våre ringtroster i sør synes å oppsøke de fjellrike områder, Pyreneene og Sørøst-Frankrike med Alpene. En enkelt er her meldt funnet i 2400 meters høyde. Men de finnes også i lavlandet (Gironde m. v.), som de jo også må passere på veien frem og tilbake. Av de 17 fugl funnet utenlands er 13 skutt, 1 fanget i snare, mens 2 angis som funnet døde og opplysninger mangler for 1. kke bare foregår hovedtrekket i den vanligste jakttid, men ringtrosten er utvilsomt ekstra etterstrept fordi den invaderer store vinproduserende områder nettopp i tiden for druehøsten, da fuglen forståelig nok ikke er særlig velsett. Spørsmål som da blir stående igjen, er bl. a.: Når ringtrost iblant overvintrer på De britiske øyer, er dette lokale fugl eller kan det være norske? Og når arten forekommer under høsttrekket på Shetland, hvor den ikke hekker, er da dette fugl som er kommet østfra, kanskje helst nord-norske fugl? Trekker ikke norske ringtroster lenger sør enn til Pyreneene? Ligger hele vinterområdet (for de fugler som i det hele tatt drar ut av landet) utelukkende i Frankrike? så fall har ringtrosten det mest begrensete trekk- og overvintringsområde av alle våre troster, så langt våre kunnskaper rekker idag. Bare en vesentlig utvidet merking av ringtrost, som reirunger eller på trekk, og i alle landsdeler, kan gi svar på dette. 115

6 Holgcr Hoigerscn SUMMARY: RNGNG AND MGRATON OF NORWEGAN TURDUS TORQUATUS The ringing of en, 850 individuals of this species hns 50 fnr given 21 reeoveries of whieh.. nre of loenl interest only. 'fhe material is toa senree for an evlllulltion bul is nevertheless presentcd here in order to eneourngc our bird ringers to inercase their efforts in banding this speeies. More information is needed to map the exaet distribution in Norway and to increase aur knowledge of the wintcring area, which 50 far seems to be restricted to Franec (the species may occasionally \\'inter also in Norway). Same information as dedueed from the ringing data is given on the distribution and frequency in a part of Co. Rogaland in S\V-Norway (inserted map) and on the extent of the breeding season. 116

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Havsvale Hydrobates pelagicus

Havsvale Hydrobates pelagicus Havsvale Hydrobates pelagicus European Storm-petrel Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=1656) Ringing sites for birds recovered 1 2-9 10 Hekkeutbredelse Breeding distribution Havsvalen hekker

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Flaggermusarter i Norge

Flaggermusarter i Norge Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 2-2007 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Publikasjon:

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO

Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO Seminar om skjøtsel og bekjempelse av fremmede arter, 26.-27. januar 2011 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Prosjektet Tittel: Minkbekjempelse

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Notat. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Den som måtte ha interesse av det. Statens Naturoppsyn i Troms

Notat. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Den som måtte ha interesse av det. Statens Naturoppsyn i Troms Notat Til: Fra: Den som måtte ha interesse av det Statens Naturoppsyn i Troms Dato: 2. April 2014 Antall sider (inkl. denne): 6 Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse,

Detaljer

URBPOP-rapport nr. 1. Feltarbeid og ringmerking av måker i norske byer i 2011.

URBPOP-rapport nr. 1. Feltarbeid og ringmerking av måker i norske byer i 2011. URBPOP-rapport nr. 1 Feltarbeid og ringmerking av måker i norske byer i 2011. URBPOP-rapport nr 1 Tittel: Feltarbeid og ringmerking av måker i norske byer i 2011 Forfattere: Alf Tore Mjøs, Arild Breistøl,

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 16/2015 23.06.2015

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 16/2015 23.06.2015 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/3596-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 19.05.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 16/2015 23.06.2015 Dispensasjon fra vernebestemmelsene Børgefjell

Detaljer

Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering

Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering 1. Bakgrunn for vurderingen 2. Har området kvaliteter for villrein og i så fall hvilke? 3. Hvordan bruker villreinen området? 4. Hva kan

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det 10-mila 2014 Tidligere løp i omra det Smålandskavlen 1996 I samme område som 10-mila. O-ringen 2009 I samme område som 10-mila. Spesielt 5. etappe. Terreng og kart Terreng Terrenget er generelt flatt,

