Ledelse, skole og samfunn

Transkript

1 Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i Master i skoleledelse? Rektorutdanningen? Etter- og videreutdanning i skoleledelse? Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk

2 Målgruppe / deltakere: Ca 80 % fra kommune og ca 20% fra fylkeskommune og Fylkesmann. Varaordfører/leder planutvalg Fagsjef areal og miljø Leder for samfunnsutvikling Politiker Ordfører Fylkespolitiker Seniorrådgiver Fylkesvaraordfører Rådmann Fylkesdirektør Kommunalsjef Plan og miljøsjef Daglig leder Varaordfører i Hitra Fylkesdirektør regional utvikling Koordinator, Ungdommens bystyre Ordfører Ass. Rådmann Fagsjef næring og innovasjon Øk.sjef/ass.rådmann Næringssjef fagsjef kultur Seniorrådgiver Rådmann Ordfører Ordfører Ordfører Varaordfører Planveileder Administrerende direktør Rådgiver Ordfører Seniorrådgiver Konsulent Rådmann Planlegger Rådmann Kommuneplanlegger Fylkesbiblioteksjef Ordfører Rådmann Utviklingsleder Ordfører r Ordfører Rådmann Virksomhetsleder Samferdselssjef Hovedutvalgsleder Miljøvernrådgiver Daglig leder Rådgiver Komiteleder KVM Ordfører Rådgiver Fagsjef Organisasjonssjef Rådmann Ordfører Ass. Rådmann Underdirektør Fylkesrådmann Tjenesteleder Plan og kommunalteknikk Formannskapsmedlem Rådmann Rådmann Rådgiver Ordfører fylkestingsrepr. Rektor fylkespolitiker Ordfører rådmann Prosjektmedarbeider Rådmann Plan- og bygningssjef Ordfører Barnasrepresentant i plansaker Leder planutvalg Sektorleder Utvikling og miljø Rådmann Kommunikasjonsrådgiver Kommuneplanlegger Ordfører Hovedutvalgsleder Seniorrådgiver Tjenesteleder Ordfører Seniorrådgiver Plan- og forvaltningssjef Ordfører Varaordfører Rektor Formannskapsmedlem

3 Ønskeliste fra bestiller 1. Hva slags skole bør vi legge til rette for? Hvilke rammer er det viktig å ha på plass? 2. Kollektivt orienterte skoler? Hva betyr dette for lærernes arbeidstid? Og er det riktig at læreren er den viktigste innsatsfaktoren, og hva trenger læreren evt. rundt seg for at dette skal gjelde? 3. Hva er det å lede? Hva er kvalitet i opplæringen? Hvordan følge opp og etterspørre resultater?

4 For materiell og artikler for nedlastning: Søk Academia + Eirik Irgens

5 Ungdomstrinn i utvikling Skolebasert kompetanseutvikling NTNU s evaluering av piloten En gavepakke til ungdomstrinnet? (2013) Sluttkapittel: Strekk i laget 1. Store ulikheter mellom skoler når det gjelder hvordan de arbeider med å få til varige forbedringer 2. Store ulikheter når det gjelder rektorenes ledelse 3. Store ulikheter i samarbeidsformer mellom skolene og kompetansemiljøene 4. Store ulikheter innad i lærerpersonaler Postholm, M.B.; Engvik, G.; Fjørtoft, H.; Sandvik, L.V.; Wæge, K.; Irgens, E.J.; & Dahl, T. (2013) En gavepakke til ungdomstrinnet? En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten. Lastet ned DATO september, 2013 fra Oslo: UDIR

6 Noen spørsmål som skoleledelsen bør ha svar på før det brukes ressurser på kompetanseutvikling: 1. Hvilken plan har dere for oppfølging etter at ressurser er brukt på kompetanseutvikling? 2. Hvordan har dere lagt til rette for kunnskapsdeling mellom lærere? 3. Hvordan ser dere for dere at ny kunnskap skal få konsekvenser for rutiner/prosedyrer/planer/instrukser/arbeidsfor mer? 4. Hvordan vil dere selv bidra til at ny kunnskap fører til bedre praksis? 5. Hvordan kan skoleeiernivået bidra til å utvikle en mer lærende skole?

