Situasjon, utfordringer og statlig satsing på skoleanlegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Situasjon, utfordringer og statlig satsing på skoleanlegg"

Transkript

1 Foredragsholder: Statssekretær Lisbet Rugtvedt, Kunnskapsdepartementet Arrangement: Utdanningsdirektoratets nasjonale konferanse om skoleanlegg Tittel: Fleksible skoleanlegg Arrangør: Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Bærum kommune og Akershus Fylkeskommune Dato: Tirsdag 23. september 2008 kl Sted: Thon Hotel Oslofjord, Sandvika Situasjon, utfordringer og statlig satsing på skoleanlegg Kjære deltakere og arrangører! I kjølvannet av de nye PISA og PIRLS-resultatene i lesing, matematikk og naturfag som vi fikk i fjor høst, fulgte en livat skoledebatt hvor også betydningen av hvordan skolebygg er utformet og organiseringen av skolene ble et viktig tema. Tilhengere og motstandere av åpne løsninger eller baseskoler barket i hop. Mange har et forhold til begrepet klasserom, og det kan være vanskelig å forestille seg en skolehverdag uten et tradisjonelt klasserom som fast ramme. Og bekymringen gjelder ikke bare rommet, men også klassefellesskapet. Jeg er sikker på at et bevisst forhold til begge deler både rommet og fellesskapet er viktig for elevene og for læringen. Og at det er en god og gjennomtenkt sammenheng mellom den pedagogiske virksomheten og organiseringen av elevene og opplæringen, men akkurat hvordan de beste løsningene er, mener jeg det er gode grunner med å ikke konkludere for bastant på. Det er også gode grunner til at beslutningene om organisering av skolebygg Side 1 av 11

2 og undervisningssituasjoner ikke skal skje i Y-blokka i Akersgata, men på lokalt nivå. Men det som er vår oppgave i departementet, er å sette klare mål for skolen og bidra til at vi trekker i felles retning for å nå disse målene. I kvalitetsmeldingen som ble lagt fram i sommer kommer vi med tre klare målsettinger: Norske elever skal: Lære mer Fullføre Trives og mestre Lære mer økt læringsutbytte PISA undersøkelsene og de nasjonale prøvene har vist at for mange elever i Norge får for dårlig utbytte av opplæringen. Den viktigste målsettingen for norsk grunnopplæring er derfor å at flere skal lære mer. Gjennom kunnskapsløftet fokuserer vi på de fem grunnleggende ferdighetene, samt at opplæringen skal gi alle elever bred sosial og kulturell kompetanse. Men målet om bedre læringsutbytte gjelder også hele bredden av kompetansemål vi har i Kunnskapsløftets læreplaner. Det er dette hovedmålet mesteparten av kvalitetsmeldingen tar for seg, så det blir for omfattende å gå veldig langt inn i virkemidlene her men la meg trekke fram ett hovedgrep som skal til for å nå dette målet: Økt lærerkompetanse. I høst skal vi gjøre flere store grep for å ruste opp lærerkompetansen i Norge: etablere et nytt, varig system for videreutdanning og legge fram rammene for en ny allmennlærerutdanning. Vi trenger også å ta tak for å rekruttere flere til Side 2 av 11

3 læreryrket og for å beholde flere lærere i yrket. I forhold til det siste vil lærernes fysiske arbeidsbetingelser også spille en viss rolle. Andre målsetning Bedre gjennomføring i videregående opplæring Det er et mål at flest mulig elever skal gjennomføre videregående opplæring. Uten fullført videregående opplæring viser det seg at sannsynligheten for fattigdom og marginalisering senere i livet øker drastisk. Frafallet er særlig stort i fag- og yrkesopplæringen. Bedre læringsubytte i grunnskolen vil sette flere i stand til å gjennomføre videregående opplæring. Den tredje målsetning kan vi knytte opp mot gode læreprosesser gjennom trivsel og mestring Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø. Heldigvis har vi gode tall for trivsel i vår skole, og dette skal vi ta godt vare på. Samtidig skal problemene for de om oppgir at de ikke trives tas veldig alvorlig. Ingen barn eller unge utsettes for mobbing, og elevenes psykiske og fysiske helse skal ivaretas. Mobbetallene har i de årene det har vært satset tungt på dette ikke gått vesentlig ned, og her er det på tide å tenke nytt. Skolefellesskapet Når debatten går høyt om klasserom versus såkalte åpne skoler (eller baseskoler) er det vel først og fremst fordi man frykter at fellesskapet mellom elevene, fellesskapet mellom lærerne og elvene og følelsen av tilhørighet svekkes i en skole med åpnere løsninger og vekslende gruppekonstellasjoner. Side 3 av 11

