Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre

Transkript

1 Skoleeierprogrammet Tilstandsrapporten - Videopresentasjon KS introduksjon v. Dag Langfjæran Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre Layout Spisse innhold Enkelt språk Lettfattelig formidling av statistikk Medvirkning Refleksjon etter hver videosnutt; Hva betyr dette for oss og hvordan passer det i vår kommune? Tilstandsrapport del 1 Politikerrollen definisjon Hvem er skoleeier begrepet endret seg ganske mye de siste årene kommunestyret er skoleeier Daglig skoleeier administrasjon kommuneledelsen rådmann og kommunalsjef/adm representerer skoleeier i det daglige og utføre administrasjonsoppgaver Gjennomgang av endringer fra statlig styring og over til kommunal styring siden 80-tallet relatert til endringer i: Medbestemmelsesavtalen for skoleverket fra 1984 Rammefinansiering av kommunesektor 1986 Ny kommunelov 1992 Ny opplæringslov 1998 Forhandlingsansvaret overført KS 2003 Endringer i opplæringsloven 2003, krav til skoleeiers forsvarlige system Ny bestemmelse - utarbeidelse av en årlig tilstandsrapport om status Tilstandsrapport del 2 Skifte av paradigme skifte av virkelighetsforståelse Nytt forskningsbasert skoleparadigme et paradigmeskifte Samfunnsmandat: Bedre faglige resultater og en større andel av elever som gjennomfører videregående opplæring innenfor normert tid (5 år). Dette er et mål for hele opplæringsløpet, og fokus på dette og elevens faglige nivå gis stort fokus. Vesentlig å utvikle elevenes læringsarbeid for å bedre læringsresultater Hattie: hvilken atferd hos læreren gir bedre effekt for elevens læring? Vurdering for læring/ felles kartlegging og evaluering mellom lærer og elev hva har jeg oppnådd og hvordan lærer jeg best mulig? Hva er mitt neste læringsmål? Hvordan skal jeg som elev arbeide for å nå dette på best mulig måte?

2 Synlig læring - elevenes læringsarbeid er forbedret Fullon: lærerens undervisning er forbedret Fokus på samarbeid, refleksjon og bruk av gode praksiserfaringer Felles kompetanseutvikling fremfor individuelle løp hvordan kan vi hjelpe hverandre, hva er vår beste praksis, hvordan kan vi videreutvikle oss, hva virker i undervisningen, hva var det vi gjorde i denne timen som gjorde at elevene lærte, jakte på de gode erfaringene Kvaliteten på lærerens undervisningsarbeid er det vesentlige, den kollektive kompetanseutvikling hos alle lærene dette krever en aktiv ledelse på skolen Vivi Robinson: elevsentrert ledelse, ledelse som bidrar til profesjonsutvikling Ledere involverer og deltar aktiv i lærerens utvikling/kompetanseheving/kvalitetsutvikling disse skolene lykkes best Skoleeier som stilas for ledelse hva betyr dette for den administrative og politiske skoleeier? Dokumentert i rapportene «kom nærmere» - Lettversjon KS.no Tilstandsrapport del 3 Skoleeierrollen kommunestyret Myndighet delegert ut til den enkelte enhet ført til større avstand fra skoleeier og større frihet til å utvikle seg i forskjellige retninger. Behov for å koble disse enhetene tettere sammen slik at en kan kvalitetsmeldinga som grunnlag for org.læring, og læring og samhandling på tvers av enhetene. Utfordring; Hvordan å lære sammen? Gå fra en forvaltningsidelogi til læringsideolog/kvalitetsidelogi det siste baserer seg på samhandling i den hensikt å lære, nysgjerrig på andre for selv å få økt kunnskap Noen forutsetninger som er viktige; Skoleeier må vite, ikke tro, de ulike nivåene må møtes for å forstå hverandre Behov for et godt faktagrunnlag som kommuniserer budskapet godt skoleeier ivaretar og følger opp, dvs adm. på vegne av skoleeier o skolene som organisasjoner o skolelederne o lærerne o elevene skoleeier må ha ambisjoner, prioritere og avgrense mål/ tydelige satsningsområder over tid skoleeier må ha gjennomføringsevne og tenke langsiktig Spørsmål som er viktig; 1. Hvordan vet vi, hvordan vet vi at vi vet det som er nødvendig å vite for disse satsningene, 2. hvordan vet vi at vi klarer å følge utviklingen, hvordan vet vi at skolen lykkes med satsningen, hva gjør vi for å ivareta og følge opp? 3. Har vi de rette ambisjonene for skoleverket og er «vi» sammen om de/ omforente ambisjoner/mål hva er mitt bidrag for å lykkes i dette? 4. Har vi gjennomføringsevne og langsiktighet og hvordan vet vi det

