Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse

Transkript

1 Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk Tone H. Sollien, Asplan Analyse

2 Spørsmål Er det klart hva som ligger i sentrale begreper som benyttes i debattene om nye skolebygg, som baseskoler, åpne skoler, fleksible skoler og så videre? I debatten fremsettes det ofte en rekke påstander om sammenhenger mellom fysisk utforming av skolebygg og elevenes faglige og sosiale læring, inkludering og arbeidsmiljø. Finnes det forskning, enten i Norge eller internasjonalt, som dokumenterer disse påstandene?

3 Skoleutforming betyr mye for svært mange

4 Sentrale begreper i debatten Baseskole Åpen skole Fleksibel skole Moderne skole Arealeffektiv skole

5 Den moderne skolen

6 Underliggende problemstillinger Spørsmålet om hva en klasse er og hvilken betydning klasserommet har for elevfellesskapet Avveininger mellom behovet for individuell tilpasning i opplæringen og behovet for det inkluderende læringsfellesskapet Hva utgjør et godt arbeidsmiljø for lærere og elever Og hvordan påvirker disse forholdene elevenes læring?

7 Hva vet vi om læring? Læring i et fellesskap gir positive effekter for elevenes læring (Klette 2007, Hensvold 2006, Boaler 2008) Men, hva skaper læringsfellesskapet? Det stabile elevfellesskapet i en gruppe/klasse? De fysiske rammene rundt et klasserom? Samlende pedagogisk ledelse i elevgrupper som kan variere gjennom dagen?

8 Og hva mente statsministeren om dette? Regjeringen har oppfattet beskjeden. Vi vil gå grundig gjennom de reformene som er gjennomført i skolen de siste årene. Har vi gått for langt i å løse opp de faste rammene rundt undervisningen? Har vi lagt for mye ansvar over til hver enkelt elev og de foresatte? Statsministerens nyttårstale 2008

9 Når han sa oppløsning av faste rammer, mente han Endringer i utforming av skolebygg utradisjonelle skolebygg uten faste klasserom med mer? Økt mulighet for fleksibel organisering av elevgruppene? Endringer i relasjonene mellom lærer og elev nye lærerroller som følge av bruk av ulike undervisningsmetoder som prosjektarbeid, differensiert og individualisert opplæring etc?

10 Vi må ta et oppgjør med de såkalte baseskolene med store, åpne løsninger, sier Liv Signe Navarsete til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Navarsete minnes tiden da hun selv var skoleelev, og det var faste klasserom for opp mot 30 elever. I flere år har det så vært «in» å bygge moderne og åpne baseskolebygg. Jeg mener at vi nå må stoppe utviklingen fra klasserom og i retning av åpne baseskoler. Elevene trenger klare rammer som gir ro og trygghet i læresituasjonen. Forskning tyder på at det ikke er tilfelle i de nye og åpne skolebyggene, sier Navarsete.

11 Oppfølgingstiltakene til statsministeren Flere lærere i skolen Bedre lærerutdanning Flere timer i skolen Mer leksehjelp Større ansvar for skolen i læringsarbeidet

12

13 Foreldrefrykt for manglede gruppetilhørighet

14 Forskning om fysisk utforming og læring Ingen norske undersøkelser basert på data hentet fra norsk virkelighet Noe internasjonal forskning, men vanskelig å finne tverrfaglig forskning som ser på samspillet i hele kjeden Organisering Pedagogisk praksis Skolebyggenes fysiske utforming Elevenes sosiale og faglige læring Norsk klasseromsforskning?

15 Usikkerhet får konsekvenser?

16 Ikke lett å formidle positive erfaringer gjennom media En skole i Oslo forteller at de opplever at baseskolen gir mer struktur, orden og ro enn før at barna er langt mer synlige for flere voksne lærerne blir mer synlige for hverandre. Ingen lærere kan stille uforberedt til undervisningen. Negative trender i en gruppe setter seg ikke like lett i en fleksibel gruppe som en fleksibel. Erfaring med tilpasset undervisning: Det er lettere å gruppere elevene for å styrke dem. Gjelder både sterke og svakere elever. Rektor: Det vesentligste i skolen er ikke hvor veggene er plassert, men at det er tydelige, bestemte voksne til stede for barna. Rektor har vært i kontakt med Aftenposten, de var ikke interessert i positiv dekning av skolemodellen.

17 Begrepsbruk Baseskole Åpen skole Fleksibel skole Arealeffektiv skole Moderne skole Ulike undervisningsmetoder, ulike lærerroller mm X? X Organisering av elevfellesskapet X X X Skolebyggenes utforming X X X X X

18 Utdanningsdirektoratets rådgivningstjeneste