Eirik J. Irgens: Den kloke skole og den kloke skoleeier

Transkript

1 Eirik J. Irgens: Den kloke skole og den kloke skoleeier Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/

2 For materiell og ar6kler for nedlastning: Søk Academia + Eirik Irgens

3

4 Øyvind Glosvik "Lærande regionar"

5 Hva er hemmeligheten 6l bedriger som endrer seg fra brukbare 6l svært gode? Jim Collins forskergruppe gjorde følgende i løpet av 5 år: Valgte ut 1435 bedriger Målte deres ytelse 6lbake over 40 år Iden6fiserte 11 som endret seg fra good 6l great med svært strenge krav 6l great - og som forble great i laaang 6d og leve ever hemmeligheten bak forvandlingen fra brukbar 6l svært god Hva fant de?

6 Resultat Fase 2: Forvandling Fase 3: Meget god Fase 1: Brukbar Tid

7 De avdekket først noen myter: Forvandlingen skjedde ikke gjennom forbedringsprogram eller oms6lling Heller ikke på grunn av kriser Heller ikke på grunn av insen6vprogrammer (bonus, høy lønn, aksjer ) Heller ikke pga frykt Forvandlingen var heller ikke teknologidrevet Og kunne ikke forklares med fisjoner eller oppkjøp

8 De bedrigene som endret seg fra brukbare 6l svært gode hadde ingen navn for endringsprosessen, og ikke noe program for forvandlingen det var ingen spesiell omsflling som kunne idenffiseres Det var kun jordnære, langsik;ge prosesser der ansa'e og ledere som over lang ;d holdt seg ;l et rammeverk de trodde på!

9 Å oppnå momentum svinghjuleffekten Tenk deg et gigantisk svinghjul som er 30 meter i diameter og 25 tonn tungt: Det tar lang tid, sterk commtiment og mye arbeid for å få det til å begynne å gå rundt Men når det først begynner å svinge

10 Å oppnå momentum svinghjuleffekten

11 Men hva kan falle utenfor vårt fokus når det begynner å gå godt? Hvor ligger utfordringene som kan gi problemer på sikt hvis vi ikke setter ord på dem nå?

12 Du og de andre

13 Du og de andre: Det relasjonelle perspektivet

14 Viviane Robinson: Lærere i skoler som lykkes godt har et felles rammeverk for undervisning: forskjellige lærere forsterker det samme budskapet, anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet, vet hvordan de skal skape forbindelse 6l det som har vært tav opp 6dligere, og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering. Da er sjansene større for å få engasjerte elever med gode resultater. (Robinson, 2011, s. 85).

15 Når lærerne går sammen I skoler som har beveget seg fra en mer tradisjonell, individuell praksis, og 6l en mer kollek6v, samarbeidende praksis, rapporterer lærerne at deres individuelle arbeidsbelastning har gåv ned. Og de vil ikke Flbake Fl skolen slik den var. Dahl, T., Klewe, L., & Skov, P. (2004).

16 5- trinnsmodellen for læringsprosessen Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget

17 5- trinnsmodellen for læringsprosessen EVU/opplæring/kurs, prosjektdeltakelse

18 Lære nye ord og modeller 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

19 Overføre 6l egne kunnskaper, erfaringer og ulordringer 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

20 Konsekvenser for lærernes praksis, og resultater 5- trinnsmodellen hos elevene for læringsprosessen

21 Konsekvenser for kollek6v praksis bærekragige resultater 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

22 Hva kan gjøres for å redusere filter 5- trinnsmodellen 1? for læringsprosessen

23 Hva kan gjøres for å redusere filter 2? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

24 Hva kan gjøres for å redusere filter 3? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

25 Hva kan gjøres for å redusere filter 4? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

26 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

27 Planlegg helhetlig - også fra toppen av s6gen og ned!

28 Hva er div syn på poli6ske ledelse av skolen? Et statlig styringsredskap på linje med andre statsins6tusjoner? TOP- DOWN? Eller en kunnskapsvirksomhet med elementer EN KONSTRUKTIV av begge? SKOLEEIERROLLE Skolen som kunnskaps- organisasjon? Undervisningsrelasjon(er) mellom lærer og elev(er)? Irgens, E.J., & Jensen, H.S. (2008) Skolen som kunnskapsorganisasjon. Utdanning, no.3, 1/2 2008, s BOTTOM- UP? (Foto: Guri Dahl/SMK)

29

30 Er skoler helt spesielle organisasjoner, og lærere en gruppe vanskelige yrkesutøvere som ikke tar styring? Elmer Fly Steensen gjennomførte en undersøkelse i 200 private danske virksomheter: Jo mer toppstyring det var i en virksomhet, jo dårligere var resultatutviklingen, og jo lavere mo6vasjonsnivå var det hos de ansave. Samarbeidet internt i virksomheten var dårligere, og innovasjonsevnen lavere. Ledere som med fast hånd gjennomfører sin strategi, forverrer situasjonen, og de vanskeliggjør arbeidet med å forbedre virksomhetene. Det er mange ulike årsaker 6l at virksomheter lykkes, men det er én som går igjen: De har ansa3e som opplever at de har stor innflytelse på virksomhetens kurs og løpende akfviteter (Steensen, 2008).

31 TOP- DOWN Styring, måling, rapportering, virksomhetsplaner, overordnede beslutninger, implementering, ytre belønning KLOK LEDELSE FOR EN KLOK SKOLE: Ikke enten eller, men klok både- og. BOTTOM- UP Frihet, autonomi, minimalt med rapportering, indre mo6vasjon

32 Noen kilder Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlas;ng: Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva med et bokkapi'el om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s Et kapi'el om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s og om forholdet teori- praksis i kompetansebasert skoleutvikling: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2014) Fra individuell erfaring ;l felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I M.B. Postholm (red.), Ledelse og læring i skolen (s ). Oslo. Universitetsforlaget. Hvis skolelederes legi;mitet og legalitet i relasjon ;l skoleutvikling er av interesse, kan denne ar;kkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: OrganizaBonal Theory, Management EducaBon, and Ernst Cassirer. New York: Routledge. en ar;kkel om samme tema: Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management Educa;on. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), s Hva med en ar;kkel om ;dsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget 2011 Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda li' mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. BeBngelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Kanskje du er interessert i kompetansestrategien kny'et ;l Kunnskapsløjet? Irgens, E.J., & Ertsås, T.I. (2008) Higher Educa;on as Competence Program Providers in a Na;onwide School Reform. In: Claus Nygaard & Clive Holtham: Understanding Learning- Centred Higher EducaBon, Copenhagen: CBS Press Hvis du er interessert i et prosessperspek;v på læring i organisasjoner og betydningen av kon;nuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.: Keeping things mindfully on track: OrganizaBonal learning under conbnuity. Management Learning, July 2013 vol. 44 no. 3, Hvordan fungerer skolebasert kompetanseutvikling? Postholm, May Bri'; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; Fjørtoj, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, Kjers;. (2013) En gavepakke Bl ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag. Hvorfor skoler bør være oppta' av organisasjonslæring: Irgens, E.J. (2014). Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller (red.) Praksisre'et pedagogikk (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Se også: htp://ntnu- no.academia.edu/eirikjirgens for arbkler og annet materiell)