Tid, vilje og evne -l samarbeid

Transkript

1 Eirik J. Irgens Tid, vilje og evne -l samarbeid Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/

2 For materiell og ar-kler for nedlastning: Søk Academia + Eirik Irgens

3 VG NeD Nyheter danske barn rammes av lærer- lockout Publisert

4

5

6 NTB København (NTB- Ritzau): Den danske lærer- lockouten er inne i sin Jerde uke. Så langt har konflikten ført Ol at to millioner undervisningsomer har gå' tapt for landets grunnskoleelever. Statsminister Helle Thorning- Schmidt vil imidler-d fortsad ikke gripe inn i konflikten mellom lærerne og arbeidsgiveren i kommunene. Hun oppfordrer i stedet partene om å vende -lbake -l forhandlingsbordet. Hun viser imidler-d -l at det er slik den danske modellen fungerer, det vil si at man i arbeidskonflikter kan bruke streik og lockout som virkemiddel. Partene står steilt mot hverandre i konflikten som først og fremst handler om arbeids-dsbestemmelser, og om den enkelte skoleleder skal ha red -l å bestemme hvor mye -d lærerne skal kunne bruke -l å forberede undervisningen versus å undervise. ( NTB)

7 VG NETT: Regjeringen stanser lærer- lockout i Danmark

8 «Septemberforliget», København, 1899 Danske arbeidsgivere aksepterte da arbeidernes red -l å opprede og være medlem av fagforeninger, mens arbeiderne på sin side aksepterte arbeidsgivernes styringsred.

9 Sverige videreførte denne modellen i 1906 og Norge i DereDer startet i Norge (som i Skandinavia for øvrig) utviklingen av en demokra-sk samarbeidsmodell med NHO og LO i føringen. Samarbeidsforsøk, arbeidsmiljølov, medvirkning, medbestemmelse og kon-nuerlig bedricsutvikling kan -lskrives dede partssamarbeidet. 1982: LO+NHO går fra enkeltstående samarbeids-ltak -l permanent forpliktende samarbeid om bedricsutvikling - Hovedavtalens Bedricsutviklings-ltak ( HABUT, senere HF B og HF ): Felles sekretariat, koordinerte -ltak, hjelp -l bedricer, deling av erfaringer, osv.). Finansiert årlig av partene. Den skandinaviske modellen vel verd både å forsvare og videreutvikle også i skolen!

10 Fokus på hvor vi sammen kan skape resultater

11 Avklaring av røde og grønne områder næringslivet: Grønn sone: Enighetsområde : Reell og forpliktende enighet som følges opp sammen Arbeidsgiver- siden Bedriftsutvikling! Arbeidstaker- siden Røde soner : Legitime områder for interessekamp aksept av ulike interesser

12 Avklaring av røde og grønne områder skolen: Grønn sone: Enighetsområde : Reell og forpliktende enighet som følges opp sammen Arbeidsgiver- siden Skoleutvikling! Arbeidstaker- siden Røde soner : Legitime områder for interessekamp aksept av ulike interesser

13 Uenighet om de «røde» områdene må ikke få stoppe lokal utvikling av skoler!

14 Undersøkelse av forsøk på å innføre ny arbeids-dsavtale for undervisningspersonalet Tariffoppgjøret 2006: særavtale SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring. Avtalen medfører at arbeidstidsbestemmelser på den enkelte skole blir et lokalt ansvar, og videre beskriver avtalen intensjoner og prosesser knyttet til etablering av lokale avtaler. Arbeidstidsavtalen er en utviklingsavtale som forplikter partene til å finne gode lokale løsninger. Avtalen forutsetter fastsetting av utviklingsmål. Min undersøkelse: Intervju med 6 ledere og 5 tillitsvalgte fra 2 videregående og 4 grunnskoler. Dokumentanalyse og gjennomgang av svar på individuelle oppgaver og gruppeoppgaver på samlinger. Skolene deltok i et prosjekt på initiativ fra KS og Utdanningsforbundet i Nord-Trøndelag aspx S

15 Evaluering av Prosjekt lokale arbeids?dsavtaler i Nord- Trøndelag: Tre spenningsforhold i skolen (Irgens, 2009): Hvordan skolene håndterer forholdet mellom kortsik-ge og langsik-ge oppgaver. (Spenningsforholdet mellom dric og utvikling.) Hvordan skolene avstemmer -d -l samarbeid og -d -l individuelt arbeid. (Spenningsforholdet mellom individuell og kollek-v praksis.) Hva rektor har red -l, og hva hun eller han blir gid lov -l (Spenningsforholdet mellom det legale og det legi-me.) Irgens, E.J. (2010) Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens og Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Irgens, E.J. (2010) Mellom individuell og kollek?v praksis: Evaluering av Prosjekt lokale arbeids?dsavtaler i Nord- Trøndelag. (66 s.) hdp://brage.bibsys.no/hint/handle/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573 Tariffoppgjøret særavtale SFS 2213 for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring hjemlet i HA del A 4-3

16 To destruk-ve yderpunkter: Arbeidsgiver- siden Stillstand? Arbeidstaker- siden I arbeidet med å evaluere forsøket med lokale arbeids-dsordninger har jeg sed glimrende samarbeid, men også to yderpunkter som i liten grad bidrar -l varige resultater: På den ene siden representanter for arbeidsgiver og skoleeier, som har tad -l orde for at lærere bør styres hardere og innordnes i samme -dsregime som enhver annen arbeidstaker. På den annen side lærere og -llitsvalgte som mener at ethvert samarbeid om -dsbruk og lokal skoleutvikling skal unngås. Slike fastlåste posisjoner bidrar i liten grad -l å utvikle kvaliteten i skoler og barnehager: Bedre skoler og barnehager skapes gjennom dialog og samarbeid. (Irgens, 2011, s. 15)

17 Lokal skepsis -l KS og Utdanningsforbundet sentralt: ATV: årsaken -l at vi endte opp med denne avtalen er at de ikke kom -l enighet nede i Oslo om en skikkelig avtale, så spilte de ballen videre nedover i systemet. Det får vi på en måte svi for med all den jobbingen vi legger på dede. Rektor: man rørte ved den ubundne -da. Og det er bor-mot ei sånn hellig ku som man nødig vil bor-. ( ) Jeg tror ikke egentlig det er mange som vil røre bor- det, hverken Utdanningsforbundet sentralt eller lokalt så det er ikke noe ønske om å begynne å røre ved det her. Skepsisen var stor -l KS og Utdanningsforbundets seriøsitet!

18 Vanlig strategi: Kollek-v -d blir gjenstående -d Kollek-vt arbeid Individuelt arbeid Avtalt -lstede- værelse Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid (sum for eksempel 31 -mer)

19 Alterna-v strategi: Kollek-v forpliktelse før individuell -d? Individuelt arbeid Kollek-vt arbeid Avtalt -lstedeværelse Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid

20 Hva kan vi gjøre for å skape rom for skoleutvikling? Det er en vik-g, men unordrende oppgave! Kollek-vt arbeid Individuelt arbeid Individuelt arbeid Kollek-vt arbeid Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid

21 Frihet og forpliktelse

22 Det vi trenger å være enige om: Det vi ikke trenger å være enige om: Iden-fisering av områder vi trenger / ikke trenger enighet om

23 Oppgaver vi kan og bør utøre kollekovt Oppgaver vi kan og bør utøre individuelt Iden-fisere oppgaver som krever og ikke krever samarbeid

24 Fire bilder fra skoler Hvilke bilder minner om din skole?

25 Bilde 1: Kollek-v individualisme? Vi er -lstede sam-dig, men har intet meningsfylt samarbeid Vi er -l sammans, men vi er det hver for oss. Unører i stedet individuelle oppgaver (forberedelser, reqng etc.), som like gjerne kunne vært gjort andre steder Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollek?v praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeids?dsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hdp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

26 Bilde 2: Kollek-v kollek-visme? Hos oss er vi sammen om alt Det aller meste av -den går med -l (oce unyqge ) møter og grupper Det blir liten eller ingen -d igjen -l individuelt arbeid Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollek?v praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeids?dsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hdp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

27 Bilde 3: MarioneDeskolen? Lærerne danser i rektors tråder (som igjen danser eder skoleeiers tråder, som igjen danser eder departementets). Lærerne er -l stede og -lgjengelig hvis ledelsen eller andre krever det, men unngår det hvis de kan. Lydig og -lpasningsdyk-g personale, men uten ini-a-v og retning Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollek?v praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeids?dsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hdp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

28 Fallgruve 4: S-ll-ende maktbalanse AnsaDe Ledelsen Hvis ledelsen er romslig, så skal nok vi være fleksible Hvis lærerne er greie, så skal nok vi være fleksibel Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollek?v praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeids?dsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hdp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

29 Spenningsforholdet mellom driu og utvikling Drift Utvikling Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollek?v praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeids?dsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hdp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

30 Spenningsforholdet mellom kollekovt og individuelt arbeid Kollektivt Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollek?v praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeids?dsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hdp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

31 Spenningsforhold som skaper rom Kollektivt Drift Utvikling Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollek?v praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeids?dsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hdp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

32 Kollektivt Rom for kollektive driftsoppgaver Rom for kollektiv utvikling Drift Utvikling Rom for individuelle driftsoppgaver Rom for individuell utvikling Oppga Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollek?v praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeids?dsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hdp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

33 Rom for både løpende arbeid og utvikling: Hvordan kan vi legge til Rom rette for for effektive kollekove møter? driusoppgaver KollekOvt Hvordan kan vi legge -l rede for Rom en for kollek-v kollekov utvikling av skolen? utvikling DriU Utvikling Hvordan Rom kan vi for støde den individuelle enkelte lærer i det driusoppgaver løpende arbeidet? Individuelt Hvordan kan Rom vi for individuell -lredelegge for utvikling enkeltlæreres pedagogiske og faglige utvikling? Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollek?v praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeids?dsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hdp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

34 Et utviklingshjul i en skole som beveger seg: KollekOvt DriU Utvikling Individuelt

35 Noen kilder Se også: hdp://ntnu- no.academia.edu/eirikjirgens for en del ar-kler og materiell som kan lastes ned Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlas-ng: Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva med et bokkapidel om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s Et kapidel om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Hvis skolelederes legi-mitet og legalitet i relasjon -l skoleutvikling er av interesse, kan denne ar-kkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: Organiza?onal Theory, Management Educa?on, and Ernst Cassirer. New York: Routledge Hva med en ar-kkel om -dsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda lid mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. Be?ngelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Hvis du er interessert i et prosessperspek-v på læring i organisasjoner og betydningen av kon-nuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J. (2012): Keeping things mindfully on track: Organiza?onal learning under con?nuity. Akseptert for publisering i Management Learning eirikji@svt.ntnu.no

36 Å le er å risikere å bli tatt for å være dum Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg Å gi uttrykk for sine ideer,sine drømmer, er å risikere å tape ansikt Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen Å leve er å risikere å dø Å håpe er å risikere fortvilelse Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv er å ikke risikere Den person som ikke risikerer, gjør ingen ting, har ingen ting, er ingen ting Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan rett og slett ikke forandre seg, føle, vokse, elske - leve. Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten. Bare en person som risikerer er fri. Å risikere (Leo Buscaglia - til norsk ved Eirik J. Irgens)