Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015
|
|
- Morten Rød
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015
2
3 Mål for FYR Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon og for at elevene lettere skal se nytteverdien av fellesfagene For perioden er målet at alle videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram ved utgangen av 2016 jobber aktivt med systematisk implementering av yrkesretting og relevans i fellesfagene som en naturlig del av opplæringen.
4 Verdier i opplæringslova og i læreplanverket: Demokrati Likeverd og likestilling Mangfold og solidaritet Respekt og toleranse Menneskerettigheter og menneskeverd Skolens mandat: Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre både når det gjelder arbeid, medborgerskap og privatliv
5 Yrkesretting Bruke fagstoff, læringsmetoder og vokabular i undervisningen som har relevans for den enkeltes yrkesutøvelse. Vise hvordan kompetanser fra fellesfaget blir brukt og kommer til nytte i programfagene og i fremtidig jobb. (NOU 2008:18) Se kompetansemålene i fellesfagene i sammenheng med kompetansemålene i programfagene, og på grunnlag av dette innrette lærestoff og arbeidsmåter i fellesfagene inn mot yrkesfagene. Yrkesretting vil også innebære å samarbeide på tvers av fag om utvikling av de grunnleggende ferdighetene. Lærere i alle fag har et ansvar for å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. (Kilde:KD)
6
7 Relevans Bruke fagstoff, læringsmetoder, læringsarenaer og fagterminologi i undervisningen som har relevans for yrkesutøvelse og voksenliv. Tar utgangspunkt i elevens forståelse, erfaringer, ferdigheter og det som kan gi eleven mestring. Læreren møter elevene der de er. Hensikt - motivere elevene Relevans vil dermed omhandle både yrkesfaglige tema og temaer som er felles for alle elever. (Kilde: KD)
8 Programfag og fellesfag To kulturer Både en kultur og to subkulturer Brobygging? Profesjonsfellesskap!
9 Profesjonsfellesskap / lærende orgnisasjon En av de største barrierene mot skoleutvikling er mangelen på en felles forståelse/ definisjon av hva undervisning av høy kvalitet er Mål En samarbeidsbasert, undersøkende kultur som er tuftet på refleksjon og kontinuerlig læring
10 «Ingen reform kan gjennomføres uten at lærernes tekniske ferdigheter forandres. Dersom lærerne fortsetter sin praksis på samme måte som før, har det nettopp ikke skjedd en reform i skolesektoren.»
11 Utfordringer med skoleutvikling i praksis: Strukturell endring er enkelt fordi det kan avgjøres og innføres (regler, prosedyrer, programmer etc) Kulturendring krever endrede antakelser, tro, forventninger, og vaner som representerer normene i organisasjonen.
12
13 Hvor sterk er kulturen(e)? Kultur spiser strategi til frokost og struktur til lunsj Kulturen vil overleve ditt strukturtegningen og enhver reorganisering. Bedrifter har mislykkes fordi de tror at restrukturering vil endre kulturen i bedriften Suksessrike ledere ser på måter å forbedre teamene og avdelingene sine ved å bygge på deres eksisterende kultur. Både lederen og teamene lærer. Blogg thoughts on management, Lawrence Serewicz (min oversettelse)
14 Skolens læringskultur For å få til endring må vi ikke bare gjøre noe med det vi ser (isfjell), men med de grunnleggende antakelsene bak våre handlinger. Viktig at lærerne har en felles elevforståelse Det er viktig at kulturen på skolen får større fokus enn enkeltlæreren Det er viktig at vi har fokus på det som mobiliserer og samler de menneskelige ressursene om oppgaven
15 Undervisningens kjerne («the instructional core») Elev Undervisningsoppgaven Lærer Innhold
16 Noen kjernespørsmål Drøfter og reflekterer skoleledere og lærere hva som er god undervisningspraksis? Klarer skoleledere og lærere å identifisere og anerkjenne god undervisningspraksis i egen skole? Vet alle skoleledere og lærere hva som er forbedringspunkter i skolens undervisningspraksis? (Ide fra Michael Fullans All Systems Go (2011))
17 Elevenes læring Det elevene gjør, er viktigere for læringen enn hva læreren gjør. (Etter Thomas Shuell)
18
Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015
Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerProsjektleder- og FYRkoordinatorsamling
Prosjektleder- og FYRkoordinatorsamling 22.4.2015 FYR-koordinator og prosjektledersamling 22.4.15 09:00 Åpning v/lone Lønne Christiansen, Udir 09:10 Fylkeseksempel: Sør-Trøndelag, Charlottenlund videregående
DetaljerRelevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen
Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen Fellesfagene yrkesretting og relevans = FYR 1-3 i forskrift til opplæringslova: Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma
DetaljerFYR-arbeid ved Askim vgs (fellesfag, yrkesretting og relevans)
(fellesfag, yrkesretting og relevans) 1 Innledning ønsker med dette dokumentet å sette noen rammer som skal gjøre det enklere å legge til rette for at undervisningen i fellesfag på yrkesfag gjennomføres
DetaljerHvordan yrkesrette undervisningen?
