Skolen som kunnskapsorganisasjon.
|
|
- Ole-Kristian Petersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Eirik J. Irgens Skolen som kunnskapsorganisasjon. Å lede profesjonelt læringsarbeid mellom solospill og samspill. Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/
2 For materiell og ar<kler for nedlastning: Søk Academia + Eirik Irgens
3 Press på skoler og individuell autonomi Poli<sk press Globalt press Press fra skoleeier Hvordan skal jeg mestre defe? KlaIi: Solidaritetsevne
4 Er det behov for en ny profesjonalitet i skolen? Kan individuell autonomi og mestring suppleres med kollek<v autonomi og mestring? Hva da med lederrollen?
5 Noen utviklingstrekk som har konsekvenser for lærerprofesjon og skoleledelse: Større skoler, mer kompleksitet: Hver åfende dag legges en barneskole ned VG NeF ) 55% av grunnskoleelevene i 2011 gikk i skoler med over 300 elever (OECD, 2013). Flere aktører, større koordineringsbehov Globalisering, bombardement av ideer og oppskri]er Ny teknologi, digital revolusjon Økte og endrede forventninger utenfra og innenfra.
6 Press på skoler og kollek+v autonomi Poli<sk press Globalt press Press fra skoleeier Hvordan skal vi mestre defe?
7 Hvis ikke skolen selv tar u`ordringen
8 En hyppig brukt argumentasjon? og skjermes for arbeid som ikke er direkte elevrefet og må derfor ha fokus på egen undervisning Gode (enkelt- ) lærere) sørger for god læring hos elevene (leses fra høyre mot venstre) Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s
9 En supplerende argumentasjon: Et kollek<vt orientert personale og en god skole- organisasjon understøfer god undervisning og et godt sosialt miljø..som igjen understøfer god læring hos elevene (leses fra venstre mot høyre) Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s
10 RuFer, M., Maughan, B., Mor<more, P., & Ouston, J. (1979). Kruse, Louis, & Bryk (1994) Lee & Smith (1996) Dufour & Eaker (1998) Goddard, Hoy, & Hoy (2000) King, M. B. & Newmann, F. M. (2001) Collinson et al. (2006) Newmann, Smith, Allensworth, & Bryk (2001) Silins, H. C., Mulford, W. R., & Zarins, S. (2002) Andrews, D. Et & kollek<vt Lewis, M. (2002) orientert understøfer..som igjen Dahl, T., Klewe, L., & Skov, P. (2004) personale og god understøfer Thompson, Gregg, & Niska (2004) en god skole- undervisning god læring hos Stoll, McMahon & Thomas (2006) organisasjon og et godt elevene Bryk, Sebring, Allensworth, Luppescu, sosialt miljø & Easton (2010) Robinson (2011) Hargreaves & Fullan (2012) DuFour & Fullan (2013) Postholm, Dahl, Engvik, Fjørto], Irgens, Sandvik & Wæge (2013) (leses fra venstre mot høyre) Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s
11 Ref piloten (2013 Viviane Robinson: Lærere i skoler som lykkes godt har et felles rammeverk for undervisning: forskjellige lærere forsterker det samme budskapet, anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet, vet hvordan de skal skape forbindelse <l det som har vært taf opp <dligere, og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering. Da er sjansene større for å få engasjerte elever med gode resultater. (Robinson, 2011, s. 85).
12 verdier Er den rådende profesjonsop<kken for nærsynt?
13 Er det behov for utvidelse av synsfeltet?
14 Ledelse i Norden
15 Er skoler helt spesielle organisasjoner, og lærere en gruppe vanskelige yrkesutøvere som ikke tar styring? Elmer Fly Steensen gjennomførte en undersøkelse i 200 private danske virksomheter: Jo mer toppstyring det var i en virksomhet, jo dårligere var resultatutviklingen, og jo lavere mo<vasjonsnivå var det hos de ansafe. Samarbeidet internt i virksomheten var dårligere, og innovasjonsevnen lavere. Ledere som med fast hånd gjennomfører sin strategi, forverrer situasjonen, og de vanskeliggjorde arbeidet med å forbedre virksomhetene. Det er mange ulike årsaker <l at virksomheter lykkes, men det er én som går igjen: De har ansa3e som opplever at de har stor innflytelse på virksomhetens kurs og løpende akdviteter (Steensen, 2008).
16 Hva er sterk ledelse i en nordisk tradisjon? Sterk ledelse er ikke å sende ut dekreter, tviholde på egne meninger og forskanse seg i eget kontor eller innenfor tryggheten av egen ledergruppe. Sterk ledelse er å komme seg ut, tørre å ta del i dialogene, vise at man er villig <l å endre standpunkt hvis det kommer inn ny og relevant informasjon, men også å følge opp beslutninger og se <l at de blir gjennomført hvis ingen <ng <lsier noe annet. Sterk ledelse er å vise at man er villig Dl å lære sammen med andre.
17 Partssamarbeid om skoleutvikling
18 Look to the Nordic Countries? Når Peter Mor<more i Educa<on under siege gir råd <l den engelske regjering om hvor de bør se for å få inspirasjon <l å utvikle en bedre skole, viser han <l Norden, og i flere <lfeller Norge: Vår lange tradisjon i å utvikle demokra<sk dannelse, vår dialogtradisjon og likhetstanke, og at rektor tradisjonelt er blif sef på som den fremste blant likemenn. Da skoleforskeren Andy Hargreaves i 2012 holdt foredrag i Norge, ufalte han: The best way is the Norway.
19 Pasi Sahlberg: Jag skulle själv föreslå en gemensam nordisk modell. Det värsta som kan hända är af man börjar shoppa skolmodeller från trendiga utbildningsländer som Kanada och Australien. (Pasi Sahlberg er den internasjonalt mest kjente ekspert på Finlands skolesuksess)
20 Interna<onal Civic and Ci<zenship Educa<on Study (ICCS Interna<onal Civic and Ci<zenship Educa<on Study (ICCS)
21 «Septemberforliget», København, 1899 Danske arbeidsgivere aksepterte da arbeidernes ref <l å opprefe og være medlem av fagforeninger, mens arbeiderne på sin side aksepterte arbeidsgivernes styringsref.
22
23 Sverige videreførte denne modellen i 1906 og Norge i DereFer startet i Norge (som i Norden for øvrig) utviklingen av en demokra<sk samarbeidsmodell med NHO og LO i føringen. Den nordiske modellen vel verd både å forsvare og videreutvikle også i skolen!
24 Partssamarbeidet i Norge har ført <l: 1935 Hovedavtalen mellom LO og N.A.F. (senere NHO) ("arbeidslivets grunnlov".) 1945 Avtale om produksjonsutvalg, samarbeidsutvalg i bedri]ene med deltakelse både fra ledelse og ansafe tallet Samarbeidsforsøkene LO/N.A.F. med utprøving av delvis selvstyrte arbeidsgrupper Hovedavtalens Del B - Samarbeidsavtalen - grunnlaget for etablering av bedri]sutvalg og avdelingsutvalg i bedri]ene og samarbeid om bedri]sutvikling Felleskurs i samarbeidsforhold, eferhvert også felleskonferanser for arbeidsutvalg og styremedlemmer, 1975 Dataavtalen som sikret enighet om innføring av ny teknologi i bedri]ene Arbeidsmiljøloven med bestemmelser om organisering av arbeidet, psykososialt arbeidsmiljø, arbeidsmiljøutvalg og verneombud Avtale om utvikling av bedrihens arbeidsorganisasjon går fra enkeltstående samarbeidsiltak Il permanent forpliktende samarbeid om bedrihsutvikling - Hovedavtalens BedriHsutviklingsIltak: Felles sekretariat, koordinerte <ltak, hjelp <l bedri]er, deling av erfaringer, osv.). Finansiert årlig av partene Utvidelse av ansafes representasjonsref i styrende organer
25 Den nordiske tradisjonen kjennetegnes ved demokra< i arbeidslivet likhet og konsensus med diskusjoner før beslutninger tas medvirkning fra fagforeninger og ansafe på ulike nivåer lojalitet <l beslutningsprosessen. Denne tradisjonen fører igjen <l solidaritet, den reduserer splifelse mellom arbeidstakere, og den gjør koordinering, kommunikasjon og dialog mellom ulike faggrupper lefere. (Schramm Nielsen, Lawrence og Sivesind, 2004)
26 Potensielle svakheter? Beslutningsprosessen kan ta lang <d I blant kan man se en motvilje mot å bruke makt som igjen kan føre <l konfliktskyhet Killer ins<nct som i blant kan gjøre at man begir seg ut i nye u`ordringer kan mangle. (Schramm Nielsen, Lawrence og Sivesind, 2004)
27 Men styrken i modellen synes å overgå svakhetene: Vi er blant de få landene i Europa der de ansafe jevnt over opplever høye krav i arbeidet kombinert med høy kontroll over egen arbeidssituasjon og høy sosial stø'e. DeFe er i følge Statens Arbeidsmiljøins<tuF en op<mal kombinasjon med få nega<ve konsekvenser relatert <l helse. Norge, Sverige, Danmark og Finland i følge Statens Arbeidsmiljøins<tuF og Den Europeiske Arbeidsmiljøundersøkelsen Ukeavisen Ledelse
28 Ledelse mellom styring og unnfallenhet er vik<g på alle nivåer! Formell ledelse - Ledelse der autoritet følger s<llingen (formalisert) Distribuert ledelse Ledelse som utøves på et annet autoritetsgrunnlag enn det formelle. - Utvikling av kvalitet i undervisningen forutse3er at lederansvaret er distribuert, ifølge Robinson (2011). Tilskrevet lederrolle Tilskrevet autoritet - det andre uansef s<ler av forventninger <l skolefolk. Rolleforståelse Bevissthet om at man er rollemodell, enten man ønsker det eller ikke Troverdighet og <llit Jo større ambisjoner, jo større grunn <l å være bevisst egen rolle.
29 Lokalt partssamarbeid: Fokus på hvor vi sammen kan skape forbedringer
30 Partssamarbeidet har vist at det går an å sloss med den ene handa, og samarbeide med den andre
31 Avklaring av røde og grønne områder næringslivet: Grønn sone: Enighetsområde : Reell og forpliktende enighet som følges opp sammen Arbeidsgiver- siden Bedriftsutvikling! Arbeidstaker- siden Røde soner : Legitime områder for interessekamp aksept av ulike interesser
32 Avklaring av røde og grønne områder skolen: Grønn sone: Enighetsområde : Reell og forpliktende enighet som følges opp sammen Arbeidsgiver- siden Skoleutvikling! Arbeidstaker- siden Røde soner : Legitime områder for interessekamp aksept av ulike interesser
33 Uenighet om de «røde» områdene må ikke få stoppe lokal utvikling av skoler!
34 Skoleutvikling i den nordiske tradisjonen vil bl.a. kunne innebære: Troverdig samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden sentralt om vik<ge utviklingsområder. Lokalt samarbeid mellom arbeidsplass<llitsvalgt og ledelse. Respekt for hverandres roller. Evne <l arbeid gjennom dialog. Vilje og evne <l å finne lokale løsninger Hva kan vi da lære av forsøkene på lokal skoleutvikling og nye arbeidsddsavtaler?
35 Undersøkelse av forsøk på å innføre ny arbeids<dsavtale for undervisningspersonalet Tariffoppgjøret 2006: særavtale SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring. Avtalen medfører at arbeidstidsbestemmelser på den enkelte skole blir et lokalt ansvar, og videre beskriver avtalen intensjoner og prosesser knyttet til etablering av lokale avtaler. Arbeidstidsavtalen er en utviklingsavtale som forplikter partene til å finne gode lokale løsninger. Avtalen forutsetter fastsetting av utviklingsmål. Min undersøkelse: Intervju med 6 ledere og 5 tillitsvalgte fra 2 videregående og 4 grunnskoler. Dokumentanalyse og gjennomgang av svar på individuelle oppgaver og gruppeoppgaver på samlinger. Skolene deltok i et prosjekt på initiativ fra KS og Utdanningsforbundet i Nord-Trøndelag aspx S
36 Evaluering av Prosjekt lokale arbeidsddsavtaler i Nord- Trøndelag: Tre spenningsforhold i skolen (Irgens, 2009): Hvordan skolene håndterer forholdet mellom kortsik<ge og langsik<ge oppgaver. (Spenningsforholdet mellom dri] og utvikling.) Hvordan skolene avstemmer <d <l samarbeid og <d <l individuelt arbeid. (Spenningsforholdet mellom individuell og kollek<v praksis.) Hva rektor har ref <l, og hva hun eller han blir gif lov <l (Spenningsforholdet mellom det legale og det legi<me.) Irgens, E.J. (2010) Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens og Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Irgens, E.J. (2010) Mellom individuell og kollekdv praksis: Evaluering av Prosjekt lokale arbeidsddsavtaler i Nord- Trøndelag. (66 s.) hfp://brage.bibsys.no/hint/handle/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573 Tariffoppgjøret særavtale SFS 2213 for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring hjemlet i HA del A 4-3
37 To destruk<ve yferpunkter: Arbeidsgiver- siden Stillstand? Arbeidstaker- siden I arbeidet med å evaluere forsøket med lokale arbeids<dsordninger har jeg sef glimrende samarbeid, men også to yferpunkter som i liten grad bidrar <l varige resultater: På den ene siden representanter for arbeidsgiver og skoleeier, som har taf <l orde for at lærere bør styres hardere og innordnes i samme <dsregime som enhver annen arbeidstaker. På den annen side lærere og <llitsvalgte som mener at ethvert samarbeid om <dsbruk og lokal skoleutvikling skal unngås. Slike fastlåste posisjoner bidrar i liten grad <l å utvikle kvaliteten i skoler og barnehager: Bedre skoler og barnehager skapes gjennom dialog og samarbeid. (Irgens, 2011, s. 15)
38 To destruk<ve yferpunkter: Arbeidsgiver- siden Stillstand? Arbeidstaker- siden Lærerne må finne seg i å bli styrt som alle andre offentlige ansafe Vi må kjempe mot enhver form for bindning av arbeids<d
39 Vanlig strategi: Kollek<v <d blir gjenstående <d Kollek<vt arbeid Individuelt arbeid Avtalt <lstede- værelse Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid (sum for eksempel 31 <mer) (Irgens, 2010)
40 Alterna<v strategi: Kollek<v forpliktelse før individuell <d? Individuelt arbeid Kollek<vt arbeid Avtalt <lstedeværelse Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid (Irgens, 2010)
41 Hva kan vi gjøre for å skape rom for skoleutvikling? Det er en vik<g, men u`ordrende oppgave! Kollek<vt arbeid Individuelt arbeid Individuelt arbeid Kollek<vt arbeid Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid Timeplanlagt undervisning/ pedagogisk arbeid (Irgens, 2010)
42 Fire bilder fra skoler Minner noen av bildene om situasjoner du selv har opplevd?
43 Bilde 1: Kollek<v individualisme? Vi er <lstede sam<dig, men har intet meningsfylt samarbeid Vi er <l sammans, men vi er det hver for oss. U`ører i stedet individuelle oppgaver (forberedelser, reƒng etc.), som like gjerne kunne vært gjort andre steder
44 Bilde 2: Kollek<v kollek<visme? Hos oss er vi sammen om alt Det aller meste av <den går med <l (o]e unyƒge ) møter og grupper Det blir liten eller ingen <d igjen <l individuelt arbeid
45 Bilde 3: MarioneFeskolen? Lærerne danser i rektors tråder (som igjen danser efer skoleeiers tråder, som igjen danser efer departementets). Lærerne er <l stede og <lgjengelig hvis ledelsen eller andre krever det, men unngår det hvis de kan. Lydig og <lpasningsdyk<g personale, men uten ini<a<v og retning
46 Fallgruve 4: S<ll<ende maktbalanse AnsaFe Ledelsen Hvis ledelsen er romslig, så skal nok vi være fleksible Hvis lærerne er greie, så skal nok vi være fleksibel
47 Noen kilder Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlasing: Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva med et bokkapi'el om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s Et kapi'el om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s og om forholdet teori- praksis i kompetansebasert skoleutvikling: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2014) Fra individuell erfaring Il felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I M.B. Postholm (red.), Ledelse og læring i skolen (s ). Oslo. Universitetsforlaget. Hvis skolelederes legiimitet og legalitet i relasjon Il skoleutvikling er av interesse, kan denne arikkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: Organiza+onal Theory, Management Educa+on, and Ernst Cassirer. New York: Routledge. en arikkel om samme tema: Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management EducaIon. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), s Hva med en arikkel om Idsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget 2011 Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda li' mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. Be+ngelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Kanskje du er interessert i kompetansestrategien kny'et Il KunnskapsløHet? Irgens, E.J., & Ertsås, T.I. (2008) Higher EducaIon as Competence Program Providers in a NaIonwide School Reform. In: Claus Nygaard & Clive Holtham: Understanding Learning- Centred Higher Educa+on, Copenhagen: CBS Press Hvis du er interessert i et prosessperspekiv på læring i organisasjoner og betydningen av koninuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.: Keeping things mindfully on track: Organiza+onal learning under con+nuity. Management Learning, July 2013 vol. 44 no. 3, Hvordan fungerer skolebasert kompetanseutvikling? Postholm, May Bri'; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; FjørtoH, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, KjersI. (2013) En gavepakke +l ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag. Hvorfor skoler bør være oppta' av organisasjonslæring: Irgens, E.J. (2014): Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller (red.) PraksisreSet pedagogikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. x- x (Se også: h'p://ntnu- no.academia.edu/eirikjirgens for arikler og annet materiell)
Ledelse, skole og samfunn
Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E;er- og videreutdanning i skoleledelse?
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling som metode
Eirik J. Irgens Skolebasert kompetanseutvikling som metode Ar5kler og foredrag for gra5s nedlas5ng: Søk Academia+Eirik Irgens Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning
DetaljerEirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon
Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon ü ü Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? E3er- og videreutdanning
DetaljerEirik J. Irgens: Den kloke skole og den kloke skoleeier
Eirik J. Irgens: Den kloke skole og den kloke skoleeier Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen?
DetaljerEirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling.
Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling. Disse modellene er tenkt som arbeidsverktøy for refleksjon og planlegging. De kan fri9 brukes i utvikling av egen virksomhet. Det er også oppgi9 kilder
DetaljerTid, vilje og evne -l samarbeid
Eirik J. Irgens Tid, vilje og evne -l samarbeid Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk
DetaljerEirik J. Irgens Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU:
Eirik J. Irgens Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU: Oppstartsamling for skoleeiere i Veilederkorps 2016-2018 8. desember 2015, Thon Hotel Arena, Lillestrøm ü ü ü ü Interessert
DetaljerSjekk
Eirik J. Irgens Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü Etter- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk http://skoleledelse.no/ Mer fagstoff
Detaljer- Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl!
Eirik J. Irgens - Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl! Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse
DetaljerEirik J. Irgens: Organisasjonsutvikling, u7ordringer i å utvikle gode profesjonskulturer i skoler
Eirik J. Irgens: Organisasjonsutvikling, u7ordringer i å utvikle gode profesjonskulturer i skoler Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse?
DetaljerOppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013
Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,
DetaljerSjekk h'p://skoleledelse.no/
Eirik J. Irgens - Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/ www.ntnu.no/ansa3e/eirikji
DetaljerFra revisjon,l (varige) resultater?
Eirik J. Irgens Fra revisjon,l (varige) resultater? Foredrag Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) Fagkonferanse 2016 Fagstoff: www.ntnu.no/ansabe/eirikji - no.linkedin.com/in/ejirgens - hbps://instagram.com/eirikjirgens/
DetaljerSATSINGEN VURDERING FOR LÆRING. Utdanningsdirektoratet
Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere - lære? SATSINGEN VURDERING FOR LÆRING Utdanningsdirektoratet "Vil du være så snill å si meg hvilke n vei jeg
DetaljerLedelse, skole og samfunn
Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i Master i skoleledelse? Rektorutdanningen? Etter- og videreutdanning i skoleledelse? Konferansen
DetaljerFagkonferanse for universitets- og høgskolesektoren om vurdering for læring, klasseledelse/læringsmiljø og skolebasert kompetanseutvikling.
Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere - lære? Fagkonferanse for universitets- og høgskolesektoren om vurdering for læring, klasseledelse/læringsmiljø
DetaljerEirik J. Irgens: Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU
Eirik J. Irgens: Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse
DetaljerPROGRAM FOR BARNEHAGEMYNDIGHET OG SKOLEEIER
Eirik J. Irgens: Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU PROGRAM FOR BARNEHAGEMYNDIGHET OG SKOLEEIER Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning
DetaljerEirik J. Irgens: Fra teori 6l praksis i Vurdering for læring
Eirik J. Irgens: Fra teori 6l praksis i Vurdering for læring Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen?
DetaljerEirik J. Irgens: Partssamarbeid: Sammen om en bedre skole.
Eirik J. Irgens: Partssamarbeid: Sammen om en bedre skole. Interessert i: ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen?
DetaljerEirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling u>ordringer på veien fra ny kunnskap Al bedre praksis i VFL
Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling u>ordringer på veien fra ny kunnskap Al bedre praksis i VFL Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse?
Detaljer«Fra intensjoner til varig forbedring. Utfordringer i skoleutvikling.»
Eirik J. Irgens «Fra intensjoner til varig forbedring. Utfordringer i skoleutvikling.» Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü Etter- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen
DetaljerUngdomstrinn i utvikling 3. samling i pulje 1 for skoleeiere og skoleledere
Eirik J. Irgens: Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 3. samling i pulje 1 for skoleeiere og skoleledere Interessert i Master i skoleledelse? Rektorutdanningen? Etter- og videreutdanning i
DetaljerTemadag i Finnmark fylkes=ng Vadsø 15.mars 2017
Eirik J. Irgens Temadag i Finnmark fylkes=ng Vadsø 15.mars 2017 Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet
DetaljerBedre læringsmiljø? Eirik J. Irgens:
Eirik J. Irgens: Bedre læringsmiljø? Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/
DetaljerEirik J. Irgens: "Den skandinaviske modell: Å utvikle våre egne fortrinn"
Eirik J. Irgens: "Den skandinaviske modell: Å utvikle våre egne fortrinn" Nasjonal opplæringskonferanse 2015, Molde ü ü Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? E3er- og videreutdanning
Detaljer- Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl!
Eirik J. Irgens - Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl! Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse
DetaljerÅ lede profesjonelle. Eirik J. Irgens Rogalandskonferansen 2018
Eirik J. Irgens Rogalandskonferansen 2018 Å lede profesjonelle Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü Etter- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet
Detaljer- Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl!
Eirik J. Irgens Ungdomstrinn i utvikling: Pulje 3 for skoleeiere og skoleledere - Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl! Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü
DetaljerRom for arbeid. Eirik J. Irgens
Rom for arbeid. Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/ Peter Senge:
DetaljerEirik J. Irgens, Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU
Eirik J. Irgens, Faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse ( SKULE ), NTNU Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse
DetaljerEirik J. Irgens: Mellom solospill og lagspill. U7ordringer og dilemma i utvikling av en enda bedre skole
Eirik J. Irgens: Mellom solospill og lagspill. U7ordringer og dilemma i utvikling av en enda bedre skole Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse?
DetaljerEirik J. Irgens. Den beste måten å utvikle kulturskolen på, er å gjøre det sjøl!
Eirik J. Irgens Den beste måten å utvikle kulturskolen på, er å gjøre det sjøl! Interessert i ümaster i skoleledelse? ürektorutdanningen? üetter- og videreutdanning i skoleledelse? ükonferansen Ledelse
DetaljerSkolen som organisasjon - hva skaper resultater?
Eirik J. Irgens Skolen som organisasjon - hva skaper resultater? Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet
DetaljerEirik J. Irgens: Fra god vilje 7l ny praksis i Vurdering for læring
Eirik J. Irgens: Fra god vilje 7l ny praksis i Vurdering for læring Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet
DetaljerLedelse og kvalitet i skolen 2017
Ledelse og kvalitet i skolen 2017 Eirik J. Irgens: Skoleledelse i Norge. Hvor går veien videre? Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü Etter- og videreutdanning i skoleledelse? ü
DetaljerEirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere lære? Utdanningsdirektoratets konferanse:
Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere lære? Utdanningsdirektoratets konferanse: Skoleutvikling i praksis fra kommunestyre og fylkes5ng 5l klasserom
DetaljerOrganisasjonslæring og skolebasert kompetanseutvikling
Organisasjonslæring og skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling Utdanningsdirektoratet: «Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansa;e, deltar
DetaljerProblembasert målorientert læring. Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan
Problembasert målorientert læring Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan Elevens læring Elevak.vt og skapende kunnskapssyn FIVIS forskning på individuell
DetaljerValiditet og vurderingspraksiser. Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning,
Validitet og vurderingspraksiser Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning, NTNU @lisevikan 2 minutter Du får en elevbesvarelse av en kollega og blir bedt om å vurdere den. Hvilke
DetaljerOrganisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017
Med vilje til utvikling Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Organisasjonsutvikling - hvordan man får en organisasjon
DetaljerI OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN
I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer
DetaljerEirik J. Irgens. Kultur for læring: l Store ord og fett flesk?
Kultur for læring: l Store ord og fett flesk? http://www.hint.no www.hint.no/~ /~eii/ http://www.fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no/proforg/ Ledelse og kvalitet i skolen: Konferanse om kompetent kompetanseutvikling
DetaljerLedelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.
Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en
DetaljerTanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig
Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om
DetaljerAnsvarliggjøring av skolen
Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten
DetaljerLedelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU
Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk
DetaljerARK-konferansen Eirik J. Irgens, Professor Educational Leadership
ARK-konferansen 2017 Eirik J. Irgens: Hvordan kan ARK bidra til at varig kunnskap om ivaretakelse av arbeidsmiljø utvikles? Fra data til resultater, eller fra vite at til vite hvordan. Interessert i ü
DetaljerArbeidstidsordning - lærere
Rektorkonferansen 2014 Arbeidstidsordning - lærere Førde 26. februar 2014 Ørjan Raknes Forthun - rådmann Eid Leder rådmannsutvalget - KS Sogn og Fjordane Utdanningsledelse KS Sogn og Fjordane Utdanningsledelse
DetaljerSkoleledelse og elevenes læring
1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerLEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER
LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER Kurs for arbeidsplasstillitsvalgte UDF Akershus, 16 og 17. november 2015 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem Om å være tillitsvalgt Wikipedia : En person valgt
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerEn liten utfordring til møtedeltakerne før vi begynner:
Underheading En liten utfordring til møtedeltakerne før vi begynner: Vi vil først ha en presentasjon, deretter håper vi på en god runde med spørsmål og innspill Vi ønsker oss de to viktigste kritiske
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerDekom. Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S<# #> Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag
Dekom Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S «Skal vi snakke om det?» s2 Hva er? Hva er Dekom? - Tilførsel av kompetanse og ressurser til å gjennomføre
DetaljerKommunesektorens viktigste utviklingspartner. KS Akershus: Rolle og mulige bidrag v/ Marianne Lindheim
Kommunesektorens viktigste utviklingspartner KS Akershus: Rolle og mulige bidrag v/ Marianne Lindheim Hva mener KS om utdanning? Hovedutfordringer Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Skape engasjement
DetaljerSKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST
SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier
DetaljerKompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal
Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2
DetaljerLedelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor
Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerKS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS
KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune
DetaljerLast ned Kompetent skoleledelse. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kompetent skoleledelse Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kompetent skoleledelse Last ned ISBN: 9788251924863 Antall sider: 208 Format: PDF Filstørrelse:15.14 Mb Kravet til skoleledelse har sannsynligvis aldri vært så sterkt som i dag, og meningene om
DetaljerUtviklingsarbeid på arbeidsplassen
Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Fagsamling FM 041115 trond.lekang@uin.no Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerTALIS 2013 oppsummering av norske resultater
TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014
U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerLærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere
Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerGod start og god forankring av Skolebasert kompetanseutvikling. Dosent Nils Ole Nilsen
God start og god forankring av Skolebasert kompetanseutvikling Dosent Nils Ole Nilsen Innhold Li< om Skolebasert kompetanseutvikling ved UiN Erfaringer fra Piloten Om arbeidet med ståstedsanalysen og skolens
DetaljerMentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?
1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for
DetaljerKvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Morten E. Edvardsen
Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Mål for økta Formålet med barnehage og skole Kvalitet i barnehage og skole Skole og barnehageeiers ansvar Kvalitetsutvikling Barnehagens formål 1.Formål Barnehagen
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1
Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser
DetaljerMotivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14
Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer
DetaljerStudieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng
Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene
DetaljerSTYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring
STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling
Ungdomstrinn i utvikling Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling 24.11.15 Skolebasert kompetanseutvikling Et paradigmeskifte i norsk skoleutvikling Skolebasert kompetanseutvikling
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling Pilot Sluttsamling 28.-29.05. 2013 Gardermoen Fra kommunestyre til klasserom Noen momenter U-trinnssatsingen - Pilotavslutning 28.-29.05. 2013 Reformere et helt system Sette fokus
DetaljerLæringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet
Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:
Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere
DetaljerVadsø videregående skole
Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.
DetaljerSkolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr
Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr Fasene i implementering Initiere Implementere Institusjonalisere Senter for praksisrettet utdanningsforskning Initiering Bruke
DetaljerLæringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15
Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet
DetaljerLokal avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Tingvoll kommune gjeldende fra
Lokal avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Tingvoll kommune gjeldende fra 01.08.2007 A.1 Omfang, varighet og oppsigelsesfrist Parter: Tingvoll kommune og Utdanningsforbundet. Avtalen er inngått
DetaljerKlubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk
Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger
DetaljerKvalitetsvurdering og kvalitetsledelse
Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Værnes 21. september 2015 Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no www.kskonsulent.no
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder
Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler
DetaljerArbeid i lærende nettverk
Arbeid i lærende nettverk Ressurslærersamling pulje 2 UiU 11.09.2014 Læring skjer ofte i gapet mellom ulikheter i nettverk Nils Ole Nilsen, UiN Mål for økta Felles forståelse for lærende nettverk Hva innebærer
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerArbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen
www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
Detaljer