Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet. Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU

Transkript

1 Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU

2 Problemstillinger i FIVIS 1. Hvordan kommer skoleeieres, skolelederes og læreres vurderingskompetanse til uttrykk gjennom fortolkninger, forståelser og praksiser? 2. Hvilke vurderingspraksiser finnes i norske klasserom? 3. Hvilken betydning har vurderingspraksisene for elevenes opplevelse av læringsprosesser og læringsutbytte?

3 Vurderingskompetanse evne til å delta i diskusjoner om vurdering krever fagkompetanse, klasseromserfaring og fagdidaktisk forståelse kommer til uttrykk gjennom fortolkninger, forståelser og praksiser finnes i teoribaserte fortolkningsfellesskap

4 Norskfaget

5 To viktige utviklingslinjer implisitt eksplisitt vurderingskultur passive elever elevaktiv læring

6 Hovedinntrykk fra skolelederne Vi finner større forskjeller M/Im-skoler enn i forrige rapport: Skolelederne som har deltatt i «Vurdering for læring» har: operasjonell kunnskap om kjernen i satsningen vektlagt utvikling av forståelse og praksisfellesskap ved egen skole vektlagt konstruktiv forankring på ulike nivå (faggruppe, team, skoleier mm.) tilegnet seg erfaring med et omfattende skoleutviklingsprosjekt erfart betydningen av å utvikle og kommunisere en klar visjon støttet læreres individuelle utviklingsprosesser sett betydningen av ekstern kompetanse og støttende nettverk kommet tettere på skolens kjerneområde (elevens læring og utvikling) (s )

7 4. trinn målbare? viktige å lære? tilstrekkelig kompleksitet? hvordan demonstrere mestring og/eller forståelse?

8 Hva skjer i timen med disse målene? lang oppstart med muntlig deling fra helga lærer spør hva elevene husker om FN og Astrid Lindgren repeterer 23 engelske gloser Carlstenprøve (Mummitrollet) limer inn lekseark i matematikk helklassesamtale om kjente forfattere matpause

9 Noen overordnede funn 1/6 Vi finner et stort mangfold av vurderingspraksiser De bygger på svært forskjellige forståelser av intensjonene med individuell vurdering Feltet er i utvikling mot en mer eksplisitt kultur. Elevmedvirkningen er fremdeles lavere enn ønsket. På skoler med svak kultur for utviklingsarbeid finner vi mer tradisjonelle praksiser og forståelser

10 Noen overordnede funn 2/6 Skoleledelsen er sentral i etableringen av tolkningsfellesskap -> nødvendig for å etablere en god kultur Skoler med VfL-deltakelse har mer presis og oppdatert forståelse for sentrale begreper i satsningen. Disse skolene har ledere som forankrer forståelse på flere nivå Ungdomsskoler og 1-10-skoler har særlig utfordringer med å etablere kollektiv forståelse for god praksis

11 Noen overordnede funn 3/6 Validitet er en viktig utfordring flere steder, særlig innenfor beskrivelser av kjennetegn på måloppnåelse operasjonalisering og iverksetting av lokale læreplaner sammenheng mellom årsplaner og ukeplaner/arbeidsplaner (kort og langt perspektiv)

12 Noen overordnede funn 4/6 Foresatte forstår vurdering først og fremst som noe summativt. VfL (mål, tilbakemeldinger) forstås som en del av undervisningen

13 Noen overordnede funn 5/6 Lærere med høy fagkompetanse oppgir fagutdanningen som kilde til vurderingskompetanse Lærere med lavere fagkompetanse oppgir EVU som viktig for egen vurderingskompetanse

14 Noen overordnede funn 6/6 På b/u-trinnet underviser lærere i fag uten å ha fagutdanning. Dette fører til mer tilfeldige praksiser svakere læreplanforståelse svakere evne til å implementere intensjoner i nasjonale føringer Vi ser et behov for å utvikle verktøy som fremmer forståelse for læring og vurdering i ulike fag.

15 Sterk elevmedvirkning Sosialkonstruktivistisk tilnærming Aktivt engasjerte elever Tilbakemeldinger som fremmer læring Vurdering for å tilpasse opplæring Egenvurdering Vurdering for læring Tilnærming i et praksisfellesskap Tause læringsmål Deltakelse og dialog i faglige kunnskapsutvekslinger Tilbakemelding som fremmer læring Vurdering for å tilpasse læring Involverte elever Vurdering som læring Eksplisitte læringsmål Implisitte læringsmål Dominant og eksplisitt tilnærming Læringsmål presenteres passivt til elevene Lite involvering av elevene Tradisjonell tilnærming Tause læringsmål Lange tidsspenn for å utvikle forståelse i faget Tilfeldige forståelser av hva som er viktig å lære Vurdering av læring Svak elevmedvirkning

16 Konklusjon fortsette arbeidet med eksplisitte mål og kriterier konsolidere ulike forståelser av vurderingens formål og effekt utvide repertoaret av vurderingspraksiser i ulike fag økt elevinvolvering vektlegge operasjonalisering i lokalt læreplanarbeid som et viktig ledd i validitetskjeden fremme en kollektiv kultur for å utvikle vurderingskompetanse anerkjenne kompleksiteten i klasseromssituasjonen LEDERSTØTTE, LEDERSTØTTE, LEDERSTØTTE