Skolekultur Forfektede verdier og verdier i praksis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolekultur Forfektede verdier og verdier i praksis"

Transkript

1 Skolekultur Forfektede verdier og verdier i praksis Terje Agledahl Seniorrådgiver laeringsmiljosenteret.no

2 Mind the gap Vi må være oppmerksomme på avstanden mellom det stedet vi faktisk står og det stedet der vi ønsker å være. Og vi må praktisere de verdiene vi anser som viktige i vår kultur. Det betyr ikke at vi må være perfekte, bare at vi er opptatt av og engasjerte om å sammenføye verdier og handling. Mind the gap-plakat som en påminnelse om å være oppmerksomme på avstanden mellom det «stedet» vi befinner oss og det «stedet» vi ønsker å være: På rektors kontor? På personalrommet I klasserommene? 2

3 Ambisjoner: Det vi sier (Forfektede teorier, uttalte teorier basert på uttalte/påtatte verdier) Integritetsgap? Kontinuerlig læring? Eller kløft av likegyldighet? Praksis: Det vi gjør; praksis, hvem vi er! KULTUREN PÅ SKOLEN Hvem vi er, betyr umåtelig mye mer enn hva vi vet, eller hvem vi ønsker å være. Relasjonene Rektor lærere, lærere elever, lærere foresatte. 3

4 Organisasjonskultur er den måten vi gjør tingene på her hos oss. Organisasjonskulturen er oftest ubevisst Organisasjonskultur omfatter de selvinnlysende reglene som aldri er blitt formulert, vaneløsningene, det som tas for gitt. Organisasjonskulturen er stabil over tid, styrer medlemmenes atferd i organisasjonen og gir organisasjonen særegne trekk som skiller den fra andre organisasjoner skoler er forskjellige. Organisasjonskultur er de sett av felles delte normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon når menneskene handler med hverandre og omgivelsene» 4

5 Bruksverdier og forfektede verdier: Bruksverdiene er de verdier vi faktisk handler etter. Forfektede verdier er verdier vi påstår vi har, men som vi ikke alltid bruker i våre liv. Forfektede verdier er de verdier vi sier i taler og dokumenter, visjoner som henges opp på personalrommene - men som ikke blir levd i praksis? 5

6 Uttrykt teori og bruksteori. Uttrykt teori forteller hvordan vi oppfatter verden og hvilke verdier vi tror vår atferd er basert på. Brukes for å forklare våre handlinger. Hvis en lærer blir spurt om hvordan han eller hun vil reagere i en gitt situasjon, vil svaret være gitt på bakgrunn av personens uttrykte teori. Denne er personen fortrolig med (vet hva det rette svaret er) og kan formidle til andre. Jeg må undersøke hva det kan henge sammen med at hun kommer for sent? Men teorien som faktisk styrer personens handling er bruksteorien. Bruksteori er den vi faktisk bruker uten at vi er bevisst at den ligger til grunn for vår handling. Det er denne som styrer vår atferd i en gitt situasjon. Handlingen er ofte automatisk og kulturbetinget. Nå er jeg luta lei av at du stadig kommer for sent! 6

7 Eksempler på bruksverdier, «Sånn gjør vi det hos oss : Det er kontaktlærers oppgave å følge opp problematferd/den enkelte elev/foreldre Det er spesialpedagogene som har ansvaret for å ta seg av de som ødelegger undervisningen/ikke greier å følge med i klassen Det er rektors oppgave å snakke vanskelige elever til rette Noen foreldre er det ikke vits i å bruke tid på/hos de foreldrene er det ikke noe å hente Det er alltid noen elever som bør ha et annet tilbud (i små grupper) Årsaken til problemene i skolen skyldes manglende oppdragelse 7

8 Hva kan det henge sammen med at.: « elever i Norge og 2000 i Rogaland oppgir å bli mobbet av læreren sin jevnlig». Stavanger Aftenblad 10.sep Vanskelig å måle nøyaktig hvor mange elever som utsettes for mobbing av lærerne sine, så vær varsom mot å stole blindt på mobbetallene. Kan det tenkes at når lærerne stiller krav til elevene sine, så oppfattes dette av noen som mobbing (offentlig latterliggjøring?). I noen tilfeller kan det nok hende at læreren er saklig nok, mens eleven opplever dette som mobbing.. Men.. 8

9 Erling Roland sier: «Likevel er det helt opplagt at en del elever reelt sett blir trakassert av læreren sin». «Det er veldig ille å bli trakassert av en voksenperson, ikke minst fordi læreren er en autoritetsperson på skolen. Det er etisk forkastelig når læreren mobber, og svært belastende for de elevene som utsettes for dette. Ettervirkningene kan bli tøffe». E. R. tror noen lærere plager enkelte elever ubevisst, uten at de egentlig har til hensikt å skade dem det gjelder. «Kanskje befinner de seg i en presset situasjon, der de gjør og sier noe ubetenksomt. Dette går gjerne utover elever som irriterer dem». Hvilke grep kan ledelse og kollegium gjøre for å utvikle en kultur som forbygger slik voksenatferd? 9

10 Eksempel på verdier/kultur skolen skal tilstrebe å praktisere Påstand Relasjoner: Jeg har god relasjon til foresatte i klassen Jeg anerkjenner alle foresatte i klassen Jeg er vennlig i samtale med foresatte Jeg viser interesse for den enkelte foresattes opplevelse av skolen Jeg arbeider aktivt for å få gode relasjoner til foresatte Jeg samarbeider og viser foresatte respekt Jeg er en lærer som foresatte har tillit til Vurdering av egen praksis 10 Individuelt arbeid vurder påstandene og sett kryss (5 min) Summing to og to. Velg en eller to påstander du opplever å være god på. Fortell den andre hva du gjør for å bli god og hva du gjør for å vedlikeholde relasjonen (5 min) Sterkt uenig (1), Generelt uenig (2), Delvis uenig (3), Delvis enig (4), Generelt enig (5), Svært enig (6)

11 11 Moral er ikke noe vi har i oss det er noe som skjer mellom mennesker

12 Er de forfektede verdiene våre bare flyktige lister over verdier som vi holder opp foran oss når vi har foreldremøter eller som vi henger opp på personalrommet? Om vi ønsker å hente utfordringene våre fram i lyset og utvikle strategier for endring, må vi holde de forfektede verdiene opp mot bruksteoriene, de praktiske verdiene. Det vil si måten vi lever, opptrer og tenker på i møte med elever og kolleger. Er det sammenfall mellom liv og lære? Kan det bli ubehagelig å svare på spørsmålet? 12

13 Profesjonelle samtaler Forfektede teorier Hvor stor er avstanden? Bruksteorier Hvilke normer gjelder for kommunikasjonen? Sterke vs. svake refleksjonsformer (Enkelt- og dobbeltkrets) Formen vs. innholdet (Junge, 2012, Helstad, 2014) 13

14 Enkel- og dobbelkretslæring Styrende verdier Handlinger Feiltilpasning eller feil Enkeltkretslæring (Sterkere lut!) Dobbelkretslæring (Ny forståelse andre tiltak) Figur 3. Dobbelkretslæring (Argyris 1994:96) 14

15 Hva vi gjør og hvordan vi samhandler har mye større betydning enn alt vi vet om undervisning, samarbeid og organisasjonslæring. Det som er interessant og som kan føre til god utvikling, er å analysere om handlingene våre «står seg» når de vurderes i lys av våre forfektede verdier og den forskningsbaserte kunnskapen vi hevder at vårt arbeid og vår undervisning er fundert på. 15

16 Eksempler: Hva vi vet og er enige om: Hva vi gjør i praksis (noen ganger!?): Virkningen av å møte en elev som viser aggresjon med sinne, er at det utløser mer aggresjon og svekker relasjonen mellom meg og eleven Den atferden som får mest oppmerksomhet får vi mer av At manglende sosiale ferdigheter forbedres ved tydelig og omsorgsfull veiledning over tid 16

17 Forfektede verdier Bruksteorier 1. Ingen elever påføres «merkelapper» ved vår skole 2. Alle lærere skal handle ut fra et ensidig ansvar for beskyttelse og omsorg for eleven uavhengig av hvem eleven er eller elevens bidrag i situasjonen. 17

18 Forfektede verdier Praksis ved vår skole Skoler med en god kollektiv kultur der lærerne samarbeider systematisk, som har en utstrakt delingskultur og en rektor som stimulerer til samarbeid, og som er tydelig i sine forventninger til den enkelte og fellesskapet, oppnår den beste faglige og sosiale utviklingen/resultatene hos elevene. 18

19 Forfektede verdier Bruksteorier Undersøkelser av kollegasamtaler viser at samtalene preges av utdypende beskrivelser og trekk ved eleven og hjemmeforhold heller enn utforsking av sammenhenger mellom ulike forhold rundt eleven i undervisningssammenhenger Eksempel: Lærerne snakker om motsetningen mellom elever som er passive i skolen og aktive på fritiden uten å relatere dette til egne eller skolens opplegg 19

20 Forfektede verdier Bruksteorier Viktigste kunnskapskilde for lærere er kollegaene Kollegasamtaler oppleves som viktig støtte i arbeid med undervisning Undersøkelser viser at slike samtaler ofte preges av fravær av analyser og relasjonell forståelse av utfordringer og at de er sterkt preget av personlige opplevelser og subjektive påstander Sjelden utfordrer lærerne hverandres ideer og forklaringsmodeller 20

21 Forfektede verdier Bruksteorier Når en lærer omtaler enkeltelever med negative karakteristikker vil kolleger invitere til dialog om hvilken faglig og etisk begrunnelse utsagnet er fundert på Når en lærer omtaler enkeltelever/foresatte med negative karakteristikker, utvikler samtalen seg ofte mer i retning av å være (sosialt) støttende enn å være en nysgjerrig/undrende/kritisk faglig refleksjon 21

22 Eksempler på verdier/grunnleggende antakelser/ - sånn gjør vi det hos oss : Det er kontaktlærers oppgave å følge opp problematferd/den enkelte elev/foreldre Det er spesialpedagogene som har ansvaret for de som ødelegger undervisningen Det er rektors oppgave å snakke vanskelige elever til rette Noen foreldre er det ikke vits i å bruke tid på/hos de foreldrene er det ikke noe å hente Det er alltid noen elever som bør ha et annet tilbud (i grupper eller utenfor skolen) Mye av årsaken til problemene i skolen skyldes manglende oppdragelse Noen kolleger legger premisser for hva som er sannheter På vår skole er det de eldste lærerne som har definisjonsmakta 22

23 Språket og begrepene vi bruker forteller oss selv og omgivelsene hva vi forstår Hvordan omtaler vi på vår skole elevene og foresatte? Hva slags bilde formidler vi av elever og foreldre når vi snakker med hverandre? Hva formidler vi til elevene om dem og om andre gjennom det språket vi bruker? I hvilken grad har vi en språkbruk som stempler, egenskaps-definerer og skyldplasserer? I hvilken grad fritar vi oss selv for ansvar gjennom det språket vi bruker? I hvilken grad bruker vi språket til å fremheve og fastholde umulighetene? («Vi bruker alt for mye tid på samarbeid og møter») Hvilke følger kan det få å omtale elever eller foresatte på en negativ eller krenkende måte? 23

24 Hva sier vi i vårt kollegium? Forfektede verdier: Bruksteorier: Vanskelige relasjoner Vanskelige unger I en pedagogisk relasjon må den voksne ta et ensidig og eksklusivt ansvar for at makt, godhet, beskyttelse, omsorg og uegennyttig intensjon preger relasjonen helt uavhengig av elevens bidrag og posisjon. Særlig er dette avgjørende når forhold som elevens verdighet eller sårbarhet står på spill. 24

25 Visjonens betydning Teorier om endringsledelse og lærende organisasjoner trekker fram visjonsbygging som et viktig fundament. Å skape en felles visjon er en prosess hvor de ansatte deler sine bilder av hvordan de ønsker at deres arbeidsplass skal være. Gjennom dialog kommer en fram til felles bilder av en ønsket fremtid som alle kan kjenne seg igjen i og føle seg forpliktet overfor. (Senge, 1999). Ifølge Senge blir visjonen bare en levende kraft når folk virkelig tror de kan skape sin egen framtid. Når framtidsbildet er felles kan strategier for å nå det utvikles i fellesskap. 25

26 Visjonens betydning Mange skoler har skriftlige formulerte visjoner om en inkluderende skole for alle elever. For at en visjon skal gjenspeiles i handling, er det nødvendig at lærere og ledelse deler med hverandre hva de forstår at dette innebærer i praksis: Hva gjør du når du har en inkluderende praksis i klasserommet? Hva kjennetegner et inkluderende fellesskap i din klasse? Hvordan gir vi hverandre tilbakemeldinger på inkludering i praksis? Har vi en kultur for å kunne stille utfordrende spørsmål til egen og hverandres praksis? 26

27 Visjonens betydning Å utvikle en felles visjon som gir mening og forpliktelse for alle lærerne på en skole er ikke noe en ledergruppe eller andre kan utarbeide og henge på veggen. Visjonsbygging krever tilrettelegging for gode, og noen ganger, utfordrende prosesser. For at en visjon skal bli til praktisk virkelighet kreves at hver ansatt erkjenner hvilke individuelle og kollektive forpliktelser som er nødvendig for å skape den ønskede framtiden 27

28 Hva er skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, holdninger, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Kulturen bærer gruppens kollektivt aksepterte løsninger videre til nye og uerfarne medlemmer. Kulturen utgjør et rammeverk for den læring og utvikling som skjer i yrket som lærer. Kulturen gir en levende kontekst for lærerens utvikling og måte og undervise på. Rent fysisk er læreren ofte alene. Psykisk er læreren aldri alene. 28

29 Skolekultur har to sider (Hargreaves 1996) Form: Relasjonsmønstre, samarbeidsformer. Etablerte samhandlingsmønstre hvor relasjonene mellom lærere kommer til uttrykk. Innhold: Holdninger, verdier, vaner, antagelser, språk. Relasjoner mellom lærere (god/dårlig kjemi). Etablert konsensus (slik er det her hos oss). Forskjeller mellom skoler er størst i innhold. Gjennom å endre form, kan en endre innhold. 29

30 Skolekulturens innhold Innholdet består av alle holdninger, verdier, vaner, antagelser og måter å gjøre ting på som en bestemt gruppe lærere er felles om. Det er slik vi gjør det her hos oss (det som sitter i veggene dette er det vanskeligste å endre) Vi har fått så vanskelige elever (derfor har vi det så vanskelig) «Dagens unge eier ikke oppdragelse» «Unger og unge i dag er fantastisk kunnskapsrike» (derfor er det så inspirerende og lærerikt å være lærer) 30 Det er i innholdet mangfoldet og forskjellene i skolekulturene er størst

31 Skolekulturens formside Formsiden består av de karakteristiske relasjonsmønstrene, kommunikasjonsmønstrene og samværsformene mellom medlemmene i en kultur. Formen er å finne i måten relasjonene mellom lærere kommer til uttrykk på. Det er gjennom kulturformen at kulturinnholdet blir realisert, reprodusert og redefinert. (Viktig begrunnelse for gruppesammensetning) Endringer i lærernes verdier og holdninger er ofte betinget av parallelle endringer i relasjonene. Forståelse av formsiden gir muligheter for endringer i innholdet. 31

32 Skoleledelse Rektors posisjon i personalet viser seg å ha betydning for muligheten til å påvirke gjennom sin ledelse. Men hvordan skaper rektor en posisjon som bidrar til å utvikle positive holdninger og praksis blant alle ansatte i møte med elever og foreldrene? 32

33 Skolekultur Godt arbeid med skolekulturen er avgjørende for å lykkes over tid Skolelederne er ansvarlige for å endre kulturen «Prosessen med kulturell endring avhenger fundamentalt av å modellere de nye verdiene og atferdsmåtene som du vil skal erstatte de eksisterende.» Tenkemåtene er sentrale Elmore, R.F. (2004) 33

34 En fortelling: (Torunn Tinnesand, Læringsmiljøsenteret -2014) En rektor møtte en dag en elev som satt i gangen og så trist ut. Hun var egentlig på vei til et møte, men stoppet og spurte hvordan det sto til. Noen hadde gjemt den nye lua til eleven. Han kunne ikke finne den og de han trodde hadde tatt den ville ikke si hvor den var. Gutten hadde mast om å få lua, og var redd for å komme hjem og si at han hadde mistet den. Rektor sa at dette skal vi ordne opp i og satte møtet på vent. Etter en liten tur innom klasserommet var lua tilbake hos sin rette eier. Rektor hadde ikke direkte kontakt med denne gutten før han etter halvannet år banket på døra hennes. Hun fylte femti år om kort tid og gutten ville gi henne en tegning i presang. Tegningen henger fortsatt på rektors kontor som en påminnelse om hva som er viktig å prioritere i en travel skolehverdag: 34

35 35

36 Ledelse Ledelse er knyttet til forvaltning av makt og autoritet innenfor rammene som er gitt en bestemt organisasjon (K06, forskrifterm.m.) I alle organisasjoner eksisterer ulike typer makt samtidig, og i mange skoler finnes uformelle ledere med makt og autoritet basert på mer eller mindre uttalte kriterier: Det kan være alder og ansiennitet, fagforeningsposisjoner eller faglige tradisjoner. Ofte er uformelle maktposisjoner bundet til status og tradisjon. (Realfagslærer har høyere status enn heimkunnskapslærer, lærer står over assistent). 36

37 Å være ungdomsskolelærer i Norge (TALIS, NIFU STEP RAPPORT 23/2009) Skolelederne er tydelige som administrative ledere Det pedagogiske lederskapet mindre klart. Svak utviklet oppfølgingskultur: Tilbakemelding, evaluering og oppfølging ser ofte ut til å mangle, både fra skoleeier til skoleleder, fra skoleleder til lærer og fra lærer til elev. Flertallet av skolene mangler oppfølgingsprogram for nyansatte lærere Flertallet av lærerne mener at dårlig undervisningspraksis tolereres over tid. Systemet for kompetanseheving blant lærerne kan styrkes. 37

38 Hvorfor det er viktig å utvikle seg til å bli en lærende organisasjon/samarbeidende skolekultur 38

39 Begrunnelse for bred involvering I skoler med høy grad av kollektivt læreransvar er det både bedre læringsresultater og færre svaktpraktiserende elever (Lee&Smith,1996). Det er en klar sammenheng mellom graden av kollektivt læreransvar og elevers læring. (Goddard, Hoy,&Hoy,2000; Lee&Smith,1996). KNUT ROALD: Medskaping framfor medbestemming. Spørsmål framfor forslag På jakt etter samanhengar meir enn årsaker Heterogene arbeidsgrupper 39 Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollektivt ansvar for elevenes læring Læring. (Goddard,Hoy,&Hoy)

40 Lærerkollektivet Det er en klar sammenheng mellom graden av kollektivt tro på mestring og elevers faglige og sosiale læring. Velfungerende profesjonsfellesskap kjennetegnes av både individuelt og kollektivt ansvar for elevenes læring. Goddard,R.D., Hoy, W.K. & Woolfolk Hoy, A. (2000) I skoler med høy grad av individuell og kollektivt opplevelse av mestring oppleves lite problematferd. Sørlie, M-A. og Torsheim, T. (2011) 40

41 Nordahl og Skarheim (2010): Skoler med lav forekomst av mobbing skårer høyere på samarbeid mellom personalet og enighet om pedagogiske spørsmål enn skoler med høyere forekomst av mobbing. Resultatene er en klar indikasjon på at skal en skole oppnå effektiv forebygging og varig reduksjon av mobbing, er det ikke tilstrekkelig å jobbe med tiltak overfor elevene. I tillegg er det nødvendig å utvikle skolen som organisasjon. 41

42 En lærende organisasjon Stortingsmelding nr Kultur for læring: En lærende organisasjon er en organisasjon som utvikler, forvalter og tar i bruk sine kunnskapsressurser slik at virksomheten totalt blir i stand til å mestre daglige utfordringer og etablere ny praksis når det er nødvendig. 42

43 Gode enkeltlærere er en nødvendighet, men ikke en tilstrekkelig forutsetning for å skape en bedre skole 43

44 44 GRUPPEARBEID

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid

Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Ledersamling LP 8 Trondheim 18.6.2013 Nina Grini og Torunn Tinnesand Tidsplan Kl 14:00 15:00: Skolekultur, ledelse

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen

Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen København 06.12.07 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ

ELEVENS LÆRINGSMILJØ ELEVENS LÆRINGSMILJØ HVA? FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Mobbingens psykologi

Mobbingens psykologi Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet. FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik

Detaljer

Ta tak i arbeidet mot mobbing!

Ta tak i arbeidet mot mobbing! Ta tak i arbeidet mot mobbing! Utdanningsforbundet mot mobbing i barnehage og skole Trygghet åpenhet respekt tillit medbestemmelse Økt trivsel og ansvarsfølelse reduserer faren for konflikter og mobbing

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø

Plan for et godt læringsmiljø Behandles årlig i skolens SMU. Sist oppdatert 14.01.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Pedagogisk plattform for... 3 Kjennetegn ved et godt læringsmiljø... 4 Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid...

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen. Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Gjøvik kommune Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Hamar 15-03-2016 Alle elever har en god hensikt med det de gjør, eller? Alle elever ønsker å lære,

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Organisasjonskultur og psykososialt arbeidsmiljø Reidun Midtun 2015

Organisasjonskultur og psykososialt arbeidsmiljø Reidun Midtun 2015 Agder Arbeidsmiljø IKS Organisasjonskultur og psykososialt arbeidsmiljø Reidun Midtun 2015 Organisasjonskultur Definisjon Hva består organisasjonskulturen av? innhold uttrykk Subkulturer Kulturkonflikter

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011 Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Du er du, og vi er glade for det.

Du er du, og vi er glade for det. Du er du, og vi er glade for det. DALEN BARNEHAGE Ett liv i dine hender Et barn som blir kritisert, lærer seg å fordømme. Et barn som opplever fiendtlighet, lærer seg og sloss. Et barn som blir gjort til

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Å være en betydningsfull person i felleskapet

Å være en betydningsfull person i felleskapet OPPVEKST Å være en betydningsfull person i felleskapet Arbeid mot mobbing i barnehagen 08.12. 2016 Bærum kommune Marianne Godtfredsen Hele barnet- hele løpet, mobbing i barnehagen Universitetet i Agder

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Lillehagen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Å være en betydningsfull person i felleskapet

Å være en betydningsfull person i felleskapet OPPVEKST Å være en betydningsfull person i felleskapet Arbeid mot mobbing i barnehagen i Kristiansand kommune 05.09. 2016 - KS konferanse Marianne Godtfredsen Rammeplanen side 23 Barnehagen skal fremme

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7 1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak Fra prøving og feiling til virksomme tiltak Oppgave Noter ned noe ved din egen praksis som skoleleder du ønsker å bli bedre på 2 Analysemodellen En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Vallersvingen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Fjære ungdomsskole Våren 2010 1 En prinsipiell tilnærming: skolens ordensreglement (innledning) Skolen er elevenes, lærernes og andre ansattes daglige arbeidsplass.

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin Skolelederkonferansen 2010 Johans Tveit Sandvin Rett til læring Prinsipper som inkludering, likeverdig tilbud og tilpasset opplæring følger av rett og plikt til opplæring Retten til opplæring er ikke bare

Detaljer

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole HOMMERSÅK SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Implementeringskvalitet og praksis i lærergruppene

Implementeringskvalitet og praksis i lærergruppene Implementeringskvalitet og praksis i lærergruppene 3. Nordiske LP-konferanse 2013 Den gode læreren Hanne Jahnsen og Torunn Tinnesand Tidligere kvalitativ forskning - LP Dialogen i lærergruppene er først

Detaljer

Klæbu kommune. Sørborgen skole og SFO

Klæbu kommune. Sørborgen skole og SFO Klæbu kommune Sørborgen skole og SFO I samarbeid med Sørborgen skole og Sørborgen SFO, er Klæbu kommunes målsetting for prosjektet: Utvikle og fornye personalets handlingskompetanse for å bedre læringsmiljøet

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 03.12.2009 Åge Lundsholt fagleder 1 Mål Vi vil gi skolene / lærerne bistand

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og

Detaljer

STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018

STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018 STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018 Alle elever har en individuell rett til ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger som mobbing, vold, rasisme, diskriminering

Detaljer

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske

Detaljer

Forbedringsarbeid i pedagogisk praksiskollektiv. Anne-Karin Sunnevåg Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Høgskolen i Hedmark 2015

Forbedringsarbeid i pedagogisk praksiskollektiv. Anne-Karin Sunnevåg Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Høgskolen i Hedmark 2015 Forbedringsarbeid i pedagogisk praksiskollektiv kapasitet Anne-Karin Sunnevåg Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Høgskolen i Hedmark 2015 Fokus på pedagogisk praksis Å skape endring i utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Den gode skole - en skole for framtida

Den gode skole - en skole for framtida Sigdal kommune o Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette utviklingsmål for skolene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever

Detaljer

«Glød og go fot Hele dagen!»

«Glød og go fot Hele dagen!» «Glød og go fot Hele dagen!» KVALITETSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN i Orkdal kommune FORMÅL FORMÅLET MED KVALITETSPLANEN: Styringsredskap for skoleeier, rektorer, skolefritidsleder og ansatte Sikre alle

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer