Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere lære? Utdanningsdirektoratets konferanse:
|
|
- Tobias Erlandsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere lære? Utdanningsdirektoratets konferanse: Skoleutvikling i praksis fra kommunestyre og fylkes5ng 5l klasserom Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h8p://skoleledelse.no/
2 Fem spørsmål: 1. Hva eier en skoleeier - hva er en skoles kapital? 2. Hva er skolebasert kompetanseutvikling? 3. Hvorfor er det vikhg at ikke bare enkeltlærere lærer? 4. Hvilke ujordringer står vi overfor, når skoler, og ikke bare enkeltlærere, skal lære? 5. Hvilket ansvar har skoleeiere for å videreutvikle den nordiske demokrahske modellen?
3 1. Hva eier en skoleeier - hva er en skoles kapital?
4 Eierskapet 1. Hva er det dere eier Hvilke verdier forvalter dere? 2. Hvordan utøver deme eierskapet? Bedriver dere et akhvt eller passivt eierskap? 3. Hvordan bidrar dere Hl verdiutvikling? 4. Hva og hvem - bestemmer hva som er en skoles verdi?
5 Filosofen Christopher Hodkinson hevder: Verditilskrivning "FAKTA" Det er vi, gjennom den mening vi gir fakta, som gir noe verdi: Vi oppdager fakta, men verdier. (Hodkinson, 1978, 1983) 5
6 Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Tradisjonelt perspekhv En virksomhets totale verdi = Finansiell kapital (Produksjonsutstyr, maskiner, lokaler, utestående fordringer, penger i banken osv.)
7 Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Tradisjonelt perspekhv på en virksomhets verdi Hva er din skoles kapital? Et kunnskaps- perspekhv på en virksomhets verdi fokus på immaterielle verdier. Denne modellen har flere varianter. Organisasjonskapital kalles for eksempel av og Hl strukturkapital. Man kan også skille mellom intern og ekstern relasjonskapital, og mellom finansiell kapital og fysisik kapital (bygninger, maskiner ).
8 Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva er din skoles kapital? Det er veldig dykhge lærere på Kongsvik.
9 Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva er din skoles kapital? Vi har de beste skolelederne i landet.
10 Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva er din skoles kapital? For oss i næringslivet, er det en stor fordel å ha Kongsvik skole i lokalsamfunnet.
11 Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva er din skoles kapital? Vi foreldre har snakket om hvor gode systemer skolen nå har fåm for foreldre- hjem samarbeidet.
12 Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva er din skoles kapital? Her i sosialetaten har vi registrert store forbedringer emer at skolen endret sine ruhner.
13 Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva er din skoles kapital? EMer at vi fikk orden på teammøtene våre og begynte med felles planlegging og evaluering, har det blim mye mindre belastende å være lærer.
14 Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva er din skoles kapital? Verdien av ruhner, systemer, organisatoriske løsninger, samarbeidsformer, logishkk, databaser, nemløsninger, omdømme ( brand, egenartet profil) AnsaMes individuelle kunnskaper. Hva de kan, og hva man tror de er i stand Hl å utreme med de kvaliteter de har. Verdien av partnerskap, samarbeidsavtaler og nemverk, forbindelser og relasjoner Hl brukere, leverandører, media, polihkere, myndigheter og andre virksomheter og beslutningstakere.
15 Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Sentrale spørsmål: Hvor gode er å utvikle skolens organisasjon og egenart, systemer, samarbeidsformer og ru@ner? Hvor gode er å utvikle våre eksterne relasjoner og bygge gode ne3verk? Hvor gode er å utvikle de ansa3es kompetanse?
16 1. Hva eier en skoleeier? Dvs., hva er en skoles kapital? 2. Hva er skolebasert kompetanseutvikling?
17 Skoleutvikling er organisasjonsutvikling! Det handler om å utvikle hele skolen i lokalsamfunnet både humankapital, organisasjonskapital og relasjonskapital.