3 Forvaltningslogikk versus læringslogikk Formell styring samhandling Delegering dialog om resultater og prosesser for å lære Målprosesser distribuert ledelse/ansvar Rapporteringsprosesser myndiggjøring av ansatte/medskaping «Tellinger» «tellinger» og fortellinger Skoleeiers viktigste mulighet til å bidra til å bedre elevens læringsutbytte ligger i; Dyktiggjøre lederne i å bygge en læringskultur og til å følge opp enkelt lærere Sørge for at skolelederne har hovedvekt på ledelse, ikke administrasjon herunder merkantil ressurser og program for å frigjøre tid til ledelse Sørge for at rådmannsnivå har tilstrekkelig kompetanse, kapasitet og transformasjonsevne tilstrekkelig med ansatte til å utføre oppgavene/følge opp ledelsen og tilrettelegge for et godt arbeid i skolene Holde stø kurs, og holde antall mål/måleparameter nede «moderasjon i omfang av bestillinger» / etterspørre «det rette» Være tett på hele skolesektoren sin ved å etterspørre, bry seg, tilrettelegge og tilbakemelde Tilstandsrapport del 4 Kvalitetsarbeid i skolen Demings kvalitetssirkel; PDSA sirkel; Kvalitetssikring planlegge og handle PD Kvalitetsvurdering sjekke ut, vurdere S Kvalitetsutvikling korrigere og agere og ny planlegging AP Kvalitetssikring kvalitetsvurdering kvalitetsutvikling relatert til bestemmelser i opplæringsloven årlig tilstandsrapport kal være knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø og gi grunnlag for å korrigere og agere sirkelen skal brukes fullt ut Tilstandsrapporten bør inneholde ambisjonene for skolene, konkrete mål og tiltak for å nå disse målene felles for skolene i kommunen

4 Sikre involvering i forberedelsesfasen før tilstandsrapporten politikerne, skolen. Lærerne og foreldrene; hva er vår utfordringer og hvordan tenker vi å løse dette Involvering under gjennomføringen/ utarbeidelse av rapporten Involvering i etterkant av behandling i kommunestyret Være bevist på hvordan vi jobber før- under og etter hvordan lykkes vi å være stilas for ledelsen. ledelse som bidrar til profesjonsutvikling, lærerens undervisning er forbedret og elevenes læringsarbeid er forbedret Tilstandsrapport del 5 Malen fra UDIR er vanskelig å tilegne seg for det enkelte menneske. Det er behov for noen justeringer i denne malen slik at vi får frem det som er vesentlig for vår kommune «det er ikke alt som teller som kan telles og det er ikke alt som kan telles som teller» Vi trenger fortellinger som supplerer tellingene Eks hentet fra Ringebu kommune Tilstandsrapport del 6 Erik Irgens modell for en organisasjon i utvikling - profesjonsutvikling

5 Kollektiv utvikling er det rommet som gir mest vekst for elevene og lærerne, men det er lettere å falle over i rommet for kollektiv drift aktiviteter Irgens mener at vi bør være i alle 4 rommene for å bli bedre gode kollektive utviklinger gjør at vi blir gode på individuelle drift. Individuelle utvikling gjør at vi blir nedre i kollektive drift Ledelse og tillitsvalgt sammen om god arbeidsledelse hefte av Irgens utgitt av KS