SKILTING AV SYKKELRUTER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKILTING AV SYKKELRUTER"

Transkript

1 AV MORTEN I KERR RÅDGIVER, VISUELL KOMMUNIKASJON De siste årene er det blitt etablert en rekke lokale, regionale og nasjonale sykkelruter her i landet. Mange av dem er blitt skiltet med Vegdirektoratets burgunderrøde veivisningsskilt for sykkelruter (under), til glede og nytte og noe frustrasjon! - for mange syklister. Til hjelp i skiltingen av sykkelruter foreligger Vegdirektoratets foreløpige normalbestemmelser fra juli 1999, Skiltene , Vegvisningsskilt for sykkelruter. Heftet beskriver skiltenes anvendelsesområde, plassering og utformning, for at... skiltingen blir gjennomført på en konsekvent og enhetlig måte og gir ellers anvisninger til skiltprodusentene for utformning av skiltene. Allikevel viser det seg i praksis at skiltene har stor variasjon, både hva gjelder informasjonsinnhold, størrelser, plassering, utformning og nøyaktighet. Dette skaper ofte uklare situasjoner og irritasjon, og kan medvirke til en forringelse av opplevelsen av å være på sykkel. Denne presentasjonen tar for seg formålet med sykkelruteskilting, skiltenes informasjonsinnhold og størrelse, råd om plassering av sykkelruteskilt og estetikk. FORMÅLET MED SKILTING AV SYKKELRUTER ER: å sikre at syklisten til enhver tid er på selve sykkelruten og på vei til målet, å gi trygghet og bekreftelse underveis, å gi korrekt anvisning om hvorvidt sykkelruten er en del av et sykkelanlegg eller går i veibanen, å bidra til å øke den positive opplevelsen av å være på sykkel, å bidra til å markedsføre sykkelruten på samme måten som de danske Margueritt-rutene, den finske Kongeveien, den tyske sykkelruten ElbeRadWeg (over høyre) og sykling som rekreasjon og opplevelse, å vise andre veifarende (bilister og yrkessjåfører) der det er blandet trafikk at veistrekningen faktisk også er en sykkelrute, og at det følgelig kan påregnes syklister der.

2 All skilting av sykkelruter både de nasjonale så vel som de lokale rutene - må planlegges og gjennomføres slik at disse formålene oppfylles. I tillegg må skiltene være utformet og plassert slik at de er lette å oppdage og lese. SKILTENES INFORMASJONSINNHOLD: I tillegg til rutenummer og/eller navn som beskrevet i normalbestemmelsene, er det viktig at skiltene også gir plass til annen nyttig informasjon for syklisten. Dette kan være: stedsnavn, f eks Sandvika (under) visningsmål, (under) skilting til og fra kollektivknutepunkter (også der disse ikke er langs selve ruten), badeplasser (under) severdigheter, kulturinstitusjoner, osv. (nederst) avstandsanvisninger (under, nederst overnattingsmuligheter, som for eksempel Syklist Velkommen (nede til høyre)

3 Mange sykkelruter har egne rutebeskrivelser med kart og opplysninger om overnattingsmuligheter, sykkelbutikker og steder som er av spesiell interesse for syklister på tur. Som et minstemål bør de beskrevne symbolene langs rutene være skiltet, helst med avstandangivelser - er det ti meter eller 2,5 km å gå for å komme til museet eller badeplassen (forrige side)? Denne typen informasjon er dessverre nærmest fullstendig fraværende langs de fleste sykkelrutene, og har medført at vi ofte har syklet forbi en rekke interessante steder som vi kunne tenke oss å oppleve. Noen sykkelruter byr på spesielt utfordrende strekninger, både m h t stigningsforhold, lange bakker og dårlig underlag. Slik informasjon (og visning til alternativ rute, hvis tilgjengelig) bør inn på sykkelruteskiltene (høyre). Hvis informasjonsmengden skulle bli så omfattende at enkeltskilt vil virke uforholdsmessig store, bør egne informasjonstavler settes opp (venstre). Her må i så fall selve sykkelruten utformes slik at det vil være naturlig å stoppe opp uten å forstyrre annen trafikk eller skape trafikkfare.

