Situasjon, utfordringer og statlig satsing på skoleanlegg
|
|
- Eva Hermansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Foredragsholder: Statssekretær Lisbet Rugtvedt, Kunnskapsdepartementet Arrangement: Utdanningsdirektoratets nasjonale konferanse om skoleanlegg Tittel: Fleksible skoleanlegg Arrangør: Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Bærum kommune og Akershus Fylkeskommune Dato: Tirsdag 23. september 2008 kl Sted: Thon Hotel Oslofjord, Sandvika Situasjon, utfordringer og statlig satsing på skoleanlegg Kjære deltakere og arrangører! I kjølvannet av de nye PISA og PIRLS-resultatene i lesing, matematikk og naturfag som vi fikk i fjor høst, fulgte en livat skoledebatt hvor også betydningen av hvordan skolebygg er utformet og organiseringen av skolene ble et viktig tema. Tilhengere og motstandere av åpne løsninger eller baseskoler barket i hop. Mange har et forhold til begrepet klasserom, og det kan være vanskelig å forestille seg en skolehverdag uten et tradisjonelt klasserom som fast ramme. Og bekymringen gjelder ikke bare rommet, men også klassefellesskapet. Jeg er sikker på at et bevisst forhold til begge deler både rommet og fellesskapet er viktig for elevene og for læringen. Og at det er en god og gjennomtenkt sammenheng mellom den pedagogiske virksomheten og organiseringen av elevene og opplæringen, men akkurat hvordan de beste løsningene er, mener jeg det er gode grunner med å ikke konkludere for bastant på. Det er også gode grunner til at beslutningene om organisering av skolebygg Side 1 av 11
2 og undervisningssituasjoner ikke skal skje i Y-blokka i Akersgata, men på lokalt nivå. Men det som er vår oppgave i departementet, er å sette klare mål for skolen og bidra til at vi trekker i felles retning for å nå disse målene. I kvalitetsmeldingen som ble lagt fram i sommer kommer vi med tre klare målsettinger: Norske elever skal: Lære mer Fullføre Trives og mestre Lære mer økt læringsutbytte PISA undersøkelsene og de nasjonale prøvene har vist at for mange elever i Norge får for dårlig utbytte av opplæringen. Den viktigste målsettingen for norsk grunnopplæring er derfor å at flere skal lære mer. Gjennom kunnskapsløftet fokuserer vi på de fem grunnleggende ferdighetene, samt at opplæringen skal gi alle elever bred sosial og kulturell kompetanse. Men målet om bedre læringsutbytte gjelder også hele bredden av kompetansemål vi har i Kunnskapsløftets læreplaner. Det er dette hovedmålet mesteparten av kvalitetsmeldingen tar for seg, så det blir for omfattende å gå veldig langt inn i virkemidlene her men la meg trekke fram ett hovedgrep som skal til for å nå dette målet: Økt lærerkompetanse. I høst skal vi gjøre flere store grep for å ruste opp lærerkompetansen i Norge: etablere et nytt, varig system for videreutdanning og legge fram rammene for en ny allmennlærerutdanning. Vi trenger også å ta tak for å rekruttere flere til Side 2 av 11
3 læreryrket og for å beholde flere lærere i yrket. I forhold til det siste vil lærernes fysiske arbeidsbetingelser også spille en viss rolle. Andre målsetning Bedre gjennomføring i videregående opplæring Det er et mål at flest mulig elever skal gjennomføre videregående opplæring. Uten fullført videregående opplæring viser det seg at sannsynligheten for fattigdom og marginalisering senere i livet øker drastisk. Frafallet er særlig stort i fag- og yrkesopplæringen. Bedre læringsubytte i grunnskolen vil sette flere i stand til å gjennomføre videregående opplæring. Den tredje målsetning kan vi knytte opp mot gode læreprosesser gjennom trivsel og mestring Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø. Heldigvis har vi gode tall for trivsel i vår skole, og dette skal vi ta godt vare på. Samtidig skal problemene for de om oppgir at de ikke trives tas veldig alvorlig. Ingen barn eller unge utsettes for mobbing, og elevenes psykiske og fysiske helse skal ivaretas. Mobbetallene har i de årene det har vært satset tungt på dette ikke gått vesentlig ned, og her er det på tide å tenke nytt. Skolefellesskapet Når debatten går høyt om klasserom versus såkalte åpne skoler (eller baseskoler) er det vel først og fremst fordi man frykter at fellesskapet mellom elevene, fellesskapet mellom lærerne og elvene og følelsen av tilhørighet svekkes i en skole med åpnere løsninger og vekslende gruppekonstellasjoner. Side 3 av 11
