Skolen som kunnskapsorganisasjon.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolen som kunnskapsorganisasjon."

Transkript

1 Eirik J. Irgens Skolen som kunnskapsorganisasjon. Å lede profesjonelt læringsarbeid mellom solospill og samspill. Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/

2 For materiell og ar<kler for nedlastning: Søk Academia + Eirik Irgens

3 Press på skoler og individuell autonomi Poli<sk press Globalt press Press fra skoleeier Hvordan skal jeg mestre defe? KlaIi: Solidaritetsevne

4 Er det behov for en ny profesjonalitet i skolen? Kan individuell autonomi og mestring suppleres med kollek<v autonomi og mestring? Hva da med lederrollen?

5 Noen utviklingstrekk som har konsekvenser for lærerprofesjon og skoleledelse: Større skoler, mer kompleksitet: Hver åfende dag legges en barneskole ned VG NeF ) 55% av grunnskoleelevene i 2011 gikk i skoler med over 300 elever (OECD, 2013). Flere aktører, større koordineringsbehov Globalisering, bombardement av ideer og oppskri]er Ny teknologi, digital revolusjon Økte og endrede forventninger utenfra og innenfra.

6 Press på skoler og kollek+v autonomi Poli<sk press Globalt press Press fra skoleeier Hvordan skal vi mestre defe?

7 Hvis ikke skolen selv tar u`ordringen

8 En hyppig brukt argumentasjon? og skjermes for arbeid som ikke er direkte elevrefet og må derfor ha fokus på egen undervisning Gode (enkelt- ) lærere) sørger for god læring hos elevene (leses fra høyre mot venstre) Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s

9 En supplerende argumentasjon: Et kollek<vt orientert personale og en god skole- organisasjon understøfer god undervisning og et godt sosialt miljø..som igjen understøfer god læring hos elevene (leses fra venstre mot høyre) Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s

10 RuFer, M., Maughan, B., Mor<more, P., & Ouston, J. (1979). Kruse, Louis, & Bryk (1994) Lee & Smith (1996) Dufour & Eaker (1998) Goddard, Hoy, & Hoy (2000) King, M. B. & Newmann, F. M. (2001) Collinson et al. (2006) Newmann, Smith, Allensworth, & Bryk (2001) Silins, H. C., Mulford, W. R., & Zarins, S. (2002) Andrews, D. Et & kollek<vt Lewis, M. (2002) orientert understøfer..som igjen Dahl, T., Klewe, L., & Skov, P. (2004) personale og god understøfer Thompson, Gregg, & Niska (2004) en god skole- undervisning god læring hos Stoll, McMahon & Thomas (2006) organisasjon og et godt elevene Bryk, Sebring, Allensworth, Luppescu, sosialt miljø & Easton (2010) Robinson (2011) Hargreaves & Fullan (2012) DuFour & Fullan (2013) Postholm, Dahl, Engvik, Fjørto], Irgens, Sandvik & Wæge (2013) (leses fra venstre mot høyre) Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s

11 Ref piloten (2013 Viviane Robinson: Lærere i skoler som lykkes godt har et felles rammeverk for undervisning: forskjellige lærere forsterker det samme budskapet, anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet, vet hvordan de skal skape forbindelse <l det som har vært taf opp <dligere, og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering. Da er sjansene større for å få engasjerte elever med gode resultater. (Robinson, 2011, s. 85).

12 verdier Er den rådende profesjonsop<kken for nærsynt?

13 Er det behov for utvidelse av synsfeltet?

14 Ledelse i Norden

15 Er skoler helt spesielle organisasjoner, og lærere en gruppe vanskelige yrkesutøvere som ikke tar styring? Elmer Fly Steensen gjennomførte en undersøkelse i 200 private danske virksomheter: Jo mer toppstyring det var i en virksomhet, jo dårligere var resultatutviklingen, og jo lavere mo<vasjonsnivå var det hos de ansafe. Samarbeidet internt i virksomheten var dårligere, og innovasjonsevnen lavere. Ledere som med fast hånd gjennomfører sin strategi, forverrer situasjonen, og de vanskeliggjorde arbeidet med å forbedre virksomhetene. Det er mange ulike årsaker <l at virksomheter lykkes, men det er én som går igjen: De har ansa3e som opplever at de har stor innflytelse på virksomhetens kurs og løpende akdviteter (Steensen, 2008).