4 STØRRELSER: Normalbestemmelsene gir anvisninger om skiltenes størrelse, i hovedsak bestemt av skiltenes informasjonsinnhold og teksthøyde. Det finnes andre og kanskje vel så viktige kriterier for valg av skiltstørrelse: Sykkelruter er ofte lagt til veier med blandet trafikk. Her vil sykkelskiltene konkurrere om oppmerksomheten med andre trafikkskilt. For å være synlig for syklistene og bilistene! - ser jeg ingen grunn til at veivisningsskiltene for sykkelruter skal være betydelig mindre enn andre trafikkskilt (høyre). Dette tilsier at skiltene ( ) bør ha en minimumsbredde på 500 mm, kanskje med unntak der veien har svært lite eller langsom trafikk. Der det benyttes flaggskilt (751) sammen med veivisningsskilt må disse ha samme bredde og fortrinnsvis samme høyde (venstre). (På dette eksempelet oppfattes sykkelruteskiltet i beste fall kun som en rød understrekning av skiltet over, og er slett ikke tenkt som informasjon også til bilister!) Størrelsen på by- og landskapsrommet sykkelruten går i har betydning for valg av skiltstørrelse: et skilt i et trangt smug trenger ikke være like stort som ett i et åpent og stort landskap. Syklistens hastighet ved skiltpunktet har også innvirkning på skiltstørrelsen: et skilt med bredde 300 mm i en lang nedoverbakke hvor hastigheten kan komme opp i 60 km/t vil lett bli oversett i en slik situasjon kan det faktisk være lurt å sette opp et forvarselskilt. PLASSERING: Sykkelruteskilt skal plasseres og monteres slik at det ikke oppstår tvil om hvor syklisten skal og gi bekreftelse på at man har gjort et riktig valg efter et kryss og er på riktig vei. Dette betyr at hvert veikryss skal skiltes i krysset (med skilt nr. 753, unntaksvis 751). I noen situasjoner kan det være påkrevet med et forvarselskilt før krysset (753). Like efter krysset bør det alltid plasseres et skilt som bekrefter veivalget (755 eller 757). Mellom kryss skal det være tilstrekkelig med skilt (fortrinnsvis 755) som minner syklistene om ruten og forteller bilistene at de befinner seg på en sykkelrute.

5 Videre betyr det at skiltene må monteres slik at de er lette å få øye på, også i stor fart. Dette tilsier at de naturligvis må monteres tilnærmet vinkelrett på fartsretningen se eksempler over. Langs deler av Nordsjøruten (og for øvrig mange andre steder, både innenlands og i utlandet) benyttes veiviserskilt, flaggskilt (751) på en ukritisk og forvirrende måte. Den viktigste innvendingen er at de ofte er plassert slik at de viser retningen parallelt med ruten og er følgelig vanskelig å oppdage (fra Sveits, høyre). Ved siden av at denne typen skilt også virker mer utsatt for hærverk, bør bruken av dette skiltet begrenses til der det kan monteres sammen med andre veivisere i bøyle (som i Danmark, over venstre), fortrinnsvis i T-kryss. Normalbestemmelsene anbefaler at sykkelruteskiltene ( ) monteres på høyre side av veien sett i kjøreretningen, bl. a. for å gi anvisning om hvor man faktisk skal sykle. Dette syndes det mye med, og kan lett føre til forvirrende situasjoner når noen har vært ute og snudd skiltene eller der skiltene plassert på venstre side av veien kan gi inntrykk av at man skal sykle mot kjøreretningen eller på fortauet (neste side). Med unntak av de aller smaleste veiene eller separate sykkelanlegg, der det kan være hensiktsmessig å benytte en eksisterende stolpe eller ha to sykkelruteskilt på samme stolpe for å spare penger, må skiltene være plassert slik at de ikke skaper tvil om hvor man skal sykle, og som en hovedregel være plassert på høyre side av veien. De to eksemplene fra Kongsberg (høyre og neste side) viser uheldig plassering av skiltene: skal det sykles på fortauet (og hvor er i så fall skilt som viser systemskiftet?) eller i veibanen?

6 Videre viser skiltet med pil til høyre (høyre) at man skal ta til høyre og følge veien, men ikke at det faktisk er meningen at man skal krysse veien og fortsette på fortauet og g/s-veien bak bilen. De fleste sykkelvisningsskilt er plassert altfor høyt til å kunne bli oppdaget. Andre er plassert for lavt og dekkes av vegetasjon. Normalbestemmelsene anbefaler at skiltene plasseres i en høyde på ca 1 m, også der de monteres sammen med gang/sykkelveiskilt. Dette kan lett bli upraktisk, da skiltene lett forsvinner i buskas og kratt og sne og uestetisk - og praktiseres heldigvis sjelden. Regelen må derfor være at sykkelvisningsskilt monteres rett under andre skilt der de deler stolpe, og forøvrig i en høyde på ca 1,5 2,0 m. Det er få sammenhengende sykkelanlegg i Norge som ikke innebærer hyppige systemskift mellom ulikt utformede sykkelanlegg, blandet trafikk og kryssing av vei. I slike situasjoner er det ofte behov for å varsle bilistene spesielt ved å bruke skiltet Syklende (144) i enkelte tilfeller bør det innføres vikeplikt for kryssende syklister (202 med underskiltet 826). PILSYMBOLENE: Normalbestemmelsene opererer med kun tre pilsymboler, rett frem, til venstre og til høyre. Dette er ofte helt utilstrekkelig for en syklist: sykkelvisningsskilt bør også vise hvorledes han skal forholde seg og sykle langs sykkelruten. Gal plassering av et skilt (f eks m før et kryss over) med retningspil til høyre og/ eller venstre kan lett virke ytterst forvirrende ( det går da virkelig ikke noe vei til venstre her?! ). Langs noen ruter har planleggerne innsett dette og benyttet andre pilsymboler for å lede syklisten i riktig retning (venstre).

7 AVSTANDSANGIVELSE, VISNINGSMÅL OG STEDSNAVN: Avstandsangivelser er viktig for en syklist og må sees i sammenheng med visningsmål og stedsnavn. Det er forvirrende når det er ulik avstandsangivelse for bilister og syklister, når de følger samme rute. Mellom Haukeligrend og Hovden kan det virke som skiltene med avstandsangivelser er spredd svært tilfeldig og følgelig unøyaktig. Langs Nordsjøruten er det lange strekninger som helt mangler avstandsangivelser; nesten uten unntak er stedsnavn fraværende over alt. ESTETIKK: Normalbestemmelsene viser til estetikk i utformningen og plasseringen av sykkelvisningsskilt, men gir ingen anvisning for hvorledes dette skal tolkes eller hvorledes skiltene skal utformes eller plasseres. Følgende regler bør gjelde: Skilt som monteres rygg mot rygg på samme stolpe må ha samme bredde og høyde, selv om dette kan innebære at skilt ikke fylles helt ut ved ulik informasjonsmengde. Skilt som monteres sammen med gang/sykkelveiskilt eller sykkelveiskilt må ha samme bredde (høyre). Sykkelvisningsskilt som monteres sammen med andre, rektangulære trafikkskilt (nummerskilt for riks- eller fylkesvei, f eks) må ha samme bredde som disse. Flere flaggskilt montert på samme stolpe og/ eller i kombinasjon med andre skilt er sjelden et vakkert syn og må for all del unngås (høyre) Veiviserskilt (751) som monteres sammen med andre veiviserskilt (722) skal ha samme bredde I spesielle bymiljøer må skiltene, både i antall og størrelser, behandles særskilt. Det er positivt at sykkelruter skiltes som et resultat av økt satsning på sykling og sykkelturisme. Samtidig viser testingen av nasjonale sykkelruter at det er et åpenbart behov for planleggerne å kommer seg ut av kontorene og opp på sykkelsetet når nye sykkelruter skal skiltes. Videre må det foretas omfattende kvalitetskontroll og kritisk gjennomgåelse av eksisterende, skiltede sykkelruter, enten som ledd i sykkelvei-inspeksjoner eller egne prosjekter.