Eirik J. Irgens: Partssamarbeid: Sammen om en bedre skole.

Transkript

1 Eirik J. Irgens: Partssamarbeid: Sammen om en bedre skole. Interessert i: ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/

2 Noen kilder Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Et kapikel om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Hvis skolelederes legismitet og legalitet i relasjon Sl skoleutvikling er av interesse, kan denne arskkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: OrganizaEonal Theory, Management EducaEon, and Ernst Cassirer. New York: Routledge Hva med en arskkel om Sdsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda lik mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. BeEngelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Hvis du er interessert i et prosessperspeksv på læring i organisasjoner og betydningen av konsnuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J. (2012): Keeping things mindfully on track: OrganizaEonal learning under conenuity. Akseptert for publisering i Management Learning Så kommer det i løpet av vinteren et bokkapikel om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel: Engvik, Hestbek, Hoel & Postholm: Eirik J. Irgens: Utvikling av ledelsesformer i skolen. Se også: hkp://ntnu- no.academia.edu/eirikjirgens for en del arskler etc. Lysark for fri nedlassng: og ved henvendelse Sl undertegnede: Eirik J. Irgens - eirikji@svt.no

3 «Septemberforliget», København, 1899 Danske arbeidsgivere aksepterte da arbeidernes rek Sl å oppreke og være medlem av fagforeninger, mens arbeiderne på sin side aksepterte arbeidsgivernes styringsrek.

4 Sverige videreførte denne modellen i 1906 og Norge i DereKer startet i Norge (som i Skandinavia for øvrig) utviklingen av en demokrassk samarbeidsmodell med NHO og LO i føringen. Samarbeidsforsøk, arbeidsmiljølov, medvirkning, medbestemmelse og konsnuerlig bedrihsutvikling kan Slskrives deke partssamarbeidet. 1982: LO+NHO går fra enkeltstående samarbeidssltak Sl permanent forpliktende samarbeid om bedrihsutvikling - Hovedavtalens BedrihsutviklingsSltak ( HABUT, senere HF B og HF ): Felles sekretariat, koordinerte Sltak, hjelp Sl bedriher, deling av erfaringer, osv.). Finansiert årlig av partene. Den skandinaviske modellen vel verd både å forsvare og videreutvikle også i skolen!

5 Fokus på hvor vi sammen kan skape resultater

6 Avklaring av røde og grønne områder næringslivet: Grønn sone: Enighetsområde : Reell og forpliktende enighet som følges opp sammen Arbeidsgiver- siden Bedriftsutvikling! Arbeidstaker- siden Røde soner : Legitime områder for interessekamp aksept av ulike interesser

7 Avklaring av røde og grønne områder skolen: Grønn sone: Enighetsområde : Reell og forpliktende enighet som følges opp sammen Arbeidsgiver- siden Skoleutvikling! Arbeidstaker- siden Røde soner : Legitime områder for interessekamp aksept av ulike interesser

8 Uenighet om de «røde» områdene må ikke få stoppe lokal utvikling av skoler!

9 Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansa3e, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. (Direktoratets definisjon, Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet , min kursivering)

10 Skolebasert kompetanseutvikling som all annen skoleutvikling - forutseker: Samarbeid mellom arbeidsplasssllitsvalgt og ledelse Vilje og evne Sl å finne lokale løsninger Hva kan vi da lære av forsøkene på lokal skoleutvikling og nye arbeidsedsavtaler?

11 Undersøkelse av forsøk på å innføre ny arbeidssdsavtale for undervisningspersonalet Tariffoppgjøret 2006: særavtale SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring. Avtalen medfører at arbeidstidsbestemmelser på den enkelte skole blir et lokalt ansvar, og videre beskriver avtalen intensjoner og prosesser knyttet til etablering av lokale avtaler. Arbeidstidsavtalen er en utviklingsavtale som forplikter partene til å finne gode lokale løsninger. Avtalen forutsetter fastsetting av utviklingsmål. Min undersøkelse: Intervju med 6 ledere og 5 tillitsvalgte fra 2 videregående og 4 grunnskoler. Dokumentanalyse og gjennomgang av svar på individuelle oppgaver og gruppeoppgaver på samlinger. Skolene deltok i et prosjekt på initiativ fra KS og Utdanningsforbundet i Nord-Trøndelag aspx S

12 Evaluering av Prosjekt lokale arbeidsedsavtaler i Nord- Trøndelag: Tre spenningsforhold i skolen (Irgens, 2009): Hvordan skolene håndterer forholdet mellom kortsiksge og langsiksge oppgaver. (Spenningsforholdet mellom drih og utvikling.) Hvordan skolene avstemmer Sd Sl samarbeid og Sd Sl individuelt arbeid. (Spenningsforholdet mellom individuell og kolleksv praksis.) Hva rektor har rek Sl, og hva hun eller han blir gik lov Sl (Spenningsforholdet mellom det legale og det legisme.) Irgens, E.J. (2010) Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens og Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Irgens, E.J. (2010) Mellom individuell og kollekev praksis: Evaluering av Prosjekt lokale arbeidsedsavtaler i Nord- Trøndelag. (66 s.) hkp://brage.bibsys.no/hint/handle/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573 Tariffoppgjøret særavtale SFS 2213 for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring hjemlet i HA del A 4-3

13 To destruksve ykerpunkter: Arbeidsgiver- siden Stillstand? Arbeidstaker- siden I arbeidet med å evaluere forsøket med lokale arbeidssdsordninger har jeg sek glimrende samarbeid, men også to ykerpunkter som i liten grad bidrar Sl varige resultater: På den ene siden representanter for arbeidsgiver og skoleeier, som har tak Sl orde for at lærere bør styres hardere og innordnes i samme Sdsregime som enhver annen arbeidstaker. På den annen side lærere og Sllitsvalgte som mener at ethvert samarbeid om Sdsbruk og lokal skoleutvikling skal unngås. Slike fastlåste posisjoner bidrar i liten grad Sl å utvikle kvaliteten i skoler og barnehager: Bedre skoler og barnehager skapes gjennom dialog og samarbeid. (Irgens, 2011, s. 15)

14 Lokal skepsis Sl KS og Utdanningsforbundet sentralt: ATV: årsaken Sl at vi endte opp med denne avtalen er at de ikke kom Sl enighet nede i Oslo om en skikkelig avtale, så spilte de ballen videre nedover i systemet. Det får vi på en måte svi for med all den jobbingen vi legger på deke. Rektor: man rørte ved den ubundne Sda. Og det er borsmot ei sånn hellig ku som man nødig vil bors. ( ) Jeg tror ikke egentlig det er mange som vil røre bors det, hverken Utdanningsforbundet sentralt eller lokalt så det er ikke noe ønske om å begynne å røre ved det her. Skepsisen var stor Sl KS og Utdanningsforbundets seriøsitet!

15 En hyppig brukt argumentasjon? og skjermes for arbeid som ikke er direkte elevreket og må derfor ha fokus på egen undervisning Gode (enkelt- ) lærere) sørger for god læring hos elevene (leses fra høyre mot venstre)

16 Finnes det også andre «sanne» logikker?

17 En alternasv argumentasjon: Et kolleksvt orientert personale og en god skole- organisasjon understøker god undervisning og et godt sosialt miljø..som igjen understøker god læring hos elevene (leses fra venstre mot høyre)

18 RuKer, M., Maughan, B., MorSmore, P., & Ouston, J. (1979). King, M. B. & Newmann, F. M. (2001). Silins, H. C., Mulford, W. R., & Zarins, S. (2002) Andrews, D. & Lewis, M. (2002). Dahl, T., Klewe, L., & Skov, P. (2004). Collinson et al. (2006) Newmann, Smith, Allensworth, Et kolleksvt & Bryk, orientert understøker..som igjen Bryk, personale Sebring, Allensworth, og god Luppescu, understøker & Easton, en god skole- undervisning god læring hos Kruse, organisasjon Louis, & Bryk, og et godt elevene Goddard, Hoy, & Hoy, sosialt 2000; Lee miljø & Smith, Lee & Smith, Robinson, 2011, s. 85. Hargreaves & Fullan, 2012 (leses fra venstre mot høyre)

19 Press på skoler og individuell autonomi PoliSsk press Globalt press Press fra skoleeier Hvordan skal jeg mestre deke? Klavi: Solidaritetsevne

20 Press på skoler og kollekbv autonomi PoliSsk press Globalt press Press fra skoleeier Hvordan skal vi mestre deke?

21 opplærings- loven brytes - gang på gang

22 RuSner mot mobbing mangler

23 tok opp mobbingen gjentake ganger, ingen Sng skjedde

24 Uten system for å sikre ansakes arbeidsmiljø

25 2437 brudd på arbeidsmiljøloven i fire hundre skoler

26 Ikke meningen å tegne et negasvt ensidig bilde men sslle skarpt på en uwordring,, formulert som et spørsmål:: Klager fører ikke Sl forbedring

27 Kan disse uwordringene håndteres av enkeltlærere - alene?

28 JA!

29 NEI! DeKe er systemaeske svikt. SystemaSske svikt kan ikke rekes opp av enkeltlærere alene.

30 Hvis ikke skolen selv tar uwordringen

31

32

33

34

35 VG om disiplinproblemene i skolen. Er det blik verre å arbeide i skolen? Er det flere elever med awerds- problemer nå? Kanskje ikke, men skolen er blik mer komplisert. Kanskje er det skolen som har utviklet awerdsvansker? Som ikke lar seg lhåndtere av enkeltlærere alene?

36 Studie uwørt av Senter for adferdsforskning, Universitetet i Stavanger ikke Slstrekkelig å fokusere på den enkelte læreren i sik klasserom. det kreves en kollekev satsing på skolenivå. en kolleksv satsing er viksg for at den enkelte lærer skal utvikle seg som leder og autoritet i klassen....autoriteten Sl læreren er avhengig av at skolen har et sek felles standarder for adferd kolleksvt løh avgjørende for at mobbeprogrammer skal lykkes skoler har lang tradisjon for Sltak reket mot elevene, men ikke reket mot utvikling av skolen som organisasjon.

37

38 Halvparten av skolene uten rusner for å unngå mobbing Siden 2003 er norske skoler lovpålagt å ha et forsvarlig system for hvordan man håndterer og følger opp mobbesaker. Et slikt system innebærer skrihlige rusner, noe halvparten av skolene mangler. Ifølge Senter for awerdsforskning blir oppsl elever mobbet hver eneste uke. Mye av mobbingen kunne ha vært unngåk hvis alle skoler på forhånd hadde laget en plan og uwormet skrihlige rusner for hvordan de skal ta tak i deke (NIFU Step) Rapport som Nifu Step har laget for Utdanningsdirektoratet - hkp:// arsd=597599

39 Skolene får stryk i arbeidsmiljø ArbeidsSlsynet gjorde over 500 Slsyn i Skole- Norge: Det ble gik 2437 pålegg. Én av tre skoler manglet skrihlige rusner for å melde fra om uønskede hendelser. Én av tre skoler manglet rusner som kartlegger problemer rundt hvordan arbeidet er organisert. Halvparten manglet rusner for å håndtere konflikter, klager, vold, trusler og omssllinger. Mer enn halvparten manglet systemassk sikring av vedlikehold og rusner for å sikre inneklimaet i skolebyggene. hkps://web.retriever- info.com/services/archive.html?method=displaydocument&documentid= &serviceid=2

40 ArbeidsSlsynets konklusjon eker 418 Slsyn i skoler og 120 Slsyn blant skoleeiere over hele landet: Problemet i skolene er at det mangler rusner innenfor viksge områder, og at rusner som eksisterer ikke følges opp. (TRØNDER- AVISA TIRSDAG 9. FEBRUAR 2010) Nok elendighetsbeskrivelse

41 Det er mange lyspunkter, med stolte lærere og elever! PALS etc 70-90% oppslutning

42 Nordahl og Skarheim (2010): Skoler med lav forekomst av mobbing skårer høyere på samarbeid mellom personalet og enighet om pedagogiske spørsmål enn skoler med høyere forekomst av mobbing. Resultatene er en klar indikasjon på at skal en skole oppnå effeksv forebygging og varig reduksjon av mobbing, er det ikke Slstrekkelig å jobbe med Sltak overfor elevene. I Sllegg er det nødvendig å utvikle skolen som organisasjon. THOMAS NORDAHL og PETTER SKARHEIM Ahenposten Torsdag 4. februar 2010

43 Hvis ikke skolen selv tar uwordringen

44 Sentrale spørsmål: Hva vil vi skal kjennetegne samspillet vårt? Er vi et godt lag en god organisasjon? Hvilke normer preger det vi gjør? Hvilke verdier og grunnleggende perspeksver ligger under? Hva ønsker vi skal kjennetegne samspillet vårt?

45 Hargreaves og Fullan (2012) Det mest misbrukte forskningsresultatet for Sden er: «Kvaliteten El læreren er den vikegste enkelwaktoren for elevens læring.» (s.15) Læreren er vikerlig nøkkelen. Men det betyr ikke at vi skal fokusere på å utvikle og belønne individuelle lærere. (s. 21) Høyt presterende (skole- )systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er en skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende (s. 22)

46 Peter Senge: Hvem er den viksgste personen for et skip? Kapteinen? Navigatøren? Kokken? Rormannen?

47 Peter Senge: Hvem er den viksgste personen for et skip? Kapteinen? Navigatøren? Kokken? Rormannen? Senges svar: Konstruktøren

48 På hvilken enighet vil vi bygge skolen vår? Tillitsvalgte som ledere, demokrassk praksis, arbeidssdsavtalene enighet kreves

49 Å konstruere den gode skole RETNING (framsd) FRAMTIDSBILDE STRATEGISKE MÅL OPERATIVE MÅL Et godt handlingsrom KJERNEVERDIER MISJON (virksomhetsidé) FUNDAMENT (forsd)

50 Frihet og forpliktelse

51 Forholdet mellom kortsiksge oppgaver og utvikling VIKTIG UVIKTIG (1) Oppdukkende disiplinærsaker og ordensproblemer Kortsiktig planlegging Kriser Brannslukking (4) Avbrytelser En del oppringninger Noen rapporter Noen møter PÅTRENGENDE (2) Felles planlegging og evaluering Utvikling av fellesskapsverdier, prinsipper og pedagogisk plattform Bygging av nettverk (3) Trivialiteter En del post og oppringninger Venstrehåndsarbeid IKKE PÅTRENGENDE Tilpasset eker Covey (1990)

52 Det vi trenger å være enige om: Det vi ikke trenger å være enige om: IdenSfisering av områder vi trenger / ikke trenger enighet om

53 Oppgaver vi kan og bør uhøre kollekbvt Oppgaver vi kan og bør uhøre individuelt IdenSfisere oppgaver som krever og ikke krever samarbeid

54 Spenningsforholdet mellom drij og utvikling Drift Utvikling Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekev praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsedsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hkp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

55 Spenningsforholdet mellom kollekbvt og individuelt arbeid Kollektivt Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekev praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsedsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hkp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

56 Spenningsforhold som skaper rom Kollektivt Drift Utvikling Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekev praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsedsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hkp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

57 Kollektivt Rom for kollektive driftsoppgaver Rom for kollektiv utvikling Drift Utvikling Rom for individuelle driftsoppgaver Rom for individuell utvikling Oppga Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekev praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsedsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hkp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

58 Rom for både løpende arbeid og utvikling: Hvordan kan vi legge til Rom rette for for effektive kollekbve møter? drijsoppgaver KollekBvt Hvordan kan vi legge Sl reke for Rom en for kolleksv kollekbv utvikling av skolen? utvikling DriJ Utvikling Hvordan Rom kan vi for støke den individuelle enkelte lærer i det drijsoppgaver løpende arbeidet? Individuelt Hvordan kan Rom vi for individuell SlreKelegge for utvikling enkeltlæreres pedagogiske og faglige utvikling? Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekev praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsedsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hkp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

59 Vanlig strategi: KollekSv Sd blir gjenstående Sd KollekSvt arbeid Individuelt arbeid Avtalt Slstede- værelse Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid (sum for eksempel 31 Smer)

60 AlternaSv strategi: KollekSv forpliktelse før individuell Sd? Individuelt arbeid KollekSvt arbeid Avtalt Slstedeværelse Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid

61 Hva kan vi gjøre for å skape rom for skoleutvikling? Det er en viksg, men uwordrende oppgave! KollekSvt arbeid Individuelt arbeid Individuelt arbeid KollekSvt arbeid Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid

62 Fire bilder fra skoler Hvilke bilder minner om din skole?

63 Bilde 1: KollekSv individualisme? Vi er Slstede samsdig, men har intet meningsfylt samarbeid Vi er Sl sammans, men vi er det hver for oss. Uwører i stedet individuelle oppgaver (forberedelser, reng etc.), som like gjerne kunne vært gjort andre steder Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekev praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsedsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hkp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

64 Bilde 2: KollekSv kolleksvisme? Hos oss er vi sammen om alt Det aller meste av Sden går med Sl (ohe unyge ) møter og grupper Det blir liten eller ingen Sd igjen Sl individuelt arbeid Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekev praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsedsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hkp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

65 Bilde 3: MarioneKeskolen? Lærerne danser i rektors tråder (som igjen danser eker skoleeiers tråder, som igjen danser eker departementets). Lærerne er Sl stede og Slgjengelig hvis ledelsen eller andre krever det, men unngår det hvis de kan. Lydig og SlpasningsdykSg personale, men uten inisasv og retning Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekev praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsedsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hkp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

66 Fallgruve 4: SSllSende maktbalanse AnsaKe Ledelsen Hvis ledelsen er romslig, så skal nok vi være fleksible Hvis lærerne er greie, så skal nok vi være fleksibel Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekev praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidsedsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag hkp://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

67 Et utviklingshjul i en skole som beveger seg: KollekBvt DriJ Utvikling Individuelt

68 Et utviklingshjul i en skole som er KollekBvt DriJ Utvikling Individuelt Eirik J. Irgens HiNT eirik.irgens@hint.no /

69 Å le er å risikere å bli tatt for å være dum Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg Å gi uttrykk for sine ideer,sine drømmer, er å risikere å tape ansikt Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen Å leve er å risikere å dø Å håpe er å risikere fortvilelse Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv er å ikke risikere Den person som ikke risikerer, gjør ingen ting, har ingen ting, er ingen ting Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan rett og slett ikke forandre seg, føle, vokse, elske - leve. Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten. Bare en person som risikerer er fri. Å risikere (Leo Buscaglia - til norsk ved Eirik J. Irgens)