Fra revisjon,l (varige) resultater?

Transkript

1 Eirik J. Irgens Fra revisjon,l (varige) resultater? Foredrag Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) Fagkonferanse 2016 Fagstoff: - no.linkedin.com/in/ejirgens - hbps://instagram.com/eirikjirgens/ -hbp://ntnuno.academia.edu/eirikjirgens- hbps://twiber.com/irg1shbps://

2 Fagstoff for nedlastning: h2ps://ntnu-no.academia.edu/eirikjirgens - no.linkedin.com/in/ejirgens - hbps://instagram.com/ eirikjirgens/ -hbp://ntnu-no.academia.edu/eirikjirgens- hbps://twiber.com/irg1shbps://

3 Rapporteringskrav og fokusdreining? hbp://

4 FRYKT? (Irgens, 2016, s. 206)

5 Frykt som konsekvens av styring? 2004 En av tre rektorer tør ikke å gå åpent ut med krixkk av forhold ved skolen sin.(romerikets Blad) 2008: Fire av fem rektorer tør ikke stå offentlig fram og fortelle om krixkkverdige forhold ved egen skole. (TV2) 2012: Rektorer i Osloskolen er redde for å ubale seg (A^enposten) h2p:// h2p:// h2p://

6 Du og de andre: Det relasjonelle perspektivet Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget Lysark for nedlasxng: hbp://fagbokforlaget.no/?ressursside=ja&arxkkelid=86

7 Bidrar revisjon Xl organisasjonslæring?

8 AnalyXsk blikk på revisjon Revisjon kan analyseres som handlingssekvenser og intensjoner rebet inn mot å oppnå noe

9 FORUT- SETNINGER Underliggende styrende verdier og underliggende antakelser HANDLING Det som gjøres for å nå målselngene MÅL OG RESULTATER Hva ønsker vi å oppnå med revisjon? EN HANDLINGSTEORIS STRUKTUR (eber Argyris og Schön 1978) Eirik J. Irgens

10 Analyse av revisjon ved hjelp av handlingsteori: KONSEKVENSER/MÅL Hva er det som skal oppnås? Hvilke mål er det? Hvilke effekter, resultater eller konsekvenser skal realiseres?

11 Analyse av revisjon ved hjelp av handlingsteori: HANDLING / HANDLINSGPLANER Hvilke,ltak sekes i verk for å oppnå deke? Hvilke ak,viteter, handlinger, aksjoner, amerd skal føre,l de ønskede effektene? Hva er,ltakssiden / handlingsdelen av planene våre? KONSEKVENSER/MÅL Hva er det som skal oppnås? Hvilke mål er det? Hvilke effekter, resultater eller konsekvenser skal realiseres?

12 Analyse av revisjon ved hjelp av handlingsteori: STYRENDE FAKTORER HANDLING / HANDLINSGPLANER KONSEKVENSER/MÅL Hvilke ukalte og/eller skjulte / implisike forutsetninger ligger under? Hvilke verdier eller grunnleggende antakelser? Hva er tak for gike antakelser om læring organisasjon, ledelse? Hvilke,ltak sekes i verk for å oppnå deke? Hvilke ak,viteter, handlinger, aksjoner, amerd skal føre,l de ønskede effektene? Hva er,ltakssiden / handlingsdelen av planene våre? Hva er det som skal oppnås? Hvilke mål er det? Hvilke effekter, resultater eller konsekvenser skal realiseres?

13 En handlingsteori som læringsmodell FORUT- SETNINGER HANDLING HANDLINGER Justere RESULTAT god utvikling? ENKELTKRETSLÆRING enn om det ikke er nok? hva gjør vi da? fortse5e enkeltkretslæringen? STOPP? DOBBELTKRETSLÆRING Handlingsteori animert

14 En handlingsteori som læringsmodell FORUT- SETNINGER HANDLING HANDLINGER Justere RESULTAT god utvikling? ENKELTKRETSLÆRING enn om det ikke er nok? hva gjør vi da? fortse5e enkeltkretslæringen? STOPP? DOBBELTKRETSLÆRING Handlingsteori animert

15 En handlingsteori som læringsmodell FORUT- SETNINGER HANDLING HANDLINGER Justere RESULTAT god utvikling? ENKELTKRETSLÆRING enn om det ikke er nok? hva gjør vi da? fortse5e enkeltkretslæringen? STOPP? DOBBELTKRETSLÆRING Handlingsteori animert

