Ungdomstrinn i utvikling. Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling

Transkript

1 Ungdomstrinn i utvikling Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling

2 Skolebasert kompetanseutvikling Et paradigmeskifte i norsk skoleutvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.

3 Tanker om dette Utvikle skolens kjernevirksomhet=> lærernes undervisning og elevenes læring. => handler om kollektiv profesjonsutvikling. Hovedintensjon i satsingen.=>bygger kollektiv kapasitet. Skolenes praksis styrkes gjennom at skolene i sterkere grad samler seg om få prioriterte mål og utvikler organisasjonen innenfra der samarbeid og kollegial støtte er normen (Roald, Jøsendal og Langfeldt 2012) Skoleeiere som bevisst satser på skoleledernes og lærernes profesjonsutvikling, synes å nå lengst i å utvikle skoler med godt læringsmiljø og gode læringsresultater (Roald, Jøsendal og Langfeldt 2012) Gjør vi dette? På ordentlig? Eller er det vi skoleeiere og skoleledere som kjøper denne reformideen. Hva tenker og gjør lærerne? Hva snakker de om? Er de opptatt av dette? Har de erkjent behovene for endring og utvikling av sin praksis?

4 Hovedintensjoner og målsettinger i satsingen Etablere skolebasert kompetanseutvikling som måten man utvikler kompetanse på skolen=> Arbeidsplasslæring (Tydelig råd fra OECD rapporten fra 2011=> Improving lower secondary schools in Norway ) Profesjonsutvikling ( hva gjør gode profesjonelle lærere i 2015 i spennet mellom det individuelle og det kollektive?) Organisasjonsutvikling (Irgens og Roald)=> kollektivt orienterte skoler Elever med økte grunnleggende ferdigheter og økt motivasjon for å lære Andre elementer er: Arbeid med de 4 satsingsområdene Vurdering for læring Økt motivasjon og mestring gjennom en mer praktisk, relevant, utfordrende og variert undervisning

5 Elementer i skolebasert kompetanseutvikling ESSENSEN PRAKTISK, RELEVANT, UTFORDRENDE OG VARIERT UNDERVISNING

6 Hvordan er forståelsen av intensjoner på ulike nivåer? Hvordan er det oversatt? Skoleeiere Skoleledere Lærere Samme intensjon-to ulike uttrykk

7 Translatørkompetanse Gitt at følgende resonnement er riktig: a) aktører på både tilbud og mottakssiden oversetter praksiser og ideer i skolefeltet b) at oversettelsene bidrar til å definere innholdet i reformene c) at de dermed også kan være avgjørende for utfall, dvs hvilken versjon og i hvilken grad praksiser og ideer blir implementert Med hvilket kunnskapsgrunnlag og med hvilke motiver utfører aktørene oversettelsene på? Implementering. Kan vi nok om det? Har vi nok fokus på det? Gjør vi det godt og grundig nok?

8 Om forståelse og oversettelse av reformideer Reformideer, som for eksempel Strategi for ungdomstrinnet, er nettopp ideer, og ikke fysiske objekter. De har ikke fått sin utforming en gang for alle. Når reformideer blir spredt, vil de bli kontinuerlig oversatt av skoleeiere og skoleledere. Kan innsikter om oversettelser av reformideer brukes til praktiske formål, som å gjøre skolefolk til bedre oversettere slik at sannsynligheten for å lykkes med reformer i skolen øker? ( Røvik 2014:39) Den gode oversetter har kunnskap om hvilke regler som passer i ulike kontekster og lykkes bedre med en god implementering fordi man klarer å sette ting inn i en lokal kontekst og skaper MENING for den enkelte.

9 Oversettelsesmoduser og translatørkompetanse Oversettelsesmoduser: Reproduserende: Gjenskape/kopiere en god praksis eller godt resultat Regel: kopiering Modifiserende: Gjenskape og tilpasse ide eller praksis slik at den skal fungere i en ny kontekst Regel: addering og fratrekking Radikale: Innovativ, ideen er til inspirasjon for å utvikle egne, distinkte versjoner Regel: omvandling I overskriftsform handler translatørkompetanse om Presise begrepsverktøy Kontekstkunnskap Kunnskap om bruk av oversettelsesregler 9

10 Fra lærerløftet

11 Refleksjonsspørsmål pulje 1 og 2 NÅ SITUASJON: tilbakeblikk og vurdering: 1. I hvilken grad har arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling festet seg som arbeidsmåte på dine skoler i kommunen? 2. I hvilken grad har satsingen bidratt til profesjonsutvikling og organisasjonsutvikling på dine skoler? 3. I hvilken grad har hovedintensjoner i satsingen nådd ut til rektor og lærerne? Hvordan har de blitt forstått? 4. I hvilken grad har denne måten å utvikle kompetanse på skolen blitt spredt til barneskolene i kommunen? FREMOVERBLIKK Hvordan kan dere som skoleeiere arbeide for å styrke og videreføre disse hovedintensjonene på alle deres skoler?

12 Refleksjonsspørsmål pulje 3 og 4 NÅ SITUASJON: planlegging 1. Hva kan dere gjøre for at arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling skal feste seg som arbeidsmåte på deres skoler i kommunen? 2. Hva kan dere gjøre for at satsingen bidrar til profesjonsutvikling og organisasjonsutvikling på deres skoler? 3. Hva kan dere gjøre for at hovedintensjonene i satsingen når ut til rektor og lærerne og blir forstått? 4. Hva kan dere gjøre for at denne måten å utvikle kompetanse på skolen blir spredt til barneskolene i kommunen? FREMOVERBLIKK: Hvordan kan dere arbeide for at disse hovedintensjonene blir realisert på alle deres skoler?