18 Hva er Skolebasert kompetanseutvikling? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansa3e, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. (Direktoratets definisjon, Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet , min kursivering)
19 Fra pilot Hl fullskala høsten kommuner deltar i pilotering av skolebasert kompetanseutvikling skoleåret 2012/2013, koordinert av NTNU. Fra høsten 2013 t.o.m. skoleåret 2016/2017 vil UDIR gi støme Hl skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet i stor skala: Ca skoler (770 kombinerte og 480 rene ungdomsskoler), elever og ca lærere og ledere Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansame bedre kan støme arbeidet med elevenes læring. Siden arbeidet er skolebasert og skal ledes av rektor selv, forutsemer det en ak5v skoleeier som stømer og hjelper rektor Hl å lede arbeidet på egen skole, og Hl å legge Hl reme for samarbeid mellom skoler. (hmp://
20 3 mulige modeller for kompetansebasert skoleutvikling: Hvilken vil dere satse på?
21 Modell 1 Ansvaret er den enkelte lærers Kompetanseprogram (Vurdering for læring) Kompetanseprogram (Modell 1) Ansvaret er den enkeltes. Hver lærer gjør sim beste. Hver enkelt lærer iverksemer de Hltak hun/han mener er nødvendig for å forbedre egen praksis.
22 Modell 2 Ansvaret er gruppens Kompetanseprogram (Modell 2) (Vurdering for læring) Ansvaret er gruppens. Faggrupper og klasseteam gjør sim beste. Det planlegges og evalueres i fellesskap. Kompetanseprogram (Modell 1) Ansvaret er den enkeltes. Hver lærer gjør sim beste. Hver enkelt lærer iverksemer de Hltak hun/han mener er nødvendig for å forbedre egen praksis.
23 Modell 3 Ansvaret er hele skolens Kompetanseprogram (Modell 3) Ansvaret er hele skolens. Ledelsen følger opp arbeidet i dialog med skoleeier. Ledelsen sørger sammen med arbeidsplasshllitsvalgte for at det skapes Hd og rom for utvikling, og for at felles ruhner kommer på plass. Kompetanseprogram (Modell 2) (Vurdering for læring) Ansvaret er gruppens. Faggrupper og klasseteam gjør sim beste. Det planlegges og evalueres i fellesskap. Kompetanseprogram (Modell 1) Ansvaret er den enkeltes. Hver lærer gjør sim beste. Hver enkelt lærer iverksemer de Hltak hun/han mener er nødvendig for å forbedre egen praksis.
24 1. Hva eier en skoleeier? Dvs., hva er en skoles kapital? 2. Hva er skolebasert kompetanseutvikling? 3. Hvorfor er det vik5g at ikke bare enkeltlærere lærer?
25 Når lærerne går sammen At lærerne i en skole har et felles rammeverk for undervisning betyr at forskjellige lærere forsterker det samme budskapet, anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet, vet hvordan de skal skape forbindelse Hl det som har vært tam opp Hdligere, og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering. Da er sjansene større for å få engasjerte elever med gode resultater. (Robinson, 2011, s. 85).
26 Når lærerne går sammen Elever får bedre resultater i skoler med konsistente undervisningsprogrammer (Newmann, Smith, Allensworth, & Bryk, 2001). I skoler med høy grad av kollekhvt læreransvar er det både bedre læringsresultater og færre svaktpresterende elever (Lee & Smith, 1996). Det er en klar sammenheng mellom graden av kollekhvt læreransvar og elevers læring Goddard, Hoy, & Hoy, 2000; Lee & Smith, 1996). Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollekhvt ansvar for elevenes læring (Goddard, Hoy, & Hoy, 2000).
27 1. Hva eier en skoleeier? Dvs., hva er en skoles kapital? 2. Hva er skolebasert kompetanseutvikling? 3. Hvorfor er det vikhg at ikke bare enkeltlærere lærer? 4. Hvilke ugordringer står vi overfor, når skoler, og ikke bare enkeltlærere, skal lære? 5. Hvilket ansvar har skoleeiere for å videreutvikle den nordiske demokrahske modellen?
28 verdier En sentral ujordring: Den rådende profesjonsophkken
29 En hyppig brukt argumentasjon? og skjermes for arbeid som ikke er direkte elevremet og må derfor ha fokus på egen undervisning Gode (enkelt- ) lærere) sørger for god læring hos elevene (leses fra høyre mot venstre) Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s