16 Mer informasjon er ikke allxd reb medisin. Amerikanske sykehus har utarbeidet detaljerte sjekklister som en lege skal følge før hun sxller diagnose om for eksempel hjerteinfarkt. Et sykehus reduserte sjekklista Xl kun noen få punkter. Det viste seg da at treffsikkerheten gikk opp flere pasienter fikk korrekte diagnoser. (Gladwell 2005) Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget

17

18 Professor Dennis Gioia og Ford Pinto OLKC-konferansen 2007, Canada: Ford Pinto, ingeniør, tilbakekalling, statistikk, prosedyrer og følelser. Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget

19 Trenger vi ikke kvalitetssikringssystemer, prosedyrer og ruxner?

20 Vel Hvem vil bli operert av en kirurg som elsker å improvisere? Hvem vil ha sin sak behandlet av en som tar beslutninger eber innfallsmetoden? Hvordan skal vi unngå å gjenta feil hvis vi ikke har prosedyrer og ruxner? Hvordan kan brukere sikres kvalitet og forutsigbarhet uten at det finnes systemaxkk?

21 Vi trenger begge deler! Både prosedyrer og skjønn! Både standarder og personlig ehkk! Både struktur og improvisasjon! Både regler og følelser! DE BESTE ER TOØYDE!

22 Hva kjennetegner de beste? Da Berliner (1994) skulle oppsummere essensen i sin egen og andres forskning om hva som kjennetegner eksperter, var det to punkter han sto igjen med: 1. De beste er bedre til å fortolke situasjoner, hurtig og korrekt, og 2. De har 9lere virkemidler å ta i bruk i den gitte situasjonen. (De har større verktøykasse.) Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget

23 ARBEIDSLIVETS ISFJELL

24 MaskinperspekHv. Instrumentelt blikk: Å SE MED BEGGE ØYNE OVERFLATESTRUKTUR: Fakta. Prosedyrer. Styringssystemer Retningslinjer, AdministraBve rubner. Instrukser. Allmenngyldige standarder. KvanBfiserte mål. Informasjon. DYPSTRUKTUR: Fortolkning. EBkk. Verdier. Holdninger. Følelser. Emosjoner. Mening. Kommunikasjon. FortolkningsperspekHv. Et kunstnerisk blikk. Til slutt jeg sier som Olav Duuun Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget

25 Noen ser veldig godt med bare eb øye, men husk da:.enøydhet ER ENØYDHET, UANSETT HVILKET ØYE DU SER MED

26

27 Noen kilder Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlasbng: Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva med et bokkapi2el om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s Et kapi2el om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s og om forholdet teori-praksis i kompetansebasert skoleutvikling: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2014) Fra individuell erfaring Bl felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I M.B. Postholm (red.), Ledelse og læring i skolen (s ). Oslo. Universitetsforlaget. Hvis skolelederes legibmitet og legalitet i relasjon Bl skoleutvikling er av interesse, kan denne arbkkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: Organiza,onal Theory, Management Educa,on, and Ernst Cassirer. New York: Routledge. en arbkkel om samme tema: Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management EducaBon. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), s Hva med en arbkkel om Bdsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget 2011 Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda li2 mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. Be,ngelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Kanskje du er interessert i kompetansestrategien kny2et Bl Kunnskapslømet? Irgens, E.J., & Ertsås, T.I. (2008) Higher EducaBon as Competence Program Providers in a NaBonwide School Reform. In: Claus Nygaard & Clive Holtham: Understanding Learning-Centred Higher Educa,on, Copenhagen: CBS Press Hvis du er interessert i et prosessperspekbv på læring i organisasjoner og betydningen av konbnuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.: Keeping things mindfully on track: Organiza,onal learning under con,nuity. Management Learning, July 2013 vol. 44 no. 3, Hvordan fungerer skolebasert kompetanseutvikling? Postholm, May Bri2; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; Fjørtom, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, KjersB. (2013) En gavepakke,l ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag. Hvorfor skoler bør være oppta2 av organisasjonslæring: Irgens, E.J. (2014): Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller (red.) PraksisreKet pedagogikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. x-x (Se også: h2p://ntnu-no.academia.edu/eirikjirgens for arbkler og annet materiell)