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

Nettverket La naturen leve! Faktaark nr. 4: Om vindkraftanleggs levetid og om tilbakeføring av naturen til før-tilstand. Mai 2013

Nettverket La naturen leve! Faktaark nr. 4: Om vindkraftanleggs levetid og om tilbakeføring av naturen til før-tilstand. Mai 2013 Nettverket La naturen leve! Faktaark nr. 4: Om vindkraftanleggs levetid og om tilbakeføring av naturen til før-tilstand Mai 2013 1) Levetid på 15 år? I konsesjonsøknadene sier utbyggerne at de fleste komponenter

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og

Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og Ærfugl Somateria mollissima Common Eider 1 2-4 5 _ Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=577) Ringing sites for birds recovered Hekkeutbredelse Breeding distribution Ærfuglen hekker langs hele kysten

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult). Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

STAVANGER MUSEUM / ARBOK, ArG. 72(1962), S

STAVANGER MUSEUM / ARBOK, ArG. 72(1962), S STAVANGER MUSEUM / ARBOK, ArG. 72(1962), S. 174-180 Holger Holgersen Gjenfunn av tjeld. Til v. funn itmen 1 dr etter meriting. Til h. funn etter 1 dr eller mere. RINGMERKING AV TJELD Av BOLGER HOLGERSEN

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

3. Personlige lokaliteter vs. allment tilgjengelige lokaliteter

3. Personlige lokaliteter vs. allment tilgjengelige lokaliteter Retningslinjer for administrasjon av lokaliteter, «Rapportsystemet for fugler»: www.artsobservasjoner.no/fugler (AO). LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 15.02.14 1. Forutsetninger a) AO er primært

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Låvesvale Hirundo rustica

Låvesvale Hirundo rustica Låvesvale Hirundo rustica Barn Swallow Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=810) Ringing sites for birds recovered 1 2-9 10 Hekkeutbredelse Breeding distribution Låvesvala er vanlig i Sør-Norge,

Detaljer

TILLEGG TIL SAKSLISTE

TILLEGG TIL SAKSLISTE Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: formannskapssalen Møtedato: 10.06.2014 Tid: 10.00 TILLEGG TIL SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 43/14 14/25 GBNR 112/007

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

Fra: Anne Bruun Dahle[anne.bruun.dahle@gmail.com] Dato: 31.03.2014 14:28:27 Til: RIS.Felles.Postmottak Tittel: Innspill til kommuneplanens arealdel

Fra: Anne Bruun Dahle[anne.bruun.dahle@gmail.com] Dato: 31.03.2014 14:28:27 Til: RIS.Felles.Postmottak Tittel: Innspill til kommuneplanens arealdel Fra: Anne Bruun Dahle[anne.bruun.dahle@gmail.com] Dato: 31.03.2014 14:28:27 Til: RIS.Felles.Postmottak Tittel: Innspill til kommuneplanens arealdel Til Risør kommune v/enheten for plan- og byggesak Vi

Detaljer

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen METreport No. 22/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen Harold Mc Innes, Helga Therese Tilley Tajet METreport Title Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn

Detaljer

1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY.

1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY. 1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY. Rød: Fra Kolvereid kjører man mot Rødseidet og parkerer på høyresiden av vegen ved Blåvatnet. Derfra går du forbi noen hytter og en liten demning. Videre går vegen

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

SKILTING AV SYKKELRUTER

SKILTING AV SYKKELRUTER AV MORTEN I KERR RÅDGIVER, VISUELL KOMMUNIKASJON De siste årene er det blitt etablert en rekke lokale, regionale og nasjonale sykkelruter her i landet. Mange av dem er blitt skiltet med Vegdirektoratets

Detaljer

HISTORISK TOPP MÅNED FOR NORSKE HOTELLER I JULI 2015

HISTORISK TOPP MÅNED FOR NORSKE HOTELLER I JULI 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI OG HITTIL I ÅR PR. 31.7.215 NORGE HISTORISK TOPP MÅNED FOR NORSKE HOTELLER I JULI 215 1 M A R K E D S R A P P O R T Markedstallene fra SSB og Statistikk