7 Viktige spørsmål hvis du vil bidra til å Hva bør du ta fatt i? utvikle skolen: Hvem bør du kontakte, og når? Hvem kan du gjøre avtale med - allerede i dag?

8 Noen utviklingstrekk som har konsekvenser for utvikling av skolen: Større skoler, mer kompleksitet: Hver åttende dag legges en barneskole ned VG Nett ) 55% av grunnskoleelevene i 2011 gikk i skoler med over 300 elever (OECD, 2013). Flere aktører, større koordineringsbehov Globalisering, bombardement av ideer og oppskrifter Ny teknologi, digital revolusjon Økte og endrede forventninger utenfra og innenfra.

9 Rapporteringskrav ,

10 Øyvind Glosvik (Høgskulen i Sogn og Fjordane) "Lærande regionar

11 Er skoler helt spesielle organisasjoner, og lærere en gruppe vanskelige yrkesutøvere som ikke tar styring? Elmer Fly Steensen gjennomførte en undersøkelse i 200 private danske virksomheter: Jo mer toppstyring det var i en virksomhet, jo dårligere var resultatutviklingen, og jo lavere motivasjonsnivå var det hos de ansatte. Samarbeidet internt i virksomheten var dårligere, og innovasjonsevnen lavere. Ledere som med fast hånd gjennomfører sin strategi, forverrer situasjonen, og de vanskeliggjorde arbeidet med å forbedre virksomhetene. Det er mange ulike årsaker til at virksomheter lykkes, men det er én som går igjen: De har ansatte som opplever at de har stor innflytelse på virksomhetens kurs og løpende aktiviteter (Steensen, 2008).

12 Påminning: Du befinner deg i Norden Enighet kan ikke vedtas Indre motivasjon kan ikke påføres Demokrati må praktiseres for å være demokratiskog levende

13 Hva er sterk ledelse i en nordisk tradisjon? Sterk ledelse er ikke å sende ut dekreter, tviholde på egne meninger og forskanse seg i eget kontor eller innenfor tryggheten av egen ledergruppe. Sterk ledelse er å komme seg ut, tørre å ta del i dialogene, vise at man er villig til å endre standpunkt hvis det kommer inn ny og relevant informasjon, men også å følge opp beslutninger og se til at de blir gjennomført hvis ingen ting tilsier noe annet. Sterk ledelse er å vise at man er villig til å lære sammen med andre.

14 TOP-DOWN Styring, måling, rapportering, virksomhetsplaner, overordnede beslutninger, implementering, ytre belønning KLOK LEDELSE FOR EN KLOK SKOLE: Ikke enten eller, men klok både-og. BOTTOM-UP Frihet, autonomi, minimalt med rapportering, indre motivasjon

15 Look to the Nordic Countries? Når Peter Mortimore (tidligere OECDs skoleavdeling) i sin siste bok gir råd til den engelske regjering om hvor de bør se for å få inspirasjon til å utvikle en bedre skole, viser han til Norden, og i flere tilfeller Norge: Vår lange tradisjon i å utvikle demokratisk dannelse, vår dialogtradisjon og likhetstanke, og at rektor tradisjonelt er blitt sett på som den fremste blant likemenn. Pasi Sahlberg, ekspert på Finlands skolesuksess: Det verste som kan hende er at vi (i Norden) begynner å shoppe trendige skolemodeller fra trendige utdanningsland som Kanada og Australia Da skoleforskeren Andy Hargreaves i 2012 holdt foredrag i Norge, uttalte han: The best way is the Norway.

16 International Civic and Citizenship Education Study (ICCS International Civic and Citizenship Education Study (ICCS)

17 Noen råd 1. Snakk opp lærerne, ikke læreren. 2. Gi om mulig / kanaliser ressurser til skoleutvikling, ikke bare etter- og videreutdanning. 3. Hjelp skolene å håndtere/redusere unødvendig administrasjon og rapportering. 4. Praktiser kommuniserende ledelse. Top-down styring der lærere og skoleledere ikke blir hørt og respektert, er et sykdomstegn. 5. Støtt den lokale skoleledelsen. Gi de mulighet til videreutdanning. Og husk at tillitsvalgte også er viktige ledere.

18 Ønskeliste fra bestiller 1. Hva slags skole bør vi legge til rette for? Hvilke rammer er det viktig å ha på plass? 2. Kollektivt orienterte skoler? Hva betyr dette for lærernes arbeidstid? Og er det riktig at læreren er den viktigste innsatsfaktoren, og hva trenger læreren evt. rundt seg for at dette skal gjelde? 3. Hva er det å lede? Hva er kvalitet i opplæringen? Hvordan følge opp og etterspørre resultater?

19

20 «Septemberforliget», København, 1899 Danske arbeidsgivere aksepterte da arbeidernes rett til å opprette og være medlem av fagforeninger, mens arbeiderne på sin side aksepterte arbeidsgivernes styringsrett.

21 Sverige videreførte denne modellen i 1906 og Norge i Deretter startet i Norge (som i Norden for øvrig) utviklingen av en demokratisk samarbeidsmodell med NHO og LO i føringen. Den nordiske modellen vel verd både å forsvare og videreutvikle også i skolen!

22 Partssamarbeidet har vist at det går an å sloss med den ene handa, og samarbeide med den andre

23 Avklaring av røde og grønne områder næringslivet: Grønn sone: Enighetsområde : Reell og forpliktende enighet som følges opp sammen Arbeidsgiversiden Bedriftsutvikling! Arbeidstakersiden Røde soner : Legitime områder for interessekamp aksept av ulike interesser

24 Avklaring av røde og grønne områder skolen: Grønn sone: Enighetsområde : Reell og forpliktende enighet som følges opp sammen Arbeidsgiversiden Skoleutvikling! Arbeidstakersiden Røde soner : Legitime områder for interessekamp aksept av ulike interesser

25 Uenighet om de «røde» områdene må ikke få stoppe lokal utvikling av skoler!

26 Skoleutvikling i den nordiske tradisjonen vil bl.a. kunne innebære: Troverdig samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden sentralt om viktige utviklingsområder. Lokalt samarbeid mellom arbeidsplasstillitsvalgt og ledelse. Respekt for hverandres roller. Evne til arbeid gjennom dialog. Vilje og evne til å finne lokale løsninger

27 SKUL : Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU

28 Noen kilder Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlasting: Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva med et bokkapittel om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s Et kapittel om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s og om forholdet teori-praksis i kompetansebasert skoleutvikling: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2014) Fra individuell erfaring til felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I M.B. Postholm (red.), Ledelse og læring i skolen (s ). Oslo. Universitetsforlaget. Hvis skolelederes legitimitet og legalitet i relasjon til skoleutvikling er av interesse, kan denne artikkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: Organizational Theory, Management Education, and Ernst Cassirer. New York: Routledge. en artikkel om samme tema: Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management Education. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), s Hva med en artikkel om tidsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget 2011 Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda litt mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. Betingelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Kanskje du er interessert i kompetansestrategien knyttet til Kunnskapsløftet? Irgens, E.J., & Ertsås, T.I. (2008) Higher Education as Competence Program Providers in a Nationwide School Reform. In: Claus Nygaard & Clive Holtham: Understanding Learning-Centred Higher Education, Copenhagen: CBS Press Hvis du er interessert i et prosessperspektiv på læring i organisasjoner og betydningen av kontinuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.: Keeping things mindfully on track: Organizational learning under continuity. Management Learning, July 2013 vol. 44 no. 3, Hvordan fungerer skolebasert kompetanseutvikling? Postholm, May Britt; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; Fjørtoft, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, Kjersti. (2013) En gavepakke til ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag. Hvorfor skoler bør være opptatt av organisasjonslæring: Irgens, E.J. (2014). Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller (red.) Praksisrettet pedagogikk (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Se også: for artikler og annet materiell)