30 Profesjonell myopia: Skarpt, nært og avgrenset Er det behov for utvidelse av synsfeltet?
31
32 Hargreaves og Fullan (2012) Det mest misbrukte forskningsresultatet for Hden er: læreren er den enkelpaktoren for elevens læring.» (s.15) Læreren er vimerlig nøkkelen. Men det betyr ikke at vi skal fokusere på å utvikle og belønne individuelle lærere. (s. 21) Høyt presterende (skole- )systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er en skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende (s. 22)
33 En alternahv argumentasjon: Et kollekhvt orientert personale og en god skole- organisasjon understømer god undervisning og et godt sosialt miljø..som igjen understømer god læring hos elevene (leses fra venstre mot høyre) Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s
34 RuMer, M., Maughan, B., MorHmore, P., & Ouston, J. (1979). King, M. B. & Newmann, F. M. (2001). Silins, H. C., Mulford, W. R., & Zarins, S. (2002) Andrews, D. & Lewis, M. (2002). Dahl, T., Klewe, L., & Skov, P. (2004). Collinson et al. (2006) Newmann, Smith, Allensworth, Et kollekhvt & Bryk, orientert understømer..som igjen Bryk, personale Sebring, Allensworth, og god Luppescu, understømer & Easton, en god skole- undervisning god læring hos Kruse, organisasjon Louis, & Bryk, og et godt elevene Goddard, Hoy, & Hoy, sosialt 2000; Lee miljø & Smith, Lee & Smith, Robinson, 2011, s. 85. Hargreaves & Fullan, 2012 (leses fra venstre mot høyre) Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s
35 Nok en ujordring: Å utvikle evnen Hl organisatorisk læring Høyt utdannede lærer nødvendigvis ikke bedre enn andre. De kan benyme velutviklede forsvarsruhner som sørger for at det meste blir som før (Argyris, 1991). Læreres arbeid er strukturert slik at felles læring vanskeliggjøres. Arbeidsoppgavene kan synes uoverkommelige i forhold Hl opplevd Hdsressurs. Lærere og skoleledere er bedre på undervisning og på individuell læring, enn på felles læring. Kompetanseutvikling ( kursing ) er den dominerende endringsstrategien. o1
36 5- trinnsmodellen for læringsprosessen Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget
37 5- trinnsmodellen for læringsprosessen EVU/opplæring/kurs, prosjektdeltakelse
38 Lære nye ord og modeller 5- trinnsmodellen for læringsprosessen
39 Overføre Hl egne kunnskaper, erfaringer og ujordringer 5- trinnsmodellen for læringsprosessen
40 Konsekvenser for lærernes praksis, og resultater 5- trinnsmodellen hos elevene for læringsprosessen
41 Konsekvenser for kollekhv praksis bærekrauige resultater 5- trinnsmodellen for læringsprosessen
42 Hva kan gjøres for å redusere filter 5- trinnsmodellen 1? for læringsprosessen
43 Hva kan gjøres for å redusere filter 2? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen
44 Hva kan gjøres for å redusere filter 3? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen
45 Hva kan gjøres for å redusere filter 4? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen
46 5- trinnsmodellen for læringsprosessen
47 Planlegg helhetlig - også fra toppen av shgen og ned!
48 Noen spørsmål skoleeier kan shlle rektor før det brukes ressurser på opplæring: 1. Hvilken plan har du for oppfølging emer at kurset er ferdig? 2. Hvordan har du lagt Hl reme for kunnskapsdeling mellom lærere? 3. Hvordan ser du for deg at ny kunnskap skal få konsekvenser for ruhner/prosedyrer/instrukser? 4. Hvordan vil du selv bidra Hl at ny kunnskap fører Hl bedre praksis? 5. Hvordan kan vi på skoleeiernivået hjelpe deg å utvikle en mer lærende skole?
49 1. Hva eier en skoleeier? Dvs., hva er en skoles kapital? 2. Hva er skolebasert kompetanseutvikling? 3. Hvorfor er det vikhg at ikke bare enkeltlærere lærer? 4. Hvilke ujordringer står vi overfor, når skoler, og ikke bare enkeltlærere, skal lære? 5. Hvilket ansvar har skoleeiere for å videreutvikle den nordiske demokra5ske modellen?
50 «Septemberforliget», København, 1899 Danske arbeidsgivere aksepterte da arbeidernes rem Hl å oppreme og være medlem av fagforeninger, mens arbeiderne på sin side aksepterte arbeidsgivernes styringsrem.
51 DemokraH. Dialog. Medbestemmelse og medvirkning. Likeverd. Respekt. Den nordiske arbeidslivsmodellen gir oss et fortrinn som store deler av verden misunner oss. Vi må aldri ta den for gim: Den må forsvares, prakhseres, videreutvikles og gjøres mer robust. Da kan vi skape et enda bedre samfunn også for våre elever!
