Skolen som organisasjon - hva skaper resultater?

Transkript

1 Eirik J. Irgens Skolen som organisasjon - hva skaper resultater? Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/ - no.linkedin.com/in/ejirgens - h3ps://instagram.com/eirikjirgens/ -h3p://ntnuno.academia.edu/eirikjirgens- h3ps://twi3er.com/irg1s- h3ps://

2 DAGENS TEMA: Skolen som organisasjon Hva skaper resultater? Det er det DERE som gjør! Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl! - no.linkedin.com/in/ejirgens - h3ps://instagram.com/eirikjirgens/ -h3p://ntnu-no.academia.edu/eirikjirgens- h3ps://twi3er.com/irg1s- h3ps://

3 Stoff for fri nedlashng (arhkler, lysark, foredrag etc.): søk Academia + Eirik Irgens For fagstoff, se også facebook Eirik.J.Irgens Professor: h3ps://

4 Et hardt liv oppe i nord? NORSK POLARINSTITUTT MEDDELELSER NR. 102 ODD L0N0 Norske fangstmenns overvintringer Del I Hl 1892 Særtrykk av Polarboken NORSK POLARINSTITUTT OSLO 1972, s. 11

5 Den tragiske beretning om min slektning Lars Irgens Morgenbladet, 27. juli 1873: "For 25 a 30 aar siden forliste en i Tromsø hjemmehørende jagt, ført af skipper Lars Irgens, paa Spitsbergen. Folkene stod saa at sige snaue igjen paa det af sne og is bedækkede land. De havde de klæder, de stod og gik i, samt nogle fangstredskaber. En forfalden hytte fandt de vel, men de manglede proviant og klæder til ombytte. Ikke destomindre klarede de sig allesammen og kom tilbage med et annet fartøy aaret efter i bedste velgaaende. Henvist til jagten som den eneste maade at skaffe sig de nødvendigste næringsmidler paa havde de ofte ferskt kjød og spæk og var stedse i bevægelse, hvorved de holdt sig skjørbugen borte. Fra Langberg, L.K.: "Oplysninger om Slegten Irgens fra Røros, Grøndal & Søns Bogtrykkeri, Oslo 1927, s. 68 Overvintringen skjedde antakelig i 1841:

6 Den tragiske beretning om min slektning Lars Irgens (forts.) - Ved sin hjemkomst fortalte de, at der om vinteren hadde været god anledning til at gøre stor fangst, om de havde været udrustet dertil, og dette foranledigede rederiet til aaret efter at udruste nævnte Lars Irgens til et vinterophold. Til den ende forsynedes de med en betydelig mængde proviant, fangstredskaber, klæder og meget andet, der kunde bidrage til at gøre et vinterophold deroppe saa taalelig som mulig da kreperede de alle sammen."

7 Den tragiske beretning om min slektning Lars Irgens (forts.) "Beretningen mener, at de nu ingen bydende trang hadde til aktivitet og foretagsomhet, de sløvedes av mørket og ventet paa, at dagene skulde bli lysere, men inden den tid kom, var de døde alle."

8 Hva jeg lærte av min slektning 1. Planer fører ikke nødvendigvis til måloppnåelse. Det kan også føre til fordervelse. 2. Rikelig med ressurser sikrer ikke kvalitet. 3. Det gjelder å holde seg i bevegelse. 4. Når det oppstår situasjoner som ikke er forutsett, må vi finne nye løsninger sammen. 5. Når det blir mørkt, skal man ikke vente på at dagene blir lysere, men tenne noen lys selv. 6. Du må holde skjørbuken unna!

9 Den gode Finnmarksskolen!

10

11

12 02 VikHge oppgaver, høye ambisjoner - GODE INTENSJONER!

