PROGRAM FOR BARNEHAGEMYNDIGHET OG SKOLEEIER

Transkript

1 Eirik J. Irgens: Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU PROGRAM FOR BARNEHAGEMYNDIGHET OG SKOLEEIER Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/

2 Stoff for fri nedlasnng (arnkler, lysark, foredrag etc.): søk Academia + Eirik Irgens

3 Gode barnehage- og skoleeiere! Noen spørsmål for undring og utvikling: Hva eier og ledere dere egentlig? Hvordan utøver dere deze eierskapet og lederskapet? Er det ikke mer rez og si at virksomheten er en verdifull samfunnsinsntusjon som eies av alle, og at dere forvalter denne verdien på vegne av fellesskapet? Hvilke verdier har dere da ansvar for? Hvordan bidrar dere Nl verdiutvikling? Hva bestemmer egentlig en virksomhets verdi?

4 Hvilket syn har dere på det dere han ansvar for - barnehager og skoler? TOP- DOWN Styring, måling, rapportering, virksomhetsplaner, overordnede beslutninger, implementering, ytre belønning KLOK LEDELSE FOR EN KLOK SKOLE OG BARNEHAGE: Ikke enten eller, men et klokt både- og. BOTTOM- UP Frihet, autonomi, minimalt med rapportering, indre monvasjon

5 Hva er en skoles eller barnehages kapital? Et kunnskapsledelsesperspeknv på virksomheter.

6 Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Tradisjonelt perspeknv En virksomhets totale verdi = Finansiell kapital (Produksjonsutstyr, maskiner, lokaler, utestående fordringer, penger i banken osv.)

7 Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Tradisjonelt perspeknv En virksomhets totale verdi = Finansiell kapital (Produksjonsutstyr, maskiner, lokaler, utestående fordringer, penger i banken osv.)

8 Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva er din virksomhets kapital? Tradisjonelt perspeknv på en virksomhets verdi Et kunnskaps- perspeknv på en virksomhets verdi Kapital forstå3 som betydning, verdi, vikhghet Denne modellen har flere varianter. Organisasjonskapital kalles for eksempel av og Nl strukturkapital. Man kan også skille mellom intern og ekstern relasjonskapital, og mellom finansiell kapital og fysisik kapital (bygninger, maskiner ).

9 Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva er din virksomhets kapital? AnsaZes individuelle kunnskaper. Hva de kan, og hva man tror de er i stand Nl å utreze med de kvaliteter de har.

10 Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva er din virksomhets kapital? Verdien av partnerskap, samarbeidsavtaler og nezverk, forbindelser og relasjoner Nl foreldre og brukere, leverandører, media, polinkere, myndigheter og andre virksomheter og beslutningstakere.

11 Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva er din virksomhets kapital? Verdien av runner, systemer, organisatoriske løsninger, samarbeidsformer, logisnkk, databaser, nezløsninger, omdømme ( brand, egenartet profil)

12 Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva er din virksomhets kapital? Verdien av runner, systemer, organisatoriske løsninger, samarbeidsformer, logisnkk, databaser, nezløsninger, omdømme ( brand, egenartet profil) AnsaZes individuelle kunnskaper. Hva de kan, og hva man tror de er i stand Nl å utreze med de kvaliteter de har. Verdien av partnerskap, samarbeidsavtaler og nezverk, forbindelser og relasjoner Nl foreldre og brukere, leverandører, media, polinkere, myndigheter og andre virksomheter og beslutningstakere.

13 Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva er din virksomhets kapital? Hvor gode er vi Hl å utvikle virksomhetens organisasjon og egenart, systemer, samarbeidsformer og ruhner? Hvor gode er vi Hl å utvikle våre eksterne relasjoner og bygge gode ne3verk? Hvor gode er vi Hl å utvikle de ansa3es kompetanse?

14 Påminnelse: En skole og en barnehage er ikke bare en organisasjon, men også en inshtusjon med særlige kjennetegn, historie og oppgave. Den som ikke forstår deze, vil ikke evne å bidra Nl god utvikling.

15 Øyvind Glosvik, forsker fra Høgskulen i Sogn og Fjordane: "Lærande regionar - sammenligner Sogn og Fjordane med tre andre fylker

16

17

18 Ontario; Canada Med skoler, lærere, 2.2 millioner elever, er blant verdens beste skolesystemer. (1) SLIK VAR DET IKKE FOR NOEN ÅR SIDEN. (1) McKinsey & Company, How the World's Most Improved School Systems Keep Geong BeZer (2010). s. 47

19 Professor Michael Fullan, en av de mest sentrale strategene fra Ontario: Hva er hans budskap?

20 Drivkrefter / drivere ( Drivers ) Lærdom fra Ontario: Feil drivere: En bevisst politikk eller strategi som har liten mulighet til å oppnå gode resultater. Riktige drivere: Politikk / strategi med gode muligheter til å skape ønskverdge resultater. (Michael Fullan)

21 Å velge riktige drivere 1. Ytre ansvarsrapportering (Accountability vs kapasitetsbygging ( Capacity Building ) 2. Individuelt arbeid vs lagarbeid 3. Teknologi vs pedagogikk 4. Stykkevis vs systemisk Fullan, 2011 (Michael Fullan)

22 Sentrale betingelser Indre motivasjon Engasjere elever og lærere i kontinuerlig forbedring Stimulere/legge til rette for lagarbeid Samtlige elever og lærere skal med Fullan, 2011 (Michael Fullan)

23 Hva er hemmeligheten Nl virksomheter som endrer seg fra brukbare Nl svært gode? Jim Collins forskergruppe gjorde følgende: Valgte ut 1435 virksomheter og målte deres resultater over 40 år IdenNfiserte 11 som endret seg fra good Nl great med svært strenge krav Nl great - og som forble great i laaang Nd og leze ezer hemmeligheten bak forvandlingen fra brukbar Nl svært god Hva fant de?

24 Hemmeligheten? Jordnære, langsikhge prosesser der ansa3e og ledere over lang Hd holdt seg Hl et rammeverk de trodde på!

25 Å oppnå momentum svinghjuleffekten Tenk deg et gigantisk svinghjul som er 30 meter i diameter og 25 tonn tungt: Det tar lang tid, sterk commtiment og mye arbeid for å få det til å begynne å gå rundt Men når det først begynner å svinge

26 Å oppnå momentum svinghjuleffekten

27 Hvordan kan man skape momentum hva skal være svinghjulet hvordan skal vi få mange nok legger skuldra Nl?

28 Samarbeid og Nllit henger sammen Hvordan bygger vi Nllit ezer streiken? Man kan ikke styre lærere Hl bedre samarbeid.

29 Hvis vi ikke får med oss lærerne, har vi tapt!

30 Hva er diz syn på styring av skole og barnehage? Et statlig styringsredskap på linje med andre statsinsntusjoner? TOP- DOWN? Eller en kunnskapsvirksomhet med elementer EN KONSTRUKTIV av begge? EIERROLLE Skole og barnehage som kunnskaps- organisasjoner? Relasjon(er) mellom lærer og elever/ barn? Irgens, E.J., & Jensen, H.S. (2008) Skolen som kunnskapsorganisasjon. Utdanning, no.3, 1/2 2008, s BOTTOM- UP? (Foto: Guri Dahl/SMK)

31 TOP- DOWN Styring, måling, rapportering, virksomhetsplaner, overordnede beslutninger, implementering, ytre belønning KLOK LEDELSE FOR EN KLOK SKOLE OG BARNEHAGE: Ikke enten eller, men et klokt både- og. BOTTOM- UP Frihet, autonomi, minimalt med rapportering, indre monvasjon

32 Forsøk å bidra Nl momentum skap svinghjuleffekten!

33 Noen kilder (Se også: h+p://ntnu- no.academia.edu/eirikjirgens for ar>kler og annet materiell) Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlaslng: Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva med et bokkapi'el om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s Et kapi'el om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s og om forholdet teori- praksis i kompetansebasert skoleutvikling: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2014) Fra individuell erfaring Ll felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I M.B. Postholm (red.), Ledelse og læring i skolen (s ). Oslo. Universitetsforlaget. Hvis skolelederes legilmitet og legalitet i relasjon Ll skoleutvikling er av interesse, kan denne arlkkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: Organiza>onal Theory, Management Educa>on, and Ernst Cassirer. New York: Routledge. en arlkkel om samme tema: Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management EducaLon. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), s Hva med en arlkkel om Ldsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget 2011 Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda li' mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. Be>ngelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Kanskje du er interessert i kompetansestrategien kny'et Ll Kunnskapsløhet? Irgens, E.J., & Ertsås, T.I. (2008) Higher EducaLon as Competence Program Providers in a NaLonwide School Reform. In: Claus Nygaard & Clive Holtham: Understanding Learning- Centred Higher Educa>on, Copenhagen: CBS Press Hvis du er interessert i et prosessperspeklv på læring i organisasjoner og betydningen av konlnuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.: Keeping things mindfully on track: Organiza>onal learning under con>nuity. Management Learning, July 2013 vol. 44 no. 3, Hvordan fungerer skolebasert kompetanseutvikling? Postholm, May Bri'; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; Fjørtoh, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, KjersL. (2013) En gavepakke >l ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag. Hvorfor skoler bør være oppta' av organisasjonslæring: Irgens, E.J. (2014). Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller (red.) Praksisre'et pedagogikk (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. eirikji@svt.ntnu.no