52 En forutsetning for akhvt eierskap og konstrukhv skoleutvikling: Led ikke styr! Kommuniser ikke instruer! Skap arenaer, fremfor barrierer! Ikke dekk deg bak virksomhetsplaner og målstyringsmodeller. Administrasjon gjennom Uernstyring kan supplere, men aldri ersta3e ledelse og direkte kommunikasjon.
53 NOEN KILDER Se også hmp://ntnu- no.academia.edu/eirikjirgens for arhkler for nedlastning Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva med et bokkapimel om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s Og her er et kapimel om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Hvis skolelederes legihmitet og legalitet i relasjon Hl skoleutvikling er av interesse, kan denne arhkkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: Organiza@onal Theory, Management Educa@on, and Ernst Cassirer. New York: Routledge Hva med en arhkkel om Hdsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda lim mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. Be@ngelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Hvis du er interessert i et prosessperspekhv på læring i organisasjoner og betydningen av konhnuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J. (2012): Keeping things mindfully on track: Organiza@onal learning under con@nuity. Akseptert for publisering i Management Learning Lysark for fri nedlashng:
Skolebasert kompetanseutvikling som metode
Eirik J. Irgens Skolebasert kompetanseutvikling som metode Ar5kler og foredrag for gra5s nedlas5ng: Søk Academia+Eirik Irgens Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning
DetaljerSATSINGEN VURDERING FOR LÆRING. Utdanningsdirektoratet
Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere - lære? SATSINGEN VURDERING FOR LÆRING Utdanningsdirektoratet "Vil du være så snill å si meg hvilke n vei jeg
DetaljerOppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013
Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,
DetaljerEirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon
Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon ü ü Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? E3er- og videreutdanning
DetaljerEirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling.
Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling. Disse modellene er tenkt som arbeidsverktøy for refleksjon og planlegging. De kan fri9 brukes i utvikling av egen virksomhet. Det er også oppgi9 kilder
DetaljerFagkonferanse for universitets- og høgskolesektoren om vurdering for læring, klasseledelse/læringsmiljø og skolebasert kompetanseutvikling.
Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere - lære? Fagkonferanse for universitets- og høgskolesektoren om vurdering for læring, klasseledelse/læringsmiljø
DetaljerLedelse, skole og samfunn
Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E;er- og videreutdanning i skoleledelse?
DetaljerUngdomstrinn i utvikling 3. samling i pulje 1 for skoleeiere og skoleledere
Eirik J. Irgens: Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 3. samling i pulje 1 for skoleeiere og skoleledere Interessert i Master i skoleledelse? Rektorutdanningen? Etter- og videreutdanning i
DetaljerPROGRAM FOR BARNEHAGEMYNDIGHET OG SKOLEEIER
Eirik J. Irgens: Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU PROGRAM FOR BARNEHAGEMYNDIGHET OG SKOLEEIER Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning
DetaljerEirik J. Irgens: Den kloke skole og den kloke skoleeier
Eirik J. Irgens: Den kloke skole og den kloke skoleeier Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen?
DetaljerSjekk h'p://skoleledelse.no/
Eirik J. Irgens - Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/ www.ntnu.no/ansa3e/eirikji
DetaljerSjekk
Eirik J. Irgens Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü Etter- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk http://skoleledelse.no/ Mer fagstoff
DetaljerEirik J. Irgens: Fra teori 6l praksis i Vurdering for læring
Eirik J. Irgens: Fra teori 6l praksis i Vurdering for læring Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen?
DetaljerEirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling u>ordringer på veien fra ny kunnskap Al bedre praksis i VFL
Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling u>ordringer på veien fra ny kunnskap Al bedre praksis i VFL Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse?
DetaljerEirik J. Irgens: Fra god vilje 7l ny praksis i Vurdering for læring
Eirik J. Irgens: Fra god vilje 7l ny praksis i Vurdering for læring Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet
DetaljerFra revisjon,l (varige) resultater?
Eirik J. Irgens Fra revisjon,l (varige) resultater? Foredrag Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) Fagkonferanse 2016 Fagstoff: www.ntnu.no/ansabe/eirikji - no.linkedin.com/in/ejirgens - hbps://instagram.com/eirikjirgens/
DetaljerEirik J. Irgens Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU:
Eirik J. Irgens Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU: Oppstartsamling for skoleeiere i Veilederkorps 2016-2018 8. desember 2015, Thon Hotel Arena, Lillestrøm ü ü ü ü Interessert
DetaljerEirik J. Irgens: Partssamarbeid: Sammen om en bedre skole.
Eirik J. Irgens: Partssamarbeid: Sammen om en bedre skole. Interessert i: ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen?
Detaljer- Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl!
Eirik J. Irgens - Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl! Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse
DetaljerEirik J. Irgens: Organisasjonsutvikling, u7ordringer i å utvikle gode profesjonskulturer i skoler
Eirik J. Irgens: Organisasjonsutvikling, u7ordringer i å utvikle gode profesjonskulturer i skoler Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse?
DetaljerTid, vilje og evne -l samarbeid
Eirik J. Irgens Tid, vilje og evne -l samarbeid Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk
DetaljerBedre læringsmiljø? Eirik J. Irgens:
Eirik J. Irgens: Bedre læringsmiljø? Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/
DetaljerSkolen som organisasjon - hva skaper resultater?
Eirik J. Irgens Skolen som organisasjon - hva skaper resultater? Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet
Detaljer«Fra intensjoner til varig forbedring. Utfordringer i skoleutvikling.»
Eirik J. Irgens «Fra intensjoner til varig forbedring. Utfordringer i skoleutvikling.» Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü Etter- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen
Detaljer- Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl!
Eirik J. Irgens Ungdomstrinn i utvikling: Pulje 3 for skoleeiere og skoleledere - Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl! Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü
DetaljerEirik J. Irgens, Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU
Eirik J. Irgens, Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse
DetaljerLedelse, skole og samfunn
Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i Master i skoleledelse? Rektorutdanningen? Etter- og videreutdanning i skoleledelse? Konferansen
DetaljerÅ lede profesjonelle. Eirik J. Irgens Rogalandskonferansen 2018
Eirik J. Irgens Rogalandskonferansen 2018 Å lede profesjonelle Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü Etter- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet
DetaljerEirik J. Irgens: Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU
Eirik J. Irgens: Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse
Detaljer- Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl!
Eirik J. Irgens - Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl! Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring
DetaljerSkolen som kunnskapsorganisasjon.
Eirik J. Irgens Skolen som kunnskapsorganisasjon. Å lede profesjonelt læringsarbeid mellom solospill og samspill. Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning
DetaljerRom for arbeid. Eirik J. Irgens
Rom for arbeid. Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/ Peter Senge:
DetaljerTemadag i Finnmark fylkes=ng Vadsø 15.mars 2017
Eirik J. Irgens Temadag i Finnmark fylkes=ng Vadsø 15.mars 2017 Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet
DetaljerSkolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr
Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr Fasene i implementering Initiere Implementere Institusjonalisere Senter for praksisrettet utdanningsforskning Initiering Bruke
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall?
Motivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall? Kontaktmøte mellom Fylkesmannen og KS Rogaland Avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal Stavanger 6. desember 2012 Hvem skal vi gjøre
DetaljerStudiedag om mobbing
Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene
DetaljerSKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST
SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier
DetaljerEirik J. Irgens. Den beste måten å utvikle kulturskolen på, er å gjøre det sjøl!
Eirik J. Irgens Den beste måten å utvikle kulturskolen på, er å gjøre det sjøl! Interessert i ümaster i skoleledelse? ürektorutdanningen? üetter- og videreutdanning i skoleledelse? ükonferansen Ledelse
DetaljerEirik J. Irgens: Mellom solospill og lagspill. U7ordringer og dilemma i utvikling av en enda bedre skole
Eirik J. Irgens: Mellom solospill og lagspill. U7ordringer og dilemma i utvikling av en enda bedre skole Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse?
DetaljerSvar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen
Ofte stilte spørsmål Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.04.2016 Innhold Hva er rektorutdanningen? Hva oppnår jeg som rektor ved å ta rektorutdanning?
DetaljerFoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13
FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13 Innhold i dag: Lars Arild Myhr: Om prosjektet og modulen Forventning, motivasjon og mestring. Arne Jordet: Klasseledelse
DetaljerBarnehagepolitisk offensiv
Barnehagepolitisk offensiv Fra sentralstyrets vedtak Utvikle og gjennomføre en barnehagepolitisk offensiv for å sikre og videreutvikle kvaliteten i barnehagene I dag er vi på utviklingsstadiet hvor vi
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling -skolebasert kompetanseutvikling 3.november 2015 sektormål: Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal gjennomføre videregående
DetaljerET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16
ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og
DetaljerARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune
ARBEIDBOKA Kapittel 1 NN kommune Hvordan bruke ARBEIDBOKA? il hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene og fylkeskommunen kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid
DetaljerLast ned Kompetent skoleledelse. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kompetent skoleledelse Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kompetent skoleledelse Last ned ISBN: 9788251924863 Antall sider: 208 Format: PDF Filstørrelse:15.14 Mb Kravet til skoleledelse har sannsynligvis aldri vært så sterkt som i dag, og meningene om
DetaljerSkolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015
Del I Side 1 Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 255 2013 270 2014 267 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerModul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?
Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås
DetaljerLærerens autonomi vs skolens felles praksis. Egil Weider Hartberg
Lærerens autonomi vs skolens felles praksis Egil Weider Hartberg Når trengs det endring? Nye forskrifter Dårlige læringsresultater Misnøye (elever/lærere/foreldre) Høyt frafall Ny kunnskap om hva som virker
DetaljerTilsetting og kompetansekrav
Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last
DetaljerÅ utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?
Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen? Små steder - viktige spørsmål! Hva må lærere i grunnutdanningen kunne for å være gode lærere? Hvordan kan lærerutdanningen gjøre
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015
TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...
DetaljerOpplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016
Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-
Detaljeramk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar
amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og 3mefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Frafall vgo Synkende motivasjon Hvorfor forbedre
DetaljerProblembasert målorientert læring. Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan
Problembasert målorientert læring Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan Elevens læring Elevak.vt og skapende kunnskapssyn FIVIS forskning på individuell
DetaljerKlasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?
Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?
DetaljerKlasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen
Klasseledelse Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008 Hanne Jahnsen MÅLSETTING MED KLASSELEDELSE Produktiv arbeidsro tilpasset læringsaktivitetene Få mest mulig tid til læringsaktiviteter og undervisning
DetaljerValiditet og vurderingspraksiser. Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning,
Validitet og vurderingspraksiser Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning, NTNU @lisevikan 2 minutter Du får en elevbesvarelse av en kollega og blir bedt om å vurdere den. Hvilke
DetaljerDen kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet
Den kompetente læreren «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet Skole og samfunn Gjensidige påvirkningsaktører Kompetanseutvikling Motkultur/videreutvikling Livslang læring
DetaljerARK-konferansen Eirik J. Irgens, Professor Educational Leadership
ARK-konferansen 2017 Eirik J. Irgens: Hvordan kan ARK bidra til at varig kunnskap om ivaretakelse av arbeidsmiljø utvikles? Fra data til resultater, eller fra vite at til vite hvordan. Interessert i ü
DetaljerEn liten utfordring til møtedeltakerne før vi begynner:
Underheading En liten utfordring til møtedeltakerne før vi begynner: Vi vil først ha en presentasjon, deretter håper vi på en god runde med spørsmål og innspill Vi ønsker oss de to viktigste kritiske
DetaljerKVALITET... Lederkonferansen 2016
KVALITET... Rammeplanen er et grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner i skoleslaget. Den forutsetter at det etableres kvalitetssikringssystem for systematisk oppfølging
DetaljerVår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013
Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Att. Ragnhild Sperstad Lyng Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Bli kjent med leira Trinn: 5.klasse Tidsramme: ca. 5 uker á 2 klokketimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet
Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør
DetaljerVurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerLedelse og kvalitet i skolen 2017
Ledelse og kvalitet i skolen 2017 Eirik J. Irgens: Skoleledelse i Norge. Hvor går veien videre? Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü Etter- og videreutdanning i skoleledelse? ü
DetaljerHilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord
Noen av punktene er tilknyttet noen kommentarer, tanker og refleksjoner omkring organiseringen av FAU i Sandefjordskolen. Dette er tenkt for å videre kunne ha et diskusjonsgrunnlag og at vi sammen skal
DetaljerRapport skole: Bjørnholt skole (gs)
Totalresultat for satsingsområde: Utsagn 1 6 Tilpasset opplæring 67 21 8 5 68 22 7 3 64 23 9 4 62 24 10 4 71 22 5 2 68 23 7 2 66 23 9 3 64 23 9 3 61 26 7 6 54 31 12 3 56 24 15 5 62 25 8 5 Utsagn 1 Spm
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...
DetaljerOrganisasjonslæring og skolebasert kompetanseutvikling
Organisasjonslæring og skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling Utdanningsdirektoratet: «Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansa;e, deltar
DetaljerForhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014
Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014 Kunnskapssenter for utdanning Et hovedfunn i oppsummeringen er at stadig flere forskere nå er enige om at langsiktig og bredt
DetaljerLæringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15
Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerEirik J. Irgens. Kultur for læring: l Store ord og fett flesk?
Kultur for læring: l Store ord og fett flesk? http://www.hint.no www.hint.no/~ /~eii/ http://www.fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no/proforg/ Ledelse og kvalitet i skolen: Konferanse om kompetent kompetanseutvikling
DetaljerEVALUERING Den gode skole i Sigdal 2007-2010
EVALUERING Den gode skole i Sigdal 2007-2010 Våren 2007 ble det utformet felles utviklingsmål for Sigdalsskole. Alle interessegruppene i skolen; lærere, elever, rektoret, foreldre og politikere utformet
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerSaksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik
Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik Spesialundervisning Alle barn har krav på tilrettelagt undervisning. For unger som
DetaljerKompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon
Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon Dialogkonferansen 26. april 2013 Jorunn Bekkhus, avdelingsleder Bleiker vgs Fakta om i Asker Ca. 500 elever, 130 ansatte Mange utdanningsområder: Elektrofag
DetaljerSolberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1
Ås kommune Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 17.02.2016
DetaljerFylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.
Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26. oktober 2011 Hei alle sammen! Jeg synes det er spennende å være tilstede
DetaljerIA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter
IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som
DetaljerBratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk
Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som
DetaljerFOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12
FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune Arild Rekve 25.04.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskni ng Utfordringer i utdanningssystemet 7.3% av elevene i Kristiansand mottar spesialundervisning
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling Pilot Sluttsamling 28.-29.05. 2013 Gardermoen Fra kommunestyre til klasserom Noen momenter U-trinnssatsingen - Pilotavslutning 28.-29.05. 2013 Reformere et helt system Sette fokus
DetaljerOpplæring for instruktører i bedrift. Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU
Opplæring for instruktører i bedrift Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU 1 Erfaringer fra Program for lærerutdanning - NTNU Vi har gjennomført kurs for instruktører og faglige
DetaljerFør du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06.
Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker og finansiering 2. Søknadsprosess og opptak 3. Gjennomføring og eksamen Før du søker og finansiering Hvem kan delta
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerVISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM
VISJON: ET GODT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE PEDAGOGISK PLATTFORM Ved Ener har vi trygghet, trivsel og kunnskap som mål fordi vi mener at et trygt miljø preget av klare grenser og trivsel fremmer læring.
DetaljerKOMPETANSE FOR KVALITET. Kompetanseplan for grunnskolen i Aure kommune 2016 2017. Vedtatt i hovedutvalg for helse og oppvekst 9.mai 2016 (sak 10/16)
KOMPETANSE FOR KVALITET Kompetanseplan for grunnskolen i Aure kommune 2016 2017 Vedtatt i hovedutvalg for helse og oppvekst 9.mai 2016 (sak 10/16) Innhold Strategi for kompetanseutvikling i grunnskolen
DetaljerErfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre
Skoleeierprogrammet Tilstandsrapporten - Videopresentasjon KS introduksjon v. Dag Langfjæran Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan
DetaljerReferat FAU møte 26.11.2014
Referat FAU møte 26.11.2014 Saker fra SU: Klasserom temperatur blir sjekket Trafikksikkerhet ved skolen: Har vært gjennomført refleksaksjon. Rektor og andre ansatte ved skolen har stått vakt om morgenen
DetaljerFormidling og kommunikasjon: muntlig og skriftlig Dialogkonferanse NFR, 29. oktober 2008
1 Formidling og kommunikasjon: muntlig og skriftlig Dialogkonferanse NFR, 29. oktober 2008 May Britt Postholm Program for lærerutdanning NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Tradisjonell kvalitativ klasseromsforskning
DetaljerForebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med?
Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær Den norske legeforening HEIA Nordland, Radisson Blu 2. og 3. mai Disposisjon Arbeidsplassen ledelse
Detaljer07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen
1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens
Detaljer