16 Hva er sterk ledelse i en nordisk tradisjon? Sterk ledelse er ikke å sende ut dekreter, tviholde på egne meninger og forskanse seg i eget kontor eller innenfor tryggheten av egen ledergruppe. Sterk ledelse er å komme seg ut, tørre å ta del i dialogene, vise at man er villig <l å endre standpunkt hvis det kommer inn ny og relevant informasjon, men også å følge opp beslutninger og se <l at de blir gjennomført hvis ingen <ng <lsier noe annet. Sterk ledelse er å vise at man er villig Dl å lære sammen med andre.

17 Partssamarbeid om skoleutvikling

18 Look to the Nordic Countries? Når Peter Mor<more i Educa<on under siege gir råd <l den engelske regjering om hvor de bør se for å få inspirasjon <l å utvikle en bedre skole, viser han <l Norden, og i flere <lfeller Norge: Vår lange tradisjon i å utvikle demokra<sk dannelse, vår dialogtradisjon og likhetstanke, og at rektor tradisjonelt er blif sef på som den fremste blant likemenn. Da skoleforskeren Andy Hargreaves i 2012 holdt foredrag i Norge, ufalte han: The best way is the Norway.

19 Pasi Sahlberg: Jag skulle själv föreslå en gemensam nordisk modell. Det värsta som kan hända är af man börjar shoppa skolmodeller från trendiga utbildningsländer som Kanada och Australien. (Pasi Sahlberg er den internasjonalt mest kjente ekspert på Finlands skolesuksess)

20 Interna<onal Civic and Ci<zenship Educa<on Study (ICCS Interna<onal Civic and Ci<zenship Educa<on Study (ICCS)

21 «Septemberforliget», København, 1899 Danske arbeidsgivere aksepterte da arbeidernes ref <l å opprefe og være medlem av fagforeninger, mens arbeiderne på sin side aksepterte arbeidsgivernes styringsref.

22

23 Sverige videreførte denne modellen i 1906 og Norge i DereFer startet i Norge (som i Norden for øvrig) utviklingen av en demokra<sk samarbeidsmodell med NHO og LO i føringen. Den nordiske modellen vel verd både å forsvare og videreutvikle også i skolen!

24 Partssamarbeidet i Norge har ført <l: 1935 Hovedavtalen mellom LO og N.A.F. (senere NHO) ("arbeidslivets grunnlov".) 1945 Avtale om produksjonsutvalg, samarbeidsutvalg i bedri]ene med deltakelse både fra ledelse og ansafe tallet Samarbeidsforsøkene LO/N.A.F. med utprøving av delvis selvstyrte arbeidsgrupper Hovedavtalens Del B - Samarbeidsavtalen - grunnlaget for etablering av bedri]sutvalg og avdelingsutvalg i bedri]ene og samarbeid om bedri]sutvikling Felleskurs i samarbeidsforhold, eferhvert også felleskonferanser for arbeidsutvalg og styremedlemmer, 1975 Dataavtalen som sikret enighet om innføring av ny teknologi i bedri]ene Arbeidsmiljøloven med bestemmelser om organisering av arbeidet, psykososialt arbeidsmiljø, arbeidsmiljøutvalg og verneombud Avtale om utvikling av bedrihens arbeidsorganisasjon går fra enkeltstående samarbeidsiltak Il permanent forpliktende samarbeid om bedrihsutvikling - Hovedavtalens BedriHsutviklingsIltak: Felles sekretariat, koordinerte <ltak, hjelp <l bedri]er, deling av erfaringer, osv.). Finansiert årlig av partene Utvidelse av ansafes representasjonsref i styrende organer

25 Den nordiske tradisjonen kjennetegnes ved demokra< i arbeidslivet likhet og konsensus med diskusjoner før beslutninger tas medvirkning fra fagforeninger og ansafe på ulike nivåer lojalitet <l beslutningsprosessen. Denne tradisjonen fører igjen <l solidaritet, den reduserer splifelse mellom arbeidstakere, og den gjør koordinering, kommunikasjon og dialog mellom ulike faggrupper lefere. (Schramm Nielsen, Lawrence og Sivesind, 2004)

26 Potensielle svakheter? Beslutningsprosessen kan ta lang <d I blant kan man se en motvilje mot å bruke makt som igjen kan føre <l konfliktskyhet Killer ins<nct som i blant kan gjøre at man begir seg ut i nye u`ordringer kan mangle. (Schramm Nielsen, Lawrence og Sivesind, 2004)

27 Men styrken i modellen synes å overgå svakhetene: Vi er blant de få landene i Europa der de ansafe jevnt over opplever høye krav i arbeidet kombinert med høy kontroll over egen arbeidssituasjon og høy sosial stø'e. DeFe er i følge Statens Arbeidsmiljøins<tuF en op<mal kombinasjon med få nega<ve konsekvenser relatert <l helse. Norge, Sverige, Danmark og Finland i følge Statens Arbeidsmiljøins<tuF og Den Europeiske Arbeidsmiljøundersøkelsen Ukeavisen Ledelse

28 Ledelse mellom styring og unnfallenhet er vik<g på alle nivåer! Formell ledelse - Ledelse der autoritet følger s<llingen (formalisert) Distribuert ledelse Ledelse som utøves på et annet autoritetsgrunnlag enn det formelle. - Utvikling av kvalitet i undervisningen forutse3er at lederansvaret er distribuert, ifølge Robinson (2011). Tilskrevet lederrolle Tilskrevet autoritet - det andre uansef s<ler av forventninger <l skolefolk. Rolleforståelse Bevissthet om at man er rollemodell, enten man ønsker det eller ikke Troverdighet og <llit Jo større ambisjoner, jo større grunn <l å være bevisst egen rolle.

29 Lokalt partssamarbeid: Fokus på hvor vi sammen kan skape forbedringer

30 Partssamarbeidet har vist at det går an å sloss med den ene handa, og samarbeide med den andre

31 Avklaring av røde og grønne områder næringslivet: Grønn sone: Enighetsområde : Reell og forpliktende enighet som følges opp sammen Arbeidsgiver- siden Bedriftsutvikling! Arbeidstaker- siden Røde soner : Legitime områder for interessekamp aksept av ulike interesser

32 Avklaring av røde og grønne områder skolen: Grønn sone: Enighetsområde : Reell og forpliktende enighet som følges opp sammen Arbeidsgiver- siden Skoleutvikling! Arbeidstaker- siden Røde soner : Legitime områder for interessekamp aksept av ulike interesser

33 Uenighet om de «røde» områdene må ikke få stoppe lokal utvikling av skoler!

34 Skoleutvikling i den nordiske tradisjonen vil bl.a. kunne innebære: Troverdig samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden sentralt om vik<ge utviklingsområder. Lokalt samarbeid mellom arbeidsplass<llitsvalgt og ledelse. Respekt for hverandres roller. Evne <l arbeid gjennom dialog. Vilje og evne <l å finne lokale løsninger Hva kan vi da lære av forsøkene på lokal skoleutvikling og nye arbeidsddsavtaler?

35 Undersøkelse av forsøk på å innføre ny arbeids<dsavtale for undervisningspersonalet Tariffoppgjøret 2006: særavtale SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring. Avtalen medfører at arbeidstidsbestemmelser på den enkelte skole blir et lokalt ansvar, og videre beskriver avtalen intensjoner og prosesser knyttet til etablering av lokale avtaler. Arbeidstidsavtalen er en utviklingsavtale som forplikter partene til å finne gode lokale løsninger. Avtalen forutsetter fastsetting av utviklingsmål. Min undersøkelse: Intervju med 6 ledere og 5 tillitsvalgte fra 2 videregående og 4 grunnskoler. Dokumentanalyse og gjennomgang av svar på individuelle oppgaver og gruppeoppgaver på samlinger. Skolene deltok i et prosjekt på initiativ fra KS og Utdanningsforbundet i Nord-Trøndelag aspx S

36 Evaluering av Prosjekt lokale arbeidsddsavtaler i Nord- Trøndelag: Tre spenningsforhold i skolen (Irgens, 2009): Hvordan skolene håndterer forholdet mellom kortsik<ge og langsik<ge oppgaver. (Spenningsforholdet mellom dri] og utvikling.) Hvordan skolene avstemmer <d <l samarbeid og <d <l individuelt arbeid. (Spenningsforholdet mellom individuell og kollek<v praksis.) Hva rektor har ref <l, og hva hun eller han blir gif lov <l (Spenningsforholdet mellom det legale og det legi<me.) Irgens, E.J. (2010) Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens og Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Irgens, E.J. (2010) Mellom individuell og kollekdv praksis: Evaluering av Prosjekt lokale arbeidsddsavtaler i Nord- Trøndelag. (66 s.) hfp://brage.bibsys.no/hint/handle/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573 Tariffoppgjøret særavtale SFS 2213 for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring hjemlet i HA del A 4-3

37 To destruk<ve yferpunkter: Arbeidsgiver- siden Stillstand? Arbeidstaker- siden I arbeidet med å evaluere forsøket med lokale arbeids<dsordninger har jeg sef glimrende samarbeid, men også to yferpunkter som i liten grad bidrar <l varige resultater: På den ene siden representanter for arbeidsgiver og skoleeier, som har taf <l orde for at lærere bør styres hardere og innordnes i samme <dsregime som enhver annen arbeidstaker. På den annen side lærere og <llitsvalgte som mener at ethvert samarbeid om <dsbruk og lokal skoleutvikling skal unngås. Slike fastlåste posisjoner bidrar i liten grad <l å utvikle kvaliteten i skoler og barnehager: Bedre skoler og barnehager skapes gjennom dialog og samarbeid. (Irgens, 2011, s. 15)

38 To destruk<ve yferpunkter: Arbeidsgiver- siden Stillstand? Arbeidstaker- siden Lærerne må finne seg i å bli styrt som alle andre offentlige ansafe Vi må kjempe mot enhver form for bindning av arbeids<d

39 Vanlig strategi: Kollek<v <d blir gjenstående <d Kollek<vt arbeid Individuelt arbeid Avtalt <lstede- værelse Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid (sum for eksempel 31 <mer) (Irgens, 2010)

40 Alterna<v strategi: Kollek<v forpliktelse før individuell <d? Individuelt arbeid Kollek<vt arbeid Avtalt <lstedeværelse Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid (Irgens, 2010)

41 Hva kan vi gjøre for å skape rom for skoleutvikling? Det er en vik<g, men u`ordrende oppgave! Kollek<vt arbeid Individuelt arbeid Individuelt arbeid Kollek<vt arbeid Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid (Irgens, 2010)

42 Fire bilder fra skoler Minner noen av bildene om situasjoner du selv har opplevd?

43 Bilde 1: Kollek<v individualisme? Vi er <lstede sam<dig, men har intet meningsfylt samarbeid Vi er <l sammans, men vi er det hver for oss. U`ører i stedet individuelle oppgaver (forberedelser, reƒng etc.), som like gjerne kunne vært gjort andre steder

44 Bilde 2: Kollek<v kollek<visme? Hos oss er vi sammen om alt Det aller meste av <den går med <l (o]e unyƒge ) møter og grupper Det blir liten eller ingen <d igjen <l individuelt arbeid

45 Bilde 3: MarioneFeskolen? Lærerne danser i rektors tråder (som igjen danser efer skoleeiers tråder, som igjen danser efer departementets). Lærerne er <l stede og <lgjengelig hvis ledelsen eller andre krever det, men unngår det hvis de kan. Lydig og <lpasningsdyk<g personale, men uten ini<a<v og retning

