Skolekultur Forfektede verdier og verdier i praksis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolekultur Forfektede verdier og verdier i praksis"

Transkript

1 Skolekultur Forfektede verdier og verdier i praksis Terje Agledahl Seniorrådgiver laeringsmiljosenteret.no

2 Mind the gap Vi må være oppmerksomme på avstanden mellom det stedet vi faktisk står og det stedet der vi ønsker å være. Og vi må praktisere de verdiene vi anser som viktige i vår kultur. Det betyr ikke at vi må være perfekte, bare at vi er opptatt av og engasjerte om å sammenføye verdier og handling. Mind the gap-plakat som en påminnelse om å være oppmerksomme på avstanden mellom det «stedet» vi befinner oss og det «stedet» vi ønsker å være: På rektors kontor? På personalrommet I klasserommene? 2

3 Ambisjoner: Det vi sier (Forfektede teorier, uttalte teorier basert på uttalte/påtatte verdier) Integritetsgap? Kontinuerlig læring? Eller kløft av likegyldighet? Praksis: Det vi gjør; praksis, hvem vi er! KULTUREN PÅ SKOLEN Hvem vi er, betyr umåtelig mye mer enn hva vi vet, eller hvem vi ønsker å være. Relasjonene Rektor lærere, lærere elever, lærere foresatte. 3

4 Organisasjonskultur er den måten vi gjør tingene på her hos oss. Organisasjonskulturen er oftest ubevisst Organisasjonskultur omfatter de selvinnlysende reglene som aldri er blitt formulert, vaneløsningene, det som tas for gitt. Organisasjonskulturen er stabil over tid, styrer medlemmenes atferd i organisasjonen og gir organisasjonen særegne trekk som skiller den fra andre organisasjoner skoler er forskjellige. Organisasjonskultur er de sett av felles delte normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon når menneskene handler med hverandre og omgivelsene» 4

5 Bruksverdier og forfektede verdier: Bruksverdiene er de verdier vi faktisk handler etter. Forfektede verdier er verdier vi påstår vi har, men som vi ikke alltid bruker i våre liv. Forfektede verdier er de verdier vi sier i taler og dokumenter, visjoner som henges opp på personalrommene - men som ikke blir levd i praksis? 5

6 Uttrykt teori og bruksteori. Uttrykt teori forteller hvordan vi oppfatter verden og hvilke verdier vi tror vår atferd er basert på. Brukes for å forklare våre handlinger. Hvis en lærer blir spurt om hvordan han eller hun vil reagere i en gitt situasjon, vil svaret være gitt på bakgrunn av personens uttrykte teori. Denne er personen fortrolig med (vet hva det rette svaret er) og kan formidle til andre. Jeg må undersøke hva det kan henge sammen med at hun kommer for sent? Men teorien som faktisk styrer personens handling er bruksteorien. Bruksteori er den vi faktisk bruker uten at vi er bevisst at den ligger til grunn for vår handling. Det er denne som styrer vår atferd i en gitt situasjon. Handlingen er ofte automatisk og kulturbetinget. Nå er jeg luta lei av at du stadig kommer for sent! 6

7 Eksempler på bruksverdier, «Sånn gjør vi det hos oss : Det er kontaktlærers oppgave å følge opp problematferd/den enkelte elev/foreldre Det er spesialpedagogene som har ansvaret for å ta seg av de som ødelegger undervisningen/ikke greier å følge med i klassen Det er rektors oppgave å snakke vanskelige elever til rette Noen foreldre er det ikke vits i å bruke tid på/hos de foreldrene er det ikke noe å hente Det er alltid noen elever som bør ha et annet tilbud (i små grupper) Årsaken til problemene i skolen skyldes manglende oppdragelse 7

8 Hva kan det henge sammen med at.: « elever i Norge og 2000 i Rogaland oppgir å bli mobbet av læreren sin jevnlig». Stavanger Aftenblad 10.sep Vanskelig å måle nøyaktig hvor mange elever som utsettes for mobbing av lærerne sine, så vær varsom mot å stole blindt på mobbetallene. Kan det tenkes at når lærerne stiller krav til elevene sine, så oppfattes dette av noen som mobbing (offentlig latterliggjøring?). I noen tilfeller kan det nok hende at læreren er saklig nok, mens eleven opplever dette som mobbing.. Men.. 8

