Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg"

Marit Sletten
6 år siden
Visninger:

1 Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg

2 Nye forventninger Bakteppe: Betydning av profesjonsfellesskap Det profesjonelle samarbeidet ved skolene forutsetter god ledelse (Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen, s.18) Rektor skal sørge for at det skjer profesjonsutvikling ved egen skole ( s. 66) Meld.St.21 ( Rektor er ikke alene om å utøve ledelse i skolen. På mange skoler har kommunen etablert lederteam, som under ledelse av rektor fordeler oppgaver og sammen leder skolens virksomhet. (s. 37).

3 Nye forventninger nye krav Økt fokus på elevenes og profesjonsutøvernes læring Forventning fra skoleeier og rektor om å være ledere som involverer seg på nye måter i profesjonsutøvelsen Profesjonsutøvernes kunnskapsgrunnlag styrkes

4 Nye roller nye karriereveier? Avdelingsledere Veiledere Lærerspesialister Lærere Styringsparadoks -koble sammen forholdet mellom ekstern styring og intern profesjonsutvikling (Meld. St. 21, s.11)

Mellomlederrollen er en skolelederrolle i seg selv, ikke

5 Mellomlederrollen Forventning fra skoleeier og rektor om å være leder og delta i profesjonsfellesskap som leder Mellomlederrollen er en skolelederrolle i seg selv, ikke som et middel for å bli rektor Foto: Ks:guide til god ledelse

6 Inspektøren før og avdelingslederen nå Administrerte, ansvar for disiplin, vikar for lærer, fravær, stabilitet og orden + Forventninger om læringsorientert ledelse

Forskning på mellomledere i skolen Nøkkel i endringsprosesser og i kollektive læringsarenaer (Paulsen, 2008; Rambøll, 2016) Tilfredshet med rollen - identitet med

7 Forskning på mellomledere i skolen Nøkkel i endringsprosesser og i kollektive læringsarenaer (Paulsen, 2008; Rambøll, 2016) Tilfredshet med rollen - identitet med lederteamet (Cranston, Tromans, & Reugebrink, 2004) Spenninger mellom kontroll og autonomi Spenninger i forhold til rektor i lederteamet, og til lærerne (Abrahamsen, 2017)

8 Rektor - autonomi - refleksjoner/ dialog i lederteamet AVDELINGSLEDEREN Innflytelse Støtte Avdelingslederen Rektor - valg av informasjon - lederteamet som team on top - kontinuerlig fokus på kjernevirksomheten Lærerne - god undervisningspraksis - vite hva som skjer Lærerne - spørrende - vite hva som skjer - følge opp/ etterspørre Kontroll Rektor - valg av informasjon til rektor - gruppemakt Lærerne - tilrettelegge og hjelpe ordne opp (Abrahamsen, 2017)

9 Rektor Avdelingslederen?? Lederteamet

10 Veilederrollen

11 Veileder

12 Veilederrollen Veiledere skal sikre en god overgang mellom utdanning og yrke Skolering av veiledere: kompetanse på å lede utviklingsarbeid Veilederkompetansen er relevant for å bidra til utviklingsarbeid i skolen generelt

Utfordre Støtte Veileders rolle karakteriseres ved andre oppgaver enn oppfølging

Leder av kollektive Lytter prosesser hvor hele skolens kollegium inngår.

13 Veilederrollen Hvem bestemmer? Leder av utviklingsarbeid Veileder dirigerer Kritisk venn Guide Hva er formålet? Utfordre Støtte Veileders rolle karakteriseres ved andre oppgaver enn oppfølging Nettverksbygger av nye lærere. Leder av kollektive Lytter prosesser hvor hele skolens kollegium inngår. Ny lærer dirigerer Clutterbuck, D. (2004). Everyone needs a mentor: Fostering talent in your organisation. CIPD Publishing. Mathisen, P. (2008). Mentor: om mentoring i teori og praksis. Bergen, Fagbokforlaget.

14 Veilederrollen i utvikling Utbyttet av veilederutdanningen strekker seg ut over selve veilederrollen: «bidrag til kollegialt samarbeid og det generelle forbedringsarbeidet på arbeidsplassen» (Rambøll, 2015). Retningslinjer for veilederutdanning: reflektere over veiledning som bidrag til innovasjon og fornyelse av barnehagen og skolens virksomhet (Gnist, 2010) Gnist (2010). Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen. Rambøll (2015). Evaluering av veiledningsordningen for nyutdannede pedagoger i barnehage og skole.

15 Veiledere som ledere? Utfordringer knyttet til utvikling av veilederrollen? Flott at veiledere med relevant kompetanse kan bidra til profesjonsutvikling i kollegiet! Men: Blir veiledere ledelsens forlengede arm? Hva med forholdet til de nye lærerne de har ansvar for å veilede? Og kan det være problematisk å få oppgaver rettet mot kollegaer?

16 Lærerrollen Profesjonalisering ovenfra (ansvarliggjøring, resultater) og profesjonalisering innenfra (styrket kunnskapsgrunnlag, kollektiv orientering, medansvar) Kunnskapsutvikling i profesjonsfellesskap: Språkliggjøre og teste kunnskap - utvikle og fornye praksis Ledelse av læringsprosesser: fra klasseledelse til læringsledelse Lærere: Sterkere, tydeligere og mer profesjonelle? (Helstad og Øiestad, 2017, Skrøvset mfl 2017, Mausethagen, 2015)

Spenninger i relasjonsfeltet der etablerte roller og mønstre endres og nye roller utvikles «I min tid som avdelingsleder har ledelse endret seg fra administrativ til mer pedagogisk ledelse.

17 Spenninger i relasjonsfeltet der etablerte roller og mønstre endres og nye roller utvikles «I min tid som avdelingsleder har ledelse endret seg fra administrativ til mer pedagogisk ledelse. Lærerne er stort sett glade for å bli fulgt opp, og ser at det gagner både undervisningen og dem selv. Likevel er det enkelte som vegrer seg. De utrykker at det er ubehagelig å bli observert, de justerer heller praksis etter elevenes respons De mener at oppfølging er overflødig; de opplever sjelden problemer, verken med klasseledelse, relasjoner eller undervisningsmetoder De kan gjerne snakke med nærmeste leder om faglige anliggender, men ikke om undervisning eller pedagogiske spørsmål» (Avdelingsleder i videregående skole, 2017)

18 Utøver ledelse? Utøvelse av ledelse i skolen Rektor Mellomleder Lærerspesialist Veileder Utøver ikke ledelse? Lærer

19 Utøver ledelse? Utøvelse av ledelse i skolen Rektor Mellomleder Veileder Lærerspesialist Lærer Andre aktører? Utøver ikke ledelse?

20 Kilder Abrahamsen, H. (2017). Redesigning the role of deputy heads in Norwegian schools tensions between control and autonomy? International. Journal of Leadership in Education Clutterbuck, D. (2004). Everyone needs a mentor: Fostering talent in your organisation. CIPD Publishing. Cranston, N., Tromans, C. & Reugebrink, M. (2004). Forgotten leaders: what do we know about the deputy principalship in secondary schools? International Journal of Leadership in Education (3)7, Gnist (2010). Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen. Helstad, K. og Øiestad, P. A. (2017) Læreren som regissør. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Mathisen, P. (2008). Mentor: om mentoring i teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Mausethagen, S. (2015) Læreren i endring? Oslo: Universitetsforlaget Kunnskapsdepartementet, Meld. St. 21 ( ). Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Paulsen, J. M. (2008). Managing adaptive learning from the middle (Vol. 4/2008). Oslo: Handelshøyskolen BI. Rambøll (2015). Evaluering av veiledningsordningen for nyutdannede pedagoger i barnehage og skole. Rambøll (2016). Utvikling av mellomledere i grunn- og videregående opplæring Skrøvset, S., Mausethagen, S. og Slettbakk, Å. (2017) Lærerens relasjonsarbeid.oslo: Cappelen Damm Akademisk

Like dokumenter

Veilederrollen i utvikling: forventninger, praksiser og problematiseringer

Veilederrollen i utvikling: forventninger, praksiser og problematiseringer Skolelederdagen, 13.10.17 Siv Paus Brovold, Frogn vgs, Anne Kristin Dahl, ILS og Eli Lejonberg, ILS Innhold Utvikling av veilederrollen