4 Ofte er det også en bekymring for hva som skjer med elever med et særlig behov for trygghet, struktur og fast tilhørighet med de mer fleksible løsningene. At fellesskap og trygghet er viktig kan det ikke være tvil om, og dette må være sentrale verdier å ta vare på og ta hensyn til når skolebyggene utformes og skoledagen organiseres. Men igjen: det ser ikke ut til å finnes noen klar fasit. Det avgjørende ser ut til å være godt organiseringen blir planlagt og fulgt opp i praksis, og hvilken innstilling og motivasjon lærerne har for den ene eller andre formen for organisering. Til Aftenposten Aften 21.januar i år sier rektor Hilde Gran at lærere og ledere ved Oppsal skole har blitt enige om noen punkter for hvordan de ønsker at organiseringen skal være: Alle elever skal få tilhørighet og trygghet i en basisgruppe som vil treffes hyppig. Kontaktlæreren skal ha tett kontakt med den enkelte elev. Alle rommene i basen skal utnyttes fullt ut slik at det ikke blir trangt og overfylt. Det skal være ro og konsentrasjon i basene fra dag en. Dette høres ut som gode arbeidsprinsipper. I den samme artikkelen kommer rektor Ellen Larsen på Bogstad med råd om å Se på mulighetene og ikke begrensningene som ligger i et bygg Organiseringen og de pedagogiske grunntankene i undervisningen må bygges opp etter og utnytte byggets karakter. Tett samarbeid, felles mål og retning på skolens virksomhet er viktig. Side 4 av 11

5 Det er viktig at det finnes rom for kreativitet og utvikling på skolene. Derfor vil vi fortsatt ha et solid lokalt handlingsrom og desentralisert ansvar. Men når vi over noen år har sett at vi sliter med å snu de negative trendene som kommer til syne bla i PISA, trenger vi også å tenke nytt. I stortingsmeldingen om kvalitet i skolen signaliserer regjeringen at det er behov for tettere oppfølging av skolen både fra sentrale myndigheter og lokale skoleeiere. Dette innebærer for eksempel faglig støtte, veiledning, kartlegging, tilsyn og rapportering. Debatten om skolebygg i vinter ble fulgt nøye av oss som arbeidet med den nye stortingsmeldingen. Vå konklusjon så langt er at det ikke kan trekkes entydige konklusjoner om hvorvidt åpne skoler eller klasseromsskoler er best. Men det er behov for mer kunnskap om skolebyggenes utforming og betydning for undervisningen. Det er tankevekkende at det finnes såpass lite forskning på skolebygg, og at så store beslutninger på dette området tas uten at dette foreligger. Samtidig kan vi ikke vente med endringer før det foreligger forskning da vil det være vanskelig å finne noe å forske på! Og: Vi må ikke miste av syne verdien av læring i et sosialt fellesskap uansett skolebyggenes utforming. Vi foreslår dessuten at det skal sendes på høring en ny lovbestemmelse om elevenes rett til å tilhøre et fellesskap. Vi varsler vi at vi vil sende på høring et forslag der det framgår at i opplæringen skal elevene deles i klasser eller basisgrupper som skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet. Det bør også framgå tydelig av loven at elevene i opplæringen skal knyttes til en særskilt Side 5 av 11

