Innhold. Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet

Transkript

1 Innhold Bokens tema, struktur og motiv Utdanningshistorie og selvrefleksjon Bokens struktur Del I Del II Del III Kunnskapsregimer og nåtidens diskurser om utdanning Kunnskapsregime Den etablerte utdanningsdiskursen Et glemt og forsømt kapittel i nåtidens etablerte utdanningsdiskurs 24 Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet Kapittel 1: Differensiering i byskolevesenet under eneveldet og etter Den lærde skolen og embetsstanden Borger- og realskolen og den økonomiske og teknologiske utviklingen 36 Borger- og realskolen Den økonomiske og teknologiske utviklingen De fattiges skole Kapittel 2: Dannelsesprogram for et enhetlig skolesystem Hartvig Nissen: «Den politiske Pædagogik» Realistisk og humanistisk dannelse Kunnskapsmeddelelse og erkjennelsesteori Dannelse og oppdragelse Statsborgerlig opplysning Idégrunnlaget til en felles skole

2 FELLESSKOLEN REPRODUKSJON AV SOSIAL ULIKHET Kapittel 3: Dannelsens institusjonalisering En felles skole etableres Forhistorie til en felles skoleordning Frem til 5-årig fellesskole i en 7-årig folkeskole De som sto utenfor dannelsen De som sto utenfor fellesskolen Elever som var i skolen, men utenfor dannelsesprogrammet Disiplin og reproduksjon av sosial ulikhet Frem til 7-årig fellesskole som grunnskole Ble allmenndannelsen institusjonalisert i praksis? Kapittel 4: Fornyelse av det enhetlige skolesystemet gjennom reformpedagogikken Innledning om den liberal-progressive tradisjonen Reformpedagogikk for grunnskolen Biografi, Anna Sethne Programmet Reformpedagogikk i den høyere skolen (realskolen og gymnaset) Et reformpedagogisk skoleregime Den høyere skolens mål og arbeidsoppgaver Læreplaner for fag Psykologisk testforskning og pedagogisk praksis Testforskning på elevenes forutsetninger og på elevenes resultater. 92 Statistiske analyser Enhetsskole og statsstyring Kapittel 5: Kritiske analyser Læreplanhistoriske linjer og kapitlets struktur Analyser av nåtidens kritikk av den liberal-progressive tradisjonen Læringstrykk Kunnskapstilegnelse i det reformpedagogiske skoleregimet Arbeidsplan, krav og forventninger og selvvirksomhet i det reformpedagogiske skoleregimet Kritiske analyser av den liberal-progressive tradisjonen Kritikk av reformpedagogikkens undervisningsteori Kritikk av reformpedagogikkens erkjennelsesteori Ekskluderende læringstrykk Kritikk av testforskningen Kritiske fornyelser

3 INNHOLD Del II Inkluderende fellesskole: med elever som ikke er integrert i gode skolefaglige læreprosesser Kapittel 6: Utdanningsvitenskapelige læreplananalyser i den liberal-progressive tradisjonen Utdanningens mål Samfunns- og kulturkonteksten Målformuleringer Retningslinjer for læreplaner med kompetansemål i fag Prinsippet om tilpasset opplæring Fornyelse av læringsteori innenfor den liberal-progressive tradisjonen. 149 Metode/organisering Forsknings- og evidensbaserte beslutninger Kapittel 7: Utdanning for alle Utdanningspolitisk program om like muligheter for alle En skolehistorisk linje En linje om reproduksjon av ulikhet «Sosialdemokratiets lykkelige øyeblikk» Velferdspolitikk og utbyggingen av skolesystemet Det sosialdemokratiske kunnskapsregimet Ulikhetens reproduksjon Utdanningspolitisk og pedagogisk debatt Utviklingens resultat Debattposisjoner Underytelse et tema diskursen ikke gir svar på Kapittel 8: Minstekrav Den nye inkluderende fellesskolen Skillet mellom utvalgsskole og obligatorisk skole Nedtoning av skolens kunnskapskrav: Mønsterplanen av Overgangen mellom grunnskolen og det videregående skoleverket Inntak til grunnkurs og til videregående kurs i det videregående skoleverket Opptak til universiteter, høyskoler og andre høyere utdanningsinstitusjoner Konklusjon Kapittel 9: Systematisk opplæring i fag og pedagogikk Perspektiv og struktur Fra fag til person- og sosialorientert reformpedagogikk Kritikk av arbeidsskoleprinsippet og innholdsorienterte 11

4 FELLESSKOLEN REPRODUKSJON AV SOSIAL ULIKHET læreplaner i fag Det samfunnskritiske kunnskapsregimet: Hvis en annen skole fantes Innholdsorientert læreplantenkning Mønsterplanen av Konklusjon Kapittel 10: Differensiering og tilpasset opplæring Innledende perspektiv Differensiering Begrepsbruken Pedagogisk differensiering i fellesfagene Læremidler og differensiering Differensiering i fellesfagene i den videregående opplæringen Tilpasset opplæring Forståelsen fra 1960-tallet Mønsterplanen av Konklusjon Kapittel 11: Elevvurdering i fellesskolen Fra formell til uformell vurdering Minstekrav, karakterer og eksamen Formell vurdering med karakterer Karaktersetting og motivasjon Uformell vurdering og tilpasset opplæring Konklusjon Sammenfatning av kapitlene om minstekrav (kapittel 8), systematisk opplæring i fag (kapittel 9), tilpasset opplæring (kapittel 10) og elevvurdering (kapittel 11) Oppløsningens konsekvens Moe-utvalget Reaksjoner mot mål- og resultatvurdering Kapittel 12: Klasseromsforskning og den etablerte utdanningsdiskursen Den kulturkonservative posisjonen Sosiokulturell læringsteori Klasseromsforskningens kategorier Undervisning Struktur og form Rammer og aktiviteter Kultur Læreplanbegrepet

5 INNHOLD Den progressive pedagogiske kulturen Klasserom (læringsarena) Undervisningsmetoder Vurdering i klasserommet Alexanders fremstilling av den liberal-progressive tradisjonen Klasseromsforskningen i Norge og dens diskurser Tilbaketrukkete lærere På rett spor? Klasseromsforskning i Kulturkonservativ posisjon med sosiokulturell forståelse av læring i fag 267 Kulturkonservativ klasseromsundervisning Vurdering Sosiokulturell læringsteori Kritiske spørsmål Del III Reproduksjon av sosial ulikhet og ettergivenhet i utdanningssystemet Kapittel 13: Utdanningsvitenskapelig analyse av undervisningspraksis 279 Kapittel 14: Undervisning og reproduksjon av sosial ulikhet Bortvalg og organisk tilstand Reproduksjon av sosial ulikhet og den organiske tilstanden Eksamen Den ideologiske funksjonen Kritisk tilstand i ungdomsskolen og det videregående skoleverket Tilegnelse av språklig kompetanse og holdninger Ulik språkbruk og forhold til språket Privilegert forhold til språket Nedvurdering av den skoleaktige tilegnelsesmåten Rasjonell pedagogikk Leseforståelse og kunnskapstilegnelse i fag Program om hensiktsmessig undervisning Kapittel 15: Ettergivenhet i undervisningen Pedagogisk frigjøringsillusjon og ettergivenhet Ettergivenhet som pedagogisk doktrine Ettergivenhet og sosial reproduksjon av ulikhet Didaktisk rasjonalitet

6 FELLESSKOLEN REPRODUKSJON AV SOSIAL ULIKHET Desillusjonert ettergivenhet i ungdomsskolen og i den videregående opplæringen De tidligere utelukkede deltar i skolen Tilpasset opplæring tilpasning til urealistiske forventninger og lav skolemotivasjon? Desillusjonert ettergivenhet Kapittel 16: Produksjon og reproduksjon av ettergivenhet i læreryrket 337 Struktur og perspektiver Yrkessosialisering i læreryrket og ettergivenhet Ettergivenhet og lærernes kompetanse Problemstillingen Institusjonalisering av ettergivenhet Kompetanse og uskikkethet Toleranse for lærernes inkompetanse og rektorenes ettergivenhet. 348 Unnfallenhetens uttrykk Kapittel 17: Institusjonell svikt og kvalitetsansvar i utdanningssystemet Institusjonell svikt og mangelfullt kollektivt ansvar Et eksempel Mangelfullt kollektivt ansvar Manglende felles forståelse Oppsplittet yrkesidentitet «hver skole sin virkelighet» Utenfor og innenfor Administrasjon uten felles identitet og ansvar Konklusjon Kapittel 18: Skaper skolen samfunnsproblemer? Institusjonell og funksjonell differensiering Skolen har levert Det økonomiske systemet Det politiske systemet Arbeidsmarkeds- og utdanningspolitikk Skolen har levert og samtidig skapt samfunnsproblemer Behov for høy kompetanse Underytelsens samfunnsfunksjon Ny frafalls- og inkluderingsproblematikk Utdanningspolitiske beskrivelser av samfunnsproblemer Litteraturliste