9 Erling Roland sier: «Likevel er det helt opplagt at en del elever reelt sett blir trakassert av læreren sin». «Det er veldig ille å bli trakassert av en voksenperson, ikke minst fordi læreren er en autoritetsperson på skolen. Det er etisk forkastelig når læreren mobber, og svært belastende for de elevene som utsettes for dette. Ettervirkningene kan bli tøffe». E. R. tror noen lærere plager enkelte elever ubevisst, uten at de egentlig har til hensikt å skade dem det gjelder. «Kanskje befinner de seg i en presset situasjon, der de gjør og sier noe ubetenksomt. Dette går gjerne utover elever som irriterer dem». Hvilke grep kan ledelse og kollegium gjøre for å utvikle en kultur som forbygger slik voksenatferd? 9

10 Eksempel på verdier/kultur skolen skal tilstrebe å praktisere Påstand Relasjoner: Jeg har god relasjon til foresatte i klassen Jeg anerkjenner alle foresatte i klassen Jeg er vennlig i samtale med foresatte Jeg viser interesse for den enkelte foresattes opplevelse av skolen Jeg arbeider aktivt for å få gode relasjoner til foresatte Jeg samarbeider og viser foresatte respekt Jeg er en lærer som foresatte har tillit til Vurdering av egen praksis 10 Individuelt arbeid vurder påstandene og sett kryss (5 min) Summing to og to. Velg en eller to påstander du opplever å være god på. Fortell den andre hva du gjør for å bli god og hva du gjør for å vedlikeholde relasjonen (5 min) Sterkt uenig (1), Generelt uenig (2), Delvis uenig (3), Delvis enig (4), Generelt enig (5), Svært enig (6)

11 11 Moral er ikke noe vi har i oss det er noe som skjer mellom mennesker

12 Er de forfektede verdiene våre bare flyktige lister over verdier som vi holder opp foran oss når vi har foreldremøter eller som vi henger opp på personalrommet? Om vi ønsker å hente utfordringene våre fram i lyset og utvikle strategier for endring, må vi holde de forfektede verdiene opp mot bruksteoriene, de praktiske verdiene. Det vil si måten vi lever, opptrer og tenker på i møte med elever og kolleger. Er det sammenfall mellom liv og lære? Kan det bli ubehagelig å svare på spørsmålet? 12

13 Profesjonelle samtaler Forfektede teorier Hvor stor er avstanden? Bruksteorier Hvilke normer gjelder for kommunikasjonen? Sterke vs. svake refleksjonsformer (Enkelt- og dobbeltkrets) Formen vs. innholdet (Junge, 2012, Helstad, 2014) 13

14 Enkel- og dobbelkretslæring Styrende verdier Handlinger Feiltilpasning eller feil Enkeltkretslæring (Sterkere lut!) Dobbelkretslæring (Ny forståelse andre tiltak) Figur 3. Dobbelkretslæring (Argyris 1994:96) 14

15 Hva vi gjør og hvordan vi samhandler har mye større betydning enn alt vi vet om undervisning, samarbeid og organisasjonslæring. Det som er interessant og som kan føre til god utvikling, er å analysere om handlingene våre «står seg» når de vurderes i lys av våre forfektede verdier og den forskningsbaserte kunnskapen vi hevder at vårt arbeid og vår undervisning er fundert på. 15

16 Eksempler: Hva vi vet og er enige om: Hva vi gjør i praksis (noen ganger!?): Virkningen av å møte en elev som viser aggresjon med sinne, er at det utløser mer aggresjon og svekker relasjonen mellom meg og eleven Den atferden som får mest oppmerksomhet får vi mer av At manglende sosiale ferdigheter forbedres ved tydelig og omsorgsfull veiledning over tid 16

17 Forfektede verdier Bruksteorier 1. Ingen elever påføres «merkelapper» ved vår skole 2. Alle lærere skal handle ut fra et ensidig ansvar for beskyttelse og omsorg for eleven uavhengig av hvem eleven er eller elevens bidrag i situasjonen. 17

18 Forfektede verdier Praksis ved vår skole Skoler med en god kollektiv kultur der lærerne samarbeider systematisk, som har en utstrakt delingskultur og en rektor som stimulerer til samarbeid, og som er tydelig i sine forventninger til den enkelte og fellesskapet, oppnår den beste faglige og sosiale utviklingen/resultatene hos elevene. 18

19 Forfektede verdier Bruksteorier Undersøkelser av kollegasamtaler viser at samtalene preges av utdypende beskrivelser og trekk ved eleven og hjemmeforhold heller enn utforsking av sammenhenger mellom ulike forhold rundt eleven i undervisningssammenhenger Eksempel: Lærerne snakker om motsetningen mellom elever som er passive i skolen og aktive på fritiden uten å relatere dette til egne eller skolens opplegg 19

20 Forfektede verdier Bruksteorier Viktigste kunnskapskilde for lærere er kollegaene Kollegasamtaler oppleves som viktig støtte i arbeid med undervisning Undersøkelser viser at slike samtaler ofte preges av fravær av analyser og relasjonell forståelse av utfordringer og at de er sterkt preget av personlige opplevelser og subjektive påstander Sjelden utfordrer lærerne hverandres ideer og forklaringsmodeller 20

21 Forfektede verdier Bruksteorier Når en lærer omtaler enkeltelever med negative karakteristikker vil kolleger invitere til dialog om hvilken faglig og etisk begrunnelse utsagnet er fundert på Når en lærer omtaler enkeltelever/foresatte med negative karakteristikker, utvikler samtalen seg ofte mer i retning av å være (sosialt) støttende enn å være en nysgjerrig/undrende/kritisk faglig refleksjon 21

22 Eksempler på verdier/grunnleggende antakelser/ - sånn gjør vi det hos oss : Det er kontaktlærers oppgave å følge opp problematferd/den enkelte elev/foreldre Det er spesialpedagogene som har ansvaret for de som ødelegger undervisningen Det er rektors oppgave å snakke vanskelige elever til rette Noen foreldre er det ikke vits i å bruke tid på/hos de foreldrene er det ikke noe å hente Det er alltid noen elever som bør ha et annet tilbud (i grupper eller utenfor skolen) Mye av årsaken til problemene i skolen skyldes manglende oppdragelse Noen kolleger legger premisser for hva som er sannheter På vår skole er det de eldste lærerne som har definisjonsmakta 22

23 Språket og begrepene vi bruker forteller oss selv og omgivelsene hva vi forstår Hvordan omtaler vi på vår skole elevene og foresatte? Hva slags bilde formidler vi av elever og foreldre når vi snakker med hverandre? Hva formidler vi til elevene om dem og om andre gjennom det språket vi bruker? I hvilken grad har vi en språkbruk som stempler, egenskaps-definerer og skyldplasserer? I hvilken grad fritar vi oss selv for ansvar gjennom det språket vi bruker? I hvilken grad bruker vi språket til å fremheve og fastholde umulighetene? («Vi bruker alt for mye tid på samarbeid og møter») Hvilke følger kan det få å omtale elever eller foresatte på en negativ eller krenkende måte? 23

24 Hva sier vi i vårt kollegium? Forfektede verdier: Bruksteorier: Vanskelige relasjoner Vanskelige unger I en pedagogisk relasjon må den voksne ta et ensidig og eksklusivt ansvar for at makt, godhet, beskyttelse, omsorg og uegennyttig intensjon preger relasjonen helt uavhengig av elevens bidrag og posisjon. Særlig er dette avgjørende når forhold som elevens verdighet eller sårbarhet står på spill. 24

25 Visjonens betydning Teorier om endringsledelse og lærende organisasjoner trekker fram visjonsbygging som et viktig fundament. Å skape en felles visjon er en prosess hvor de ansatte deler sine bilder av hvordan de ønsker at deres arbeidsplass skal være. Gjennom dialog kommer en fram til felles bilder av en ønsket fremtid som alle kan kjenne seg igjen i og føle seg forpliktet overfor. (Senge, 1999). Ifølge Senge blir visjonen bare en levende kraft når folk virkelig tror de kan skape sin egen framtid. Når framtidsbildet er felles kan strategier for å nå det utvikles i fellesskap. 25

26 Visjonens betydning Mange skoler har skriftlige formulerte visjoner om en inkluderende skole for alle elever. For at en visjon skal gjenspeiles i handling, er det nødvendig at lærere og ledelse deler med hverandre hva de forstår at dette innebærer i praksis: Hva gjør du når du har en inkluderende praksis i klasserommet? Hva kjennetegner et inkluderende fellesskap i din klasse? Hvordan gir vi hverandre tilbakemeldinger på inkludering i praksis? Har vi en kultur for å kunne stille utfordrende spørsmål til egen og hverandres praksis? 26

27 Visjonens betydning Å utvikle en felles visjon som gir mening og forpliktelse for alle lærerne på en skole er ikke noe en ledergruppe eller andre kan utarbeide og henge på veggen. Visjonsbygging krever tilrettelegging for gode, og noen ganger, utfordrende prosesser. For at en visjon skal bli til praktisk virkelighet kreves at hver ansatt erkjenner hvilke individuelle og kollektive forpliktelser som er nødvendig for å skape den ønskede framtiden 27

28 Hva er skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, holdninger, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Kulturen bærer gruppens kollektivt aksepterte løsninger videre til nye og uerfarne medlemmer. Kulturen utgjør et rammeverk for den læring og utvikling som skjer i yrket som lærer. Kulturen gir en levende kontekst for lærerens utvikling og måte og undervise på. Rent fysisk er læreren ofte alene. Psykisk er læreren aldri alene. 28

29 Skolekultur har to sider (Hargreaves 1996) Form: Relasjonsmønstre, samarbeidsformer. Etablerte samhandlingsmønstre hvor relasjonene mellom lærere kommer til uttrykk. Innhold: Holdninger, verdier, vaner, antagelser, språk. Relasjoner mellom lærere (god/dårlig kjemi). Etablert konsensus (slik er det her hos oss). Forskjeller mellom skoler er størst i innhold. Gjennom å endre form, kan en endre innhold. 29

30 Skolekulturens innhold Innholdet består av alle holdninger, verdier, vaner, antagelser og måter å gjøre ting på som en bestemt gruppe lærere er felles om. Det er slik vi gjør det her hos oss (det som sitter i veggene dette er det vanskeligste å endre) Vi har fått så vanskelige elever (derfor har vi det så vanskelig) «Dagens unge eier ikke oppdragelse» «Unger og unge i dag er fantastisk kunnskapsrike» (derfor er det så inspirerende og lærerikt å være lærer) 30 Det er i innholdet mangfoldet og forskjellene i skolekulturene er størst

31 Skolekulturens formside Formsiden består av de karakteristiske relasjonsmønstrene, kommunikasjonsmønstrene og samværsformene mellom medlemmene i en kultur. Formen er å finne i måten relasjonene mellom lærere kommer til uttrykk på. Det er gjennom kulturformen at kulturinnholdet blir realisert, reprodusert og redefinert. (Viktig begrunnelse for gruppesammensetning) Endringer i lærernes verdier og holdninger er ofte betinget av parallelle endringer i relasjonene. Forståelse av formsiden gir muligheter for endringer i innholdet. 31

32 Skoleledelse Rektors posisjon i personalet viser seg å ha betydning for muligheten til å påvirke gjennom sin ledelse. Men hvordan skaper rektor en posisjon som bidrar til å utvikle positive holdninger og praksis blant alle ansatte i møte med elever og foreldrene? 32

