Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid

Transkript

1 Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Ledersamling LP 8 Trondheim Nina Grini og Torunn Tinnesand

2 Tidsplan Kl 14:00 15:00: Skolekultur, ledelse og lærende organisasjoner Kl. 15:15 16:00: Gruppeoppgave og oppsummering Kl. 16:15 17:00 Effektive gruppe, forskning og erfaring om læreres læring gjennom utviklingsprosjekter

3 Skolekultur er den mest kritiske faktor i utviklingsarbeid. (Gunnar Berg 1999). Refleksjonsoppgave: Hva kjennetegner kulturen på din skole? Skriv ned: 3 stikkord som beskriver positive forhold (ift endring/utvikling) 3 stikkord som beskriver negative forhold Er det noen forhold i kulturen ved din skole som du ønsker å endre gjennom arbeid med LPmodellen?

4 Politiske føringer Læreplaner Styrings- og kvalitetssystem Materialitet Ressursfordeling Organisering Regler og rutiner Ideologi: Tilpasset opplæring Inkludering Kultur: Holdninger Verdier Språk og kommunikasjon Sosialitet

5 Ulike typer skolekultur (Hargreaves 1996) Balkanisert samarbeid Påtvungen lojalitet Fragmentert individualisme Bevegelig mosaikk

6 Balkaniserte grupper Samarbeid på team, trinn, fagseksjoner. Lojaliteten er sterk til egen gruppe, men svakere ift skolen som helhet.

7 Påtvunget lojalitet Top-down Organisasjonsmessige strukturer Nasjonalt nivå Lokalt nivå Lærerne Hvordan få dem til å gjøre? Vi må gjøre det de sier! De som gjør!

8 Fragmentert individualisme Endring skjer ikke i kulturen, men i det enkelte klasserom, av den enkelte «helten». Den enkelte har ansvar for egen utvikling og læring. En sårbar kultur.

9 Bevegelig mosaikk Mange likeverdige personer og grupper som er forbundet med hverandre gjennom oppgaver som må gjøres. Mennesker som må samarbeide for at oppgaver skal løses. En sterk kultur!

10 Noen basis antagelser: (K.L. Seashore,University of Minnesota) Skolekultur påvirker holdninger, hvordan lærere oppfatter jobben sin, men også hvordan de arbeider i klasserommet og elevenes læring. Kultur er dypt forankret i de fleste skoler, men den kan endres. Ledere former kulturen, men kulturendring forutsetter mer enn en person eller ett team/en gruppe. Ikke enkelt men mulig!

11 Skolekultur har to sider (Hargreaves 1996) Form: Relasjonsmønstre, samarbeidsformer. Etablerte samhandlingsmønstre hvor relasjonene mellom lærere kommer til uttrykk. Innhold: Holdninger, verdier, vaner, antagelser, språk. Relasjoner mellom lærere. Etablert konsensus (slik er det her hos oss). Forskjeller mellom skoler er størst i innhold. Gjennom å endre form, kan en endre innhold.

12 Hvorfor er det så vanskelig å endre kulturer? Alle land har noen bilder av skoler og skolekulturer: Skole er kjedelig Elever er late Skoler har for lite fokus på kunnskap og læring Lærere mangler autoritet og kunnskap Bilder av skolekulturer forsterkes og videreføres, bl.a. gjennom filmer og TV-serier: The Class, Dead poets Society Klasse 10 B, Lærerne, Kongsvik ungdomsskole. Kulturer i kulturen!

13 Utfordringer knyttet til ledelse av utviklingsprosesser Det er en utfordring for skoleledere å samle skolens personale i arbeidet mot felles mål. (Stjernstrøm og Skrøvset, 2010) To tilnærminger til uenighet, motsetninger og konflikter: den paternalistiske (over underordnet, makt til å bestemme, separerende språk, dømmende, moraliserende, truende kommentarer) empowerment (likeverd, kommunikasjonskompetanse, bevisst språk, håndterer uenighet og sosiale spenninger)

14 Utfordringer knyttet til ledelse av utviklingsprosesser Rektorer opplever et jobbpress ift kravene om å stadig være i endring (Møller 2006). Endringspress utenfra får fram motsetninger i personalet som kan føre til sterke spenninger og konflikter. Viktig at lærerne opplever behov for endring og tror på den strategien som velges. Motsetninger, uenighet og konflikter vil alltid oppstå i endringsprosesser.

15 Å lede utvikling Skape eierforhold Mobilisere hele systemet Formulere få og tydelige mål Profesjonsutvikling i profesjonelle fellesskap Langsiktighet Helhetlige prioriteringer God skoleledelse Aktiv skoleeier

16 Noen erfaringer «Jeg tror faktisk at lærerne har fått en felles forståelse av inkludering. Mange ser nå at elevene har det best i fellesskapet». «Jeg synes vi har fått vridd fokuset etter hvert, det gikk overraskende fort. For eksempel når vi lærte at det er vi som voksne rundt barna som må gjøre noe». «LP-modellen er ikke en modell men en holdning» (Lars Qvortrup, LP DK).

17