Detaljer

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende

Detaljer

Kjerrsangere i Buskerud

Kjerrsangere i Buskerud Kjerrsangere i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 332 Drammen, e-post: steinarstue@c2i.net Sangerne representerer en stor og tallrik familie med mange vanlige arter, men har også noen av de mest

Detaljer

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato:

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL

Detaljer

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,

Detaljer

En app for fuglekikkere

En app for fuglekikkere En app for fuglekikkere Bird Alarm er en mobilapp som er laget for å gjøre det lett å spre informasjon og kunnskap om fugler blant fuglekikkere verden rundt. Bird Alarm gir fuglekikkere muligheten til

Detaljer

GRÅMÅKE: SPREDNING I DE FØRSTE MÅNEDER ETTER FLYGEDYKTIG ALDER AV OLAV JOHANSEN

GRÅMÅKE: SPREDNING I DE FØRSTE MÅNEDER ETTER FLYGEDYKTIG ALDER AV OLAV JOHANSEN ~ Stavanger Museum / Årbok, Årg. 88(1978), s. 61-lIbb GRÅMÅKE: SPREDNING I DE FØRSTE MÅNEDER ETTER FLYGEDYKTIG ALDER AV OLAV JOHANSEN SlavanlW Museum. Zoologisk avdeling, N-4000 StavalllW De neste norske

Detaljer

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Av Eli Rinde et al Eli Rinde, Torulv Tjomsland, Dag Hjermann, Magdalena Kempa, André Staalstrøm, Pia Norling 1,

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode KAPITTEL V En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode ANALYSE OG BESKRIVELSE Vi har tidligere sett at det I de senere år i Norge hvert år er blitt født omkring et par tusen barn utenfor

Detaljer

Sandsvala i Buskerud kartlegging av Årets Fugl 2010

Sandsvala i Buskerud kartlegging av Årets Fugl 2010 Sandsvala i Buskerud kartlegging av Årets Fugl 2010 av Steinar Stueflotten Innledning Sandsvala ble valgt til Årets Fugl i 2010 av Norsk Ornitologisk Forening. Bakgrunnen for dette valget var at vi i Norge

Detaljer

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis STEIN ENGEBRETSEN & MAGNE PETTERSEN Engebretsen, S. & Pettersen, M. 2000. Østfold neste stopp? Damsnipe Tringa stagnalis. Natur i Østfold 19(2): 181-185.

Detaljer

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen* Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 29 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Rugende ærfugl på Ramvikholmen 29. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2007

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2007 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2007 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 1-2008 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Norsk Ornitologisk

Detaljer

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: 1111342- Vår ref.: 2012/175/DV Saksbehandler Dag Vongraven, tlf. 77750638 Dato 15.05.2012

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, som grunnlag for søknad om fradeling

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, som grunnlag for søknad om fradeling Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 GBNR-53/3 14/301 14/5529 Ragnhild Haugen 25.08.2014 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, som grunnlag

Detaljer

Nyttårsdagen 1951 gikk Johan Schilling på jakt i skogene ved

Nyttårsdagen 1951 gikk Johan Schilling på jakt i skogene ved forbi men mor syntes visst at vi kjørte litt for fort for hver gang vi var kommet ned frå vola kom hun bortover til oss og sa at huff jeg var rent redd jeg men likevel var hun nok ikke så redd som den

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Målområdet fortløpende: Servering drikke + diverse Utdeling av deltagermedaljer Utdeling av klassevinnerpremier Utdeling av «Hytteplanker»

Målområdet fortløpende: Servering drikke + diverse Utdeling av deltagermedaljer Utdeling av klassevinnerpremier Utdeling av «Hytteplanker» Deltagerinformasjon Oppdatert info med endelig løypekart og GPS-spor kommer torsdag 25. juni SE OGSÅ LØPETS HJEMMESIDE: http://romerikeultra.vpweb.no/rpl-50-km.html 15 plasser igjen Det er 95 påmeldte

Detaljer

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla.

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. I samarbeid med franske forskere ble fem voksne av 34 grågjess som ble halsmerket på Smøla 8. juli også påsatt en gps-sender. Det er et bilde av en av dem på skrivet

Detaljer

Bestandsplan Stangeskovene jaktvald

Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Bever 2014-2018 Bestandsplanens avgrensninger og størrelse Bestandsplanen gjelder for Stangeskovene jaktvald, beliggende i kommunene Eidskog i Hedmark og Nes og Aurskog-Høland

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Deres ref.: Vår dato: 23.05.2014 Vår ref.: 2014/283 Arkivnr: 434.11 Adresseliste Kvote for lisensfelling av jerv i lisensfellingsperioden

Detaljer

TRAFIKKDATAINNSAMLING E18/FV32/FV40 INNHOLD. 1 Bakgrunn for oppdraget. 1 Bakgrunn for oppdraget 1. 2 Innledning 2

TRAFIKKDATAINNSAMLING E18/FV32/FV40 INNHOLD. 1 Bakgrunn for oppdraget. 1 Bakgrunn for oppdraget 1. 2 Innledning 2 RUNE KILLIE TRAFIKKDATAINNSAMLING E18/FV32/FV40 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn for oppdraget 1 2 Innledning 2 3 Trafikkdatasammenstilling

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Hønedalen Sirdal - skredvurdering

Hønedalen Sirdal - skredvurdering Hønedalen Sirdal - skredvurdering 20081551-1 3. november 2008 Prosjekt Prosjekt: Hønedalen Sirdal - skredvurdering Rapportnummer: 20081551-1 Rapporttittel: Dato: 3. november 2008 Oppdragsgiver Oppdragsgiver:

Detaljer

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31 La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene

Detaljer

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009 Forord Vi (Michaelsen Biometrika)

Detaljer

Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge

Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge Sjøender, eller havdykkender som de ofte kalles, tilhører en gruppe storvokste, fargerike andefugler som er godt tilpasset et ugjestmildt vinterklima. Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge

Detaljer

Nytt europeisk hekkefuglatlas er i sluttspurten!

Nytt europeisk hekkefuglatlas er i sluttspurten! Nytt europeisk hekkefuglatlas er i sluttspurten! Det er 30 år siden det første europeiske fugleatlaset ble gitt ut. Nå er et nytt prosjekt i sitt siste år med datainnsamling til et helt nytt og oppdatert

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Sanglerka folkekjær formidler av vår og glede

Sanglerka folkekjær formidler av vår og glede Årets Fugl 2005: Sanglerka folkekjær formidler av vår og glede Sanglerka har hatt en betydelig bestandsreduksjon i mange land i Europa de siste tiårene. Situasjonen i Norge vet vi foreløpig lite om, men

Detaljer

Bestandsplan for bever i Stangeskovene bevervald.

Bestandsplan for bever i Stangeskovene bevervald. Bestandsplan for bever i Stangeskovene bevervald. Bevervaldets avgrensing og størrelse Bevervaldet består av følgende eiendommer med vannlengde: Eiendom Kommune Gnr/bnr Vannlengde i meter. Takholtlia Nes

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane adresseliste Dykkar ref: Vår ref:. Arkivnr.: Dato: 2011/367 433.52 25.02.2011 Lisensfelling på ulv i deler av Region 1 2010/2011

Detaljer

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige

Detaljer

SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011

SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011 SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011 Dato: 2011-04-27 Rapport skrevet av: Krister Kristensen, Kilder: Albert Lunde, Lensmannen i Skjåk værstasjon Fonnbu Værstasjon Kvitenova, Statens vegvesen

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014 Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune 2017 2022. Linesøya Utmarkslag er en sammenslutning av grunneiere på Linesøya i Åfjord kommune. Utmarkslaget forvalter ca. 17 km 2, der anslagsvis

Detaljer

Program for SFO 1.-17. august

Program for SFO 1.-17. august Program for SFO 1.-17. august Generell informasjon - NB! Dette programmet gjelder i første rekke elever som går på 2.-4. trinn. Enkelte dager er lettere å få med de nye førsteklassingene på, men stort

Detaljer

Rotax Max Nyhetsbrev/Pressemelding

Rotax Max Nyhetsbrev/Pressemelding Rotax Max Nyhetsbrev/Pressemelding Det har lenge gått rykter om at store ting er i gjerde hos Rotax. De ulike lands importører var hos Rotax i Østerrike i August på forhandlermøte, og spenningen var stor.

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer