Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra Fåmål:

Transkript

1 Studietur til Canada/ Ontario juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden i spissen Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet KS Lærerutdanning / rektorutdanning Matematikksenteret 3 kommuner( Trondheim+Malvik og Hamar) OECD fagpersoner Harvard University

2 Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004 Fåmål: Forbedre skoleprestasjoner innefor lesing, skriving og regning Redusere forskjellene i læringsutbytte mellom elevene Redusere drop-out i videregående skole Øke befolkningens oppslutning om den offentlige skolen

3 Målbare resultater Forbedrede resultater på alle nivåer (Høyt oppe på PISA) Antallet skoler med svake resultater sank Frafallet sank fra 32% til 25% Avgangen av unge lærere sank med 50% Tidlig pensjonering blant lærere redusert Tilliten til skolen økte

4 Hva gjorde Ontario? Fikk lærerne med på laget: Enklere lærerevalueringer Nye introduksjonsprogramm er Flere lærere og redusert arbeidsmengde Respekt for lærernes profesjonelle integritet Avtale med lærerorganisasjonene Få og forståelige nøkkelmål Nådde inn i skolen og klasserommene Ressurslærere innenfor satsingsområdene Best practice og veiledning Never ever stop learning - adult learning Etter- og videreutdanning Støttesystemer for læreren Kunnskapsbasert endring

5

6

7 Skolebesøk 5000 skoler i Ontario Inntrykk: Mangfold av elever inkluderende skolemiljø Fysisk skolemiljø og utstyr ikke på høyde med norske skoler for eksempel data Satsingsområdene tydelige i klasserommet Fokus på læring økt læringsutbytte Høyt faglig nivå

8

9

10

11 Bakgrunn - OECD Ønske fra departementet om å få belyst styrker og utfordringer ved ungdomstrinnet fra et internasjonalt perspektiv OECD med ekspertgruppe: dokumentstudier, landbesøk og seminar/workshop (Toronto) Anbefalingene har et bredere nedslagsfelt enn ungdomstrinnet

12 Styrker ved ungdomstrinnet i Norge Høy politisk og økonomisk prioritering av skole og utdanning Bedrede elevresultater Like muligheter og inkludering i skolen Positivt læringsmiljø Engasjerte lærere og positive lærerelevrelasjoner Ny lærerutdanning og muligheter for etter- og videreutdanning Langsiktighet i arbeidet med kvalitetsutvikling Desentralisert styring gir rom for sterk lokal involvering

13 OECD s anbefalinger Styrk overgangene Mange elever starter på ungdomstrinnet med svake grunnleggende ferdigheter og er ikke tilstrekkelig forberedt til videregående For å lette elevenes overganger vektlegg tidlig innsats Viktig å utvikle en kultur for vurdering som sørger for at elever har en god forståelse av sin egen kompetanse både på barne- og ungdomstrinn Vertikalt samarbeid om opplæringen mellom hovedtrinnene og styrking av rådgivningen på ungdomstrinnet

14 Hev lærernes kvalitet og læreryrkets anseelse OECD ser en utfordring i at lærere i Norge ikke har like høy anseelse som viktigheten av læreryrket skulle tilsi Rekruttere flere dyktige kandidater til lærerutdanningen og lærernes kompetanse i fag og om ungdoms utvikling Gi alle lærerutdanning på masternivå og bedre lønn til lærere med mastergrad Det anbefales å stille krav til lærere om deltakelse i kompetanseutvikling og at det defineres standarder for læreryrket

15 Styrk skolene som organisasjon Ungdom i Norge er ikke tilstrekkelig motivert for å lære på skolen Skolen og lærerne må ha tilstrekkelig støtte for å kunne tilby elevene et utfordrende, men støttende læringsmiljø Ekspertgruppen anbefaler at det utvikles en nasjonal strategi for å styrke skolene som organisasjoner Styrke den pedagogiske ledelsen av skolene og stimulere til samarbeid mellom skolene Gode lærere og en læreplan som er relevant for aldersgruppen og samfunnet er viktig

16 Klare strategier for gjennomføring I Norge noen uklarheter om rollene de ulike aktørene forventes å ha i gjennomføringen av politikken og lite effektiv ressursbruk Utvikle klare strategier for gjennomføring av skolepolitikken og forbedre kommunikasjon mellom de ulike myndighetsnivåene Definere få hovedområder som skal prioriteres, styrke skolefaglig kompetanse hos fylkesmannen og skoleeier og bruke data strategisk for å følge utviklingen

17 Mål for kvaliteten i grunnopplæringen i Norge 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv 2. Alle elever som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis 3. Alle elever skal oppleve mestring

18 Overordnede mål for ungdomstrinnet Forbedre elevens læringsutbytte i grunnleggende ferdigheter som lesing og regning Videreutvikle god klasseledelse

19 The instructional core Content Task Teacher Student

20 Å lage en plan for implementering i Norge - Lesing og regning: Definere, standarder, kommunikasjon Definere og finne eksempler på god praksis Utvikle støtte strategier for lærerne Materiell Nettverk med fokus på god undervisningspraksis Bruk av planleggingstid/fellestid til støtte og vurdering Legge til rette for kollegaveiledning Styrke skoleledelsen på ulike nivåer Nettverk Rollebeskrivelse Støtte og kompetanse

21

22 Stortingsmelding nr. 22 Motivasjon Mestring - Mangfold Hovedpunkter: Økt valgfrihet gjennom innføring av valgfag og fleksibilitet God læring og godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse Bedre opplæring i lesing og regning

23 Departementet vil: Åpne for at skoleeier kan tilby særskilte innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever nasjonale føringer? Innføre tverrfaglige valgfag Lokal fleksibilitet i fag- og timefordelingen Arbeidslivsfag som forsøksordning fra 2012 Vurdere endringer i UDV

24 Dep. vil: Erstatte faget elevrådsarbeid med andre strategier og forskriftsfeste muligheten for å arbeide med elevrådsrelaterte saker i skoletiden + utarbeide materiell Kartlegge undervisningspraksis og vurderingspraksis i kroppsøvingsfaget Vurdere omfang av og nivå på de grunnleggende ferdigheter i de praktiskestetiske fagene Pilotprosjekt Teaching Artist

25 Dep. vil: God praksis gjennom Digitale praksisnettverk Prøve ut virtuell skole i matematikk Entreprenørskap som tema i nye valgfag Gjennomføre satsing på regneferdigheter og matematikk Videreføre Lesesatsing med særlig vekt på gutter på u-trinnet Ny læreplan i norsk ( hva med sidemål?) Andrespråkopplæringen vurderes i Kompetanse for kvalitet

26 Dep. vil: Utvide ordningen med å ta fag på videregående ( også bruk av virtuell skole) Stimulere leksehjelpordninger (ENT3R) Utvide satsingen Vurdering for læring på ungdomstrinnet Utvikle et rammeverk for utvikling av kjennetegn på måloppnåelse i fag Kompetanseutvikling i standpunktvurdering og karaktersetting

27 Dep. vil: Frivillige prøver i digitale ferdigheter Innføre et 5-årig skolebasert program for kompetanseutvikling i klasseledelse Nytt senter for læringsmiljø og adferdsforskning Følge opp arbeidet mot mobbing Utarbeide kriterier for tildeling av støtte til læringsmiljø/mobbeprogram Utvikle etterutdanningsopplegg om antisemittisme og rasisme

28 Dep. vil: Legge til rette for på sikt å styrke den sosialpedagogiske rådgivningen Utvikle frivillige kartleggingsprøver for 6./7.trinn og 9./10.trinn Videreføre overgangsprosjekt og NY GIV Innføre krav om relevant fagkompetanse for å undervise i de enkelte fag Videreutvikle lærerutdanningen for trinn nye rammeplaner

29 Dep. vil: Veiledning av nyutdannede lærere i alle kommuner Prioritere ungdomstrinnet i strategien Kompetanse for kvalitet Legge frem høringsnotat om lærertetthet Utvikle hjem-skolesamarbeidet Utrede obligatorisk gjennomføring av Foreldreundersøkelsen

30 Dep. vil: Utarbeide en strategi for gjennomføring av prioriterte tiltake i meldingen Legge til rette for regionalt samarbeid mellom skole, skoleeier og lærerutdanningen