Hvordan yrkesrette undervisningen? Kristiansund Masteroppgave HIOA 2015 Elin Nålsund og Dina Gaupseth Dagen i dag Hvorfor yrkesrette undervisningen Erfaring fra yrkesretting fra vg1 Pause Oppgaveløsing
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerInklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11
Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp
DetaljerYrkesretting og relevans. Oslo Plaza 08.-09. desember
Yrkesretting og relevans Oslo Plaza 08.-09. desember Jens Arne Meistad Matematikksenteret De nasjonale sentrene skal bl. annet i samarbeid med prosjektledelsen planlegge og gjennomføre nasjonale fellesamlinger
DetaljerFYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR
FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...
DetaljerNy GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013
Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershusskolen Hvorfor har Ny GIV slått an? Hvilke valg har vi gjort? Hvor er vi nå? Hva tenker vi videre?
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet
Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør
DetaljerUtviklingsarbeid 2014/2015
Utviklingsarbeid 2014/2015 ID UTS.Fau.F.4.2.3.1 Versjon 0.04 Gyldig fra 04.02.2015 Forfatter Ingunn Mikaelsen Verifisert Godkjent Side 1 av5 Tiltak for bedre læring Profesjonell skoleledelse
DetaljerHvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og
Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene
DetaljerPå lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE
Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn
DetaljerUtviklingsdialogen 2015
Utviklingsdialogen 2015 Mestring for alle - maksimering av læring og minimering av frafall For å nå hovedmålet for Kunnskapsskolen, er det nødvendig å basere seg på den mest oppdaterte forskningen om hva
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
DetaljerLæringsledelse i teknologirike omgivelser
Læringsledelse i teknologirike omgivelser Bodø, 04.02. 2015 Kjell Atle Halvorsen Program for lærerutdanning NTNU 1 På skolen blir jeg møtt med tillit og respekt. Min stemme blir hørt i små og store saker,
DetaljerLæreplanen - ny overordnet del
Læreplanen - ny overordnet del Meld. St. 28 (2015-2016) Fag fordypning forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Vil fornye Generell del for å: Bidra til bedre sammenheng i læreplanverket Utdype verdiene
DetaljerHvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen?
Hvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen? Dagens tema Målet med yrkesopplæringen Nasjonale føringer knyttet til yrkesretting
DetaljerInformasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?
Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder
Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerFylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning
Desentralisert ordning FM kontaktmøte høst 2017 1 Kompetanse for utvikling 2005 2008 Kunnskapsløftet Fra ord til handling 2005 2009 Ny GIV Ungdomstrinn i utvikling FYR De nasjonale satsingene som er gjennomført
DetaljerLæringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15
Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet
DetaljerHvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere
Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet
DetaljerIvaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund
Ivaretagelse og motivasjon av ansatte Norges Svømmeforbund Agenda 1. Hvem er jeg? 2. Ideal lederen hvordan ser han/hun ut? 3. Ideallederen i forskning hva sier den? 4. Hva motiverer? 5. Hvordan ivareta?
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling -skolebasert kompetanseutvikling 3.november 2015 sektormål: Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal gjennomføre videregående
DetaljerEN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole
EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole Masteroppgave Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, HiT 2012 Kari Tormodsvik Temre Problemstilling
DetaljerE L L E S F A G, Y R K E S R E T T I N G O G R E L E V A N S
FYR F E L L E S F A G, Y R K E S R E T T I N G O G R E L E V A N S BIRGIT SIMENSEN(FAGL ÆRER PPU)UNIVERSITETET I TROMSØ, CAMPUS ALTA & STIG-MARTIN ARCTANDER (FAGL ÆRER ENGELSK) ALTA VGS 16. FEBRUAR 2017
DetaljerYrkesretting og relevans Prosesser fra læreplansamarbeid til gjennomføring
FYR-skolering høsten 2015 Yrkesretting og relevans Prosesser fra læreplansamarbeid til gjennomføring Karin Dahlberg Pettersen (nasjonal koordinator for faget engelsk i FYR) karin.d.pettersen@fremmedspraksenteret.no
DetaljerSkolevandring (SKV) i bergensskolen
Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva
DetaljerKompetanseutvikling gjennom hospitering
Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen
DetaljerHospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.
Hospitering Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering Cecilie Dangmann Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? HVA og HVORFOR HVORDAN JEG VIL HOSPITERE! HELHETLIG OPPLÆRING
DetaljerPraksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Hovedproblemstilling:
Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Hovedproblemstilling: Hva kjennetegner praksis på skoler som over tid skårer høyt på nasjonale prøver? Når det målbare teller. Vi lever i «an age
DetaljerHospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten
Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten 1 Hva finner du i dette heftet? Dette heftet er for skoleledere, yrkesfaglærere, faglige ledere, instruktører, fellesfaglærere og deres
Detaljerlesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet
lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra
DetaljerFornyet generell del av læreplanverket
Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan
DetaljerFagfornyelsen. Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir
Fagfornyelsen Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir Fagfornyelsen Status fortsatt mulighet for medvirkning Kompetanse og dybdelæring. To sentrale elementer i fagfornyelsen Gruppearbeid Forventninger til arbeidet
DetaljerSkolering Ny GIV 1. oktober 2012
Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,
DetaljerHvordan kan Skolekonkurranse / yrkeskonkurranse bidra til økt fullføring?
Hvordan kan Skolekonkurranse / yrkeskonkurranse bidra til økt fullføring? NSF s faggruppe i videregående opplæring Eli Sogn Iversen, prosjektleder 15. Mars 2016 Quality Hotel 33, Økern Jenny vant gull
DetaljerAksjonslæring. May Britt Postholm PLU, NTNU
Aksjonslæring May Britt Postholm PLU, NTNU 1 Det har gått 20 år siden ideene om aksjonslæring første gang ble utgitt i bokform i Norge. En oversettelse av Revans bok som ble kalt Aksjonslæringens ABC.
DetaljerSKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+
SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+ ERFARINGSSEMINAR BERGEN Onsdag 13.09.2017 Skoleutvikling, overordna mål Gjøre yrkesfag attraktiv for ungdom http://emag.allegro.no/liervgs/2015/yrkesfag/#/12/ Jobber for
DetaljerTalentutviklingsprogrammet
Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerOppsummering Temperaturmåler Sykehjem
Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Bakgrunn Gjennomføre kartlegging som gir grunnlag for videreutvikling av arbeidsmiljøet Metode Spørreskjemaet "Temperaturmåleren" ble brukt i kartlegginga. Temperaturmåleren
DetaljerLP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene
LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger
DetaljerRETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10
DetaljerNOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole
NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Nordiska lärarorganisationers samråd Stavanger 08.09.14 v/ Eli Gundersen skolesjef og utvalgsmedlem Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
DetaljerBEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018
BEDRE LÆRING Strategiplan 2014-2018 INNHOLD 1. Forord 2. Skoleeierrollen 3. Skolen i samfunnet 4. Profesjonell skoleledelse 5. Profesjonell undervisning 6. Profesjonell fag- og yrkesopplæring 7. Videreføring
DetaljerProsjekt til fordypning sluttrapporten
Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet
Detaljer1 Kompetanser i fremtidens skole
Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og
DetaljerVerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer
VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner
DetaljerProsjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune
HiNesna 13.11.09 FUTIL Fra undervisning til læring Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune SKOLENE I SAMARBEID Ytteren skole: 280 elever 26 lærere 11 assistenter 3 i administrasjon
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
Detaljer3-års prosjekt (år 3) «I livsfasene» «Daglig arbeid i alle livsfaser» Prosjektleder Tove Krohn-Holm Rådmannens stab
3-års prosjekt (år 3) «I livsfasene» «Daglig arbeid i alle livsfaser» Mandat Ny livsfasepolitikk utarbeides Seniortiltakene er inkludert Ingen økonomiske insentiver Hovedmål: Rekrutterer og beholder nøkkelpersonell
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 PT01 Elektrofag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen
DetaljerHva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12
Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag
DetaljerSkolelederkonferansen Bergen John Arve Eide, Liedutvalget
Skolelederkonferansen Bergen 22.10.18 John Arve Eide, Liedutvalget Bakgrunn: Bakgrunn Det har ikke vært foretatt dyptgripende endringer i videregående opplæring siden Reform 94 og elevene møter i all hovedsak
DetaljerOm muntlig eksamen i historie
Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis
DetaljerNye kompetansekrav og læreplanreform i vgs endrede krav til fysisk læringsmiljø?
Nye kompetansekrav og læreplanreform i vgs endrede krav til fysisk læringsmiljø? Utdanningsdirektoratets nasjonale konferanse Fysisk læringsmiljø 30.-31.10.2018 1 Rammer for utformingen Styringsdokumentene;
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
DetaljerEuroparådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap
Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerFoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13
FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13 Innhold i dag: Lars Arild Myhr: Om prosjektet og modulen Forventning, motivasjon og mestring. Arne Jordet: Klasseledelse
DetaljerOverordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del
Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Tidligere kjent som læreplanens generell del Verdiløft i skolen Vi trenger alle et kompass å styre etter. Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve
DetaljerSammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn
Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014
U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerTine Anette, Arbeidsinstituttet
Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Spørsmål underveis? https://padlet.com/udir/loen Jeg skal snakke om Status i arbeidet med nye læreplaner Ambisjonene med fagfornyelsen Litt om pågående høring Hva
DetaljerNy tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram Nye læreplaner på yrkesfag Kompetanse LK20 Innspillsrunder og høringer Innføringstiltak
Ny tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram Nye læreplaner på yrkesfag Kompetanse LK20 Innspillsrunder og høringer Innføringstiltak Prøvenemndsledersamling 7.februar 2019, Inger Lise Stieng Bakgrunn
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerNORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8
NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp
DetaljerImplementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad
Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerUtdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret
Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014
DetaljerSAMHANDLING FOR UTSATTE BARN OG UNGE
SAMHANDLING FOR UTSATTE BARN OG UNGE Bergen 5. og 6. november 2013 KS ved Irene Jørgensen og Turid Haugen PROGRAM Tirsdag 5.november 09:30 Ankomst og registrering. Kaffe. 10:00-12:15 Oppstart og introduksjon
DetaljerKunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007
Kunnskapsløftet Muligheter og utfordringer for lærebedriftene Skei, 22.mai 2007 1 Fra Stortingsmelding 30 2 Nasjonale føringer i kunnskapsløftet Demokrati og danning Mening Relevans Helhet og sammenheng
DetaljerØstfold fylkeskommune. Skoleeier kunnskapsbasert praksis
Østfold fylkeskommune Skoleeier kunnskapsbasert praksis 1 Østfold fylkeskommune skoleeier kunnskapsbasert praksis Fylkestinget/de folkevalgte er skoleeier Fylkesrådmannen Tilrettelegger med styringsinformasjon
DetaljerUtdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel
Minilæreplan i Service og samferdsel Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole
DetaljerHva sier forskningen om yrkesretting og relevans?
Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG Data og Elektronikk, Dataelektronikker. 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
DetaljerTILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2012-2013
TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2012-2013 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGFAG Alle elevene fra 8.årstrinn og ut ungdomsskolen ha 227 timer(a 60 min) tilvalg fordelt over 3 år. Dette utgjør
DetaljerNaturfag for yrkesfag i ny læreplan Berit Reitan
Naturfag for yrkesfag i ny læreplan 18.10.2018 Berit Reitan Stortingsmelding 28 Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Målet med å innføre programspesifikke læreplaner: Gjøre det lettere
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerFag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet
Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning
DetaljerSLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT
FAGOPPLÆRINGEN SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT Ofte stilte spørsmål Opplæring tilpasset ditt behov Utdanning med lønn Opplæring tilpasset ditt behov Spennende utfordringer Grunnlag for videre utdanning/ arbeid
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerInvitasjon til deltakelse i satsingen Vurdering for læring - pulje 2
e Utdanningsdirektoratet vår saksbeha ndler: Trude Saltvedt Direkte tlf: 23 30 27 49 E-post: trude.saltvedt@utdann lngsdirektoratet.no vår dato: 1S.10.2010 Deres dato: vår referanse: 2010/4387 Deres referanse:
DetaljerFYR-SAMLING 22.03.2012 HVA VIL VI MED FYR-PROSJEKTET? Dannelse og grunnleggende ferdigheter
1 FYR-SAMLING 22.03.2012 HVA VIL VI MED FYR-PROSJEKTET? Dannelse og grunnleggende ferdigheter Skole er forberedelse for framtida. Undervisninga må ha framtidsverdi for elevene. For å lykkes med det oppdraget,
Detaljeramk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar
amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og 3mefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Frafall vgo Synkende motivasjon Hvorfor forbedre
Detaljer