4 Ofte er det også en bekymring for hva som skjer med elever med et særlig behov for trygghet, struktur og fast tilhørighet med de mer fleksible løsningene. At fellesskap og trygghet er viktig kan det ikke være tvil om, og dette må være sentrale verdier å ta vare på og ta hensyn til når skolebyggene utformes og skoledagen organiseres. Men igjen: det ser ikke ut til å finnes noen klar fasit. Det avgjørende ser ut til å være godt organiseringen blir planlagt og fulgt opp i praksis, og hvilken innstilling og motivasjon lærerne har for den ene eller andre formen for organisering. Til Aftenposten Aften 21.januar i år sier rektor Hilde Gran at lærere og ledere ved Oppsal skole har blitt enige om noen punkter for hvordan de ønsker at organiseringen skal være: Alle elever skal få tilhørighet og trygghet i en basisgruppe som vil treffes hyppig. Kontaktlæreren skal ha tett kontakt med den enkelte elev. Alle rommene i basen skal utnyttes fullt ut slik at det ikke blir trangt og overfylt. Det skal være ro og konsentrasjon i basene fra dag en. Dette høres ut som gode arbeidsprinsipper. I den samme artikkelen kommer rektor Ellen Larsen på Bogstad med råd om å Se på mulighetene og ikke begrensningene som ligger i et bygg Organiseringen og de pedagogiske grunntankene i undervisningen må bygges opp etter og utnytte byggets karakter. Tett samarbeid, felles mål og retning på skolens virksomhet er viktig. Side 4 av 11
5 Det er viktig at det finnes rom for kreativitet og utvikling på skolene. Derfor vil vi fortsatt ha et solid lokalt handlingsrom og desentralisert ansvar. Men når vi over noen år har sett at vi sliter med å snu de negative trendene som kommer til syne bla i PISA, trenger vi også å tenke nytt. I stortingsmeldingen om kvalitet i skolen signaliserer regjeringen at det er behov for tettere oppfølging av skolen både fra sentrale myndigheter og lokale skoleeiere. Dette innebærer for eksempel faglig støtte, veiledning, kartlegging, tilsyn og rapportering. Debatten om skolebygg i vinter ble fulgt nøye av oss som arbeidet med den nye stortingsmeldingen. Vå konklusjon så langt er at det ikke kan trekkes entydige konklusjoner om hvorvidt åpne skoler eller klasseromsskoler er best. Men det er behov for mer kunnskap om skolebyggenes utforming og betydning for undervisningen. Det er tankevekkende at det finnes såpass lite forskning på skolebygg, og at så store beslutninger på dette området tas uten at dette foreligger. Samtidig kan vi ikke vente med endringer før det foreligger forskning da vil det være vanskelig å finne noe å forske på! Og: Vi må ikke miste av syne verdien av læring i et sosialt fellesskap uansett skolebyggenes utforming. Vi foreslår dessuten at det skal sendes på høring en ny lovbestemmelse om elevenes rett til å tilhøre et fellesskap. Vi varsler vi at vi vil sende på høring et forslag der det framgår at i opplæringen skal elevene deles i klasser eller basisgrupper som skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet. Det bør også framgå tydelig av loven at elevene i opplæringen skal knyttes til en særskilt Side 5 av 11
6 gruppe som skal ivareta deres behov for sosial tilhørighet og at kontaktlæreransvaret knyttes til denne faste gruppen. Satt litt på spissen, ble det slik med den paragrafen vi fikk etter at den gamle klasseromsbestemmelsen forsvant, at elevene fikk rett til å ha en kontaktlærer, men ikke å være koblet til en klasse. Apropos dette skal det i 2009 føres nasjonalt tilsyn med regelverket om organiseringen av elevene i opplæringsloven 8-2. Tilsynet vil avdekke om praksis ved skolene det føres tilsyn med, samsvarer med regelverket og gi en klarere definisjon av begrepet pedagogisk forsvarlighet. Det vil bli en nyttig prosess. Det å høre til, støtte hverandre, lære av hverandre, ha det morsomt sammen og få venner er viktig for alle elevers læring. Det er derfor avgjørende at organiseringsformen møter elevenes behov for sosial trygghet og stabilitet. Skolebyggene må ha gode forhold både når det gjelder arbeidsplasser og møteplasser. Fellesskapet er ikke bare viktig sosialt, men også for selve læringen, både ved at elevene lærer sammen og av hverandre og gjennom det som skjer når læreren underviser elevene i fellesskap. Blant andre Peder Haug har pekt på at den beste læringen foregår innenfor sosiale rammer der man samhandler med andre. Vi ønsker en tydelig lærerolle og at læreren ivaretar sine lederoppgaver overfor elevene i fellesskap. Vi vil ikke legge for detaljerte føringer for hvordan skolebyggene skal være, men disse perspektivene bør ikke tapes av syne til fordel for en individualisert opplæring med læreren utelukkende i en veilederrolle. Side 6 av 11
7 Kartlegging av forskning Vi har nok litt for lite forskningsresultater om de fysiske rammenes påvirkning på elevenes læringsmiljø og læringsutbytte. Men noe er det forsket på og på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Østlandsforskning gjennomført en kunnskapsstatus om skolebygg. Formålet med dokumentstudien har vært å gjengi deler av nasjonal og internasjonal forskning om sammenhenger mellom det fysiske miljøet og elevers læringsutbytte. Studien gir en god oversikt over tilgjengelig forskning på dette feltet. For å kunne vurdere på hvilken måte ulike organiseringsformer påvirker hvordan behovet for sosial tilhørighet blir ivaretatt, vil departementet sette i gang en evaluering på sammenhengen mellom organiseringsform, skolebygg, sosial tilhørighet og læringsutbytte. Dette er et tiltak som er varslet i St.meld. nr. 31 (2007/08) Kvalitet i skolen. Lokal frihet gir skoleeiere og lærere et stort ansvar for å sikre elevene den opplæringen de har rett på. Men elevenes rettigheter står fast uavhengig av hvilket skolen de går på og uavhengig av hvordan denne skolen er utformet. Derfor skal ikke skolebyggets fysiske utforming være avgjørende for elevenes læring. Ny diskriminering og tilgjengelighetslov Vi ønsker en inkluderende skole. Ikke bare er dette et ønske, det er en rett for norske elever. Alle har rett til å gå på en skole i nærheten av der de bor. Det er ikke noe unntak fra dette. Det skal være rom for alle slags elever og alle slags elever skal være inkludert både i det fysiske miljøet og i læringsfellesskapet. Den nye diskriminerings og tilgjengelighetsloven skal sikre dette på en enda Side 7 av 11
8 bedre måte enn dagens lovverk til nå har gjort. Det er en viktig lov som kommer til å stille skjerpede krav til tilgjengelighet og universell utforming for alle som går på skolen. Loven vil stille krav om universell utforming av både eksisterende og planlagte bygg. Dette betyr at skolene skal være utformet slik at de kan brukes av alle mennesker uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Samme løsning skal passe for alle! Det er viktige prinsipp som nå kommer til å bli innført. Men her blir det også en utfordringer for mange skoler og skoleeiere. Gamle bygg vil måtte trenge oppgraderinger og i planleggingen av nye bygg blir det fra første dag viktig å tenke universell utforming og tilgjengelighet. Vi må i framtiden i langt større grad ta utgangspunkt i at det er omgivelsene som skaper hindringene for tilgjengelighet ikke elevene sine funksjonsevner. Det er en jobb som må gjøres for at vi skal nå målene om universell utforming, men det kan ikke være tvil om at det vil ligge store gevinster for oss som samfunn her når vi får satt det i system. Kartlegging om Forskrift om miljørettet helsevern Om skolebygget er aldri så vakkert og organiseringen optimal, kan det likevel være helsemessige forhold som står i veien for læring, helse og trivsel. Alle elevene har krav på et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det å sikre alle elever dette er en tilbakevennende utfordring for både skoleeiere og statlige myndigheter. TNS Gallup har på oppdrag fra blant annet Utdanningsdirektoratet gjennomført en kartlegging som gjennomgår statusen for godkjenning av skoler etter forskrift om miljøretta helsevern. Side 8 av 11
9 Forskrift om miljøretta helsevern er på mange måter elevenes arbeidsmiljølov, i tillegg til Opplæringslovens 9a. Rapporten er dessverre lite hyggelig lesning. Resultatene i rapporten baserer seg på svar fra 300 kommuner som samlet har vurdert 2583 skoler med hensyn til skolens godkjenningsstatus etter forskriften. Alle kommuner var invitert til å delta i undersøkelsen. Kommunenes svarandel ble dermed 70 prosent. Resultatene viser at for landet som helhet er kun 50% av skolene godkjent. Dette skal imidlertid ikke tolkes slik at de andre skolene ikke er i en slik stand at de kan godkjennes. Det er et tall som først og fremst viser at de pålagte prosedyrene ikke blir fulgt og at det dermed ikke er en tilfredsstillende oppfølging av regelverket. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har i brev til fylkeskommunene og kommunene pekt på ansvaret de har for at skolene har et forsvarlig arbeidsmiljø for barn og unge. Skoleeierne ble videre bedt om å planlegge og iverksette de tiltak og forbedringer som er nødvendig for at skolene skal oppfylle krava i 9a-2 i opplæringslova og forskrifta om miljøretta helsevern i barnehager og skoler. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å følge utviklingen nøye. Av den grunn vil departementene høsten 2009 gjennomføre en oppfølgningsundersøkelse av det fysiske miljøet ved alle grunn- og videregående skoler i Norge. Målet med undersøkelsen er å få frem hvilke forbedringer som har blitt gjort, og behovet for sterkere virkemidler, dersom ikke disse resultatene viser en betydelig forbedring. Vedlikehold Side 9 av 11
10 KS har nettopp lansert en omfattende undersøkelse av hvordan det står til med kommunale bygg, herunder skoler. Rapporten har tittelen Fra forfall til forbilde, noe som indikerer en god ambisjon! Undersøkelsen viser at det er betydelige etterslep og store oppgaver for kommunene. En anslår at det er vil koste 65 milliarder kroner å ruste opp og habilitere skolebyggene i landet. Jeg kjenner ikke til hvor mye av dette som er ekstraordinære behov, og hvor mye som er et naturlig nivå for løpende vedlikeholdsutgifter. Men dere har sikkert merket dere at Kunnskapsministeren til VG at han vil dra fram verktøykassa og pusse opp skolene med egne hender dersom en ny finansieringsordning for oppussing og habilitering av skolebygg ikke er på plass før valget i Mer kan ikke sies før budsjettet kommer 7.oktober.. Uansett statsrådens innsats, må den viktigste jobben gjøres av de lokale folkevalgte. Det må etableres systemer som gjør at vedlikeholdsbehov blir avdekket og at det blir satt av tilstrekkelig med midler til løpende vedlikehold. Nå har jeg en ekstra utfordring som politiker selvsagt, men jeg synes det er vanskelig å svare når ungene mine lurer på hvorfor skolen deres er så sliten her og der. Hvor lett er det å formidle til barn og unge at skole, utdanning og kunnskap er viktig om de ser at skolen forfaller? Her må det skjerping til! På denne konferansen vil dere få presentert gode eksempler på at situasjonen heldigvis ikke er slik en kan få inntrykk av i media at samtlige skolebygg her i landet står til nedfalls. Over hele landet finnes slike eksempler, så bildet av norske skolebygg er heldigvis veldig sammensatt og langt fra så dystert som tallene jeg nettopp nevnte kan gi inntrykk av. Side 10 av 11
11 Avslutning En dansk studie fra 2006 (Danmarks evalueringsinstitutt) om læringsmiljø og fysiske rammer konkluderer ikke overraskende med at gode fysiske rammer er ikke i selv seg nok til å skape et godt læringsmiljø. Skolens pedagogiske visjoner og mål må stemme med skolens fysiske rammer. Om de fysiske rammer stemmer overens med skolens pedagogiske visjoner, virker rammene stimulerende. Om de fysiske rammer er i uoverensstemmelse med skolens pedagogiske visjoner, virker rammene hemmende. Utfordringen er at trender innen pedagogikken har mye kortere levetid enn skolebyggene. Det er da en utfordring at nye skolebygg bør utformes slik at bygningen lett kan tilpasses nye pedagogiske trender og nye kunnskapsbaserte undervisningsmetoder. Dette er en utfordring som alle pedagoger og skoleplanleggere må ta tak i dagens og morgendagens skole! En rekke forhold skal stemme for at en skole skal være funksjonell og god. I dette innlegget har jeg vært innom en del forhold som har vært oppe i den siste tidens debatt. Mange andre tema kunne vært berørt, for eksempel teknologi. Jeg har stor tro på at god bruk av teknologi for eksempel IKT kan forbedre arbeidsmåtene i skolen, slik det har bidratt i andre deler av samfunnslivet. Og da snakker vi ikke bare om PCer, men f.eks også om bruken av digitale tavler som er på frammarsj. Gode skolebibliotek og plasseringen av disse er andre forhold. Arbeidsplasser for lærerne kunne vært nevnt. Kantiner vil elevene gjerne ha. Jeg antar resten av konferansen vil gi en bred belysning av skolebyggtemaet. Takk for oppmerksomheten og lykke til med konferansen i dag og i morgen! Side 11 av 11
Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?
Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)
DetaljerKvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )
Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Høye mål for norsk skole Alle elever skal som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter - tidlig innsats og gode lærere Alle elever
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerTilpasset opplæring og spesialundervisning
Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerSTRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien
DetaljerElevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008
Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,
DetaljerHva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse 22.09.2009
Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk Tone H. Sollien, Asplan Analyse Spørsmål Er det klart hva som ligger i sentrale begreper som benyttes i debattene om nye
DetaljerSamtidig så er det jo hverdagen som er det aller viktigste. At det fungerer hver eneste dag i barnehage, skole og høyere utdanning.
1 Kjære alle sammen Gratulerer med dagen! Det er som Solveig sa bra at det finnes dager som denne, hvor vi får løftet problemstillinger og gitt fortjent oppmerksomhet til inkludering og tilrettelegging
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerLærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole
Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon
DetaljerUtdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm
Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Jeg skal si litt om: 1. Utdanningsdirektoratet
DetaljerUnge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen
Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag
DetaljerNasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring
Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerSpesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015
Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerPresident Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president
Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske
DetaljerIKT i skolen Vi må ha en skole der barn og unge føler seg inkludert og får tilgang til tilrettelagt undervisning. Dette gir læring og mestring.
Kjære alle sammen, I dag markerer vi en viktig dag, FNs internasjonale dag for mennesker med funksjonsnedsettelser. Tema for dagens konferanse er gode skole- og utdanningsløp og overgangen fra skole til
DetaljerFORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN
FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ
ELEVENS LÆRINGSMILJØ HVA? FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne
DetaljerSaksfremlegg. 2. Forslag om å lovfeste plikt til forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på årstrinn
Saksfremlegg Saksnr.: 08/3153-2 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVE OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN Planlagt behandling:
DetaljerAlle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010 3. Elevens rett til eit godt psykososialt miljø Opplæringsloven 9a-1 inneholder den overordnede normen. Denne normen skal tolkes inn i alle de andre bestemmelsene
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ellingsrud skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerTILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune
TILPASSET OPPLÆRING Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom
DetaljerTiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009
6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet
DetaljerVirksomhetsplan. Ringebu skole
Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerResultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:
Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare
Detaljer«Med rom for alle» Rådet for funksjonshemmede Hilde Forfang
«Med rom for alle» Rådet for funksjonshemmede 7.2.14 Hilde Forfang VISJON: Elever og foresatte i Lillehammer opplever en skole der de blir møtt med åpenhet, tillit og respekt, og der elevene får støtte
DetaljerStrategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå
Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014
DetaljerNørvasund skole 2012. To skoler sammenslått
Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor
DetaljerOpplæringslova med forskrifter
Opplæringslova med forskrifter 2016-2017 Staten griper i meget stor grad inn i grunnskolens virksomhet gjennom et omfattende lovverk. Samtidig har innføring av rammefinansiering innen skolesektoren medført
DetaljerUB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER
UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og
DetaljerVelkommen til førskoledag!
Velkommen til førskoledag! Lærere på 1. trinn Linn Pedersen Espen Vindheim Monika Angelvik (SFO) Velkommen til foreldremøte! Rektor: Siv Nyegaard Avdelingsleder 1. 4. trinn: Tina Teigland Avdelingsleder
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER
2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!
DetaljerVoksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir
Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 3. Den ordinære grunnskoleopplæringen for voksne Når kommunen har vurdert at den voksne oppfyller vilkårene etter 4A-1
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015
DetaljerKunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)
DetaljerTil Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013
Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013 Høringsuttalelse fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) til Helsedirektoratets veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Høringsforslag
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen
Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert
DetaljerRammeverk seminarrekke
Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke «Regelverk i praksis» Innhold i rammeverket: Hovedmål for seminarrekka Gjennomføring av seminarer Målgruppe Seminarrekka er delt inn i tre komponenter 1. Felle
DetaljerHMS-HÅNDBOK for elever
HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED
DetaljerHva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?
Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående
DetaljerKunnskapsdepartementet. Dato: 14. november 2013 Thon Hotel Arena Lillestrøm
Foredragsholder: Statssekretær Birgitte Jordahl, Kunnskapsdepartementet Arrangement: Skolen i digital utvikling Arrangør: NTNU m. fl Dato: 14. november 2013 Sted: Thon Hotel Arena Lillestrøm Skolen i det
DetaljerMøteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste
Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.
DetaljerDen gode skole - en skole for framtida
Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Tilbakemelding fra lærerne på Sigdal ungdomsskole. Strykninger er grånet og endringer/tilføyelser
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Huseby Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag
DetaljerVelkommen til Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN
Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge
DetaljerAnsvarliggjøring av skolen
Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten
Detaljer12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen
12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling
DetaljerForslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt i flerfaglig samarbeid - høring
Tønsberg kommune JournalpostID 17/62636 Saksbehandler: Inga Marie K. Faleide, telefon: 33 34 83 28 Oppvekst Forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt i flerfaglig samarbeid - høring
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten
DetaljerVEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"
VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig
DetaljerSosial handlingsplan GVS
9a 1 OPPLÆRINGSLOVA Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Den sosiale handlingsplanen tar utgangspunkt
DetaljerFagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Kunnskapsgrunnlaget Hvorfor skal vi fornye læreplanverket? Læreplanverket skal fornyes fordi samfunnet endrer seg og da må også
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerFornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet
Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling
DetaljerUngdomstrinn i Utvikling
Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen
DetaljerÅ sette lesingen i system!
Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.
DetaljerKS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS
KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerTvedestrand kommune Rådmannen
Tvedestrand kommune Rådmannen Kunnskapsdepartementet Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2007/738 8- B70 Marianne Bøgh Stømner, 37 19 91 51 29.12.2008 Høring - endring i opplæringsloven 2-2a, 8-2, 13-10,
DetaljerSaksframlegg. Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:
Saksframlegg Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Arkivsaksnr.: 08/26211 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet støtter Kunnskapsdepartementets forslag om plikt til forsterket
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget
DetaljerInnlegg på konferanse 24. september 2008
Vår dato: 24.09.2008 Innlegg på konferanse 24. september 2008 Dag Johnsen, Divisjonsdirektør for innhold og utvikling, UDIR Om sammenhengen mellom fysisk skolemiljø, skolens undervisning og elevenes læring
DetaljerHarstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler
Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling
DetaljerStrategisk plan Garnes skule
Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerHøring - endringer i faget utdanningsvalg
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN
DetaljerHvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen?
Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Presentasjon av Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen v/ekspedisjonssjef Therese Johnsen Kristiansand
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Høyenhall skole Strategisk Plan - Høyenhall skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-,
Detaljer«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»
«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» I Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål: (Meld. St. 34. God helse felles ansvar) 1.
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Holmlia Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerKvalitet i videregående opplæring - En bedre skole for elevene våre
Journalpost.: 08/14215 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 029/08 Arbeidsmiljø- og administrasjonsutvalget 17.11.2008 030/08 Eldrerådet 18.11.2008 109/08 Fylkestinget 01.12.2008
DetaljerArbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø
Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Innhold Hva menes med barnehage- og skolemiljø, læringsmiljø m.m. Om kompetansepakken og bakgrunnen for denne De tre differensierte tilbudene
DetaljerHøringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet
Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane
DetaljerKvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Tinn
TINN KOMMUNE Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Tinn 2018-2022 Vedtatt i kommunestyret 21.06.2018 (sak 76/18 ) Arkivnr. 2017/5351 0 Innhold... 0 1 Felles pedagogisk plattform (visjon):... 3 1.1
DetaljerIOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker
IOP Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober 2018 Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker IOP Det er viktig at en IOP er laget slik at den er til praktisk hjelp for lærerne når de skal
DetaljerSenter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger
Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø
DetaljerForskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen
Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?
DetaljerOppvekstmanifest. Trondheim SV
Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerUndersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal
Nasjonal konferanse om skoleanlegg 2011 v/vidar Kvamstad, rådgiver, Undersøkelse om s skolebygg Foto: Geir Hageskal Formål og hensikt Øke kunnskapen om fysiske miljøets betydning for trivsel, læring og
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerHandlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»
Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen
DetaljerVest-Agder fylkeskommune
Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom
DetaljerKvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet
DetaljerLæreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr
Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en
DetaljerDato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal
Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten Teglverket skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Teglverket skole 13.06.2016 Til alle foresatte ved Teglverket skole Evaluering av Teglverkets første skoleår En liten oppsummering og evaluering av skolens første skoleår
Detaljer