Å lede profesjonelle. Eirik J. Irgens Rogalandskonferansen 2018

Transkript

1 Eirik J. Irgens Rogalandskonferansen 2018 Å lede profesjonelle Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü Etter- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk Mer fagstoff: - no.linkedin.com/in/ejirgens

2 Stoff for fri nedlasting (artikler, lysark, foredrag etc.): søk Academia + Eirik Irgens

3 En definisjon: Læreres profesjonalitet kan defineres gjennom hvordan de forvalter kunnskap, ansvar og autonomi. (Sølvi Mausethagen, Lise Granlund og Finn Daniel Raaen: Lærerprofesjonalitet i endring. Bedre Skole nr , s )

4 Å lede profesjonelle Nevrobiologi, ekspertisestudier, filosofi, organisasjons- og ledelsesteori kan brukes for å hevde at god ledelse og god profesjonsutøvelse krever evnen til å «lese» skolen, og en toøyd klokskap.

5 Dagens tekst er i stor grad basert på disse bøkene......pluss en rekke artikler, bokkapitler og konferansepaper. Og for den som heller vil lytte til NTNUs Ledelsespodcast om «To-øyd ledelse»:

6 OVERFLATESTRUKTUR: DET UMIDDELBART SYNLIGE Prosedyrer, retningslinjer, formaliserte avtaler, informasjonsrutiner, vedtak, plandokumenter, strategiutforming, målformuleringer, dokumenter, organisasjonskart, kommunikasjons- og samarbeidsformer, lederstil, teknologi, systemer... DYPSTRUKTUR: GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER Styrende normer, følelser, verdier, trosoppfatninger, antakelser, holdninger, skjulte systemer og forutsetninger for ressursfordeling og maktutøvelse, estetikk, dypkultur, skjønn... (Irgens, E.J. «Skolen» s. 305)

7 EVNEN TIL Å «LESE» SKOLEN Å se overflata Å se dybden OVERFLATESTRUKTUR: DET UMIDDELBART SYNLIGE Prosedyrer, retningslinjer, formaliserte avtaler, informasjonsrutiner, vedtak, plandokumenter, strategiutforming, God ledelse og målformuleringer, dokumenter, organisasjonskart, god profesjonsutøvelse krever lederstil, teknologi, systemer... kommunikasjons- og samarbeidsformer, samsyn; et DYPSTRUKTUR: GRUNNLEGGENDE todimensjonalt FORUTSETNINGER Styrende normer, følelser, verdier, blikktrosoppfatninger, antakelser, holdninger, skjulte systemer og forutsetninger for ressursfordeling og maktutøvelse, estetikk, dypkultur, skjønn... (Irgens, E.J. «Skolen» s. 305)

8 Enøydhet er uheldig Å bare se overflata: Å bare se dybden: Vi må ha bedre planer, klarere Vi må ha tillit, utvikle empati, retningslinjer, tettere kontroll, relasjoner og team, vektlegge tydeligere mål, mål- og bedriftskultur, gi rom for resultatstyring, profesjonelt skjønn, ta hensyn omorganisere, ha OVERFLATESTRUKTUR: klare linjer, DET UMIDDELBART SYNLIGE til følelser og frihet og unngå innføre Prosedyrer, ny teknologi retningslinjer, formaliserte avtaler, informasjonsrutiner, målinger og byråkrati vedtak, plandokumenter, strategiutforming, målformuleringer, dokumenter, organisasjonskart, kommunikasjons- og samarbeidsformer, lederstil, teknologi, systemer... Testing, måling, resultatlønn, DYPSTRUKTUR: GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER bonusordninger, Styrende normer, følelser, Har verdier, det gjort trosoppfatninger, oss mer antakelser, fokus på testbelagte holdninger, skjulte systemer og enøyde? forutsetninger for ressursfordeling og fag og ferdigheter maktutøvelse, estetikk, dypkultur, skjønn des 2001: PISAresultatene (Irgens, E.J. «Skolen» s. 305)

9

10 Dennis Shirley angriper det han mener har vært en feilslått utdanningspolitikk i mange land: Ø Ideer om måling av læringsresultater, standardisert testing og sammenligninger mellom skolesystemer har blitt importert og tatt i bruk uten at det har vært tatt tilstrekkelig hensyn til forskjeller i kultur og tradisjoner. Ø Trykket fra den dominerende skolepolitikken og dens tilhengere har i mange tilfeller ført til forbedringer i elevenes testresultater, men det har også ført til at lærere og skoleledere har blitt så presset at de har mistet grepet på sitt moralske kompass, og elever har fått problemer med å finne seg til rette i en skole som har blitt stadig mer innrettet mot en smal forståelse av hva læringsresultater er. Ø Fag og ferdigheter som kunst og håndverk er blitt marginalisert til fordel for testbelagte fag og ferdigheter som lesing, skriving og regning.

11 Shirleys hovedbudskap: Vi trenger å styrke elevenes læringsresultater, men vi må gjøre det med integritet. Det krever imidlertid en bredere visjon for læringsresultater, skriver Shirley, og flere ferdigheter enn de som kan styrke testbelagte fag som språk og matematikk.

12 OVERFLATESTRUKTUR: DET UMIDDELBART SYNLIGE Prosedyrer, retningslinjer, formaliserte avtaler, informasjonsrutiner, vedtak, plandokumenter, strategiutforming, målformuleringer, dokumenter, organisasjonskart, kommunikasjons- og samarbeidsformer, lederstil, teknologi, systemer... DYPSTRUKTUR: GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER Styrende normer, følelser, verdier, trosoppfatninger, antakelser, holdninger, skjulte systemer og forutsetninger for ressursfordeling og maktutøvelse, estetikk, dypkultur, skjønn...

13 The Iowa Card Game Experiment Fire kortstokker, to blåe, to røde Trekk et kort og du kan vinne eller tape en sum penger De røde kortene gjør at du taper mer enn du vinner, men det blir du ikke fortalt Det tar i gjennomsnitt mer enn 50 kort før forsøksdeltakerne begynner å skjønne at man må holde seg unna de røde kortene. Men: Allerede etter ca 10 kort har kroppen din registrert at noe er galt. Ikke nok med det: Da begynner forsøkspersonene å endre sin strategi uten selv å være klar over det (Damasio 1994, Gladwell 2005) (Irgens, E.J. «Skolen» s. 262)

14 Se, ense, sense, merke De beste kirurger har kirurgisk blikk Gode generaler har strategisk blikk Noen tennisspillere har court sense. Enkelte fotballspillere har blikk for spillet og dukker opp som troll av eske Ypperlige lærere senser hva som er i ferd med å skje i klasserommet før det kommer til syne. Noen ledere virker i stand til å lese hva som kan skje lenge før det viser seg i regnskapstall og fraværsstatistikk. Ø Det handler om en spesiell form for nærvær, en følsomhet for situasjonen, en evne til å se. Og det er en kompetanse som kan utvikles eller skusles bort! (Irgens, E.J. «Skolen» s. 272)

15 Donald Schön: De virkelig gode praktikerne er profesjonelle kunstnere De klarer når det er nødvendig! - å ta i bruk en faglig ekspertkunnskap i situasjoner som ikke lar seg håndtere ved å følge et forhåndsbestemt program eller oppskrift. De lar seg utfordre og motivere av situasjoner som kan være overraskende, uklare og forvirrende, uten å la seg begrense av en teknisk-rasjonell kunnskap som angir standardiserte løsningsmetoder på problemene. De kan improvisere men også reflektere! De er reflekterte praktikere og profesjonelle kunstnere, hevder Schön. Og de ser forskjell på unike og repeterende «soner». (Irgens, E.J. «Skolen» s. 274, 277, 279, 317)

16 Er dette en kunnskap vi utvikler godt nok hos våre elever? Legger vi nok vekt på den i skolen som organisasjon?

17

18 Professor Dennis Gioia og Ford Pinto OLKC-konferansen 2007, Canada: Ford Pinto, 1969, Lee Iacocca, hårete mål, billigere enn 2000 USD, maks. 900 kg, ung ingeniør, tilbakekalling, statistikk, systemer, prosedyrer og følelser. (Irgens: Dynamiske og lærende organisasjoner, s.138)

19 Dennis Gioia: Lag ditt eget credo! Bruk det som ditt moralske kompass.

20 Vi trenger begge deler! Både prosedyrer og skjønn! Både allmenne standarder og personlig etikk! Både struktur og improvisasjon! Både regler og følelser! Vi trenger å se med begge øyne DE BESTE ER TOØYDE!

21 EVNEN TIL Å «LESE» SKOLEN OVERFLATESTRUKTUR: DET UMIDDELBART SYNLIGE Prosedyrer, retningslinjer, formaliserte avtaler, informasjonsrutiner, vedtak, plandokumenter, strategiutforming, målformuleringer, dokumenter, organisasjonskart, Nivåene kommunikasjons- og samarbeidsformer, henger lederstil, teknologi, systemer... sammen og påvirker hverandre DYPSTRUKTUR: GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER Styrende normer, følelser, verdier, trosoppfatninger, antakelser, holdninger, skjulte systemer og forutsetninger for ressursfordeling og maktutøvelse, estetikk, dypkultur, skjønn...

22 EVNEN TIL Å «LESE» SKOLEN OVERFLATESTRUKTUR: DET UMIDDELBART SYNLIGE Prosedyrer, retningslinjer, formaliserte avtaler, informasjonsrutiner, vedtak, plandokumenter, strategiutforming, målformuleringer, dokumenter, organisasjonskart, Det er ikke kommunikasjons- og samarbeidsformer, lederstil, teknologi, systemer... enøydhet vi da trenger DYPSTRUKTUR: GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER Styrende normer, følelser, verdier, trosoppfatninger, antakelser, holdninger, skjulte systemer og forutsetninger for ressursfordeling og maktutøvelse, estetikk, dypkultur, skjønn...

23 EVNEN TIL Å «LESE» SKOLEN OVERFLATESTRUKTUR: DET UMIDDELBART SYNLIGE Prosedyrer, retningslinjer, formaliserte avtaler, informasjonsrutiner, vedtak, plandokumenter, strategiutforming, målformuleringer, dokumenter, organisasjonskart, Noen har godt kommunikasjons- og samarbeidsformer, samsyn de lederstil, teknologi, systemer... ser og leser sin organisasjon DYPSTRUKTUR: GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER bedre enn andre Styrende normer, følelser, verdier, trosoppfatninger, antakelser, holdninger, skjulte systemer og forutsetninger for ressursfordeling og maktutøvelse, estetikk, dypkultur, skjønn...

24 TOP-DOWN Styring, måling, rapportering, virksomhetsplaner, overordnede beslutninger, implementering, ytre belønning KLOK LEDELSE FOR ET KLOKT FORETAK: Ikke enten eller, men et klokt både-og BOTTOM-UP Frihet, autonomi, minimalt med rapportering, indre motivasjon (Irgens, E.J. «Skolen» s. 19)

25 Noen ser veldig godt med bare ett øye, men husk da:.enøydhet ER ENØYDHET, UANSETT HVILKET ØYE DU SER MED!

26

27 Noen kilder Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlasting: Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva med et bokkapittel om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s Et kapittel om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s og om forholdet teori-praksis i kompetansebasert skoleutvikling: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2014) Fra individuell erfaring til felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I M.B. Postholm (red.), Ledelse og læring i skolen (s ). Oslo. Universitetsforlaget. Hvis skolelederes legitimitet og legalitet i relasjon til skoleutvikling er av interesse, kan denne artikkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: Organizational Theory, Management Education, and Ernst Cassirer. New York: Routledge. en artikkel om samme tema: Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management Education. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), s Hva med en artikkel om tidsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget 2011 Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda litt mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. Betingelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Kanskje du er interessert i kompetansestrategien knyttet til Kunnskapsløftet? Irgens, E.J., & Ertsås, T.I. (2008) Higher Education as Competence Program Providers in a Nationwide School Reform. In: Claus Nygaard & Clive Holtham: Understanding Learning-Centred Higher Education, Copenhagen: CBS Press Hvis du er interessert i et prosessperspektiv på læring i organisasjoner og betydningen av kontinuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.: Keeping things mindfully on track: Organizational learning under continuity. Management Learning, July 2013 vol. 44 no. 3, Hvordan fungerer skolebasert kompetanseutvikling? Postholm, May Britt; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; Fjørtoft, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, Kjersti. (2013) En gavepakke til ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag. Hvorfor skoler bør være opptatt av organisasjonslæring: Irgens, E.J. (2014). Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller (red.) Praksisrettet pedagogikk (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Se også: for artikler og annet materiell)