33 Skolekultur Godt arbeid med skolekulturen er avgjørende for å lykkes over tid Skolelederne er ansvarlige for å endre kulturen «Prosessen med kulturell endring avhenger fundamentalt av å modellere de nye verdiene og atferdsmåtene som du vil skal erstatte de eksisterende.» Tenkemåtene er sentrale Elmore, R.F. (2004) 33

34 En fortelling: (Torunn Tinnesand, Læringsmiljøsenteret -2014) En rektor møtte en dag en elev som satt i gangen og så trist ut. Hun var egentlig på vei til et møte, men stoppet og spurte hvordan det sto til. Noen hadde gjemt den nye lua til eleven. Han kunne ikke finne den og de han trodde hadde tatt den ville ikke si hvor den var. Gutten hadde mast om å få lua, og var redd for å komme hjem og si at han hadde mistet den. Rektor sa at dette skal vi ordne opp i og satte møtet på vent. Etter en liten tur innom klasserommet var lua tilbake hos sin rette eier. Rektor hadde ikke direkte kontakt med denne gutten før han etter halvannet år banket på døra hennes. Hun fylte femti år om kort tid og gutten ville gi henne en tegning i presang. Tegningen henger fortsatt på rektors kontor som en påminnelse om hva som er viktig å prioritere i en travel skolehverdag: 34

35 35

36 Ledelse Ledelse er knyttet til forvaltning av makt og autoritet innenfor rammene som er gitt en bestemt organisasjon (K06, forskrifterm.m.) I alle organisasjoner eksisterer ulike typer makt samtidig, og i mange skoler finnes uformelle ledere med makt og autoritet basert på mer eller mindre uttalte kriterier: Det kan være alder og ansiennitet, fagforeningsposisjoner eller faglige tradisjoner. Ofte er uformelle maktposisjoner bundet til status og tradisjon. (Realfagslærer har høyere status enn heimkunnskapslærer, lærer står over assistent). 36

37 Å være ungdomsskolelærer i Norge (TALIS, NIFU STEP RAPPORT 23/2009) Skolelederne er tydelige som administrative ledere Det pedagogiske lederskapet mindre klart. Svak utviklet oppfølgingskultur: Tilbakemelding, evaluering og oppfølging ser ofte ut til å mangle, både fra skoleeier til skoleleder, fra skoleleder til lærer og fra lærer til elev. Flertallet av skolene mangler oppfølgingsprogram for nyansatte lærere Flertallet av lærerne mener at dårlig undervisningspraksis tolereres over tid. Systemet for kompetanseheving blant lærerne kan styrkes. 37

38 Hvorfor det er viktig å utvikle seg til å bli en lærende organisasjon/samarbeidende skolekultur 38

39 Begrunnelse for bred involvering I skoler med høy grad av kollektivt læreransvar er det både bedre læringsresultater og færre svaktpraktiserende elever (Lee&Smith,1996). Det er en klar sammenheng mellom graden av kollektivt læreransvar og elevers læring. (Goddard, Hoy,&Hoy,2000; Lee&Smith,1996). KNUT ROALD: Medskaping framfor medbestemming. Spørsmål framfor forslag På jakt etter samanhengar meir enn årsaker Heterogene arbeidsgrupper 39 Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollektivt ansvar for elevenes læring Læring. (Goddard,Hoy,&Hoy)

40 Lærerkollektivet Det er en klar sammenheng mellom graden av kollektivt tro på mestring og elevers faglige og sosiale læring. Velfungerende profesjonsfellesskap kjennetegnes av både individuelt og kollektivt ansvar for elevenes læring. Goddard,R.D., Hoy, W.K. & Woolfolk Hoy, A. (2000) I skoler med høy grad av individuell og kollektivt opplevelse av mestring oppleves lite problematferd. Sørlie, M-A. og Torsheim, T. (2011) 40

41 Nordahl og Skarheim (2010): Skoler med lav forekomst av mobbing skårer høyere på samarbeid mellom personalet og enighet om pedagogiske spørsmål enn skoler med høyere forekomst av mobbing. Resultatene er en klar indikasjon på at skal en skole oppnå effektiv forebygging og varig reduksjon av mobbing, er det ikke tilstrekkelig å jobbe med tiltak overfor elevene. I tillegg er det nødvendig å utvikle skolen som organisasjon. 41

42 En lærende organisasjon Stortingsmelding nr Kultur for læring: En lærende organisasjon er en organisasjon som utvikler, forvalter og tar i bruk sine kunnskapsressurser slik at virksomheten totalt blir i stand til å mestre daglige utfordringer og etablere ny praksis når det er nødvendig. 42

43 Gode enkeltlærere er en nødvendighet, men ikke en tilstrekkelig forutsetning for å skape en bedre skole 43

44 44 GRUPPEARBEID

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø

Plan for et godt læringsmiljø Behandles årlig i skolens SMU. Sist oppdatert 14.01.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Pedagogisk plattform for... 3 Kjennetegn ved et godt læringsmiljø... 4 Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid...

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011 Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole HOMMERSÅK SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Ta tak i arbeidet mot mobbing!

Ta tak i arbeidet mot mobbing! Ta tak i arbeidet mot mobbing! Utdanningsforbundet mot mobbing i barnehage og skole Trygghet åpenhet respekt tillit medbestemmelse Økt trivsel og ansvarsfølelse reduserer faren for konflikter og mobbing

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og

Detaljer

Klæbu kommune. Sørborgen skole og SFO

Klæbu kommune. Sørborgen skole og SFO Klæbu kommune Sørborgen skole og SFO I samarbeid med Sørborgen skole og Sørborgen SFO, er Klæbu kommunes målsetting for prosjektet: Utvikle og fornye personalets handlingskompetanse for å bedre læringsmiljøet

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Fjære ungdomsskole Våren 2010 1 En prinsipiell tilnærming: skolens ordensreglement (innledning) Skolen er elevenes, lærernes og andre ansattes daglige arbeidsplass.

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing.

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Handlingsplan mot krenkende atferd på Hauketo skole Mål: Mål: Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Alle elever

Detaljer

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen TEMA: ungdomstrinnet Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen n av anne gry carlsen teigen Fem sentrale kjerneområder for å utvikle god praksis for leseopplæringen innenfor en lærende

Detaljer

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse»

Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse» Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse» Nokre sentrale punkt frå heftet «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode Utdanningsledelse» (KS/Utdanninngsforbundet) Sammen om

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Innhold 0. Skolens visjon Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Forebygging 1.1 Skolestart 1.2 Oppstart på trinnene

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018

STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018 STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018 Alle elever har en individuell rett til ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger som mobbing, vold, rasisme, diskriminering

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02. Arkivsak: 2015/241-1 Arkiv: A20 Saksbehandler: Sven Erik Dølvik SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.2015 Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014 Rådmannens

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Søgne kommunes barnehager 2013-2014 Vi er ikke like, men like verdifulle Ett liv i dine hender Et barn som blir kritisert, lærer seg å fordømme. Et barn som opplever fiendtlighet,

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 03.12.2009 Åge Lundsholt fagleder 1 Mål Vi vil gi skolene / lærerne bistand

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Organisasjonskultur og psykososialt arbeidsmiljø Reidun Midtun 2015

Organisasjonskultur og psykososialt arbeidsmiljø Reidun Midtun 2015 Agder Arbeidsmiljø IKS Organisasjonskultur og psykososialt arbeidsmiljø Reidun Midtun 2015 Organisasjonskultur Definisjon Hva består organisasjonskulturen av? innhold uttrykk Subkulturer Kulturkonflikter

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring

Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring KVALITETSPLAN ASKIMSKOLEN 2015-2018 Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring Askimskolen skal oppnå oppsiktsvekkende gode resultater! Kvalitetsplanen er styrende for dette arbeidet. Planen skal gjenspeile

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune 1 Hva skal vi si noe om: Fremgangsrike skoler Hva legger

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Værnes 21. september 2015 Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no www.kskonsulent.no

Detaljer

Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?

Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? www.malvik.kommune.no Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? VFL 17.09.13 Kristel Buan Linset kristel.linset@malvik.kommune.no 12.09.2013 1 Dagens: Vurdering

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer