«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)"

Transkript

1 «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion og samfunnsfag Utdanningsdirektoratets konferanse 17. november 2015

2 Kultur en begrepsavklaring Kultur = den komplekse helhet av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus, skikker, ferdigheter, vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn Individet i en gruppe Ulike kulturer mellom grupper Nytt individ inn i gruppe

3 Hva legges i mangfoldsbegrepet (i norsk skole)?

4 Hva burde legges i mangfold? Superdiversity - hypermangfold En form for kompleksitet som overgår det vi tidligere har opplevd: HVORFOR BRUKE BEGREPET? Dynamisk samspill av variabler: - opphavsland - migrasjonskanaler/-årsaker - juridisk status - sosial/kulturell kapital - tilgang til arbeidsmarkedet - lokalitet - samfunnsmessig respons på mangfoldet

5 Flerkulturalitet som mangfold Definisjon av begrepet flerkulturalitet - sub-kulturelt mangfold - perspektivmangfold - gruppemangfold Hvem utgjør minoritetsgrupper? Koble til demokrati og demokratisk beredskap.

6 Mangfold som avvik eller normalitet? Det norske ideal om likhet mangfold = avvik Hannah Arendt: mangfold = normalitet + conditio per quam for politisk liv Konklusjon: Demokrati mangfold

7 Hvordan forstå demokrati? Som metode Som innhold Utdanning om demokrati Utdanning for demokrati Utdanning gjennom demokrati

8 To sider av samme sak?

9 Utvikling av medborgere Begrepenes samspill Likhet og/eller jevnbyrdighet Flerkulturell utdanning Demokratisk utdanning Å leve sammen Praktiske implikasjoner Verdensborger-ånd

10 Hvordan kan skolen jobbe på en helhetlig måte for å skape mangfoldskompetanse i lærerstaben og blant elevene? Skolebasert kompetanseutvikling En felles lærende organisasjon Jobbe med begrepene i det profesjonelle fellesskapet i skolen

11 Banks (2009, s. 15) dimensjoner av ME Innholdsintegrasjon I hvilken utstrekning lærere benytter eksempler og innhold fra en variasjon av kulturer i sin undervisning Kunnskapskonstruksjon Lærere hjelper elevene å forstå, undersøke og vurdere hvordan implisitte kulturelle forståelse, referanserammer, perspektiver og forutinntatthet påvirker hvordan kunnskap konstrueres Rettferdighetspedagogikk Når lærerne endrer sin undervisning slik at den legger til rette for gode skoleresultater for elever med ulik bakgrunn (etnisitet, kjønn, klasse, m.m.) Flerkulturell utdanning (ME) Bekjempelse av fordommer Være oppmerksom på elever (og læreres) holdninger og hvordan de kan endres gjennom valg av undervisningsmetdoer og læremateriell En bemyndigende skolekultur Praksiser som gruppere og setter merkelapper på mennesker, misforhold i faglig måloppnåelse, samhandling mellom lærere og elever på tvers av etniske grupper undersøkes og granskes for å skape en skolekultur som bemyndiger elever fra ulike grupper.

12 Det er ikke tilstrekkelig at det er OK å være annerledes eller forskjellige. Det er heller ikke tilstrekkelig at vi skal se på mangfold som en ressurs. Ulikhet/forskjellighet/ flerkulturalitet mangfold er normalitet.

13 Spørsmål til slutt Hvorfor er vi så opptatt av «de andre»? Hvorfor begrense «de andre» og mangfold til noen grupper med innvandrerbakgrunn? «Mangfold som en ressurs» - hvorfor og hvordan?

14 Referanser Andersen, B. and Biseth, H. (2013). The Myth of Failed Integration: The Case of Eastern Oslo. City & Society (25), 1, Arendt, H. (1998). The Human Condition. Chicago: University of Chicago Press. Banks, J. A. (2009). Diversity, group identity, and citizenship education in a global age. In J. A. Banks (Ed.), The Routledge International Companion to Multicultural Education (pp ). New York: Routledge. Berger, P. L., & Luckmann, T. (1991). The Social Construction of Reality: A Treatise in the Sociology of Knowledge. London: Penguin Books. Biseth, H. (2014). MÅ vi snakke om demokrati? I: J. Madsen og H. Biseth (red.), Må vi snakke om demokrati? Om demokratisk praksis i skolen (s ). Oslo: Universitetsforlaget Biseth, H. (2012). Flerkulturalitet som en demokratisk ressurs: teoretiske perspektiver og praktiske implikasjoner. I: Berge, K. L. og Stray, J. H. (red.), Demokratisk medborgerskap i skolen (s ). Bergen: Fagbokforlaget Biseth, H. (2012). Citizenship Education in Scandinavian Multicultural Schools: A Comparative Study of Students' and Teachers' Perceptions. Citizenship Teaching and Learning, 7, 1, Nyléhn, J. og Biseth, H. (2015). En utvidelse av begrepet mangfold, Norsk Pedagogisk tidsskrift, 99, 3, Parekh, B. (2006). Rethinking Multiculturalism: Cultural Diversity and Political Theory. Basingstoke: Palgrave Macmillan. Vertovec, S. (2007). Super-diversity and its implications Ethnic and Racial Studies, 29(6),

Flerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hva viser eksemplene?

Flerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hva viser eksemplene? 03.02.2015 Flerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hamar, 2.februar 2015 Viktig for alle Ikke bare på skoler med mange flerspråklige Forberede alle på å leve i et flerkulturelt samfunn Alle skal

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

PENSUM VÅREN 2015 SWAHILI. Institutt for språk og litteratur NTNU

PENSUM VÅREN 2015 SWAHILI. Institutt for språk og litteratur NTNU PENSUM VÅREN 2015 SWAHILI Institutt for språk og litteratur NTNU Det anbefales at pensumlistene leses på bakgrunn av de opplysninger som er gitt i fagbeskrivelsene i Studiehåndboka. Studiehåndboka 2014/2015

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Skoleleder i en flerkulturell skole?

Skoleleder i en flerkulturell skole? Skolelederkonferansen 2014 Skoleleder i en flerkulturell skole? - En kvalitativ undersøkelse om skoleledelse i flerkulturelle skoler janne thoralvsdatter scheie Bakgrunn for tema, del 1: Ulike praksiser

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO342_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart

Detaljer

Å utvikle en styrkende skolekultur.

Å utvikle en styrkende skolekultur. Å utvikle en styrkende skolekultur. Lena Lybæk Førsteamanuensis 16.03.2015 LENA LYBÆK - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Overganger Barn til voksen «In between cultures» (Bhabha)

Detaljer

Universell utforming i et etisk perspektiv

Universell utforming i et etisk perspektiv Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11 Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Inkluderende læringsfellesskap i en felleskulturell skole. Sigrun Aamodt

Inkluderende læringsfellesskap i en felleskulturell skole. Sigrun Aamodt Inkluderende læringsfellesskap i en felleskulturell skole Sigrun Aamodt MANGFOLD SOM RESSURS Mangfold og flerspråklighet er ressurser i det norske samfunnet og skal verdsettes i utdanningsløpet St.meld.

Detaljer

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme?

Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme? 17. MARS 2015 Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme? v/førsteamanuensis Sissel Tove Olsen (PhD) Et forskningssamarbeid mellom Høgskolen i Oslo/Akershus (HiOA) og Høgskolen

Detaljer

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Detaljer

Med fokus på egne holdninger. Samling i NAFOs skoleeiernettverk, 11. Mai 2015 Gro Marte Strand

Med fokus på egne holdninger. Samling i NAFOs skoleeiernettverk, 11. Mai 2015 Gro Marte Strand Med fokus på egne holdninger Samling i NAFOs skoleeiernettverk, 11. Mai 2015 Gro Marte Strand Hva er holdninger? En holdning (eng. attitude) kan defineres som en psykologisk tendens til å vurdere eller

Detaljer

SATSINGEN VURDERING FOR LÆRING. Utdanningsdirektoratet

SATSINGEN VURDERING FOR LÆRING. Utdanningsdirektoratet Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere - lære? SATSINGEN VURDERING FOR LÆRING Utdanningsdirektoratet "Vil du være så snill å si meg hvilke n vei jeg

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Internasjonalisering i grunnskolen

Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering - flerkulturell skole, kulturmangfold, interkulturell kompetanse, inkluderende skole Norsk skole 2015 er internasjonal Hva klarer vi voksne å gjøre

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap 8, Geografi 8 og Historie 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Flerspråklig utvikling

Flerspråklig utvikling Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

God undervisning hvordan forstår vi det?

God undervisning hvordan forstår vi det? God undervisning hvordan forstår vi det? Sola 27.11.12 Undervisning «Undervisning kan defineres som [ ] lærerens refleksjon over og organisering av det arbeidet som fører til at barnet tilegner seg kunnskap

Detaljer

Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen

Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen Tilrettelegging Muligheter Kvalitet Omsorg Rammer Ressurser Verktøy Kulturskolens prosjektarbeid Hvordan planlegger vi dette?

Detaljer

Ledelse, skole og samfunn

Ledelse, skole og samfunn Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E;er- og videreutdanning i skoleledelse?

Detaljer

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling

Detaljer

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013 Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis

Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis «Det tredje rom» = en metafor for fellesarenaer/grensekryssende aktiviteter Koordinatorsamling 27.5 Eli Lejonberg Praktisk og akademisk

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene FHSR-rundskriv 18/10 Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 10.11.10 1. Forskningsrapport

Detaljer

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere Anne Kristin Dahl og Janne Thoralvsdatter Scheie Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold en ressurs i opplæring. Er det på tide å ta ressursperspektivet på alvor?

Språklig og kulturelt mangfold en ressurs i opplæring. Er det på tide å ta ressursperspektivet på alvor? Språklig og kulturelt mangfold en ressurs i opplæring. Er det på tide å ta ressursperspektivet på alvor? I løpet av de ti siste årene har vi stadig blitt møtt med at mangfold er en ressurs. I diverse meldinger

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

Kvalifisering for profesjonskarrierer. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier

Kvalifisering for profesjonskarrierer. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Kvalifisering for profesjonskarrierer Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Akademisering av praktiske yrker fra yrkesskole til universitetet Statlig utdanningspolitikk og reformer Ottosson

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Internasjonale menneskerettigheter

Internasjonale menneskerettigheter Internasjonale menneskerettigheter Emnekode: BRV230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige demokratiske samfunn

KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige demokratiske samfunn KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige demokratiske samfunn Sammendrag KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Rica Dyreparken Hotell 14-02/15-02 2014 Süleyman Günenc Avd. leder for Språktjenester

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,

Detaljer

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Anders Isnes Natursekken 16. september 2015 Problemstillinger Hvorfor er UBU et viktig emne i skolen? Hvordan kan vi best mulig implementere UBU? Hva er sammenhengen

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge Geir Skeie Religion i skolen et bidrag til dialog eller en konfliktfaktor? Innhold REDCo: spørsmål og resultater Elevene Lærerne Samspill i klasserommet

Detaljer

I menneskerettighetene for barn heter det at:

I menneskerettighetene for barn heter det at: I menneskerettighetene for barn heter det at: «Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkning, har rett til sammen med andre i sin gruppe, å nyte godt av sin kultur, religion og eget språk.» (Artikkel

Detaljer

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013 Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling Blindern 31. oktober 2013 UBU og Den naturlige skolesekken Andre målsetninger Kompetansemål og læringsmål Mål Vurdering av måloppnåelse Forankring UBU i

Detaljer

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene

Detaljer

Nordisk modul for bærekraftig utvikling Startseminar

Nordisk modul for bærekraftig utvikling Startseminar Nordisk modul for bærekraftig utvikling Startseminar Ellen Lange Lysebu, 21. januar 2016 Nordisk ministerråds bærekraft-strategi Lansert i 2013, langsiktige mål fram til 2025 Fem innsatsområder: 1. Den

Detaljer

Lærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen. Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB

Lærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen. Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB Lærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB POLITIKK PROFESJON PRAKSIS Lærarkompetanse = å kunne møte behov og arbeidsoppgåver som er

Detaljer

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april

Detaljer

LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER

LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 1 ARILD HOVLAND ( 2000) SIER: I vårt arbeide eller møte

Detaljer

Skolen som lærende organisasjon. Revidert program for Bærum. Fagansvarlig: Johan From

Skolen som lærende organisasjon. Revidert program for Bærum. Fagansvarlig: Johan From Skolen som lærende organisasjon. Revidert program for Bærum. Fagansvarlig: Johan From 18. oktober 2005 1. modul: JF 2dg Delte samlinger Offentlig sektor reformer - konsekvenser for styring og ledelse Denne

Detaljer

Kompetanse for mangfold Buskerud 2015 Vibeke N Holm, Klækken 2. desember 2014

Kompetanse for mangfold Buskerud 2015 Vibeke N Holm, Klækken 2. desember 2014 Kompetanse for mangfold Buskerud 2015 Vibeke N Holm, Klækken 2. desember 2014 Hva er «Kompetanse for mangfold» (KFM)? Prosjektet skal bidra til at ansatte i barnehager og skoler får økt kompetanse innenfor

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Pensumliste Master i aktiv livsstil og helse

Pensumliste Master i aktiv livsstil og helse Pensumliste Master i aktiv livsstil og helse INDIVID OG SAMFUNN I ET LIVSSTILSPERSPEKTIV Politiske dokumenter og anbefalinger St. meld. nr. 16 (2002-2003). Resept for et sunnere Norge. Oslo: helsedepartementet.

Detaljer

Annika Odland og Anniken S. Odland Verdal 21. oktober 2015

Annika Odland og Anniken S. Odland Verdal 21. oktober 2015 Annika Odland og Anniken S. Odland Verdal 21. oktober 2015 Vår meny Forrett Hvorfor skal vi snakke om fagarbeiderkompetanse i fremtiden? Litt om oss selv Hovedrett Hva fant vi ut? Dessert Hva slags konsekvenser

Detaljer

Implementering av kvalifikasjonsrammeverket erfaringer fra Universitetet i Stavanger

Implementering av kvalifikasjonsrammeverket erfaringer fra Universitetet i Stavanger Implementering av kvalifikasjonsrammeverket erfaringer fra Universitetet i Stavanger NOKUTs seminar om læringsutbyttebeskrivelser 9. desember 2015 Eilef J. Gard Seniorrådgiver Utdanningsavdelingen UiS

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en

Detaljer

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Teknologi og samfunn, og et eksempel fra Universitetet i Agder. Nilsen, Tom V., Universitetet i Agder (UiA) SAMMENDRAG: Artikkelen tar utgangspunkt i de utfordringene

Detaljer

Tverrfaglig undervisning Regional samling natursekken høst Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen

Tverrfaglig undervisning Regional samling natursekken høst Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Tverrfaglig undervisning Regional samling natursekken høst 2016 Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Eleven som vaksen: Privatmenneske, yrkesutøvar og samfunnsborgar Skal

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Det usynlige i det nye samfunnet- uskrevne regler med vekt på det pedagogiske

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Det usynlige i det nye samfunnet- uskrevne regler med vekt på det pedagogiske Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Det usynlige i det nye samfunnet- uskrevne regler med vekt på det pedagogiske Oslo, 05.04.2017 1920 x1080 png. fil Suleyman Gunenc Avdelingsleder

Detaljer

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Fortellinger om læreridentitet

Fortellinger om læreridentitet Fortellinger om læreridentitet av gunn elisabeth søreide En undersøkelse har identifisert hvordan læreridentiteten blir konstruert og kommer til syne i læreres egne fortellinger om læreryrket og i offentlige

Detaljer

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Re: Centre for Bildung in the Age of Global Challenges

Re: Centre for Bildung in the Age of Global Challenges Re: Centre for Bildung in the Age of Global Challenges - En idéskisse til et Senter for fremragende utdanning ved UiB Jan Reinert Karlsen, Ph.D., Cand. Philol. Førsteamanuensis ved Senter for vitenskapsteori

Detaljer

Kommunikasjon i et flerkulturelt samfunn. Magne Dypedahl, Høgskolen i Sørøst-Norge 17. November 2016

Kommunikasjon i et flerkulturelt samfunn. Magne Dypedahl, Høgskolen i Sørøst-Norge 17. November 2016 Kommunikasjon i et flerkulturelt samfunn Magne Dypedahl, Høgskolen i Sørøst-Norge 17. November 2016 1. Persepsjon og forskjellige perspektiver 2. Kommunikativ kompetanse Grammatikalsk kompetanse Diskurskompetanse

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

Oppgave 1. Kortsvarsoppgave (bruk ca 1/2 side på hver oppgave a, b og c)

Oppgave 1. Kortsvarsoppgave (bruk ca 1/2 side på hver oppgave a, b og c) SENSURVEILEDNING EMNEKODE Samfunnsfag SA130 Skriftlig 6.timers eksamen Oppgave 1. Kortsvarsoppgave (bruk ca 1/2 side på hver oppgave a, b og c) Hva er sammenhengen mellom: a) Polis og demokrati b) Konfliktlinjer

Detaljer

Mathematical Knowledge for and in Teaching

Mathematical Knowledge for and in Teaching Mathematical Knowledge for and in Teaching Lærer-respons på uplanlagte elevinnspill i matematikkundervisningen Et eksempel fra 3.trinn Mål Finne eksempler på hvordan matematikklærerens profesjonskompetanse

Detaljer