6 gruppe som skal ivareta deres behov for sosial tilhørighet og at kontaktlæreransvaret knyttes til denne faste gruppen. Satt litt på spissen, ble det slik med den paragrafen vi fikk etter at den gamle klasseromsbestemmelsen forsvant, at elevene fikk rett til å ha en kontaktlærer, men ikke å være koblet til en klasse. Apropos dette skal det i 2009 føres nasjonalt tilsyn med regelverket om organiseringen av elevene i opplæringsloven 8-2. Tilsynet vil avdekke om praksis ved skolene det føres tilsyn med, samsvarer med regelverket og gi en klarere definisjon av begrepet pedagogisk forsvarlighet. Det vil bli en nyttig prosess. Det å høre til, støtte hverandre, lære av hverandre, ha det morsomt sammen og få venner er viktig for alle elevers læring. Det er derfor avgjørende at organiseringsformen møter elevenes behov for sosial trygghet og stabilitet. Skolebyggene må ha gode forhold både når det gjelder arbeidsplasser og møteplasser. Fellesskapet er ikke bare viktig sosialt, men også for selve læringen, både ved at elevene lærer sammen og av hverandre og gjennom det som skjer når læreren underviser elevene i fellesskap. Blant andre Peder Haug har pekt på at den beste læringen foregår innenfor sosiale rammer der man samhandler med andre. Vi ønsker en tydelig lærerolle og at læreren ivaretar sine lederoppgaver overfor elevene i fellesskap. Vi vil ikke legge for detaljerte føringer for hvordan skolebyggene skal være, men disse perspektivene bør ikke tapes av syne til fordel for en individualisert opplæring med læreren utelukkende i en veilederrolle. Side 6 av 11

7 Kartlegging av forskning Vi har nok litt for lite forskningsresultater om de fysiske rammenes påvirkning på elevenes læringsmiljø og læringsutbytte. Men noe er det forsket på og på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Østlandsforskning gjennomført en kunnskapsstatus om skolebygg. Formålet med dokumentstudien har vært å gjengi deler av nasjonal og internasjonal forskning om sammenhenger mellom det fysiske miljøet og elevers læringsutbytte. Studien gir en god oversikt over tilgjengelig forskning på dette feltet. For å kunne vurdere på hvilken måte ulike organiseringsformer påvirker hvordan behovet for sosial tilhørighet blir ivaretatt, vil departementet sette i gang en evaluering på sammenhengen mellom organiseringsform, skolebygg, sosial tilhørighet og læringsutbytte. Dette er et tiltak som er varslet i St.meld. nr. 31 (2007/08) Kvalitet i skolen. Lokal frihet gir skoleeiere og lærere et stort ansvar for å sikre elevene den opplæringen de har rett på. Men elevenes rettigheter står fast uavhengig av hvilket skolen de går på og uavhengig av hvordan denne skolen er utformet. Derfor skal ikke skolebyggets fysiske utforming være avgjørende for elevenes læring. Ny diskriminering og tilgjengelighetslov Vi ønsker en inkluderende skole. Ikke bare er dette et ønske, det er en rett for norske elever. Alle har rett til å gå på en skole i nærheten av der de bor. Det er ikke noe unntak fra dette. Det skal være rom for alle slags elever og alle slags elever skal være inkludert både i det fysiske miljøet og i læringsfellesskapet. Den nye diskriminerings og tilgjengelighetsloven skal sikre dette på en enda Side 7 av 11

8 bedre måte enn dagens lovverk til nå har gjort. Det er en viktig lov som kommer til å stille skjerpede krav til tilgjengelighet og universell utforming for alle som går på skolen. Loven vil stille krav om universell utforming av både eksisterende og planlagte bygg. Dette betyr at skolene skal være utformet slik at de kan brukes av alle mennesker uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Samme løsning skal passe for alle! Det er viktige prinsipp som nå kommer til å bli innført. Men her blir det også en utfordringer for mange skoler og skoleeiere. Gamle bygg vil måtte trenge oppgraderinger og i planleggingen av nye bygg blir det fra første dag viktig å tenke universell utforming og tilgjengelighet. Vi må i framtiden i langt større grad ta utgangspunkt i at det er omgivelsene som skaper hindringene for tilgjengelighet ikke elevene sine funksjonsevner. Det er en jobb som må gjøres for at vi skal nå målene om universell utforming, men det kan ikke være tvil om at det vil ligge store gevinster for oss som samfunn her når vi får satt det i system. Kartlegging om Forskrift om miljørettet helsevern Om skolebygget er aldri så vakkert og organiseringen optimal, kan det likevel være helsemessige forhold som står i veien for læring, helse og trivsel. Alle elevene har krav på et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det å sikre alle elever dette er en tilbakevennende utfordring for både skoleeiere og statlige myndigheter. TNS Gallup har på oppdrag fra blant annet Utdanningsdirektoratet gjennomført en kartlegging som gjennomgår statusen for godkjenning av skoler etter forskrift om miljøretta helsevern. Side 8 av 11

9 Forskrift om miljøretta helsevern er på mange måter elevenes arbeidsmiljølov, i tillegg til Opplæringslovens 9a. Rapporten er dessverre lite hyggelig lesning. Resultatene i rapporten baserer seg på svar fra 300 kommuner som samlet har vurdert 2583 skoler med hensyn til skolens godkjenningsstatus etter forskriften. Alle kommuner var invitert til å delta i undersøkelsen. Kommunenes svarandel ble dermed 70 prosent. Resultatene viser at for landet som helhet er kun 50% av skolene godkjent. Dette skal imidlertid ikke tolkes slik at de andre skolene ikke er i en slik stand at de kan godkjennes. Det er et tall som først og fremst viser at de pålagte prosedyrene ikke blir fulgt og at det dermed ikke er en tilfredsstillende oppfølging av regelverket. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har i brev til fylkeskommunene og kommunene pekt på ansvaret de har for at skolene har et forsvarlig arbeidsmiljø for barn og unge. Skoleeierne ble videre bedt om å planlegge og iverksette de tiltak og forbedringer som er nødvendig for at skolene skal oppfylle krava i 9a-2 i opplæringslova og forskrifta om miljøretta helsevern i barnehager og skoler. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å følge utviklingen nøye. Av den grunn vil departementene høsten 2009 gjennomføre en oppfølgningsundersøkelse av det fysiske miljøet ved alle grunn- og videregående skoler i Norge. Målet med undersøkelsen er å få frem hvilke forbedringer som har blitt gjort, og behovet for sterkere virkemidler, dersom ikke disse resultatene viser en betydelig forbedring. Vedlikehold Side 9 av 11

10 KS har nettopp lansert en omfattende undersøkelse av hvordan det står til med kommunale bygg, herunder skoler. Rapporten har tittelen Fra forfall til forbilde, noe som indikerer en god ambisjon! Undersøkelsen viser at det er betydelige etterslep og store oppgaver for kommunene. En anslår at det er vil koste 65 milliarder kroner å ruste opp og habilitere skolebyggene i landet. Jeg kjenner ikke til hvor mye av dette som er ekstraordinære behov, og hvor mye som er et naturlig nivå for løpende vedlikeholdsutgifter. Men dere har sikkert merket dere at Kunnskapsministeren til VG at han vil dra fram verktøykassa og pusse opp skolene med egne hender dersom en ny finansieringsordning for oppussing og habilitering av skolebygg ikke er på plass før valget i Mer kan ikke sies før budsjettet kommer 7.oktober.. Uansett statsrådens innsats, må den viktigste jobben gjøres av de lokale folkevalgte. Det må etableres systemer som gjør at vedlikeholdsbehov blir avdekket og at det blir satt av tilstrekkelig med midler til løpende vedlikehold. Nå har jeg en ekstra utfordring som politiker selvsagt, men jeg synes det er vanskelig å svare når ungene mine lurer på hvorfor skolen deres er så sliten her og der. Hvor lett er det å formidle til barn og unge at skole, utdanning og kunnskap er viktig om de ser at skolen forfaller? Her må det skjerping til! På denne konferansen vil dere få presentert gode eksempler på at situasjonen heldigvis ikke er slik en kan få inntrykk av i media at samtlige skolebygg her i landet står til nedfalls. Over hele landet finnes slike eksempler, så bildet av norske skolebygg er heldigvis veldig sammensatt og langt fra så dystert som tallene jeg nettopp nevnte kan gi inntrykk av. Side 10 av 11

11 Avslutning En dansk studie fra 2006 (Danmarks evalueringsinstitutt) om læringsmiljø og fysiske rammer konkluderer ikke overraskende med at gode fysiske rammer er ikke i selv seg nok til å skape et godt læringsmiljø. Skolens pedagogiske visjoner og mål må stemme med skolens fysiske rammer. Om de fysiske rammer stemmer overens med skolens pedagogiske visjoner, virker rammene stimulerende. Om de fysiske rammer er i uoverensstemmelse med skolens pedagogiske visjoner, virker rammene hemmende. Utfordringen er at trender innen pedagogikken har mye kortere levetid enn skolebyggene. Det er da en utfordring at nye skolebygg bør utformes slik at bygningen lett kan tilpasses nye pedagogiske trender og nye kunnskapsbaserte undervisningsmetoder. Dette er en utfordring som alle pedagoger og skoleplanleggere må ta tak i dagens og morgendagens skole! En rekke forhold skal stemme for at en skole skal være funksjonell og god. I dette innlegget har jeg vært innom en del forhold som har vært oppe i den siste tidens debatt. Mange andre tema kunne vært berørt, for eksempel teknologi. Jeg har stor tro på at god bruk av teknologi for eksempel IKT kan forbedre arbeidsmåtene i skolen, slik det har bidratt i andre deler av samfunnslivet. Og da snakker vi ikke bare om PCer, men f.eks også om bruken av digitale tavler som er på frammarsj. Gode skolebibliotek og plasseringen av disse er andre forhold. Arbeidsplasser for lærerne kunne vært nevnt. Kantiner vil elevene gjerne ha. Jeg antar resten av konferansen vil gi en bred belysning av skolebyggtemaet. Takk for oppmerksomheten og lykke til med konferansen i dag og i morgen! Side 11 av 11

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse 22.09.2009

Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse 22.09.2009 Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk Tone H. Sollien, Asplan Analyse Spørsmål Er det klart hva som ligger i sentrale begreper som benyttes i debattene om nye

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Innlegg på konferanse 24. september 2008

Innlegg på konferanse 24. september 2008 Vår dato: 24.09.2008 Innlegg på konferanse 24. september 2008 Dag Johnsen, Divisjonsdirektør for innhold og utvikling, UDIR Om sammenhengen mellom fysisk skolemiljø, skolens undervisning og elevenes læring

Detaljer

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen?

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Presentasjon av Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen v/ekspedisjonssjef Therese Johnsen Kristiansand

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor

Detaljer

Sosial handlingsplan GVS

Sosial handlingsplan GVS 9a 1 OPPLÆRINGSLOVA Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Den sosiale handlingsplanen tar utgangspunkt

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov)

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Oslo Dep 0032 Oslo St Germain en Laye, 14/1 2015 Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013

Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013 Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013 Høringsuttalelse fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) til Helsedirektoratets veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Høringsforslag

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Rammeverk seminarrekke

Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke «Regelverk i praksis» Innhold i rammeverket: Hovedmål for seminarrekka Gjennomføring av seminarer Målgruppe Seminarrekka er delt inn i tre komponenter 1. Felle

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Helhetlig plan for. Elevenes psykososiale miljø. Ås ungdomsskole mai 2011

Helhetlig plan for. Elevenes psykososiale miljø. Ås ungdomsskole mai 2011 Helhetlig plan for Elevenes psykososiale miljø Ås ungdomsskole mai 2011 Endelig plan 04.05.2011 Innledning Elevene har rett til et godt psykososialt miljø. Utgangspunktet for dette er Opplæringsloven 9a-1:

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE INTRODUKSJON AV VIRKSOMHETEN Håkvik barneskole er en 1-7 skole med ca 150 elever. Skolen ligger 12 km sør for Narvik sentrum i naturskjønne omgivelser i gangavstand til skog,

Detaljer

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal Nasjonal konferanse om skoleanlegg 2011 v/vidar Kvamstad, rådgiver, Undersøkelse om s skolebygg Foto: Geir Hageskal Formål og hensikt Øke kunnskapen om fysiske miljøets betydning for trivsel, læring og

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18 Bakås skole 18.12.2014 Bakås skoles strategiske plan -18 1 Hva er en strategisk plan? En strategi er handlinger med hensikt å nå spesifikke mål. Strategisk plan er et styringsdokument skolen. Strategisk

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen STAVANGERSKOLEN Helhet og sammenheng i opplæringen Nye driftsstyremedlemmer 04.02.2015 Læringsmål for innlegget: Gi nye driftstyremedlemmer kunnskap om Stavangerskolen inklusive skolefritidsordningen Motivere

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 04.12.08 141/08 Høring

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Sak vedrørende Skolebruksplan Hordaland Fylkeskommune 2012-2025

Sak vedrørende Skolebruksplan Hordaland Fylkeskommune 2012-2025 Sak vedrørende Skolebruksplan Hordaland Fylkeskommune 2012-2025 12.09.12 Referanse: 201101096 Høringsuttalelse fra Fagleder Ronny Vellesvik og kontaktlærer Alf Rosnes v/ avd. for Teknikk og Industriell

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Det er forskjell. Velg Hetland!

Det er forskjell. Velg Hetland! Ny topplinje se side 9 Det er forskjell. Velg Hetland! minst ett skritt foran! 600 elevplasser Seks paralleller studiespesialisering (ST) To paralleller medier og kommunikasjon (MK) Moderne og velutstyrt

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer