Kompetanse for kvalitet Kompetanseplan for grunnskolene

Transkript

1 Kompetanse for kvalitet Kompetanseplan for grunnskolene

2 Vedtatt i kommunestyret 2. mai 2018

3 Innhold Innledning Videreutdanning: Faglige prioriteringer, organisering og økonomi... 3 Kompetansekrav... 3 Videreutdanningen... 3 Rektorutdanningen Videreutdanning i Oppegård i Kompetanseoversikt Etterutdanning: Overordnede mål og prioriteringer... 5 Etterutdanningsreformen, desentralisert ordning for kompetanseutvikling... 5 Kompetanseheving gjennom nettverk og samlinger... 6

4 Kompetanseplan Innledning Vi rekrutterer, utvikler og beholder medarbeidere som tør, vil og kan og fokuserer på kvalitet, trivsel og utvikling. Dette er målet i Oppegård kommunes arbeidsgiverstrategi. I teksten sies: «for at kommunen skal nå sine mål i fremtiden må det være stort fokus på kompetanseutvikling». En viktig forutsetning for elevenes læring er lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse og kompetente skoleledere. Det pågående nasjonale videreutdanningsprogrammet bidrar til å sikre kompetanse i lærerkorpset. Oppegård kommune satser sterkt på kompetanseutvikling innen prioriterte områder. Satsningen er et sentralt tiltak for å nå målsettingen om at elevene i Oppegård kommune skal kunne prestere blant de 3 beste i kommunegruppe 13. Forskning viser at kompetanseutvikling og det å arbeide med satsningsområder over tid gir varige resultater. Det er viktig at det settes av tid og mulighet til erfaringsdeling på skolen og på tvers i kommunen. Skolene i Oppegård arbeider med skolebasert kompetanseutvikling som innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. I Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 legges rammene for den nasjonale satsningen som er utviklet i et samarbeid mellom KS, arbeidstakerorganisasjonene, lærerutdanningen og Kunnskapsdepartementet. I strategien legges det opp til et tiårsløp for å sikre fordypning i fag med nye krav til kompetanse. Det gis mulighet til faglig fordypning og fagfornyelse for lærere som har tilstrekkelig antall studiepoeng. Oppegårds kompetanseplan for er utarbeidet i samarbeid mellom skoleeier, virksomhetsledere og hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet. Den omfatter både videreutdanning og etterutdanning. Videreutdanning er kompetanse som gir studiepoeng. Etterutdanning dreier seg kompetanseheving uten formell eksamen som fører til flere studiepoeng. Kompetanseplanen består av tre deler: 1. Videreutdanning: Faglige prioriteringer, organisering og økonomi 2. Videreutdanning i Oppegård Etterutdanning: Overordnede mål og prioriteringer Oppegård kommune 23.mars.2018 Jorunn B. Almaas kommunalsjef

5 1. Videreutdanning: Faglige prioriteringer, organisering og økonomi Over ,- lærere har søkt om videreutdanning i I statsbudsjett for 2018 er det satt av midler til å tilby omlag lærere videreutdanning i prioriterte fag for skoleåret Disse plassene skal fordeles mellom vikarordningen og stipendordningen. Det er skoleeier som har ansvar for at det finnes riktig og nødvendig kompetanse i skolen og at det er et system som gir lærere og skoleledere kompetanseutvikling. (Opplæringsloven 10-8). Prioriterte fag vil være matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk som tegnspråk. I tillegg er tilbudet utvidet med programmering i videreutdanningen. Kompetansekrav Opplæringsloven med forskrift har kompetansekrav for de som skal undervise i skolen blant annet for allmennlærer-/ grunnskolelærerutdanning og lærere med studiebakgrunn fra høyskole eller universitet med minimum 240 studiepoeng inkludert pedagogisk utdanning. For lærere som er ferdig utdannet etter 1. januar 2014 gjelder disse kravene: På barnetrinnet: 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk eller matematikk. På ungdomstrinnet: 60 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk eller engelsk. 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i de fleste øvrige fag. Alle fast ansatte lærere som underviser i basisfagene matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i faget. For å nå dette målet vil regjeringen skjerpe kompetansekravene og gjennomføre en omfattende satsning på videreutdanning for lærere. Innen 2025 må alle som underviser i disse fagene ha nødvendig kompetanse. Videreutdanningen Videreutdanning for lærere fungerer i en langsiktig planlegging, både ut fra den enkelte lærers yrkesmessige behov og ut fra skolens, skoleeiers og nasjonale myndigheters behov. Omfanget av lærernes ordinære arbeidsoppgaver blir redusert i studieperioden slik at deler av arbeidstiden kan brukes til videreutdanning. For videreutdanning i matematikk og naturfag dekker staten 75 % av vikarutgiftene, og læreren bidrar med å dekke 25 % som bruk av egen tid. For videreutdanning i andre fag dekker staten 60 % av vikarutgiftene, kommunen 15 % og læreren bidrar med 25 %. Rektorutdanningen Målgruppen for rektorutdanningen er skoleledere. Ved oversøkning prioriteres nytilsatte rektorer først, deretter andre rektorer, og til slutt andre skoleledere/inspektører. Lærere kan ikke søke rektorutdanningen. Rektorutdanningen går over måneder mens rektor er i arbeid. Omfanget på tilbudet er 30 studiepoeng. Det er laget et rammeverk for skoleledelse med beskrivelse av

6 kompetansemål for rektorutdanningen. Forskerne, som evaluerer rektorutdanningen, beskriver den norske rektorutdanningen som svært moderne og tidsriktig i forhold til internasjonale trender og den hverdag som norske rektorer møter. I tillegg til at fokuseringen på praksis også synes å være en svært hensiktsmessig vektlegging i det norske programmet. 2. Videreutdanning i Oppegård i Lærerne søker selv om opptak til videreutdanning på Utdanningsdirektoratet sine nettsider. Det er skoleeier, gjennom en kompetansegruppe, som prioriterer søknadene. Kompetansegruppen består av skoleeier, virksomhetsledere og hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Søkere til videreutdanningen er prioritert på grunnlag av følgende kriterier: Videreutdanning i fagene norsk, matematikk og engelsk Lærere på barnetrinnet får tilbud om å ta videreutdanning slik at de oppnår 30 studiepoeng Lærere på ungdomstrinnet får tilbud om å ta 60 studiepoeng i de prioriterte fagene Ungdomskolenes egne behov for faglig fordypning i andre fag enn de prioriterte Lærere som deltar i ordningen må være fast ansatt Barnetrinnslærere vil for skoleåret bli prioritert før lærere på ungdomstrinnet. Dette for å sikre at lærere på barnetrinnet får godkjent undervisningskompetanse. Ungdomsskolene har gjennom flere år benyttet seg av videreutdanningstilbudet. Her er ikke kompetansebehovet lenger så prekært. Kommunestyret har tidligere vedtatt å videreføre satsningen på kompetanseutvikling, slik at måletallet for lærere på videreutdanning er 5,7 % av samlet undervisningsårsverk i kommunen. Det tilsvarer omtrent 16 lærere (16.3 årsverk) på videreutdanning som tar 30 studiepoeng over ett skoleår. Skoleeier har prioritert 16 søkere skoleåret Når det gjelder rektorskolen prioriterer vi de skolelederne som ikke har lederutdanning. I tillegg til de 16 plassene har skolene/lærene mulighet til å søke på stipendordningen. Skoleåret 2018/2019 har skoleeier prioritert 6 lærere på stipendordningen. Kompetanseoversikt Oppegård kommune har fokus på å rekruttere og beholde lærere med god faglig kompetanse. Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) fra 2017, trinn, viser at Oppegård kommune har en utfordring med sikre at de lærene som underviser i norsk, matematikk og engelsk har nok studiepoeng til å tilfredsstille de nye kompetansekravene. Dette gjelder særlig engelsk og matematikk på barnetrinnet. For å sikre en riktig prioritering av skoler og søkere til videreutdanningen er det utarbeidet en mer detaljert kompetanseoversikt i kommunen. Oversikten oppdateres jevnlig.

7 En målsetning for Oppegård kommune er at alle lærere skal ha minimum 30/60 studiepoeng i de fagene de underviser i. Alle lærere kan søke, men for å sikre at våre lærere har nok studiepoeng til å tilfredsstille de nye lovkravene har vi følgende prioriteringer for skoleåret : 39 lærere har søkt om videreutdanning skoleåret Skoleeier prioriterer 16 søkere til vikarordningen i fagene norsk, matematikk og engelsk. I tillegg har skoleeier prioritert 6 lærere på stipendordningen. Oppegård søker om finansiering av følgende studietilbud: Engelsk (elleve lærere, åtte fra barnetrinnet og tre fra ungdomstrinnet, en på stipendordningen) Matematikk (fem lærere, alle fra barnetrinnet, to på stipendordningen) Norsk (en lærer fra ungdomstrinnet) Spesialundervisning (to lærer på ungdomstrinnet, en på stipendordningen) Samfunnsfag (en lærer på ungdomstrinnet) I tillegg er to lærere på ungdomstrinnet prioritert på stipendordningen i fagene: kroppsøving og programmering. De aller fleste lederne i Oppegårdskolen har lederutdanning tilsvarende rektorskolen eller mer. For skoleåret har to inspektører søkt og blitt prioritert på rektorutdanningen. I tillegg har en lærer søkt om stipend og er prioritert for å ta praktisk- pedagogisk utdanning (PPU). 3. Etterutdanning: Overordnede mål og prioriteringer Forskning viser at etterutdanning som går over tid gir mer varige resultater og gir størst læringsutbytte. Det er viktig at det settes av tid og mulighet slik at man får delt erfaringer og brukt interne krefter til å dele kompetanse både på tvers i kommunen og på den enkelte skole. Etterutdanningsreformen, desentralisert ordning for kompetanseutvikling Det er ikke lenger mulig å søke om etterutdanningsmidler fra staten til lokale etterutdanningskurs. Midlene er nå kanalisert til statlige satsningsområder som videreutdanning og skolebasert kompetanseutvikling. Våren 2017 kom det en ny stortingsmelding «Lærelyst Tidleg innsats og kvalitet i skolen». Stortingsmeldingen legger opp til en ny modell for kompetanseutvikling i skolen. De tidligere nasjonale satsningene på kompetanseutvikling har ikke gitt nok rom for lokal tilpasning. Det legges derfor opp til et tettere samarbeid mellom skolene, kommunene og universiteter og høyskoler. I Oslo/Akershus settes det av 39.7 millioner koner til lokal/regional skoleutvikling i 2018.

8 Systemet for kompetanseutviklingen skal være langsiktig og forutsigbart og krever at kommunene organiserer seg i samarbeidsfora. Et samarbeidsforum må bestå av kommuner, en norsk offentlig eller privat UH-institusjon, og eventuelt et nasjonalt senter. Bruk av midlene skal stimulere til langsiktig utvikling og skal ikke endres fra år til i år. Den enkelte skole/skoleeier skal ikke lenger bruke ressurser til anbudsrunder og forhandlinger med universitet eller høyskoler. For å styrke lokalt ansvar og eierskap til kompetanseutviklingen skal fire prinsipper legges til grunn: Kommune og fylkeskommuner har hovedansvar for kompetanseutviklingen i skolen Kommuner og fylkeskommuner skal ha økt handlingsrom Det statlige virkemiddelapparatet skal være differensiert Kompetanseutviklingen skal være forskning og kunnskapsbasert Samarbeidsforumet i Akershus er satt sammen av kommuner i Follo og Øvre/Nedre Romerike, UHinstitusjoner og 3 utviklingsveiledere fra Fylkeskommunen. Hver av kommunene må bidra med en egenfinansiering på 30 %. Intensjonen med ordningen er videre at etterutdanningen fremover vil være bedre tilpasset lokale behov enn tidligere. Ulike behov på de enkelte skoler og kommuner vil kunne gi flere prioriterte utviklingsområder. Overordnede utviklingsområder vil være: Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og har god faglig kompetanse Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring Oppegård kommunes satsningsområder i er i samsvar med Oppegård kommunes vedtatte «Strategi for skoleutvikling ». Skolene i Oppegård har meldt inn følgende behov for etterutdanningstiltak: Ny læreplan dybdelæring og kjerneelementer Engelsk Grunnleggende ferdigheter i lesing, regning, skriving Spesialpedagogikk og sosial kompetanse IKT og digitale ferdigheter Kompetanseheving gjennom nettverk og samlinger Alle skoleledere i Oppegård kommune får kompetanseutvikling gjennom lærende nettverk. Dette er nettverk som handler om å etablere strukturer og arbeidsformer lokalt som bidrar til å forbedre praksis. Nettverket er en arena for erfaringsutveksling, refleksjon og faglig utvikling. Arbeidet i nettverket tar utgangspunkt i konkrete eksempler fra skolens praksis og støttes opp av relevant teori og forskning. Skolelederne i Oppegård møtes to ganger pr halvår. Lederne må forberede seg i eget lederteam og lese teori mellom samlingene. Gjennom lærende nettverk vil lederne utvikle sin kompetanse innen

9 utviklingsarbeid som igjen er nyttig for resten av personalet. Forskning viser at ledere som følger opp sine ansatte gir bedre læringsutbytte for elevene. I tillegg til lærende nettverk har skolene egne områdenettverk og fagnettverk på tvers av skoleslag. Områdenettverk er et eksempel på en god organisering for erfaringsdeling og refleksjon. Vi har tre slike nettverk, Sydnett Greverud, Østli og Flåtestad, Nordnett Sofiemyrtoppen, Tårnåsen og Hellerasten og Vestnett Kolbotn, Vassbonn og Ingieråsen. I vil Oppegård kommune fortsatt satse på å styrke lærernes grunnleggende digitale ferdigheter for å få maksimalt utbytte av investeringene på IKT - utstyr på skolene. Kunnskapsløftet fremholder også evnene til å beherske digitale verktøy som en av fem grunnleggende ferdigheter alle fag og på alle klassetrinn. Det vil være månedlig nettverk med administrasjonen og IT-veilederne på hver skole. Hensikten med disse nettverkene er kompetanseheving og erfaringsdeling på sentrale systemer. It-veilederne vil videreføre kunnskapen til skolene. I tillegg skal det opprettes nettverk med administrasjonen og fagkoordinatorene på hver skole. På disse nettverkene vil bruk av pedagogisk programvare og faglig oppdatering være sentralt. Kunnskapen skal videreføres til lærene på hver skole Vi har årlige felles ledersamlinger skoleledere i Oppegård. Det skal også arrangeres to felles plandager for alle lærene. Dette skoleåret tema vil være skolemiljø og mobbing. I samarbeid med de andre Follokommunene er det etablert et felles program for veiledning av nyutdannede lærere. Veiledningsprogrammet skal bestå av 4 samlinger med foredrag og samtaler. Gjennomgangstema på samlingene vil være «klasseledelse». Frogn, Oppegård og Ski kommuner er ansvarlig for gjennomføringen av opplegget.