Bedre læringsmiljø? Eirik J. Irgens:

Transkript

1 Eirik J. Irgens: Bedre læringsmiljø? Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/

2 Stoff for fri nedlas<ng (ar<kler etc.): søk Academia + Eirik Irgens

3 Hva sier media?

4 Ru<ner mot mobbing mangler

5 tok opp mobbingen gjentaie ganger, ingen <ng skjedde

6 Uten system for å sikre ansaies arbeidsmiljø

7 2437 brudd på arbeidsmiljøloven i fire hundre skoler

8 Ikke meningen å tegne et nega<vt ensidig bilde men s<lle skarpt på en uuordring,, formulert som et spørsmål:: Klager fører ikke <l forbedring

9 Skolene får stryk i arbeidsmiljø Arbeids<lsynet gjorde over 500 <lsyn i Skole- Norge:Det ble gii 2437 pålegg. Én av tre skoler manglet skri\lige ru<ner for å melde fra om uønskede hendelser. Én av tre skoler manglet ru<ner som kartlegger problemer rundt hvordan arbeidet er organisert. Halvparten manglet ru<ner for å håndtere konflikter, klager, vold, trusler og oms<llinger. Mer enn halvparten manglet systema<sk sikring av vedlikehold og ru<ner for å sikre inneklimaet i skolebyggene. hips://web.retriever- info.com/services/archive.html?method=displaydocument&documentid= &serviceid=2 hip:// 12.okt. 2011

10 Kan disse uuordringene håndteres av enkeltlærere - alene?

11 JA!

12 NEI! DeIe er systema;ske svikt. Systema<ske svikt kan ikke reies opp av enkeltlærere alene.

13 Hvis ikke skolen selv tar uuordringen

14

15

16

17

18 VG om disiplinproblemene i skolen. Er det blii verre å arbeide i skolen? Er det flere elever med auerds- problemer nå? Kanskje ikke, men skolen er blii mer komplisert. Kanskje er det skolen som har utviklet auerdsvansker? Som ikke lar seg lhåndtere av enkeltlærere alene?

19 Studie uuørt av Senter for adferdsforskning, Universitetet i Stavanger ikke <lstrekkelig å fokusere på den enkelte læreren i sii klasserom. det kreves en kollek;v satsing på skolenivå. en kollek<v satsing er vik<g for at den enkelte lærer skal utvikle seg som leder og autoritet i klassen....autoriteten <l læreren er avhengig av at skolen har et sei felles standarder for adferd kollek<vt lø\ avgjørende for at mobbeprogrammer skal lykkes skoler har lang tradisjon for <ltak reiet mot elevene, men ikke reiet mot utvikling av skolen som organisasjon.

20

21 Halvparten av skolene uten ru<ner for å unngå mobbing Siden 2003 er norske skoler lovpålagt å ha et forsvarlig system for hvordan man håndterer og følger opp mobbesaker. Et slikt system innebærer skri\lige ru<ner, noe halvparten av skolene mangler. Ifølge Senter for auerdsforskning blir opp<l elever mobbet hver eneste uke. Mye av mobbingen kunne ha vært unngåi hvis alle skoler på forhånd hadde laget en plan og uuormet skri\lige ru<ner for hvordan de skal ta tak i deie (NIFU Step) Rapport som Nifu Step har laget for Utdanningsdirektoratet - hip:// 4. feb. 2010

22 Arbeids<lsynets konklusjon eier 418 <lsyn i skoler og 120 <lsyn blant skoleeiere over hele landet: Problemet i skolene er at det mangler ru<ner innenfor vik<ge områder, og at ru<ner som eksisterer ikke følges opp. (TRØNDER- AVISA TIRSDAG 9. FEBRUAR 2010) Nok elendighetsbeskrivelse

23 Det er mange lyspunkter, med stolte lærere og elever! PALS etc 70-90% oppslutning

24 Det er mange lyspunkter, med stolte lærere og elever!

25 Nordahl og Skarheim (2010): Skoler med lav forekomst av mobbing skårer høyere på samarbeid mellom personalet og enighet om pedagogiske spørsmål enn skoler med høyere forekomst av mobbing. Resultatene er en klar indikasjon på at skal en skole oppnå effek<v forebygging og varig reduksjon av mobbing, er det ikke <lstrekkelig å jobbe med <ltak overfor elevene. I <llegg er det nødvendig å utvikle skolen som organisasjon. THOMAS NORDAHL og PETTER SKARHEIM A\enposten Torsdag 4. februar 2010

26 Hvis ikke skolen selv tar uuordringen

27 Er lærere og ledere gode rollemodeller?

28 Bedre læringsmiljø? Ingen er uenig i at et godt læringsmiljø er vik<g? Ingen er uenig i at mobbing bør bekjempes. Hvorfor er det da så vanskelig? Hvor er problemet?