13 02 Ambisjoner: Det vi sier (u3alte teorier basert på u3alte/ påta3e verdier)

14 02 Ambisjoner Det vi sier (u3alte teorier basert på u3alte/ påta3e verdier)

15 02 Ambisjoner og virkelighet Det vi gjør (bruksteorier basert på styrende verdier)

16 02 Ambisjoner og virkelighet Det vi sier (u3alte teorier basert på u3alte/ påta3e verdier) Det vi gjør (bruksteorier basert på styrende verdier)

17 02 Troverdighet? Det vi sier (u3alte teorier basert på u3alte/ påta3e verdier) Det vi gjør (bruksteorier basert på styrende verdier)

18 02 Tillit og troverdighet? Det vi sier (u3alte teorier basert på u3alte/ påta3e verdier) Integritetsgap? Det vi gjør (bruksteorier basert på styrende verdier)

19 02 Det vi sier (u3alte teorier basert på u3alte/ påta3e verdier) Kon4nuerlig læring Det vi gjør (bruksteorier basert på styrende verdier)

20 02 Troverdighet? Det vi sier: Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve opplæring i finnmarksskolene som avgjørende og relevant for framtidig yrkes- og samfunnsdeltakelse. Troverdighet? Hva gjør vi? (Hva opplever elevene?)

21 02 Den gode Finnmarksskolen? Troverdig? Læreren møter presis og forberedt. Læreren skal ha høye forventninger til elevens prestasjoner. Læreren skal planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning opp mot elevens læringsutbytte. Læreren skal engasjere eleven gjennom vurdering for læring. Læreren skal evaluere og dele egen praksis i et profesjonelt fellesskap. Hva gjør vi? (Hva opplever elevene?)

22 02 Troverdige skoleledere? Troverdighet? Skolelederen har ansvar for at skolen og lærere har kompetanse for å tilpasse opplæringen for alle elever. Skoleleder skal legge til rette for et godt samarbeid mellom skole og hjem. Skolelederen er ansvarlig for at opplæring skjer i tråd med opplæringsloven. Skolelederen utøver pedagogisk ledelse. Skolelederen legger til rette slik at læreren kan prioritere kjernevirksomheten; læring og fullføring. Skolelederen har innsikt i hvordan læring planlegges, gjennomføres og evalueres for alle elever, slik at elevene oppnår læringsutbytte. Skolelederen tilrettelegger for at skolen kan utforme læringsprosesser ved hjelp av digitale løsninger. Skoleleder har ansvar for et godt læringsmiljø. Hva gjør skolelederne? (Hva opplever de ansa3e?)

23 HUSK: VIKTIG MELDING: Skoleledere, lærere - ja, alle ansatte er ROLLEMODELLER enten de er det bevisst eller ikke.

24 VIKTIG MELDING: Det er gjennom troverdig og tilstrekkelig koordinert innsats at vi lykkes med den gode skolen

25 Vel, hva er de største utfordringene sett fra DITT ståsted? Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget Lysark for nedlashng: h3p://fagbokforlaget.no/?ressursside=ja&arhkkelid=86

26 Du og de andre: Det relasjonelle perspektivet Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget Lysark for nedlashng: h3p://fagbokforlaget.no/?ressursside=ja&arhkkelid=86

27 VIKTIG MELDING: DEN BESTE MÅTE Å UTVIKLE SKOLEN PÅ; ER Å GJØRE DET SJØL!

28 Fra hva til hvordan? VIKTIG MELDING: Hvordan skal vi få det som virker til å virke og til å virke på en god måte?

29 . Innskriving av nye førsteklassinger h3ps://foto.no/bildekrihkk/bilde/ innskriving? serieid=8699&imageoffset=0&brukerid=30208&utvalgid=0&photographerselechon=2&offset=0

30 Viviane Robinson: Lærere i skoler som lykkes godt har et felles rammeverk for undervisning: forskjellige lærere forsterker det samme budskapet, anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet, vet hvordan de skal skape forbindelse Hl det som har vært ta3 opp Hdligere, og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering (og planlegging, viser andre studier). Da er sjansene større for å få engasjerte elever med gode resultater. (Robinson, 2011, s. 85). matrise

31 Vårt rammeverk for undervisning: Kjennetegn på et godt lærerpersonale: 1. forskjellige lærere forsterker det samme budskapet 2 anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet 3. vet hvordan de skal skape forbindelse Hl det som har vært ta3 opp Hdligere 4. forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering og planlegging Det som kjennetegner oss: læring (Basert på Robinson, 2011, s. 85).

32 Frihet og forpliktelse

33

34 Det vi trenger å være enige om: Det vi ikke trenger å være enige om: IdenHfisering av områder vi trenger / ikke trenger enighet om

35 Oppgaver vi kan og bør ucøre kollekdvt Oppgaver vi kan og bør ucøre individuelt IdenHfisere oppgaver som krever og ikke krever samarbeid

36 Min skole i utvikling? Hvis du skal lete e3er en skole, så begynn å lete i hodene på folk.? g (Fri3 e3er Karl Weick)

37 Den gode Finnmarksskolen? Min skole som vi ønsker den Mimreskolen FORTID Her-og-nå skolen NÅTID ProakHv utvikling: ReakHv utvikling: Kvalitetsforskjell? Min skole som det kan bli FREMTID g

38 Den gode Finnmarksskolen? Hvordan skal vi arbeide for å skape den skolen vi ønsker? Hva vil vi skal kjennetegne måten vi arbeider på? Hva trenger vi å være enige om, stå sammen om, og hva kan være opp til den enkelte? Min skole som vi ønsker den FORTID NÅTID FREMTID g

39 Konklusjon: Evnen til lokal skoleutvikling er avgjørende for om gode intensjoner skal bli omsatt til forbedret praksis som kommer elevene til gode og som varer ved - misjonering og kurs er ikke nok

40 Velkommen! Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl - sammen!

41 Noen kilder Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlashng: Hvis du vil lese om organisasjons- og ledelsesteorier og hvordan de påvirker og kan brukes Pl å utvkle bedre skoler: Irgens, E. J. (2016). SKOLEN. Organisasjon og ledelse, kunnskap og læring. Bergen: Fagbokforlaget. Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva med et bokkapi3el om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s Et kapi3el om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s og om forholdet teori-praksis i kompetansebasert skoleutvikling: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2014) Fra individuell erfaring Hl felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I M.B. Postholm (red.), Ledelse og læring i skolen (s ). Oslo. Universitetsforlaget. Hvis skolelederes legihmitet og legalitet i relasjon Hl skoleutvikling er av interesse, kan denne arhkkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: OrganizaPonal Theory, Management EducaPon, and Ernst Cassirer. New York: Routledge. en arhkkel om samme tema: Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management EducaHon. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), s Hva med en arhkkel om Hdsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget 2011 Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda li3 mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. BePngelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Kanskje du er interessert i kompetansestrategien kny3et Hl Kunnskapsløpet? Irgens, E.J., & Ertsås, T.I. (2008) Higher EducaHon as Competence Program Providers in a NaHonwide School Reform. In: Claus Nygaard & Clive Holtham: Understanding Learning- Centred Higher EducaPon, Copenhagen: CBS Press Hvis du er interessert i et prosessperspekhv på læring i organisasjoner og betydningen av konhnuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.: Keeping things mindfully on track: OrganizaPonal learning under conpnuity. Management Learning, July 2013 vol. 44 no. 3, Hvordan fungerer skolebasert kompetanseutvikling? Postholm, May Bri3; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; Fjørtop, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, KjersH. (2013) En gavepakke Pl ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag. Hvorfor skoler bør være oppta3 av organisasjonslæring: Irgens, E.J. (2014). Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller (red.) Praksisre3et pedagogikk (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Se også: h3p://ntnu-no.academia.edu/eirikjirgens for arpkler og annet materiell) Eirik.J.Irgens@ntnu.no