Temadag i Finnmark fylkes=ng Vadsø 15.mars 2017

Transkript

1 Eirik J. Irgens Temadag i Finnmark fylkes=ng Vadsø 15.mars 2017 Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/ - no.linkedin.com/in/ejirgens - h3ps://instagram.com/eirikjirgens/ -h3p://ntnuno.academia.edu/eirikjirgens- h3ps://twi3er.com/irg1s- h3ps://

2 - no.linkedin.com/in/ejirgens - h3ps://instagram.com/eirikjirgens/ -h3p://ntnu-no.academia.edu/eirikjirgens- h3ps://twi3er.com/irg1s- h3ps://

3 Konklusjon: Misjonering, kurs og etterutdanning er ikke nok lærere, elever, foreldre og andre instanser må mobiliseres.

4 Stoff for fri nedlasdng (ardkler, lysark, foredrag etc.): søk Academia + Eirik Irgens For fagstoff, se også facebook Eirik.J.Irgens Professor: h3ps://

5

6

7 Det er krevende å arbeide i skolen! Det ropes på ledere og lærere Som har autoritet Som gjenreiser klassen og som holder disiplin Som lærer elevene gode arbeidsvaner Som legger vekt på de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning Som respekteres, både av elever og av samfunnet Som får lov Dl å konsentrere seg om elevene, og ikke blir overlesset av stadige krav og nye påfunn fra polidkere og andre som tror de vet hva skole er. dere kan slu3e å lete:

8

9 Her er han:

10 Hans Andreas Irgens ( ) min oldefar Kom som lærer, klokker og kirkesanger fra Vardø =l Lenvik i En skolemann med autoritet, Dllit og høy sosial status.

11

12

13 Hva sier media om oppvekst og utdanning i Finnmark?

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25 Det som IKKE virker:

26 Detalstyring, måling, overdreven rapportering, planbyråkrad, topdown implementering, ytre belønning UHELDIG POSISJONERING Solospill, lav grad av forpliktelse, lite utvklingsarbeid, privatprakdserende lærere

27 Det som virker:

28 TOP-DOWN Stø3e - PosiDv interesse- Gode ressursrammer - Koordinering KLOK UTVIKLING: BOTTOM-UP Mobilisering Forpliktende engasjement Profesjonsutvikling - Samarbeid Samskapende skoleutvikling

29 Den gode Finnmarksskolen - skapes ikke av enkeltlærere alene, men gjennom felles og koordinert innsats!

30 Fire illustrasjoner hva kan vi lære? Ontario, Canada Sogn og Fjordane Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag Ungdomstrinn i utvikling

31 Eksempel 1: Ontario; Canada

32 Ontario; Canada Med skoler, lærere, 2.2 millioner elever, er blant verdens beste skolesystemer. (1) SLIK VAR DET IKKE FOR NOEN ÅR SIDEN. (1) McKinsey & Company, How the World's Most Improved School Systems Keep Gekng Be3er (2010). s. 47

33 Professor Michael Fullan, en av de mest sentrale strategene fra Ontario: Hva er hans budskap?

34 Drivkrefter / drivere Lærdom fra Ontario: Feil drivere: En bevisst politikk eller strategi som har liten mulighet til å oppnå gode resultater. Riktige drivere: Politikk / strategi med gode muligheter til å skape ønskverdge resultater. (Michael Fullan)

35 Å velge riktige drivere 1. Ytre ansvarsrapportering ( Accountability ) eller kapasitetsbygging ( Capacity Building )? 2. Individuelt arbeid eller lagarbeid? 3. Teknologi eller pedagogikk? 4. Stykkevis eller systemisk? Fullan, 2011 (Michael Fullan)

36 Sentrale betingelser Indre motivasjon Engasjere elever og lærere i kontinuerlig forbedring Stimulere/legge til rette for lagarbeid Samtlige elever og lærere skal med Fullan, 2011 (Michael Fullan)

37 Eksempel 2: Sogn og Fjordane

38 Øyvind Glosvik, forsker fra Høgskulen i Sogn og Fjordane: "Lærande regionar - sammenligner Sogn og Fjordane med tre andre fylker

39

40 Eksempel 3: Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag

41

42

43

44

45

46

47

48 Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag

49 Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag

50 GODE RESULTATER - MEN UJEVNT!

51 Eksempel 4: Ungdomstrinn i utvikling

52 Ungdomstrinn i Utvikling Hva fant vi i evaluering av piloten i Skolebasert kompetanseutvikling? Strekk i laget 1. Store ulikheter mellom skoler når det gjelder hvordan de arbeider med å få Dl varige forbedringer 2. Store ulikheter når det gjelder rektorenes ledelse 3. Store ulikheter i samarbeidsformer mellom skolene og kompetansemiljøene 4. Store ulikheter innad i lærerpersonalet Postholm, M.B.; Engvik, G.; Fjørtoq, H.; Sandvik, L.V.; Wæge, K.; Irgens, E.J.; & Dahl, T. (2013) En gavepakke =l ungdomstrinnet? En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten. Lastet ned DATO september, 2013 fra h3p:// Oslo: UDIR

53 Kan vi lære noe av privat sektor?

54 Hva er hemmeligheten Dl virksomheter som endrer seg fra brukbare Dl svært gode og som får det til å vedvare? Jim Collins forskergruppe gjorde følgende: Valgte ut 1435 virksomheter og målte deres resultater over 40 år IdenDfiserte 11 som endret seg fra good Dl great med svært strenge krav Dl great - og som forble great i laaang Dd og le3e e3er hemmeligheten bak forvandlingen fra brukbar Dl svært god Hva fant de?

55 Resultat Forbedring som holder seg Fase 2: Forvandling Fase 3: Meget god Fase 1: Brukbar Tid

56 De avdekket først noen myter: Forvandlingen skjedde ikke gjennom forbedringsprogram eller omsdlling Heller ikke på grunn av kriser Heller ikke på grunn av insendvprogrammer (bonus, resultatlønn, aksjer ) Heller ikke pga. frykt Forvandlingen var heller ikke teknologidrevet Og kunne ikke forklares med omorganiseringer

57 Hemmeligheten skuffende? Jordnære, langsik=ge prosesser der ansa3e og ledere over lang =d holdt seg =l et rammeverk de trodde på!

58 De virksomhetene som endret seg fra brukbare Dl svært gode hadde ingen navn for endringsprosessen, og ikke noe program for forvandlingen det var ingen spesiell oms=lling som kunne iden=fiseres Det var kun jordnære, langsikcge prosesser der ansa'e og ledere som over lang Cd holdt seg Cl et rammeverk de trodde på!

59 Å oppnå momentum svinghjuleffekten Tenk deg et gigantisk svinghjul som er 30 meter i diameter og 25 tonn tungt: Det tar lang tid, engasjement og forpliktelse og mye arbeid for å få det til å begynne å gå rundt Men når det først begynner å svinge

60 Å oppnå momentum svinghjuleffekten

61 Hva er svinghjulet i Finnmark? Hva skal vi sammen legge skuldra mot? Har vi mange nok med oss? Oppnår vi momentum?

62 Finnmark er på vei! Eller?

63

64

65 02 VikDge oppgaver, høye ambisjoner - GODE INTENSJONER!

66 02 Ambisjoner: Det vi sier (u3alte verdier)

67 02 Ambisjoner Det vi sier (u3alte verdier)

68 02 Ambisjoner og virkelighet Det vi gjør (styrende verdier)

69 02 Ambisjoner og virkelighet Det vi sier (u3alte verdier) Det vi gjør (styrende verdier)

70 02 Troverdighet? Det vi sier (u3alte verdier) Det vi gjør (styrende verdier)

71 02 Tillit og troverdighet? Det vi sier (u3alte verdier) Integritetsgap? Det vi gjør (styrende verdier)

72 02 Det vi sier (u3alte verdier) Kon4nuerlig læring Det vi gjør (styrende verdier)

73 02 Troverdighet? Det vi sier: Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve opplæring i finnmarksskolene som avgjørende og relevant for framtidig yrkes- og samfunnsdeltakelse. Troverdighet? Hva gjør vi? (Hva opplever elevene?)

74 02 Den gode Finnmarksskolen? Troverdig? Læreren møter presis og forberedt. Læreren skal ha høye forventninger til elevens prestasjoner. Læreren skal planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning opp mot elevens læringsutbytte. Læreren skal engasjere eleven gjennom vurdering for læring. Læreren skal evaluere og dele egen praksis i et profesjonelt fellesskap. Hva gjør vi? (Hva opplever elevene?)

75 02 Troverdige skoleledere? Troverdighet? Skolelederen har ansvar for at skolen og lærere har kompetanse for å tilpasse opplæringen for alle elever. Skoleleder skal legge til rette for et godt samarbeid mellom skole og hjem. Skolelederen er ansvarlig for at opplæring skjer i tråd med opplæringsloven. Skolelederen utøver pedagogisk ledelse. Skolelederen legger til rette slik at læreren kan prioritere kjernevirksomheten; læring og fullføring. Skolelederen har innsikt i hvordan læring planlegges, gjennomføres og evalueres for alle elever, slik at elevene oppnår læringsutbytte. Skolelederen tilrettelegger for at skolen kan utforme læringsprosesser ved hjelp av digitale løsninger. Skoleleder har ansvar for et godt læringsmiljø. Hva gjør skolelederne? (Hva opplever de ansa3e?)

76 HUSK: VIKTIG MELDING: Skoleledere, lærere - ja, alle ansatte er ROLLEMODELLER enten de er det bevisst eller ikke.

77 VIKTIG MELDING: Det er gjennom troverdig og tilstrekkelig koordinert innsats at vi lykkes med den gode skolen

78 Hvordan skal vi utvikle norsk skole? Hva er den norske veien?

79 Hva sier utenlandske utdanningseksperter om oss? Andy Hargreaves: The best way is the Norway (1) Peter Mortimore: Look to the Nordic Countries (2) Pasi Sahlberg: Jag skulle själv föreslå en gemensam nordisk modell. (3) Det värsta som kan hända är at man börjar shoppa skolmodeller från trendiga utbildningsländer som Kanada och Australien. (3) (1) Konferanse Gardermoen 2012, (2) EducaDon under Siege (3) DN.se

80 Den norske samarbeidsmodellen i arbeidslivet er unikt men er vi dykdg nok i skolen? Partssamarbeidet mellom ledelse og Dllitsvalgte har vist at det går an å sloss med den ene handa, og samarbeide med den andre

81 Avklaring av røde og grønne områder næringslivet: Grønn sone: Enighetsområde : Reell og forpliktende enighet som følges opp sammen Arbeidsgiversiden Bedriftsutvikling! Arbeidstakersiden Røde soner : Legitime områder for interessekamp aksept av ulike interesser

82 Avklaring av røde og grønne områder skolen: Grønn sone: Enighetsområde : Reell og forpliktende enighet som følges opp sammen Arbeidsgiversiden Skoleutvikling! Arbeidstakersiden Røde soner : Legitime områder for interessekamp aksept av ulike interesser

83 Uenighet om de «røde» områdene må ikke få stoppe lokal utvikling av skoler!

84 Skoleutvikling i den nordiske tradisjonen vil bl.a. kunne innebære: Troverdig samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden sentralt om vikdge utviklingsområder. Lokalt samarbeid mellom arbeidsplassdllitsvalgt og ledelse. Respekt for hverandres roller. Evne Dl arbeid gjennom dialog. Vilje og evne Dl å finne lokale løsninger. Samskaping framfor implementering.

85 Oppfordring Dl fylkesdnget: 1. Tenk mobilisering, ikke implementering: Engasjer lærere, elever og foreldre og andre instanser i å idendfisere uxordringer, lete e3er løsninger og arbeide med forbedringer. 2. Samarbeid med Dllitsvalgte på alle nivåer. 3. Skap gode rammer for lokal skoleutvikling og for samarbeid mellom skoler og kommuner. 4. Vis posidv interesse heller enn å straffe og kridsere. 5. Vektlegg dialog framfor omfa3ende rapportering. 6. Avklar hva dere som polickere kan stå sammen om, vis det i praksis, og ikke fall for fristelsen 4l å slå poli4sk mynt i skolesaker.

86 Ukeavisen Ledelse s mars 2017

87 Noen kilder Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlasdng: Hvis du vil lese om organisasjons- og ledelsesteorier og hvordan de påvirker og kan brukes =l å utvkle bedre skoler: Irgens, E. J. (2016). SKOLEN. Organisasjon og ledelse, kunnskap og læring. Bergen: Fagbokforlaget. Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva med et bokkapi3el om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s Et kapi3el om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s og om forholdet teori-praksis i kompetansebasert skoleutvikling: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2014) Fra individuell erfaring Dl felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I M.B. Postholm (red.), Ledelse og læring i skolen (s ). Oslo. Universitetsforlaget. Hvis skolelederes legidmitet og legalitet i relasjon Dl skoleutvikling er av interesse, kan denne ardkkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: Organiza=onal Theory, Management Educa=on, and Ernst Cassirer. New York: Routledge. en ardkkel om samme tema: Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management EducaDon. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), s Hva med en ardkkel om Ddsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget 2011 Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda li3 mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. Be=ngelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Kanskje du er interessert i kompetansestrategien kny3et Dl Kunnskapsløqet? Irgens, E.J., & Ertsås, T.I. (2008) Higher EducaDon as Competence Program Providers in a NaDonwide School Reform. In: Claus Nygaard & Clive Holtham: Understanding Learning- Centred Higher Educa=on, Copenhagen: CBS Press Hvis du er interessert i et prosessperspekdv på læring i organisasjoner og betydningen av kondnuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.: Keeping things mindfully on track: Organiza=onal learning under con=nuity. Management Learning, July 2013 vol. 44 no. 3, Hvordan fungerer skolebasert kompetanseutvikling? Postholm, May Bri3; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; Fjørtoq, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, KjersD. (2013) En gavepakke =l ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag. Hvorfor skoler bør være oppta3 av organisasjonslæring: Irgens, E.J. (2014). Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller (red.) Praksisre3et pedagogikk (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Se også: h3p://ntnu-no.academia.edu/eirikjirgens for ar=kler og annet materiell) Eirik.J.Irgens@ntnu.no