29 02 Vik<ge oppgaver, høye ambisjoner - GODE INTENSJONER!

30 02 Ambisjoner: Det vi sier (uialte teorier basert på uialte/ påtaie verdier)

31 02 Ambisjoner Det vi sier (uialte teorier basert på uialte/ påtaie verdier)

32 02 Ambisjoner og virkelighet Det vi gjør (bruksteorier basert på styrende verdier)

33 02 Ambisjoner og virkelighet Det vi sier (uialte teorier basert på uialte/ påtaie verdier) Det vi gjør (bruksteorier basert på styrende verdier)

34 Troverdighet? Det vi sier (uialte teorier basert på uialte/ påtaie verdier) 02 Det vi gjør (bruksteorier basert på styrende verdier) Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget

35 02 Troverdighet? Det vi sier (uialte teorier basert på uialte/ påtaie verdier) Integritetsgap? Det vi gjør (bruksteorier basert på styrende verdier)

36 02 Læringsledelse Det vi sier (uialte teorier basert på uialte/ påtaie verdier) Kon$nuerlig læring Det vi gjør (bruksteorier basert på styrende verdier) Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget

37 Hva er de største uuordringene dere nå står overfor?

38 Du og de andre: Det relasjonelle perspektivet

39 Du og de andre: Det relasjonelle perspektivet Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget

40 Er lærere og ledere gode rollemodeller?

41 hip:// som- mobber- er- tabubelagt , :33

42 hip:// mobbet- av- lareren html#.Uzr099zS3QI Publisert: 10. september :53 Oppdatert: 10. september :32

43 hip:// laerere- mobber- elever , Publisert

44 hip:// ar<cle ece#.uzr0- dzs3qi, Oppdatert: 18.okt. 2011

45 hip:// skole/innenriks/ /, 23. september 2012

46 Arbeids<lsynet: Lederen oppleves som problemet i over halvparten av <lfellene av påvist mobbing. hip://

47 Ledere som mobber ansaie, kolleger som mobber kolleger Til enhver Dd mobbes ca. 5 av 100 norske arbeidstakere, og mange av de som blir alvorlig mobbet får ødelagt si' syn på livet som meningsfullt og forutsigbart. - Anslagsvis 5 prosent av den norske arbeidsdyk<ge befolkning blir mobbet på arbeidsplassen <l enhver <d, og av disse har ulike undersøkelser vist at prosent mobbes av en eller flere ledere. Kvinner og menn mobbes omtrent like mye, og kvinner mobbes mest av kvinner, mens menn mobbes mest av menn. (studie fra Universitet i Bergen: h'p:// )

48 Arbeids<lsynet: Virksomheten skal ha en ru<ne Virksomheten skal ha en ru<ne for rapportering av mobbing. Ru<nen skal være gjort kjent for alle, og informere om hvem man skal henvende seg <l. DeIe er som o\est den nærmeste overordnede, den <llitsvalgte eller bedri\ens verneombud. Undersøk om en ru<ne er på plass. Det er også naturlig å henvende seg <l en person eller kollega man føler seg fortrolig med (eventuelt verneombud, <llitsvalgt eller bedri\shelsetjeneste). hip:// 14.april 2014

49 Troverdighet? Det vi sier (uialte teorier basert på uialte/ påtaie verdier) Integritetsgap? Det vi gjør (bruksteorier basert på styrende verdier) 02 Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget

50 Gode intensjoner er ikke nok! Det kreves systema<kk, vilje og evne <l å lære sammen, og en profesjonell bevissthet om hva det vil si å være rollemodeller. To sentrale spørsmål: 1:Hvor god er din skole <l å lære? 2: Hvor god er du selv som rollemodell?

51 Personlig og organisatorisk lederskap Presentasjonen av 22.Juli rapporten: «Intellektuell forståelse» er ikke nok

52 Personlig og organisatorisk lederskap DiI organisatoriske lederskap ( formell ledelse ) Hvordan du leder din organisasjon (skole/ avdeling/ team) i henhold <l din beskrevne (formelle) autoritet DiI personlige lederskap ( utøvd ledelse ) Hvordan du leder deg selv og andre basert på din personlige integritet og <lskrevne autoritet, og står fram som en rollemodell. commitment

53 Personlig og organisatorisk lederskap DiI organisa- toriske lederskap DiI personlige lederskap Din gjennom- slagskra\ som leder

54 Skolebasert kompetanseutvikling: Evalueringen av piloten (2013) 1. Store ulikheter mellom skoler 2. Store ulikheter mellom rektorer 3. Store ulikheter i samarbeidsformer utad om kompetanseutvikling 4. Store ulikheter innad i skoler Postholm, May Bri'; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; FjørtoZ, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, KjersD. (2013) En gavepakke $l ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag. (Se også Udir.no )

55 Analy<sk blikk på satsinger Satsinger og prosjekter kan analyseres som handlingssekvenser og intensjoner reiet inn mot å oppnå noe

56 Et prosjekt består av en rekke handlingsteorier FORUT- SETNINGER Prosjektets styrende verdier og underliggende antakelser HANDLING Det vi gjør for å nå våre målseynger MÅL OG RESULTATER Hva ønsker vi å oppnå med prosjektet? EN HANDLINGSTEORIS STRUKTUR (eier Argyris og Schön 1978) Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Eirik J. Irgens

57 Analyse av plan / intensjoner for endringsprosjekt ved hjelp av handlingsteori: KONSEKVENSER/MÅL Hva er det vi sier vi vil oppnå? Hvilke mål har vi? Hvilke effekter, resultater eller konsekvenser ser vi for oss?

58 Analyse av plan / intensjoner for endringsprosjekt ved hjelp av handlingsteori: HANDLING / HANDLINSGPLANER Hvilke $ltak ønsker vi å sene i verk for å oppnå dene? Hvilke ak$viteter, handlinger, aksjoner, aoerd skal føre $l de ønskede effektene? Hva er $ltakssiden / handlingsdelen av planene våre? KONSEKVENSER/MÅL Hva er det vi sier vi vil oppnå? Hvilke mål har vi? Hvilke effekter, resultater eller konsekvenser ser vi for oss?

59 Analyse av plan / intensjoner for endringsprosjekt ved hjelp av handlingsteori: STYRENDE FAKTORER HANDLING / HANDLINSGPLANER KONSEKVENSER/MÅL Hvilke unalte og/eller skjulte / implisine forutsetninger bygger det på? Hvilke verdier eller grunnleggende antakelser? Hva er våre tan for gine antakelser om læring organisasjon, ledelse? Hvilke $ltak ønsker vi å sene i verk for å oppnå dene? Hvilke ak$viteter, handlinger, aksjoner, aoerd skal føre $l de ønskede effektene? Hva er $ltakssiden / handlingsdelen av planene våre? Hva er det vi sier vi vil oppnå? Hvilke mål har vi? Hvilke effekter, resultater eller konsekvenser ser vi for oss? Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget

60 En handlingsteori som læringsmodell FORUT- SETNINGER HANDLING HANDLINGER Justere RESULTAT god utvikling? ENKELTKRETSLÆRING enn om det ikke er nok? hva gjør vi da? fortse3e enkeltkretslæringen? STOPP? DOBBELTKRETSLÆRING Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Handlingsteori animert

61 En handlingsteori som læringsmodell FORUT- SETNINGER HANDLING HANDLINGER Justere RESULTAT god utvikling? ENKELTKRETSLÆRING enn om det ikke er nok? hva gjør vi da? fortse3e enkeltkretslæringen? STOPP? DOBBELTKRETSLÆRING Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Handlingsteori animert

62 En handlingsteori som læringsmodell FORUT- SETNINGER HANDLING HANDLINGER Justere RESULTAT god utvikling? ENKELTKRETSLÆRING enn om det ikke er nok? hva gjør vi da? fortse3e enkeltkretslæringen? STOPP? DOBBELTKRETSLÆRING Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Handlingsteori animert

63 Noen kilder Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlasdng: Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva med et bokkapi'el om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s Et kapi'el om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Hvis skolelederes legidmitet og legalitet i relasjon Dl skoleutvikling er av interesse, kan denne ardkkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: Organiza$onal Theory, Management Educa$on, and Ernst Cassirer. New York: Routledge Hva med en ardkkel om Ddsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget 2011 Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda li' mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. Be$ngelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Kanskje du er interessert i kompetansestrategien kny'et Dl KunnskapsløZet? Irgens, E.J., & Ertsås, T.I. (2008) Higher EducaDon as Competence Program Providers in a NaDonwide School Reform. In: Claus Nygaard & Clive Holtham: Understanding Learning- Centred Higher Educa$on, Copenhagen: CBS Press Hvis du er interessert i et prosessperspekdv på læring i organisasjoner og betydningen av kondnuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.: Keeping things mindfully on track: Organiza$onal learning under con$nuity. Management Learning, July 2013 vol. 44 no. 3, Hvordan fungerer skolebasert kompetanseutvikling? Postholm, May Bri'; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; FjørtoZ, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, KjersD. (2013) En gavepakke $l ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag. I 2014 kommer bl.a.: Irgens, E.J. (2014): Skolen som lærende organisasjon. I Postholm og Tiller (red.) Cappelen Damm Akademisk Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2014) Fra individuell erfaring Dl felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I Postholm, M.B. (red.). Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management EducaDon. Invited ardcle, Scandinavian Journal of Management; Special Topic Forum of on Art and Management. (Eds.: Daved Barry and Stefan Meisiek) (Se også: h'p://ntnu- no.academia.edu/eirikjirgens for ardkler og annet materiell)