Skolelederes hverdag

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Skolelederes hverdag"

Mette Hagen
6 år siden
Visninger:

1 Skolelederes hverdag - blir den forandret? 3 skoleledere ved, Bærum Kommune

2 Hvordan endrer ny kunnskap, nye forventninger og nye karriereveier (roller) i skolen hverdagen for skoleledelsen? Bjørn Bolstad - rektor Hanne Vislie - avdelingsleder (til ) - nå rektor på Vøyenenga skole i Bærum Christina Moseid - avdelingsleder, tidligere ressurslærer, teamleder, digital veileder m.m.

3 Vår plan» Vår «skolevirkelighet»» Teoretisk «bakteppe»: nye forventninger og ny kunnskap» Lederroller og nye lærerroller» Organisering og arenaer for ledelse» Avdelingsledermodellen i Bærum Kommune» Oppsummering:» Endres skolelederes hverdag?» I tilfelle ja: til det bedre?

forberedelse til livet: Helhetlig forståelse, kritisk tenkning,

4 Pedagogisk grunn-ide Helhet og sammenheng (holistisk tilnærming til læring) - dybdelæring Tverrfaglig læring og fagovergripende kompetanser Dannelse forberedelse til livet: Helhetlig forståelse, kritisk tenkning, problemløsning, samarbeid, kreativitet, identitet, empati Samarbeid Utvikling, endring, innovasjon

5 Ledelse på» Skolesjef/seksjonsleder» Rektor» Avdelingsledere» Teamledere (en lærer pr. team)» Lærere» Styringsgrupper m/elever» Elevråd» Foreldre / FAU

6 Ledelse på, 2 Lærere Avdelingsleder Teamleder Elever Lærere Teamleder Lærer Rektor Foreldre Vaktmester PPT Avdelingsleder Teamleder Lærerteam Lærer Elever

7 - organisering Rektor

8 «Nye forventninger»» Siden 2004: kvalitetsstyringssystem med sterk målstyring og krav ovenfra accountability» Overordnet Del, 2017: «Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis.»

9 » Mer ledelse- men hva slags ledelse?» Læreren - mer spesialisert og mindre tilbaketrukket» Uklare begreper oppstår i styringslinjen: "Pedagogisk-administrativ ledelse" og "pedagogisk accountability".

10 «Ny kunnskap»» Betydningen av skoleledelse for elevenes læringsresultater (Robinson m.fl 2008, 2011)» Læring - en sosial praksis som foregår mellom personer (sosiokulturelt læringssyn)» Ledelse en relasjonell prosess med preg av utforskende dialog mellom deltakere med ulik kompetanse, status og ansvar

11 » Pedagogisk ledelse - legge til rette for produktive læringsprosesser gjennom profesjonell dialog» Lærerrollen - delta med sin profesjonelle autonomi i et læringsfellesskap med formulerte mål og retning (Møller & Ottesen, 2011; Elstad & Helstad, 2014; Wadel, 1997; Dysthe, 1997)

12 Lederroller «Startmotor» - starter prosesser «Oversetter» - formidler forskning, politikk m.m. «Portvakt» - skjermer for og bringer inn styringssignaler «Ingeniør» - organiserer

13 Lederroller «Lærer» - gir instruksjon og opplæring «Kulturskaper» «Fredsmekler» «PT (personlig trener)» - oppfølging av enkeltlærere

14 Nye lærerroller» Avdelingsledere» Karriereveiledere» Ressurslærere: spesialistlærere, digitalveileder» Seminarledere (UiO)» Studentveiledere» Mentorer for nyutdannede» Teamledere

15 Arenaer for ledelse» PU (pedagogisk utvalg) - rektors arena?» Personalmøter - rektor og avdelingsledere» Opplæring - «lærerspesialister»» Avdelingsmøter - avdelingsledere» Fagseksjonsmøter - lærere» Teammøter - teamleder og avdelingsleder» Veiledningssamtaler - avdelingsleder eller lærere» «Løs prat» - alle» Informasjon, rundskriv, planer m.m.

16 Avdelingsledere» Personal- og økonomiansvar» Min. 60% tid til ledelse (kommunal bestemmelse)» Vi har brukt noen «lærertimer»» Avdelingsledere på vår skole har undervisning - legitimitet?» Avdelingsledere leder mennesker, derfor er ansvar organisert etter lærerteam og trinn på vår skole» Hva er en «avdeling» på en skole?» Personalansvar for ca. 10 ansatte» Ikke eksperter, men «universalister»

17 Noen erfaringer Kommunal evaluering:» Tettere oppfølging av elever med særskilte behov» Ikke mer «pedagogisk ledelse» (observasjon og samtale) enn før» Ulikheter mellom skolene, bl.a. i tilgjengelig tid og arbeidsoppgaver for avdelingsledere» Har rektorene fått mer tid til strategisk arbeid - eller til merkantile oppgaver, HMS m.m?

18 Flere erfaringer Erfaringer fra :» Hva skal være teamleders rolle i et system med avdelingsledere?» Avdelingsledere «binder sammen» ulike team» Hvilken autonomi får lærerteam og enkeltlærere?» Skoleledere er «nærmere» lærernes praksis» Bedre mulighet for faglig oppfølging og veiledning» Hvordan balanserer avdelingsledere press og støtte?

19 Erfaringer med «nye roller»» Ikke så lett å utnytte. Mulige årsaker ved vår skole:» For dominerende ledelse?» Utydelige «oppdrag» til lærere?» Mye involvering og deltakelse i hele personalet?» Teamstruktur» For liten ressurs (for lite tid)?» Lærere vegrer seg for å fremstå som «eksperter» i eget kollegium?

20 Spenninger» Administrativ vs. pedagogisk ledelse» Struktur utenfra møter kultur innenfra» Eksperttenking møter felleskapslæring» Reproduktiv vs produktiv læring/ledelse: Definerer lederne i for stor grad mål og middel, og til og med hva resulatet bør bli? - Vi håper vi enda gir lærerne rom for initiativ og innspill utfra egen profesjonell autonomi?

21 «En rektors erfaringer»» Mer tid og ro til å forberede personalmøter og PU» Flere merkantile oppgaver, p.g.a. større fokus på dette og mindre merkantil støtte» Færre pedagogiske samtaler med lærere - fordi dette skjer med avdelingslederne» Veiledning av nye mellomledere» Trygghet for at mellomledere og andre (rådgivere, «spesialistlærere» o.a.) har nødvendig kompetanse

22 Takk for oppmerksomheten «En rektors bekjennelser»

Like dokumenter

Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg

Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg Nye forventninger Bakteppe: Betydning av profesjonsfellesskap Det profesjonelle samarbeidet ved