46 Fallgruve 4: S<ll<ende maktbalanse AnsaFe Ledelsen Hvis ledelsen er romslig, så skal nok vi være fleksible Hvis lærerne er greie, så skal nok vi være fleksibel

47 Noen kilder Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlasing: Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva med et bokkapi'el om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s Et kapi'el om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s og om forholdet teori- praksis i kompetansebasert skoleutvikling: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2014) Fra individuell erfaring Il felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I M.B. Postholm (red.), Ledelse og læring i skolen (s ). Oslo. Universitetsforlaget. Hvis skolelederes legiimitet og legalitet i relasjon Il skoleutvikling er av interesse, kan denne arikkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: Organiza+onal Theory, Management Educa+on, and Ernst Cassirer. New York: Routledge. en arikkel om samme tema: Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management EducaIon. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), s Hva med en arikkel om Idsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget 2011 Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda li' mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. Be+ngelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Kanskje du er interessert i kompetansestrategien kny'et Il KunnskapsløHet? Irgens, E.J., & Ertsås, T.I. (2008) Higher EducaIon as Competence Program Providers in a NaIonwide School Reform. In: Claus Nygaard & Clive Holtham: Understanding Learning- Centred Higher Educa+on, Copenhagen: CBS Press Hvis du er interessert i et prosessperspekiv på læring i organisasjoner og betydningen av koninuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.: Keeping things mindfully on track: Organiza+onal learning under con+nuity. Management Learning, July 2013 vol. 44 no. 3, Hvordan fungerer skolebasert kompetanseutvikling? Postholm, May Bri'; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; FjørtoH, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, KjersI. (2013) En gavepakke +l ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag. Hvorfor skoler bør være oppta' av organisasjonslæring: Irgens, E.J. (2014): Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller (red.) PraksisreSet pedagogikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. x- x (Se også: h'p://ntnu- no.academia.edu/eirikjirgens for arikler og annet materiell)

Ledelse, skole og samfunn

Ledelse, skole og samfunn Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E;er- og videreutdanning i skoleledelse?

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling som metode

Skolebasert kompetanseutvikling som metode Eirik J. Irgens Skolebasert kompetanseutvikling som metode Ar5kler og foredrag for gra5s nedlas5ng: Søk Academia+Eirik Irgens Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning

Detaljer

Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon

Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon ü ü Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? E3er- og videreutdanning

Detaljer

Eirik J. Irgens: Den kloke skole og den kloke skoleeier

Eirik J. Irgens: Den kloke skole og den kloke skoleeier Eirik J. Irgens: Den kloke skole og den kloke skoleeier Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen?

Detaljer

Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling.

Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling. Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling. Disse modellene er tenkt som arbeidsverktøy for refleksjon og planlegging. De kan fri9 brukes i utvikling av egen virksomhet. Det er også oppgi9 kilder

Detaljer

Tid, vilje og evne -l samarbeid

Tid, vilje og evne -l samarbeid Eirik J. Irgens Tid, vilje og evne -l samarbeid Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk

Detaljer

Eirik J. Irgens Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU:

Eirik J. Irgens Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU: Eirik J. Irgens Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU: Oppstartsamling for skoleeiere i Veilederkorps 2016-2018 8. desember 2015, Thon Hotel Arena, Lillestrøm ü ü ü ü Interessert

Detaljer

Eirik J. Irgens: Organisasjonsutvikling, u7ordringer i å utvikle gode profesjonskulturer i skoler

Eirik J. Irgens: Organisasjonsutvikling, u7ordringer i å utvikle gode profesjonskulturer i skoler Eirik J. Irgens: Organisasjonsutvikling, u7ordringer i å utvikle gode profesjonskulturer i skoler Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse?

Detaljer

Fra revisjon,l (varige) resultater?

Fra revisjon,l (varige) resultater? Eirik J. Irgens Fra revisjon,l (varige) resultater? Foredrag Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) Fagkonferanse 2016 Fagstoff: www.ntnu.no/ansabe/eirikji - no.linkedin.com/in/ejirgens - hbps://instagram.com/eirikjirgens/

Detaljer

- Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl!

- Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl! Eirik J. Irgens - Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl! Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse

Detaljer

Sjekk h'p://skoleledelse.no/

Sjekk h'p://skoleledelse.no/ Eirik J. Irgens - Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/ www.ntnu.no/ansa3e/eirikji

Detaljer

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013 Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

SATSINGEN VURDERING FOR LÆRING. Utdanningsdirektoratet

SATSINGEN VURDERING FOR LÆRING. Utdanningsdirektoratet Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere - lære? SATSINGEN VURDERING FOR LÆRING Utdanningsdirektoratet "Vil du være så snill å si meg hvilke n vei jeg

Detaljer

Ledelse, skole og samfunn

Ledelse, skole og samfunn Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i Master i skoleledelse? Rektorutdanningen? Etter- og videreutdanning i skoleledelse? Konferansen

Detaljer

Eirik J. Irgens: Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU

Eirik J. Irgens: Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU Eirik J. Irgens: Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse

Detaljer

Fagkonferanse for universitets- og høgskolesektoren om vurdering for læring, klasseledelse/læringsmiljø og skolebasert kompetanseutvikling.

Fagkonferanse for universitets- og høgskolesektoren om vurdering for læring, klasseledelse/læringsmiljø og skolebasert kompetanseutvikling. Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere - lære? Fagkonferanse for universitets- og høgskolesektoren om vurdering for læring, klasseledelse/læringsmiljø

Detaljer

PROGRAM FOR BARNEHAGEMYNDIGHET OG SKOLEEIER

PROGRAM FOR BARNEHAGEMYNDIGHET OG SKOLEEIER Eirik J. Irgens: Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU PROGRAM FOR BARNEHAGEMYNDIGHET OG SKOLEEIER Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning

Detaljer

Eirik J. Irgens: Partssamarbeid: Sammen om en bedre skole.

Eirik J. Irgens: Partssamarbeid: Sammen om en bedre skole. Eirik J. Irgens: Partssamarbeid: Sammen om en bedre skole. Interessert i: ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen?

Detaljer

Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling u>ordringer på veien fra ny kunnskap Al bedre praksis i VFL

Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling u>ordringer på veien fra ny kunnskap Al bedre praksis i VFL Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling u>ordringer på veien fra ny kunnskap Al bedre praksis i VFL Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse?

Detaljer

Eirik J. Irgens: Fra teori 6l praksis i Vurdering for læring

Eirik J. Irgens: Fra teori 6l praksis i Vurdering for læring Eirik J. Irgens: Fra teori 6l praksis i Vurdering for læring Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen?

Detaljer

Temadag i Finnmark fylkes=ng Vadsø 15.mars 2017

Temadag i Finnmark fylkes=ng Vadsø 15.mars 2017 Eirik J. Irgens Temadag i Finnmark fylkes=ng Vadsø 15.mars 2017 Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling 3. samling i pulje 1 for skoleeiere og skoleledere

Ungdomstrinn i utvikling 3. samling i pulje 1 for skoleeiere og skoleledere Eirik J. Irgens: Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 3. samling i pulje 1 for skoleeiere og skoleledere Interessert i Master i skoleledelse? Rektorutdanningen? Etter- og videreutdanning i

Detaljer

Eirik J. Irgens: "Den skandinaviske modell: Å utvikle våre egne fortrinn"

Eirik J. Irgens: Den skandinaviske modell: Å utvikle våre egne fortrinn Eirik J. Irgens: "Den skandinaviske modell: Å utvikle våre egne fortrinn" Nasjonal opplæringskonferanse 2015, Molde ü ü Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? E3er- og videreutdanning

Detaljer

- Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl!

- Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl! Eirik J. Irgens - Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl! Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse

Detaljer

- Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl!

- Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl! Eirik J. Irgens Ungdomstrinn i utvikling: Pulje 3 for skoleeiere og skoleledere - Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl! Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü

Detaljer

Rom for arbeid. Eirik J. Irgens

Rom for arbeid. Eirik J. Irgens Rom for arbeid. Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/ Peter Senge:

Detaljer

Eirik J. Irgens: Mellom solospill og lagspill. U7ordringer og dilemma i utvikling av en enda bedre skole

Eirik J. Irgens: Mellom solospill og lagspill. U7ordringer og dilemma i utvikling av en enda bedre skole Eirik J. Irgens: Mellom solospill og lagspill. U7ordringer og dilemma i utvikling av en enda bedre skole Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse?

Detaljer

Eirik J. Irgens, Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU

Eirik J. Irgens, Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU Eirik J. Irgens, Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse

Detaljer

Skolen som organisasjon - hva skaper resultater?

Skolen som organisasjon - hva skaper resultater? Eirik J. Irgens Skolen som organisasjon - hva skaper resultater? Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet

Detaljer

Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere lære? Utdanningsdirektoratets konferanse:

Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere lære? Utdanningsdirektoratets konferanse: Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere lære? Utdanningsdirektoratets konferanse: Skoleutvikling i praksis fra kommunestyre og fylkes5ng 5l klasserom

Detaljer

Eirik J. Irgens: Fra god vilje 7l ny praksis i Vurdering for læring

Eirik J. Irgens: Fra god vilje 7l ny praksis i Vurdering for læring Eirik J. Irgens: Fra god vilje 7l ny praksis i Vurdering for læring Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet

Detaljer

Ledelse og kvalitet i skolen 2017

Ledelse og kvalitet i skolen 2017 Ledelse og kvalitet i skolen 2017 Eirik J. Irgens: Skoleledelse i Norge. Hvor går veien videre? Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü Etter- og videreutdanning i skoleledelse? ü

Detaljer

Problembasert målorientert læring. Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan

Problembasert målorientert læring. Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan Problembasert målorientert læring Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan Elevens læring Elevak.vt og skapende kunnskapssyn FIVIS forskning på individuell

Detaljer

Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017

Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Med vilje til utvikling Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Organisasjonsutvikling - hvordan man får en organisasjon

Detaljer

Eirik J. Irgens. Kultur for læring: l Store ord og fett flesk?

Eirik J. Irgens. Kultur for læring: l Store ord og fett flesk? Kultur for læring: l Store ord og fett flesk? http://www.hint.no www.hint.no/~ /~eii/ http://www.fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no/proforg/ Ledelse og kvalitet i skolen: Konferanse om kompetent kompetanseutvikling

Detaljer

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer

Detaljer

ARK-konferansen Eirik J. Irgens, Professor Educational Leadership

ARK-konferansen Eirik J. Irgens, Professor Educational Leadership ARK-konferansen 2017 Eirik J. Irgens: Hvordan kan ARK bidra til at varig kunnskap om ivaretakelse av arbeidsmiljø utvikles? Fra data til resultater, eller fra vite at til vite hvordan. Interessert i ü

Detaljer

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en

Detaljer

En liten utfordring til møtedeltakerne før vi begynner:

En liten utfordring til møtedeltakerne før vi begynner: Underheading En liten utfordring til møtedeltakerne før vi begynner: Vi vil først ha en presentasjon, deretter håper vi på en god runde med spørsmål og innspill Vi ønsker oss de to viktigste kritiske

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER

LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER Kurs for arbeidsplasstillitsvalgte UDF Akershus, 16 og 17. november 2015 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem Om å være tillitsvalgt Wikipedia : En person valgt

Detaljer

Arbeidstidsordning - lærere

Arbeidstidsordning - lærere Rektorkonferansen 2014 Arbeidstidsordning - lærere Førde 26. februar 2014 Ørjan Raknes Forthun - rådmann Eid Leder rådmannsutvalget - KS Sogn og Fjordane Utdanningsledelse KS Sogn og Fjordane Utdanningsledelse

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Kommunesektorens viktigste utviklingspartner. KS Akershus: Rolle og mulige bidrag v/ Marianne Lindheim

Kommunesektorens viktigste utviklingspartner. KS Akershus: Rolle og mulige bidrag v/ Marianne Lindheim Kommunesektorens viktigste utviklingspartner KS Akershus: Rolle og mulige bidrag v/ Marianne Lindheim Hva mener KS om utdanning? Hovedutfordringer Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Skape engasjement

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Utviklingsarbeid på arbeidsplassen

Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Fagsamling FM 041115 trond.lekang@uin.no Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og

Detaljer

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

God start og god forankring av Skolebasert kompetanseutvikling. Dosent Nils Ole Nilsen

God start og god forankring av Skolebasert kompetanseutvikling. Dosent Nils Ole Nilsen God start og god forankring av Skolebasert kompetanseutvikling Dosent Nils Ole Nilsen Innhold Li< om Skolebasert kompetanseutvikling ved UiN Erfaringer fra Piloten Om arbeidet med ståstedsanalysen og skolens

Detaljer

Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr

Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr Fasene i implementering Initiere Implementere Institusjonalisere Senter for praksisrettet utdanningsforskning Initiering Bruke

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Lokal avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Tingvoll kommune gjeldende fra

Lokal avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Tingvoll kommune gjeldende fra Lokal avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Tingvoll kommune gjeldende fra 01.08.2007 A.1 Omfang, varighet og oppsigelsesfrist Parter: Tingvoll kommune og Utdanningsforbundet. Avtalen er inngått

Detaljer

Arbeid i lærende nettverk

Arbeid i lærende nettverk Arbeid i lærende nettverk Ressurslærersamling pulje 2 UiU 11.09.2014 Læring skjer ofte i gapet mellom ulikheter i nettverk Nils Ole Nilsen, UiN Mål for økta Felles forståelse for lærende nettverk Hva innebærer

Detaljer

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Værnes 21. september 2015 Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no www.kskonsulent.no

Detaljer

Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Morten E. Edvardsen

Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Morten E. Edvardsen Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Mål for økta Formålet med barnehage og skole Kvalitet i barnehage og skole Skole og barnehageeiers ansvar Kvalitetsutvikling Barnehagens formål 1.Formål Barnehagen

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Ledelse og kvalitet i skolen EXIT

Ledelse og kvalitet i skolen EXIT Eirik J. Irgens Ledelse og kvalitet i skolen EXIT Rica Hell februar 2013 Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- - - og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling Pilot Sluttsamling 28.-29.05. 2013 Gardermoen Fra kommunestyre til klasserom Noen momenter U-trinnssatsingen - Pilotavslutning 28.-29.05. 2013 Reformere et helt system Sette fokus

Detaljer

Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid

Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Ledersamling LP 8 Trondheim 18.6.2013 Nina Grini og Torunn Tinnesand Tidsplan Kl 14:00 15:00: Skolekultur, ledelse

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Vadsø videregående skole

Vadsø videregående skole Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Notat

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 4. samling i pulje 3 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Scandic-Easy (navn, land og tlf)

Ungdomstrinn i utvikling. 4. samling i pulje 3 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Scandic-Easy (navn, land og tlf) Ungdomstrinn i utvikling 4. samling i pulje 3 for skoleeiere og skoleledere Internett: Scandic-Easy (navn, land og tlf) Questback 3.samling Questback 3.samling - bra Det aller meste! Dag Ingvar Jacobsen

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler

Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Til debatt 2017 Mellomoppgjør, hovedavtalen, særavtaler Sogn og Fjordane - strategikonferansen 9. februar 2017 Hege Mygland, avdelingsdirektør, KS Forhandling «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

Endringsledelse. Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen

Endringsledelse. Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen Endringsledelse Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen Endringer.Hvor er ledelsen?? Internasjonal utdanningsforskning om ledelse og kvalitet Innholdet i begreper som kvalitet og ledelse varierer

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND

Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND 13.12.12 AGENDA Forslag til økt kvalitet i lærerprofesjonen og sammenhengen med satsingen på ungdomstrinnet Partnerskapets

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer